Ingrid Midteide Løkken

Presentasjon om: "Ingrid Midteide Løkken"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ingrid Midteide Løkken
Relasjonskompetanse - en forutsetning for arbeidet med formål og verdigrunnlag i barnehagen  Ingrid Midteide Løkken

2 Din betydning og ditt ansvar i relasjonelle møter i barnehagen
Å se deg selv i møtet med barn, foreldre og kollegaer Bevisstgjøring av dine relasjonelle forutsetninger og ferdigheter, med utgangspunkt i ulike perspektiver i en relasjon Hvordan ta i bruk ulike kommunikasjonsferdigheter for å møte den andre, i tråd med barnehagens formål og verdigrunnlag? Mål for dagen

3 Jeg spurte en gang en zebra
Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper? Og sebraen så på meg og sa: Er du sterk med svake sider Eller svak med sterke sider? Er du god med onde påfunn eller ond med gode påfunn? Er du glad med triste dager eller trist med glade dager? Er du flink med dumme innfall eller dum med flinke innfall? Og slik fortsatte og fortsatte og fortsatte den, og aldri, aldri, aldri spør jeg en sebra om striper igjen. (Ukjent) Jeg spurte en gang en zebra

4 Schibbye bruker begrepet selvaktelse om menneskers opplevelse av å ha verdi, og at de er ok i en verden med andre. Selvaktelsen dannes gjennom kjærlig omsorg og å bli møtt på behov (2011). Stern hevder at barnet, gjennom samspillsepisoder vil konstruere et gjennomsnitt av disse erfaringene. En slik generalisert erfaring kaller han for indre representasjon eller RIG (Representation of interaction episodes generalized). Gjennom deltakelse i samspill med andre mennesker vil barn få utvidet sine relasjonelle erfaringer og opplevelser (Gulbrandsen 2006 ).

5 Formål og verdigrunnlag
       Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.        Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.        Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Formål og verdigrunnlag

6 Strukturkvalitet omhandler de rammene for de prosessene barna opplever i barnehagen. Rammene er det fysiske og psykososiale leke og læringsmiljø barna oppholder seg i. Faktorer vil være barnegruppens størrelse og sammensetning, personalets kompetanse, fysiske rammer som lokaler og uteareal, utstyr og materiell. Kvalitet i barnehagen

7 Prosesskvalitet som handler om kvaliteten i barnas daglige aktiviteter og samspill. På individnivå handler prosesser om lek, læring, danning og utvikling, og om omsorg, trygghet, involvering og engasjement. Prosesser handler på barnehagenivå om relasjoner mellom barn, foreldre og ansatte. Gode prosesser kan også betraktes som et resultat ettersom barnehage synes å gi positive virkninger for barnas utdanningsløp og senere liv. Kvalitet i barnehagen

8 Resultatkvalitet vises på to nivåer både i forhold til barnets utbytte og på utvikling av barnehagen som organisasjon. Barnehagens verdigrunnlag stiller store krav til voksnes væremåte i daglige aktiviteter og samspill (Barne- og familiedepartementet 2005, NoU 2012). Resultatene kan også knyttes til samfunnsnivå og sosiale resultater gjennom barnehagens støtte til foreldrenes omsorg og oppdragelse av barn. Resultatene knyttes politisk til resultater som fremmer og praktiserer verdier som støttet opp om demokratiet (NoU 2012). Samfunnets sosiale kapital; forståes relasjonelt, og som et resultat av tillitt mellom mennesker i samfunnet. Tillit utvikles gjennom at vi er i kontakt med andre mennesker. Kvalitet i barnehagen

9 Rammeplanen beskriver anerkjennende og støttende relasjoner som grunnlag for barns utvikling av sosial kompetanse. En omsorgsfull relasjon er preget av evne og vilje til samspill, nærhet, innlevelse og lydhørhet, og personalet i barnehagen skal møte barn med respekt, aksept, omsorg, tillit og tiltro (KD 2011). Pedagogikk betinges av kjærlighet og omsorg for barnet og berører menneskers innerste vesen i (Max van Manen 1993). Omsorgsfulle relasjoner skal prege hverdagen i barnehagen i både formelle og uformelle læringssituasjoner, og personalet skal forme et miljø som skal være preget av trivsel, glede og omtanke for fellesskapet. Gjennom gode omsorgserfaringer utvikler barna tillit til seg selv og andre, samt evnen til å selv skape gode relasjoner til menneskene rundt seg stimuleres. Kvaliteten på relasjonene i det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns trivsel, utvikling og læring (KD 2011, Stortingsmelding 41).

10 Politiske føringer stiller tydelige krav til at personalet i barnehagen skal reflektere over egne verdier og handlinger, om de bidrar til å fremme de verdiene som ligger til grunn for virksomheten.

11 Analyse av egne yrkeshandlinger, forstå og grunngi dem.
I profesjonelt arbeid må en forholde seg til det barnehagefaglige, og reflektere over de personlige og faglige sidene ved seg selv Refleksjon over sider ved seg selv som person, og de sidene ved seg selv som styrer yrkeshandlingene Analyse av egne yrkeshandlinger, forstå og grunngi dem. (Aasen, 2012)

12 Barnehagefaglige kompetanser Samspillskompetanser
I et suksessfullt teamarbeid trenger alle teammedlemmene to typer kompetanse: Barnehagefaglige kompetanser Samspillskompetanser I teamarbeid spiller disse to kompetanseområdene sammen. (Aasen, 2012)

13 Trenger samspillskompetanse for å kunne
samarbeide om barns læring, lek og utvikling Samarbeide effektivt og koordinere seg med hverandre mot de felles målene til teamet Samspillskompetanser er mer enn det å kunne samarbeide, og personlighetsfaktorer kan også spille inn (Aasen, 2012)

14 Relasjonskompetanse handler om: forhold mellom mennesker
å skape gode og virksomme relasjoner å ha noen kunnskaper, holdninger og ferdigheter i møtet med andre mennesker. (Røkenes og Hansen, 2009)

15 Relasjonskompetanse innebærer å: ha en bevissthet om
Egne verdier og holdninger og om hvilken betydning personlig væremåte og egne erfaringer har, for måten du går inn i en yrkesrolle på (Røkenes og Hansen, 2009)

16 Denne kompetansen har alle i større eller mindre grad.
Det kan være vanskelig å sette ord på den, ettersom den bare er i møtet med andre mennesker. Den kan være bevisst eller ubevisst.

17 Til ettertanke: Hvilke relasjoner står du i din hverdag?
Hvilke relasjoner har du vært i gjennom livet? Hva har de lært deg om deg selv, andre og sosialt samspill? Til ettertanke:

18 Ulike relasjoner: Private relasjoner: par relasjonen foreldre barn relasjonen svigermor relasjonen venne relasjonen

19 Profesjonelle relasjoner:
Relasjonen til barna Relasjonen til foreldrene Relasjonen til kollegaer Relasjonen til ledelsen Relasjonen til andre samarbeids partnere Relasjonen til organisasjonens mål og visjoner

20 Livet ditt har vært en læringsarena for relasjonskompetanse, og gjort deg i stand til å møte andre mennesker på en god måte. …som en alltid har gjort…

21 …eller bryte mønsteret..
Det å bryte mønsteret krever en bevissthet om relasjoner og seg selv.

22 Relasjonskompetanse innebærer:
Relasjonskompetansens perspektiver Relasjonskompetansens kategorier Relasjonskompetansens nivåer Relasjonskompetanse innebærer:

23 Relasjonskompetansens perspektiver

24 Relasjonskompetansens perspektiver
Egenperspektivet Andreperspektivet Samspillsperspektivet Relasjonskompetansens perspektiver

25 Egenperspektivet (Røkenes og Hansen, 2009)
Bevissthet om verdier og holdninger og bevissthet omkring hvilken betydning personlig væremåte og egne erfaringer har for måten du møter andre på”. Egenperspektivet (Røkenes og Hansen, 2009)

26 Livshistorie, livshendelser og erfaringer
Mange og ulike sider ved deg som kan være av betydning for samhandlingen med andre. Sosiodemografiske variabler: kjønn, alder, sivilstatus, familiebakgrunn, sosial bakgrunn og utdanning. Livshistorie, livshendelser og erfaringer Individuelle kjennetegn: utseende, funksjonsvansker, sykdommer og intelligens. (Røkenes og Hansen, 2009)

27 Kulturelle faktorer: etnisk og sosial tilhørighet, verdi-, menneske- og livssyn.
Psykologiske faktorer: personlighet, væremåte, selvbilde, selvfølelse, selvtillitt, blinde flekker og sårbare punkter For- forståelse, tenkemåte, vitenskapssyn, kunnskapssyn og etiske grunnsyn. (Røkenes og Hansen, 2009)

28 Joharis vindu (Gotvasslie 2005)

29 Gjøsund og Huseby, 2007:109 Gjøsund og Huseby, 2007:109
() Gjøsund og Huseby, 2007:109 Gjøsund og Huseby, 2007:109

30 Fire sentrale områder ved egen perspektivet: (Røkenes og Hansen, 2009)
å ha kontakt med seg selv å være kongruent å ha et bevisst og reflektert forhold til egen bakgrunn å legge til rette for endring og utvikling av væremåter og samspillsmønstre. Fire sentrale områder ved egen perspektivet: (Røkenes og Hansen, 2009)

31 Bli bevisst sin egen væremåte gjennom tilbakemeldinger
Vær nysgjerrig på hvordan andre tenker, og bruke andre som speil for å se seg selv klarere. i ”praksis” hele tiden lære av de erfaringene en gjør i det mangfoldet av situasjoner og personer som en møter (Røkenes og Hansen, 2009)

32 Andreperspektivet (Røkenes og Hansen, 2009)
Andres egenperspektiv ”En av de avgjørende ingrediensene i ethvert forsøk på å skape fred, er evnen til å være i andres sko, å se ting gjennom andres øyne” (Barack Obama, 2009) Andreperspektivet (Røkenes og Hansen, 2009)

33 Lytt Bekreft Anerkjenn

34 At man, naar det i sandhet skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde han der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden ved al hjælpekunst” (Kierkegaard, 1859). Hjelpekunst

35 En dag jeg skulle inn i garderoben, kom to av ungene på avdelingen mot meg. Den ene sier «Jeg har sluttet med bleie» har et stort smil. Jeg ser overrasket ut og sier «Har du sluttet med bleie», og smiler. Vi er på nett, han opplever å bli sett, forstått og bekreftet. Her bekrefter jeg med å gjenta det barnet sier med egne ord. I tillegg bekrefter jeg følelsen barnet har med å smile tilbake.

36 Jeg har vært på ferie jeg..
Har du vært på ferie? Ja, jeg har vært på ferie. Hvor er det du har vært på ferie da? Jeg har vært på ferie hos mormor Har du vært på ferie hos mormor.. Ja, jeg har vært på ferie hos mormor i tre uker Tre uker? Ja, tre uker.

37 Case 1: Silje 27 år er nettopp ferdig med førskolelærerutdanningen. Hun har fått jobb som pedagogisk leder i Solstua barnehage. Til det første avdelingsmøte med assistentene i barnehagen har hun laget en saksliste. Når de starter møtet skryter assistentene veldig av at hun hadde kommet med en saksliste på forhånd, og gav uttrykk for at de aldri tidligere hadde fått dette. Berit, den ene assistenten sier «Her har vi aldri fått verken saksliste eller noen referater». Karin følger opp med å si «lederne er på mange møter, men vi vet ikke noe om hva de snakker om der. Når de kommer fra møter gir de oss beskjed om at slik eller slik blir det for det har vi bestemt på ped ledermøter». Vi har prøvd å si ifra i flere år, men det blir aldri noe bedre. «Jeg husker vi hadde en førskolelærer her en gang, som var veldig god på dette her, hun jobbet på den andre avdelingen», sier Berit. «Ja vel, da starter møtet», sier Silje. «Første punkt på listen er…» Case

38 Samspillsperspektivet
Se på samspillet i ”fugleperspektiv” og ha fokus på her og nå og fremover.. Samspillsperspektivet

39 Relasjonskompetansens kategorier (Midteide Løkken 2010)
Sosiale ferdigheter Kommunikasjon Forståelse/ intersubjektivitet Anerkjennelse Selvrefleksjon og selvavgrensning Nåværende øyeblikk Relasjonskompetansens kategorier (Midteide Løkken 2010)

40 Nådegaven ”Å få kontakt med de viktige andre.
Å få øye på tegnene; signaler fra kropp, ord eller atferd. Og så bli gitt muligheten til å forstå disse tegnene, gi dem en mening som også den annen gav dem, eller bevisst eller ubevisst ønsket å gi dem.   Nådegaven er å se og forstå, og bli sett og forstått tilbake. Dette er vel et av de grunnleggende håp i alle varige relasjoner. Lengselen etter å skape et fellesskap hvor man forstår signalsystemet. Skulle man dertil like det man får vite, eller i det minste tåle det, da er det noe fint som er oppstått.” (Nils Christie i en anmeldelse av Kjersti Ericssons roman Paradisfugl. En fortelling om de andre.) Nådegaven

41 Barne og familiedepartementet (2005). Klar ferdig gå
Barne og familiedepartementet (2005). Klar ferdig gå. Tyngre satsing på de små. Rapport fra arbeidsgruppe om kvalitet i barnehagesektoren. Gulbrandsen, L. M. (2006). Oppvekst og psykologisk utvikling. Oslo. Universitetsforlaget. Gotvasslie, K. Å. (2009) Barnehager organisasjon og ledelse. Oslo: Aschehoug. Gjøsund og Huseby (2009) To eller flere. Basiskunnskaper i gruppepsykologi. Oslo: Cappelen Damm. Kunnskapsdepartementet 2011 Lov om barnehager Kunnskapsdepartementet (2012) Til barnas beste. NOU. Kunnskapsdepartementet (2011) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Midteide Løkken 2010 Relasjonskompetanse i barnehagen. Masteroppgave Røkenes og Hansen (2005). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeidet med mennesker. Oslo: Cappelen Damm. Schibbye, A. –L.L. (2012). En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget. Aasen, W. (2012) Teamledelse i barnehagen. Oslo: Fagbokforlaget. Litteratur