Fiber skaper Bolyst (FiBo) Attraktive Trones, Namsskogan

Presentasjon om: "Fiber skaper Bolyst (FiBo) Attraktive Trones, Namsskogan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fiber skaper Bolyst (FiBo) Attraktive Trones, Namsskogan
Morten Stene

2 Initiativ og søknad Søknad fra Namsskogan kommune på KRDs bolystprogram Mål Stimulere til næringsutvikling og bolyst på Trones (og Namsskogan) med basis i bredbåndet som er lagt i kommunene

3 Prosjektet Fiber skaper Bolyst - FiBo
Prosjektperiode til Økonomi 3 mill. kroner 2,45 mill. kr i penger 0,55 mill. kr kommunal egeninnsats (bl.a. trainee) Organisering/roller Prosjekteier: Namsskogan kommune/Geir Staldvik Styringsgruppe: Stian Brekkvassmo, Jon Håvard Solum, Karin Søraunet Eierrepresentant, rådgivende Prosjektleder: Morten Stene Arbeidsgrupper/enkeltpersoner gjennomfører kokrete oppgaver

4 Organisering

5 Premisser Søknaden Kommunal- og regionaldepartementet
konsentreres til bygda Trones fokus på utnyttelse av eksisterende bredbåndinfrastruktur Kommunal- og regionaldepartementet Erfaringsoverføring og læring Prosjektene skal være synlig (lokalt, regionalt og nasjonalt)

6 Premisser Nord-Trøndelag fylkeskommune Styringsgruppen
Bredbåndsbasert nærings- og samfunnsutvikling Laboratorium for brukerrettet utprøving av velferdsteknologi Et dokumentert grunnlag for å arbeide med Namsskogans omdømme Plan for videreutvikling av attraktivitet til Trones Styringsgruppen Ikke hold på med alt Forankre tenkingen og arbeidet i Namsskogans ressurssærpreg: natur, utmark og fauna

7 Stedsattraktivitet Attraktivitetspyramiden Folk skaper sted
Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Attraktivitetspyramiden Folk skaper sted Steder kan være attraktive på tre måter Gunstig å bo Gunstig å produsere noe Gunstid å besøke Sysselsetting er den direkte sammenhengen mellom næringsutvikling og stedsutvikling Kilde: Kobro, Vareide, Hatling (2012). Suksessrike distriktskommuner. TF-rapport nr Telemarksforskning Kilde: Knut Vareide, Telemarksforskning

8 Mekanisme for stedsutvikling
Bostedsattraktivitet Innflytting Kilde: Kobro, Vareide, Hatling (2012). Suksessrike distriktskommuner. TF-rapport nr Telemarksforskning arbeidsplasser Bosteds- Arbeidsplasser - vekst Arbeidsplasser Arbeidsplasser Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

9 Trender stedsattraktivitet
Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bosted kan være en attraktivitet, (mest byer som er boattraktive) Lokale næringer, avhengig av bostedsattraktivitet Bosted svakere enn arbeidsplass «Eksportnæringene» har relativt sett redusert sysselsettingsbetydning (primærnæring og industri) Teknologiske tjenester vokser (kompetanse er råstoffet og uavhengig av sted) Besøksnæringen øker Aktivitetsnæringer øker mest Overnatting reduseres Kilde: Knut Vareide, Telemarksforskning

10 Hvordan utvikle stedsattraktivitet?
Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bli attraktiv som bosted Stimulere boligbygging Skape møteplasser og sentra Støtte næringsutvikling hos naboer Bedre kommunikasjon for pendlere Ta vare på innvandrere Attraktiv for bedrifter Bli attraktiv for kompetente Samarbeid over kommunegrensene Innovasjon og nettverk Attraktiv for besøkende Tilbud til egne innbyggere For andre i regionen/nasjonen Bygge hytter Turisme/destinasjonsutvikling Omdømme Kilde: Knut Vareide, Telemarksforskning Kilde: Knut Vareide, Telemarksforskning

11 Konkrete resultatmål Økt netto tilflytting fra 2014
Flere arbeidsplasser (kompetanse- og/eller stedsuavhengige) Økt nasjonal etterspørsel til besøksnæringene Økt bruk av bredbåndet Et dokumentert grunnlag for å arbeide videre med omdømme og attraktiviteten En analyse av «ringvirkningene» av, og samspillseffekten mellom, Namsskogan Familiepark og Tronessamfunnet

12 Arbeidsform Understøtte og stimulere utviklingsaktiviteter
Bruk av bredbåndsinfrastrukturen i lokale aktiviteter, tjenestetilbud og næringsutvikling Støtte de som vil noe og har energi Åpen for «annerledes» tiltak Involvering og samarbeid Gode oppspill skal innarbeides kontinuerlig Bruke nettsiden aktivt (åpen) synliggjøring, kommunikasjon og dialog Gesvint, men forplikte og konkretisere Søknad, resultat-/effektmål, levere Dokumentere kontinuerlig

13 Prosjektets hovedfaser
Forankring og mobilisering Aktivitets- og næringsutvikling Dokumentasjon og evaluering 2012 2013 2014 2015

14 Aktiviteter 1. fase Utforme prosjektplan
Utvikle nettside + etablere plattform for kommunikasjon på andre sosiale medier Informere/oppstartmøte Drifting nettsted Stolt av Trones/Namsskogan? Dialog med innbyggerne på Troens om omdømme/særpreg. Kartlegge omdømmeposisjon. Utgangspunkt for framtidig kommunikasjon rundt Trones og Namsskogan. Lokale servicetilbud og velferdsteknologi planer/tanker/muligheter? Reiseliv geocashing? stoppested Trones? Hytteturister QR-koder annet Skole (leirskole)

15 Aktiviteter 1. fase (forts.)
Ferievikarer Namsskogan Familiepark. Oppfølging/undersøkelse? Dialog med utflyttede Namsskoginger Dialog med innflyttede namsskoginger/tronesinger Samarbeid med nabokommune Nærings- og samfunnsanalyse Namsskogan kommune Mulighetsanalyser eksisterende næringsliv Namsskogan familiepark Namsen bruk Trones hotell Destinasjon Namsskogan Rovdyrsenteret/rovdyrskolen Andre? Møte med stedsutviklingskomiteen på Trones Møter med bolystprosjektet Snåsa og Grong Møte med NTFK og Distriktssenteret Annet? - Åpen for gode tiltak, stimulere de som vil!

16 Nettside: attraktivetrones.no

17 Hva gjør vi nå? Hva gjør du? Hva gjør prosjektet?
Initiativ og ideer? Hva gjør prosjektet? Følge opp aktivitetsplanen Ta initiativ Diskutere oppspill Det er VI som skal skape bolyst Identitet, omdømme, attraktivitet og stolthet

18 Hva særpreger suksessrike distriktskommuner
Suksess: å vokse i bosetting og/eller sysselsetting Roller og stedlig kultur Utviklingsorientert, klankultur ( i lag om) og preaktiv (evne til å utnytte mulighetene) Det handler bare delvis om «rett bransje» Smådriftsfordeler beslutninger, nettverk, kunnskapsdeling og tillit Ildsjeler (Enkeltpersoner med forandring kraft) Gjør seg ikke sjøl Rike kommuner kan ikke kjøpe seg suksess Beliggenhet – ingen ulempe, men må utvikles Planer – ikke tilstrekkelig for utvikling Praktisk næringsarbeid er viktigere enn org. Kilde: Kobro, Vareide, Hatling (2012). Suksessrike distriktskommuner. TF-rapport nr Telemarksforskning

19 Ta kontakt!

20 Folkemengde