Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fremtidens Bygg: Passiv, aktiv eller begge deler? ZEB & VELUX Norge AS Onsdag 29. august 2012 Radisson Hotel - Værnes Helse i fremtidens bygg Jan Vilhelm.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fremtidens Bygg: Passiv, aktiv eller begge deler? ZEB & VELUX Norge AS Onsdag 29. august 2012 Radisson Hotel - Værnes Helse i fremtidens bygg Jan Vilhelm."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fremtidens Bygg: Passiv, aktiv eller begge deler? ZEB & VELUX Norge AS Onsdag 29. august 2012 Radisson Hotel - Værnes Helse i fremtidens bygg Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk

2 Current Situation of Building Energy Data source: (1)D&R International, Ltd Buildings Energy Data Book; (2)Eurostat; (3)The Energy Data and Modeling Center, Handbook of Energy& Economic Statistics in Japan.2011 Bubble area: total building energy consumption of country (TJ/a) Building energy consumption in the world (2008) HB 2012 Brisbane: Professor Yi Jiang, Building Energy Research Center, Tsinghua University, Beijing.

3 Roadmap for moving to a low-carbon economy in Hvorfor skal vi la transportforbruket fortsette å øke?

4 også USA har passert ”peak car use”?

5 Storbyene passerer ”peak car use”?

6 Offentlig transport øker

7 ”Varm øy effekt” i byer skyldes manglende fuktighet fra vegetasjon som er erstattet av mørke flater som suger til seg solvarme og kan øke temperaturen med typisk 5-12 °C i forhold til områdene utenfor byene. Tilleggsvarme fra aktiv kjøling (AC) lager ”vonde sirkler” med økende varmeproduksjon og eksponering særlig for de som ikke selv har AC. (Bilde:

8 Green Urbanism according to Professor Peter Newman: according-to-professor-peter-newman/ according-to-professor-peter-newman/ Øke Albedoeffekten – hvite, reflekterende overflater og varmeabsorberende vegetasjon

9 Borgermester Lee Myung-bak i Seoul: Det tok 20 år å ”utvikle” åtte filer motorvei som tok biler daglig i På to år ble den revet tross massive protester. Da parken kom forsvant protestene, bilistene endret vaner, folk spaserte langs elva, fugl og fisk kom tilbake.

10 The waves of economic change and the rise of the sixth wave of the green economy. Source: Hargroves and Smith (2005). From: Newman, P Sustaining our future: resolving the conflict over population models.

11 References • Newman, P, and Kenworthy, J The density multiplier: A response to Mees. World Transport Policy & Practice 17(3): • Newman, P, and Kenworthy, J ‘Peak Car Use’: Understanding the Demise of Automobile Dependence. World Transport Policy & Practice 17(2): • Newman, P Green Urbanism and its Application to Singapore. Environment and Urbanization Asia 1: • Newman, P Clean, green cities beckon.... Air Quality and Climate Change (formerly Clean Air and Environmental Quality) 43(4):

12 Vi bygger for mennesker! Boligen er avgjørende for helse. Vi bygger ikke for å bruke minst mulig energi. Vi bygger for å gi mennesker et godt liv. Mål: Bærekraftig energi-/ressursbruk for helse og godt innemiljø.

13 Fukt bak møbler som nå er fjernet. •Stua hadde vedovn •Ytterveggene manglet isolasjon •Det var to ventiler i veggene – har mest trolig vært lukket •Teppe på gulvet •Panelovn på yttervegg Foto: Kai Gustavsen Kommunal utleiebolig Dårlig isolasjon og sterk oppvarming flytter duggpunktet helt inn i rommet når det er kaldt ute. Verre ved dårlig ventilasjon, men verken ventilasjon eller oppvarming er tilstrekkelig når veggene ikke er isolert. Økt sykdom og død!

14 Årstidsvariabel dødelighet UK Gjennomsnittlig årstidsvariasjon i dødelighet i relasjon til energieffektivitet i engelske hjem (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ). Europa har høyest vinterdødelighet i Portugal, lavest i Finland.

15 Noen gode intervensjonsstudier Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming. Resultater: – Bedre helse – mindre bruk av helsetjenester – Lavere blodtrykk, – Mindre hjerte- og karsykdom – Bedre luftveishelse – mindre astmaplager – Bedre mental helse – Mindre fravær fra skole og arbeid – Lavere energiforbruk – Samfunnsmessig lønnsomhet Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: Barton et al. J Epid Com Health 2007;61:771–777 Howden-Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: Howden-Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63: Free et al. J Epid Com Health 2010;64: Review: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681-S692 Sauni et al Cochrane Database Syst Rev Sep 7;9:CD

16 ENØK: Sverige etter energisparingen på 70-tallet – mindre ventilasjon gir økt fukt inne og mer astma bl.a. med allergi mot husstøvmidd (HDM) (Wickman et al. J Allergy Clin Immunol. 1991; 88; 89-95). 200 års kunnskap om fukt og helse glemt? Eneste sikre forebyggende tiltak er god ventilasjon,”lufting” og lav fuktighet.

17 WHO Retten til sunn inneluft. Rekommendasjon nr 8 og 9 • Det er nødvendig å stimulere til samarbeid mellom de som har ansvar for sunn inneluft og de som har ansvar for energi, bygnings- og utemiljø- sektorene • For å identifisere, analysere og finne løsninger på konflikter mellom sektorene • Folkehelse og energipolitikk må koordineres. Oversettelse: Jan Vilhelm Bakke

18 WHO: Health Impact Assessment (HIA) Health in the Green economy launched 14 June, 2011, Washington DC: • How urban housing, transport and nutrition policies can reduce health risks and climate change. • Health co-benefits of climate change mitigation - Transport sector. Authors: Jamie Hosking, Pierpaolo Mudu, Carlos Dora. • Importance of “Built Environment” for health and sustainability.

19 WHO: Grønn økonomi, transport og helse benefits_climate_change_mitigation/en/index.html benefits_climate_change_mitigation/en/index.html Cycling, walking and rapid transit systems are associated with a wide range of: – physical activity from walking and cycling, which can help prevent heart disease, some cancers, type 2 diabetes, and some obesity-related risks; – lower urban air pollution concentrations; – lower rates of traffic injury risks for users of dedicated bicycle and pedestrian networks; and – less noise stress. Transport systems that prioritize active transport and rapid transit systems, along with better urban land use, also can help improve access for vulnerable groups, including children, the elderly, people with disabilities, and lower wage earners, enhancing health equity.

20 WHO Health in the green economy: health co- benefits of climate change mitigation – housing sector: Levine M, Urge-Vorsatz D. Residential and commercial buildings In: Metz, B et al. eds. Climate Change 2007: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press, Cambridge and New York, wg3-chapter6.pdfhttp://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg3/ar4- wg3-chapter6.pdf

21 WHO 2011: Riktige valg av energitiltak fremmer også innemiljø og helse • Helse- og klimaeffektene forsterkes med eksplosiv global urbaniseringen. • Noen klimatiltak er svært positive for helse, andre kan føre til nye og uforutsette problemer hvis det ikke tas enkle grep for å unngå det. • Hos oss er det viktig at bedre tetting og isolasjon følges av tilstrekkelig ventilasjon og at vi unngår byggfukt og annen innendørs forurensning. • Hovedbudskapet fra WHO er at riktig sammensetning av tiltak gir også store helsegevinster. • Hvis vi overser helse, kan vi gå glipp av det som er best for samfunnet i et helhetsperspektiv. • Lønnsomme tiltak for å senke utslipp av drivhusgasser kan økes med nesten 80% dersom også positive helseeffekter tas med (Mirasgedis et al. 2004, jfr IPCC seksjonene og i Levine & Urge-Vorsatz 2007). • Muligheter for endret adferd (IPCC 6.7.6). • Tilpasning (adaptasjon, IPCC og 6.9.1) er lite fulgt opp av WHO, men stor FoU-satsning særlig i Asia og noe i UK.

22 WHO Helse i den grønne økonomien – riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø • Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som – Reduserer eksponering for sterk varme og kulde – Reduserer mugg og fukt – Gir bedre ventilasjon – Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming • Bedre boliger gir økt trivsel og bedre psykisk helse • Smittsomme sykdommer kan forebygges ved god ventilasjon, rent drikkevann og sanitære forhold. – I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon avgjørende for helse – Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren smitte, fuktighet og opphopning av innendørs forurensing som også er risikofaktorer for allergi og astma. – Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, materialer, varmekilder og radon

23 Vinn-vinn for helse og miljø Oppnås ved å • Avklare helsegevinster og risker på planleggingsstadiet • Sikre at byggstrategiene også omfatter arealbruk med fremkommelighet både for gående, syklende, transitt/offentlig transport og tilgang til grøntarealer. • Sikre gode standarder og regelverk som også omfatter tilgang til elektrisitet, drikkevann, sanitasjon, naturlig ventilasjon og belysning og å unngå helseskadelige materialer. • Utvikle og anvende kriterier for sunne hus, sjekklister og veiledninger • Dokumenter redusert helserisiko, forbedret helse og reduserte behandlingskostnader • Bygge kapasitet for flerfaglig samarbeid om klimatiltak og mulige helsekonsekvenser gjennom systematisk vurdering av tiltak mot drivhusgasser i alle stadier av bygging og bruk.

24 Public health and environment 24 | Impacts of housing on health Housing characteristicsHealth risks Air pollution from fuels, volatiles, radon Respiratory and cardiovascular diseases, cancers Damp and mouldRespiratory infections, asthma Unsafe water & sanitationDiarrheal diseases Lack of protection from temperature extremes Excess morbidity and mortality from cold and heat Lack of protection from disease vectors Malaria, Chagas disease, etc. CrowdingDisease transmission, mental illness InjuriesBurns, poisonings, falls Housing location, etcAccess to services, security, etc.

25 Regjeringens utredningsinstruks Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni • Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget. • Krever at også konsekvenser for befolkningens helse skal utredes ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Utfordringer: • Ignoreres av norske energi- og bygningsmyndigheter. • Oversett av Arnstadutvalget som var uten medisinsk kompetanse og mangler risikovurderinger med drøfting av mulig risiko for helse. • Helsemyndighetene, Fornyings-, administrasjons- og kirke- departementet (som ”eier” instruksen) eller SMK må reagere.

26 Er TEK 10 og passivhus løsningen? Passivhus på helsa løs? Oslos første passivhus (bildet) stod nylig ferdig på Skøyen. Foto: Terje Pedersen, ANB

27 Kan det gjennomføres? Forutsetninger om kvalitet som legges til grunn: • Byggeprosessen må være helt tørr, isolasjonen helt tørr når den bygges inn. Fuktinnholdet i trevirke (takstoler med stendere og bjelkelag) må være ekstra lavt. • Fuktsperren må være helt tett. Hva kan skje i løpet av 50 – 100 år etter trykktesting av huset etter ferdigstillelse? • Fuktsperren må legges så langt inn i veggen fra innsiden at den ikke ødelegges av spiker eller skruer. • Alle senere føringer gjennom fuktsperren (rør, ledninger, kabler, kanaler, nye vinduer osv) må forsegles grundig. • Fuktsperren og forseglingene må vare hele byggets levetid. • Forsvarlig drift- og vedlikehold av ventilasjonsanlegget kan og må sikres gjennom hele byggets levetid. • Ikke bruk ventilasjonsluft til oppvarming!

28 Tilgang på dagslys og utsyn (bilde: Luxo) Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer. • Dagslys påvirker våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne. • Mangel på dagslys svekker helse og øker risiko for depresjon. Se Edwards & Torcellini og Cakir

29 Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Risikovurdering – (risk assessment) • Hvilke farer medfører teknologien? (Hazard identification – hva kan gå galt?) • Hvor sannsynlig er det at feilene/skadene oppstår? • Hvilke konsekvenser har de? • Er samlet risiko akseptabel? • Hvilke alternative løsninger finnes? • Vil en samlet risiko/nytte/kostnadsanalyse gi sterkere støtte til andre alternativer? Ref bl.a.: US-EPA Risk characterization handbook. EPA 100-B

30 Helse = mestring og kontroll • Mestring av livet er grunnleggende for helse. • Vi vil ha Informasjon, Innsikt og Innflytelse på egne livsforhold med individuell kontroll over nære omgivelser – særlig hjemme. • Det gjelder også inneklima, luftkvalitet, temperatur og trekk (termiske forhold). • De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestre når forholdene blir dårlige. • Boliger bør utformes ”tilgivende” slik at de ikke blir farlige når brukerne gjør påregnelige feil.

31 “If a change occurs such as to produce discomfort, people react in ways which tend to restore their comfort”. People are not the passive recipients of the thermal environment as is often suggested by diagrams of the heat balance, but active participants in the interaction between the building and its inhabitants. Comfort becomes a goal which the individual will seek rather than a product provided by the building services. This changes the role of buildings in the process from that of providing comfort to that of providing the means for building inhabitants to achieve their comfort goal. Fergus Nicol. Adaptive comfort. Building Research & Information 2011; 39:

32 Observed vs. predicted comfort in centralized HVAC buildings (note ET* is the effective temperature). de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7): ISO-7730 stemmer godt i mekanisk ventilerte og klimatiserte bygninger.

33 Observed vs. predicted comfort in naturally ventilated buildings. de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7): Brukere tilpasse seg (adapterer) bedre til årstiden i naturlig ventilerte bygninger. De får høyere hvilestoffskifte og dermed antagelig mindre fedme (Claessens-van Ooijen et al 2006, Wijers et al 2007).

34 This graph uses the comfort temperature for free-running buildings (Tcomf) calculated for each month in the city of Tehran in Iran. The comfort temperature is calculated from the mean outdoor temperature.

35 A2. Akseptable innetemperaturer for dimensjonering av bygninger uten mekaniske kjølesystemer. Veiledning til NS EN 1525 • Θ rm = Kontinuerlig middelverdi av utendørs middeltemperatur o C • Θ 0 = Operativ temperatur o C

36 Sterkere adaptasjon i naturlig ventilerte bygg Neutral temperatures for buildings in FR mode against the prevailing mean outdoor temperature. Optimal comfort temperatures calculated from EN (single thick line) are shown for comparison though the outdoor temperature here is expressed in terms of prevailing mean temperature rather than the running mean so the comparison is only indicative (J Fergus Nicol and Mike Wilson BR&I 2011;39:2; ) Tilpasning med endring av komforttemperatur med utetemperatur er høyere enn i EN Området for innendørs komfort temperaturer er bredere, ca 7 o K. Individuell tilpasning er mulig innen området.

37 The power to control indoor climate is the most important demand from the occupant. Professor Yi Jiang, Building Energy Research Center, Tsinghua University, Beijing, Healthy Buildings 2012 What occupants would like to control? • Windows state • AC state rather than indoor temperature • Lighting state • Ventilation state (if there is a vent.)

38 Hvorfor bruker moderene High- Tech lavenergi demonstrasjonsbygg mer energi enn vanlige bygninger med samme funksjon? Ref: Yi Jiang. Healthy Buildings 2012 Xia et al. Front. Energy Power Eng. China 2010, 4: 22–34. Zhang et al. Front. Energy Power Eng. China 2010, 4: 2– 21.

39 Jiang HB2012: AC Energy for Residential in Beijing kWh/m 2.year AC energy during summer: kWh/m 2. A: split unit B : split unit C : split unit E: Centralized AC D: VRV (variable refrigerant volume, local control)

40 Jiang HB2012: Case Study: AC Energy for Building A The measured energy consumption of AC in every unit of a residential building in Beijing, 2006, split unit

41 Why so big difference? • Operation hours: – huge difference in operation hours – from 3000 hours to 50 hours per summer • Different hours due to diff. usage mode: – Only operated for occupied time – Only operated for occupied space – Open window for vent. when outside fair – Starting temperature: turn only if feeling hot (29 ℃  26 ℃ ) – Set point 28 ℃, 26 ℃, 24 ℃

42 Simulation cases Case No.Description Case 0 (Standard case) Full time, full space, set point 24 ℃, 1ACH Case 1 (raise set point by 2K) Full time, full space, set point 26 ℃, 1ACH Case 2 (part time) Part time, full space, set point 26 ℃, 1ACH Case 3 (starting temp.) Part time, full space, starting point 29 ℃, set point 26 ℃, 1ACH Case 4 (open window) Part time, full space, starting point 29 ℃, set point 26 ℃, with window opening (1~20 ACH) Case 5 (part space) Part time, part space, starting point 29 ℃, set point 26 ℃, with window opening (1~20 ACH)

43 Simulation results & the measurement

44 Bruker mer energi enn forutsatt • TU : To av tre undersøkte passiv- og lavenergihus bruker mer energi til oppvarming enn forutsatt. 57 passivhus undersøkt, 38 brukte mer energi. Energi Norge: ”Energibruk i lavenergi- og passivbygg” klima/energibruk-i-lavenergi-og-passivbygg-forventet-og-maalt-energibruk- article html.http://www.energinorge.no/energi-og- klima/energibruk-i-lavenergi-og-passivbygg-forventet-og-maalt-energibruk- article html • Fem feil: – feil i bygningskroppen, – feil i tekniske anlegg, – høyere innetemperatur enn beregnet, – feil design av bygget – feil bruk av bygget • Feil bruk av bygget dominerer – Manglende motivasjon, kunnskap eller mulighet for kontroll? – Passer ikke beboerne til disse boligene? • SBI Aalborg 2011: ”40 nyopførte lavenergihuse i Herfølge bruger i gennemsnit 30 pct. mere energi end forventet. Så ud over at give beboerne en bedre brugervejledning, kan vi kun opfordre til, at man følger det gamle visdomsord "Keep it simple!", siger seniorforsker Henrik N. Knudsen” (se rapport: og pressemelding: energi/lavenergibyggeri/erfaringsopfolgning-pa-lavenergibyggeri-klasse-1-og-2-med- fremtidens-parcelhuse-som-eksempel/mangelfuld-brugervejledning-1) energi/lavenergibyggeri/erfaringsopfolgning-pa-lavenergibyggeri-klasse-1-og-2-med- fremtidens-parcelhuse-som-eksempel/mangelfuld-brugervejledning-1

45 Bruker mer energi enn forutsatt • Tilsvarende også i Xrgia 2011, 64 case og-klima/energibruk-i-lavenergi-og- passivbygg-forventet-og-maalt- energibruk-article html. og-klima/energibruk-i-lavenergi-og- passivbygg-forventet-og-maalt- energibruk-article html • Avvikene viser både overforbruk og underforbruk, men i sum bruker likevel byggene vesentlig mer energi enn beregnet målt i prosent. • I reelle tall blir det ikke voldsomme mengder energi pr bygg, da beregnet forbruk til oppvarming for passivhus er lavt (15 kWh/år per m2). • For et 100 m2 bygg utgjør de en overskridelse på 200 % bare noen få tusen kWh

46 Aftenposten : Mestring og kontroll?

47 BRF Promenaden i Falun Energideklarationen 2012 Fjernvarmesystem, i 2010 tilført nye solfangere, varmepumper og lokalt måle- og styrings-system ”Vi ligger nu på smått otroliga kWh/m2 och år på alla fastigheter. När vi började vår energiomställning låg vi 141 kWh/m2 och år. Liknande hus kWh/m2 och år, nya hus 130 kWh/m2”.

48 Professor Philippa Howden-Chapman: Tverr- og flerfaglig samarbeid bygg, energi, miljø, helse og bærekraft • Leder samfunnsmedisin, Universitetet i Wellington, fler- og tverr-faglige forskningsgrupper om bolig og helse og New Zealand Centre for Sustainable Cities. • Har studert sosiale, økonomiske, og boliger som årsak til ulikheter i helse. Fått flere priser for forskning innen energieffektivisering, bærekraft og helse. • Resultatene har ført til stor nasjonal satsning på bærekraftig boligbyggeri. • WHOs prosjektet ”Helse i den grønne økonomien, boligsektoren”. • International NIVA-Course: Indoor air quality, health, comfort and productivity - the use of energy in buildings and building dampness October 2012, Scandic Strand, Bergen. quality-health-comfort-and-productivity-the-use-of-energy-in- buildings-and-building-dampness quality-health-comfort-and-productivity-the-use-of-energy-in- buildings-and-building-dampness-6208 • Foreleser på åpen konferanse i Helsedirektoratet I Oslo 19 oktober. Professor Philippa Howden-Chapman. University of Otago, New Zealand.

49 Konklusjoner • Energiforbruket i norske bygninger må reduseres. Det er bra at det satses på utvikling av passivhus, aktivhus og andre løsninger! • Tiltakene må gagne både helse, miljø og bærekraft i et overordnet samfunnsperspektiv. Regjeringens utredningsinstruks må etterleves.utredningsinstruks • Mulighet for å redusere energibruk er størst i eksisterende bygg og kan i tillegg gi bedre helse. • Kan TEK 10/passivhusstandard andre energitiltak i bygninger øke helserisiko på grunn av påregnelige feil i bygge- og driftsfasen? • Vi må evaluere effekter på trivsel og helse av alternative løsninger for lavenergihus med vitenskapelig holdbare metoder! Energikrav bør være funksjonsrettet – ikke systemrettet. • Bygging av passivhusstandard i stor stil bør vente til teknologien er moden, robust og godt dokumentert i felt også for inneklima og helse. Slik dokumentasjon mangler. • Størst satsning bør gjøres der både energi- og helsegevinstene er størst. • Vi trenger helhetlig, tverr- og flerfaglig FOU som inkluderer kunnskap om brukernes helse, muligheter og begrensninger.

50 Arnstadutvalget ”Energieffektivisering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot 2040” • Av besparelsen på netto 10 TWh pr. år innen 2020, må hoveddelen (8 TWh) hentes i eksisterende bygningsmasse. Energieffektivisering ved rehabilitering og gjennomføring av enøktiltak er derfor avgjørende for å nå målet i Det er mer å vinne i eksisterende bygg fremfor nye bygg. • Mangler: – Inneklima er lite fokusert, helse enda mindre, muligheten for å utvikle og implementere adaptive standarder (for termiske forhold og ventilasjon) er ikke nevnt. – Menneskers ønsker og muligheter for adaptasjon er ikke berørt. – Helsekonsekvenser av ulike alternative beslutninger er ikke berørt. • Hvor stor gevinst er det fra 20/25 til 40 cm isolasjon? Kan mer ”moderate” og balanserte tiltak være sikrere og mer effektive?

51 Dokumentasjon inneklima/helse? 1.Mangel på vitenskapelig holdbare undersøkelser som bekrefter at bygging av passivhus går bra selv om man gjør alt riktig. (Basert på søk i Pubmed og søk gjennomført i tekniske databaser av NTNU/SINTEF). 2.Det er ikke vist at man i praksis klarer å følge opp de kvalitetskravene som angis. 3.Mangel på sammenlignende studier av ulike løsninger for å oppnå samme mål for energibruk, helse og inneklima. 4.Mange passivhus bruker mer energi enn forventet. Kan det være fordi brukernes behov for kontroll og deres evne til tilpasning (adaptasjon) er oversett?

52 Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU-13(Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Dødelighet viser positiv assosiasjon med lav utetemperatur. Negativ assosiasjon med energi- effektivitet. Dårligere bygnings- standard i Syd- og Vest-Europa avgjørende. Norge kommer ganske godt ut. CSVM Cavity wall insulation Roof insulation Floor insulation Double glazing Austria Belgium Denmark Finland France Germany Greece Ireland Netherlands Norway Portugal Sweden UK

53 Fukt i boliger i Norge. Mulige konsekvenser for helse. • Studier i Norge antyder fukt i 25-50% av boligene. Takster av 8895 omsatte boliger viser at 50% kan være et riktig estimat (Anticimex: Nilsen et al tus_2006-1_endelig%20versjon_.pdf ). tus_2006-1_endelig%20versjon_.pdf • Forutsetning: Hvis 25% av boligene har fukt som dobler risiko for astma og luftveisinfeksjoner har de 40% av sykeligheten i Norge. Det tilsvarer et nasjonalt forebyggende potensial på 20% av astma og luftveisinfeksjoner dersom alle fuktproblemene blir sanert. • USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21% av astmatilfellene i USA (Mudarri & Fisk. 2007).

54 Kan boligforhold i eldre bygårdsbebyggelse ha betydning for helse og dødelighet? • Stor ulikhet i helse og levealder i Oslo. Opp til 12 år forskjell mellom bydeler. • Bygårder har stor risiko for fukt- og mugg ved endring/ modernisering med innvendig isolasjon. • Sanitære forhold og økonomisk deprivasjon var begge uavhengig assosiert med ”all-cause mortality” (Næss et al. Scand J Public Health 2005; 33: ). • Sanitære forhold kan tenkes å være assosiert med fukt, mugg og dårlige varmesystemer. • Hvorfor er ikke boligforhold og inneklima undersøkt?

55 Noen ubrukte muligheter Videre utvikling av nye helse- og energieffektive krav. • Testing og implementering av adaptiv termisk standard for norske forhold: Høyere temperatur og lufthastighet om sommeren, lavere temperatur og lufthastighet om vinteren. • Testing og implementering av årstidstilpassede ventilasjonskrav – lavere om vinteren når det er svært kaldt. Varmekilder (Bakke JV. Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s _4_07_Bakke_JV_Oppvarming.pdf) _4_07_Bakke_JV_Oppvarming.pdf • Bruk rene, lavtemperatur varmekilder, unngå å ”svi støv” og spar 15% av energien. • Hold lufttemperaturen inne lavere enn operativ temperatur – unngå konveksjonsvarme. • Bruk varmestråling fra store vegg- eller gulvflater. • Utvikle kunnskap som gir mulighet for å rangere varmekilder med hensyn til helse, komfort, energibruk og økonomi.

56 Utslippsreduksjoner og tilpasning: Japansk kleskoder. “Cool Biz” Miljøverndepartementet (MOE) i Japan oppfordret til ikke å kjøle i kontorene før 28°C om sommeren ( ). De har sponset klesdesign for sommerforhold ("Cool Biz") for å oppmuntre til å bære kule og behagelige klær som tillater dem å jobbe effektivt i varmen.

57 Styrket etter tsunamien med vanskelig energisituasjon i Tokyo og Tohoku regionene.

58 Bordvifter og høye lufthastigheter hjelper også godt, men unngå støv! Gjerne litt turbulens også

59 Nicol, J.F. and Humphreys, M.A. (2010) Derivation of the equations for comfort in free- running buildings in CEN Standard EN15251, Buildings and Environment 45(1), 11–17.

60 Sykkel: Klimaredningen. Dagsavisen Hvis alle i EU gjorde som danskene, ville EU oppnådd en firedel av de ønskede klimagasskuttene i transportsektoren. De sykler i gjennomsnitt 2,6 kilometer hver dag (Tor Sandberg, Foto: Stein Marienborg). Se også: Cycle more often to cool down the planet! Quantifying CO2 savings of Cycling WHO 2011: Health co-benefits of climate change mitigation - Transport sector benefits_climate_change_mitigation/en/index.html benefits_climate_change_mitigation/en/index.html LCA-analyse for EU basert på en tung sykkel av 14,6 kg aluminium, 3,7 kg stål og 1,6 kg gummi, vedlikehold og ekstra kaloriforbruk hos syklisten sammenlignet med å kjøre bil. Den viste 21 g CO2 emisjon/km for sykkel mot 271 g for bil og 101 g for buss. El- assistert sykkel ga 22 g. Fra 1990 til 2007 steg transportbasert emisjon i EU med 26 %, mens andre kilder ble redusert med 15 %.

61 Engvall, Karin A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen för medicinska vetenskaper, Arbets- och miljömedicin. Universitetet i Uppsala. Karin Engvalls studier baserte seg totalt på spørreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm – Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring var forbundet med økning av de fleste typer symptomer (OR= ). – Energisparing var forbundet både med reduksjon og økning av ulike symptomer. – Mer enn ett isoleringstiltak (OR=1.3) og større ombygninger (OR= ) var forbundet med økning av symptomer. – De som bodde i bygninger med mekanisk ventilasjon hadde mindre øyne- og nesesymptomer (OR = ). – Nyere bygninger hadde markert mer problemer enn eldre bygninger.

62 Engvall, Karin A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen för medicinska vetenskaper, Arbets- och miljömedicin. Universitetet i Uppsala. Karin Engvalls studier baserte seg totalt på spørreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm – Til tross for at få brukte direkte el-varme, fant hun signifikant overhyppighet av symptomer i denne gruppen. Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring var forbundet med økning av de fleste typer symptomer (OR= ). – Det samme gjorde bruk av varmepumper med signifikant økt forekomst av øyesymptomer (OR 1,64), nesesymptomer (OR 1,75), halsirritasjon (OR 5,03), hoste (OR 1,70) irritasjon av ansiktshud (OR 2,18) og trøtthet (OR 1,30). Dessverre er installasjonene så dårlig beskrevet at vi ikke vet om det dreier seg om luftbåren varme, men funnene er i tråd med det man på forhånd kunne forvente ved oppvarming med luft.

63 Engvall K, Norrby C, Bandel J, Hult M, Norbäck D. Development of a Multiple Regression Model to Identify Multi-Family Residential Buildings with a High Prevalence of Sick Building Syndrome (SBS). Indoor Air 2000; 10; 101 – 110.


Laste ned ppt "Fremtidens Bygg: Passiv, aktiv eller begge deler? ZEB & VELUX Norge AS Onsdag 29. august 2012 Radisson Hotel - Værnes Helse i fremtidens bygg Jan Vilhelm."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google