Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Palliativ behandling i vår region Samarbeid mellom sykehus, kreftsykepleiere, hjemmesykepleiere, sykehjem og leger Anette Fosse Allmennlege og sykehjemslege.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Palliativ behandling i vår region Samarbeid mellom sykehus, kreftsykepleiere, hjemmesykepleiere, sykehjem og leger Anette Fosse Allmennlege og sykehjemslege."— Utskrift av presentasjonen:

1 Palliativ behandling i vår region Samarbeid mellom sykehus, kreftsykepleiere, hjemmesykepleiere, sykehjem og leger Anette Fosse Allmennlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator Helgelandssykehuset HF

2 Hva skjer når kreftsykdommen ikke kan bekjempes lenger?  Det er vanligvis på sykehuset at avgjørelsen tas og informasjon gis om at sykdommen er blitt uhelbredelig.  Pasient og pårørende trenger ofte tid og gjentatt informasjon for å akseptere/erkjenne budskapet  Fastlegen og etter hvert omsorgstjenesten blir viktige aktører i samarbeid med sykehuset i det videre forløpet.  Den palliative (lindrende) fasen er en prosess som starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og som avsluttes når pasienten dør.  Palliasjon inkluderer også sorgarbeid og oppfølging av etterlatte.

3 Hva er palliasjon/lindrende behandling?  Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.  Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer.  Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende.  Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet.  (European Association for Palliative Care, EAPC, og Verdens helseorganisasjon,WHO)

4 Lindrende behandlingskultur på tvers av nivåene  Helhetlig tilnærming til den alvorlig syke og døende pasient og pårørende  respekt for pasient, pårørende og medarbeidere, med fokus på pasientens beste  Aktiv og målrettet holdning til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer  Forutseende planlegging og tilrettelegging med tanke på behov og komplikasjoner som kan komme til å oppstå  Fokus på åpen kommunikasjon og informasjon  Tverrfaglig arbeid  Koordinerte tjenester og systematisk samarbeid på tvers av nivåene  Systematisk samarbeid med andre medisinske fagområder

5 Mine erfaringer med lindrende behandling i hjemmet – noen eksempler  Middelaldrende kvinne med brystkreft  Ung kvinne med livmorhalskreft  Middelaldrende mann med magekreft  Eldre mann med tykktarmskreft

6 Mine erfaringer med lindrende behandling i sykehjem og korttidsavdeling  Tid til samtale med pasient og pårørende  Ønsker, angster, mestringsstrategier  Samtykkekompetanse  Engasjerte sykepleiere og hjelpepleiere  Lære utstyr (smertepumpe osv)  Observasjon av symptomer og plager  Observasjon av effekt av smertestillende osv  Tydelige planer  Hvem kontaktes når om hva?  Hvilke medisiner kan gis når av hvem for hva?  Tilgjengelig for råd og veiledning  Gir trygghet for alle  Tid til å snakke om situasjonen – ”debriefing”

7 Samarbeidspartnere (1)  Pasienten  Pårørende/slekt/venner  Førstelinjetjenesten  Hjemmesykepleien  Kreftsykepleiere  Fastlege  Korttidsavdeling/sykehjem  Rehabiliteringstjenesten – fysio/ergo  NAV/HELFO  TERMIK – Frivillighetssentralen  Presten  Ambulansepersonell

8 Samarbeidspartnere (2)  Andrelinjetjenesten  Leger  Sykepleierne på kreftpoliklinikken  Klinisk ernæringsfysiolog  Fysio/ergo  Sosionom? Psykolog? Andre?  LMS  Tredjelinjetjenesten  UNN/Nordlandsykehuset/St.Olavs hospital/ Radiumhospitalet  Kreftforeningen  Råd i forhold til barn i skolealder, bl.a.  Montebellosenteret

9 Alle aktører må huske helheten og sammenhengen

10 Vanlige symptomer/plager i livets siste uker/dager  Smerter  Dyspné (tung pust)  Surkling/slim  Munnhuleproblemer  Tørrhet, belegg, sopp, sår  Kvalme  Obstipasjon  Delirium (forvirring)

11 Hjelpemidler i hverdagen  Lindring i Nord  Håndbok i lindrende behandling   Norsk legehåndbok – NEL   Telefon  Sykehusleger  HLSH, NLSH, UNN  Kreftpoliklinikken  Nasjonale veiledere/retningslinjer

12

13 Hjelpemidler i hverdagen  Lindring i Nord  Håndbok i lindrende behandling   Norsk legehåndbok – NEL   Telefon  Sykehusleger  HLSH, NLSH, UNN  Kreftpoliklinikken  Nasjonale veiledere/retningslinjer

14 Nasjonal strategi for kreftområdet (kreftstrategien) HOD  Nasjonale målsettinger og tiltak for  forebyggende arbeid  screeningtilbudet  diagnostikk  behandling  rehabilitering og lindrende behandling  personellfeltet  register- og forskningsvirksomheten

15

16 Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende   Helsefagene, etikken og jusen bygger på viktige verdivalg, for eksempel i forhold til hjelpeplikt, omsorg for pasienten og pasientens medbestemmelse  Kunnskaper og verdier som har forankring i disse fagene, gir helsepersonell en god basis for å gi helsehjelp når man står overfor en pasient hvor det er påkrevd å vurdere livsforlengende behandling  Faglige verdier må ikke være enerådende  Pasientens verdier må trekkes inn  Dersom pasienten selv ikke er i stand til å gi uttrykk for dem, vil pårørende være en viktig kilde til å finne ut hva pasienten ville ha ment  De verdimessige komponentene er et av de forhold som gjør at beslutninger om å sette i gang eller avslutte livsforlengende behandling ofte er vanskelige.

17 Etiske perspektiver ”ikke skade, av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste”  Sentrale prinsipper i helsetjenesten:  Respekt for liv og verdighet  Etiske regler for leger og sykepleiere vektlegger respekt for pasientens selvbestemmelsesrett ved livets slutt, men de tar avstand fra aktiv dødshjelp og hjelp til selvmord.  I disse reglene presiseres det at å ikke å sette i gang eller å avslutte hensiktsløs behandling, ikke er å regne som aktiv dødshjelp  Velgjørenhetsprinsippet  Prinsippet om ikke å skade  At nytten oppveier ulempene ved behandling.  Respekt for pasientens autonomi og verdighet  Samtykke  Rettferdighetsprinsippet  Etiske regler for leger og sykepleiere vektlegger hensyn til ansvarlig bruk av samfunnets ressurser  Solidaritetsidealet  et spesielt ansvar for de svakeste og dem som trenger hjelpen mest.

18 Samtykkekompetanse (1)  Samtykkekompetanse betyr at pasienten kan forstå relevant informasjon, kan sette informasjonen inn i sin situasjon og overveie ut fra denne, samt uttrykke sine ønsker.  Samtykkekompetanse er ingen absolutt størrelse og kan være situasjonsbestemt og variere fra time til time og i forhold til hvilke beslutninger som skal tas.  Samtykkekompetanse må derfor vurderes konkret i forhold til den beslutningen som skal tas.  Samtykkekompetanse forutsetter at pasienten med rimelig sikkerhet evner å uttrykke sin ”egentlige” vilje.  Nedstemthet eller smerter kan føre til at pasienten motsetter seg behandling som vedkommende egentlig ønsker.  Innenfor de tidsrammene som pasientens helsetilstand tillater, bør helsepersonell legge til rette for at pasientens samtykkekompetanse blir så god som mulig før kompetansen vurderes.  Dette inkluderer for eksempel å snakke med pasienten når han/hun er mest opplagt, behandle sykdom og lidelse som påvirker samtykkekompetansen (for eksempel depresjon, nevrologiske lidelser, smerter), og å justere medisiner (for eksempel sovemedisiner og beroligende medisiner) så langt som mulig.

19 Samtykkekompetanse (2)  I mange tilfeller tapes kompetansen gradvis som ledd i sykdomsutviklingen.  Et vanlig dilemma er demente mennesker som gjør valg andre finner uforsvarlige eller uverdige.  Det er vanskelig å vite når respekt for pasientens selvbestemmelsesrett går over i omsorgssvikt.  Også vurderinger av samtykkekompetanse er farget av verdivurderinger.  Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, bør pasientens eventuelle ønsker om å begrense livsforlengende behandling, slik pårørende og helsepersonell kjenner dem, respekteres.  For at nærmeste pårørende skal kunne medvirke og opptre som pasientens talsperson, må de få informasjon.  Når pasienten mangler samtykkekompetanse har helsepersonell derfor en informasjonsplikt overfor nærmeste pårørende, med mindre dette klart strider mot pasientens eller pårørendes interesser

20

21 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer palliasjon innen kreftomsorgen  _handlingsprogram_med_retningslinjer_for_palliasjon_i_kreftomsorgen_ _handlingsprogram_med_retningslinjer_for_palliasjon_i_kreftomsorgen_89344  Gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten, bl.a.  Kjennetegn og utfordringer ved palliasjon  Symptomer og tilstander  Organisering  Kompetanse  Anbefalingene kan og bør danne grunnlag for lokale retningslinjer.  Generelt er evidensgrunnlaget ved palliativ behandling mangelfullt og ofte erfaringsbasert   Målgrupper for retningslinjene er  Spesialister og blivende spesialister innen ulike medisinske spesialiteter  indremedisin, kirurgi, onkologi, gynekologi,anestesi og allmennmedisin.  Annet helsepersonell som arbeider med den aktuelle pasientgruppen  sykepleiere, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, sosionomer, prester og psykologer,  Pasienter og pårørende som møter palliative problemstillinger.

22 Vanlige utfordringer (1)  Tid og tilgjengelighet  Til pasient og pårørende  Til personalet  Samtaler og kommunikasjon med pasient og pårørende  Forberedende samtaler  Informasjon  Samtykkevurdering  Klare ansvars- og kontaktlinjer

23 Vanlige utfordringer (2)  Tydelige planer/prosedyrer  Systematisk observasjon og formidling av smerter og andre plager og symptomer  ESAS-skjema  Andre registreringsskjema  Smertepumpe og annet teknisk utstyr  Utregning av doser, mengder osv  God hjelp av Håndbok i lindrende behandling + Felleskatalogen  Behandle/ikke behandle  Når behandling startes for å få avklart situasjonen, er det viktig å forklare pasienten, evt. pårørende, fra starten av at behandlingen gis under usikkerhet og vil trekkes tilbake dersom den ikke har tilstrekkelig effekt.

24

25 Vanlige utfordringer (2)  Tydelige planer/prosedyrer  Systematisk observasjon og formidling av smerter og andre plager og symptomer  ESAS-skjema  Andre registreringsskjema  Smertepumpe og annet teknisk utstyr  Utregning av doser, mengder osv  God hjelp av Håndbok i lindrende behandling + Felleskatalogen  Behandle/ikke behandle  Når behandling startes for å få avklart situasjonen, er det viktig å forklare pasienten, evt. pårørende, fra starten av at behandlingen gis under usikkerhet og vil trekkes tilbake dersom den ikke har tilstrekkelig effekt.

26 Væskebehandling eller ikke?  At kunstig ernæring og væske ikke blir gitt kan være følelsesmessig vanskelig både for pasientens pårørende og behandlingsteamet.  Konsensus bør tilstrebes gjennominformasjon og samtaler.  Redusert væskeinntak kan være et naturlig ledd i dødsprosessen.  Nytten av væskebehandling må vurderes individuelt.  Det er lite som tyder på at manglende kunstig væsketilførsel til terminale pasienter påfører pasienten tørstefornemmelse eller andre plager så lenge munnslimhinnene fuktes.  Kunstig væsketilførsel kan i noen tilfeller påføre pasienten plager, for eksempel økt slimproduksjon og væskeopphopning, og det er ikke dokumentert noen sikker positiv effekt av slik behandling.  Ulike sonder kan oppleves ubehagelig for pasienten, slik at å fjerne disse kan virke lindrende.

27 Lokale ønsker og planer  Felles plan for lindrende behandling  Jfr HALD-prosjekt om lindrende behandling  Planen må være tilgjengelig på kommunenes og Helgelandssykehusets hjemmesider  Tilpassing til lokale forhold  Lindrende team/lindrende enhet  Samarbeid mellom sykehus og kommuner  Elektronisk kommunikasjon  Sykehus – fastleger – sykehjemsleger – legevakt – hjemmetjeneste - sykehjem

28 Takk for meg!


Laste ned ppt "Palliativ behandling i vår region Samarbeid mellom sykehus, kreftsykepleiere, hjemmesykepleiere, sykehjem og leger Anette Fosse Allmennlege og sykehjemslege."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google