Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen i Oslo Fag-didaktikker integrert med opplæring i digitale ferdigheter: grumsete badevann og ingen baby? Bård Ketil Engen & Leikny Øgrim.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen i Oslo Fag-didaktikker integrert med opplæring i digitale ferdigheter: grumsete badevann og ingen baby? Bård Ketil Engen & Leikny Øgrim."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Oslo Fag-didaktikker integrert med opplæring i digitale ferdigheter: grumsete badevann og ingen baby? Bård Ketil Engen & Leikny Øgrim

2 Fem grunnleggende ferdigheter  Kunnskapsløftet –Å kunne uttrykke seg muntligÅ kunne uttrykke seg muntlig –Å kunne uttrykke seg skriftligÅ kunne uttrykke seg skriftlig –Å kunne leseÅ kunne lese –Å kunne regneÅ kunne regne –Å kunne bruke digitale verktøyÅ kunne bruke digitale verktøy  Ferdighetene skal integreres i alle fag

3 ‘Å kunne bruke digiale verktøy’  Å mestre IKT er ikke den 5. ferdighet, men en av 5 grunnleggende ferdigheter  IKT er ikke et selvstendig fag i norsk skole  Medfører store utfordringer både for lærerutdanningene og skolen

4 Rammebetingelser for IKT i skolen  Integrering av IKT er en organisatorisk utfordring  ‘Å kunne bruke digitale verktøy’ er den eneste av de fem grunnleggende ferdigheter som ikke har tilhørlighet i noe fag  Flere studier viser tydelig at lærere i økende grad har bedre kompetanse i IKT –Samtidig viser studiene at lærere i større grad bruker IKT i forberedelser og administrasjon, og i mindre grad integrert i undervisningsaktiviteten

5 Rammebetingelser for IKT i skolen  For å oppfylle målene i Kunnskapsløftet har lærere behov for både tekniske ferdigheter og konseptuell forståelse av IKT  Like viktig er læreres pedagogiske forståelse av hvordan IKT kan støtte undervisningen og være et bidrag for å øke elevers læring  Dette er krevende både for lærerutdanningene og for lærere i skolen

6 Kategorial dannelse - Wolfgang Klafki  Undervisning bør starte med det elementære konkrete som gir elevene muligheter for selv å skape og forme begreper, kategorisere og strukturere sine omgivelser utfra deres eget erfaringsgrunnlag  Elevene blir da i stand til å bruke begreper og kategorier for å forstå seg selv i en samfunnsmessig og kulturell kontekst  Denne pågående dialektiske prosessen med å konstruere begreper, kategorier og strukturer er hva Klafki omtaler som kategoral dannelse - som i vår sammenheng kan omtales som en digital dannelse

7  IKT bør brukes tett sammen med elevenes praksisvirkelighet — som samsvarer med å integrere IKT i alle fag  Samtidig bør elever lære om teknologi og utvikle forståelse av det dialektiske forholdet mellom teknologi og samfunn  Dette impliserer at lærere bør ha forståelse av teknologiske fenomener - digital dannelse Digital dannelse

8  Digital kompetanse for både elever og lærere innebærer tre kategorier –Å kunne bruke digitale verktøy –Teknisk kunnskap og forståelse av forholdet teknologi/samfunn –Pedagogisk og didaktisk IKT-kunnskap  Lærere må være i stand til å veilede elevene i deres utforskning av IKT  I henhold til Klafki må da lærere inneha en ‘dypere’ digital dannelse enn sine elever

9 Ballast Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring og Arbeidspraksis i Skole over Tid  Opplever nyutdannede lærere de har nok kompetanse til å oppfylle forventningene i Kunnskapsløftet i å integrere IKT i elevers læring?  Legger undervisningen i og med IKT på lærerutdanningen i Oslo et grunnlag for at nyutdannede lærere kan undervise i og bruke IKT for å støtte undervisning og læring?

10 Bakgrunnsdata  170 uteksaminerte studenter i 2007 fra Høgskolen i Oslo  Spørreskjema til avgangskullet - 45% svar  30 intervjuer i løpet av våren 2008

11

12 Gruppering av informanter  10 informanter med fordypning i IKT-støttet læring –(denne gruppen er gjenstand for analyse i denne presentasjonen)  10 informanter med fordypning i natur- eller samfunnsfag  10 informanter uten fordypning i de overnevnte fagene

13  Sterk sammenheng mellom graden av eksponering av IKT gjennom studieforløpet og senere bruk av IKT i arbeidskonteksten som lærere  Lærere med fordypning i IKT fra lærerutdanningen bruker IKT i større utstrekning enn andre nyutdannede lærere –Denne gruppen gir ikke et representativt bilde av hvordan og i hvilken utstrekning lærere bruker IKT, men gir et godt bilde av hva som er mulig innenfor gjeldene rammebetingelser

14 Pedagogisk bruk av IKT  Opplever et stort ‘sprik’ mellom overordnede pedagogiske IKT-planer og målformuleringer, og konkrete lokale betingelser Det er en veldig sånn, nei det er vel ikke egentlig en veldig teknisk plan heller, men det er en sånn kompetansegreie faktisk… for elevene. Ja, en læreplan for elevene rett og slett. Hva vi vil at våre elever skal kunne på data. Så enkelt som det… på de forskjellige trinn… da går det på alt fra at de skal kunne formatere tekst i word til at de skal være litt mer kritiske nettbrukere… Den er ganske detaljert og styrende. Så har vi hatt veldig store problemer med at ingen bruker den

15 Pedagogisk bruk av IKT  Det oppleves et stort ‘sprik’ mellom overordnede pedagogiske IKT-planer og målformuleringer, og konkrete lokale betingelser  Dette får konsekvenser for hvordan det undervises i og med IKT –Noen skoler har dedikerte datarom, mens andre har bærbare maskiner som flyttes rundt etter behov  Datarom stimulerer undervisning i IKT  Bærbare maskiner som flyttes rundt etter behov stimulerer læring med IKT

16 Pedagogisk bruk av IKT  Det er en oppfatning om at de ikke skal bedrive undervisning som ensidig fokuserer på praktiske ferdigheter i IKT. Alt som har med IKT å gjøre skal inn i fagene.  Det uttrykkes at det er vanskelig å bedrive IKT-undervisning på grunn av Læreplan for Kunnskapsløftet LK06 [til forberedelser og etterarbeid] Jeg bruker veldig mye, i hvert fall på dét. Det er alt stort sett...[..].. Det er det vel ingen andre som gjør, tror jeg – ikke mange i hvert fall...[..].. I undervisning så bruker jeg selvfølgelig Internett, teksteditor og – regneark har jeg ikke brukt noe særlig på 5. men jeg har – nå underviser jeg litt i det også, nå vil jeg bort fra det neste år, da. Jeg synes det blir litt vanskelig i forhold til Læreplanen – da blir det jo sånn ”nå skal vi jobbe med Excel” og da skal vi se hvordan det funker

17 Tolkning av LK06  Utdraget over (fra en annen informant) viser enda mer eksplisitt fortolkningen av LK06 at det ikke lenger er ‘lov’ å drive undervisning som ensidig fokuserer på IKT-ferdigheter  Hvilke konsekvenser kan dette få for elevenes muligheter for å bruke IKT som støtte for egen læring i fag? [jobber som] faglærer. I alt fra engelsk til KRL. Og første året jeg jobba der var jeg faktisk datalærer - og det er jo ikke lov.Det er ikke lov?Det er ikke lov, visstnok. Så i år, selv om jeg ikke fikk lov til det - selv om det er det skolen trenger...[..].. Grunnen til at det ikke er lov er jo fordi IKT skal inn i alle fag, da skal du ikke ha 'rene' datatimer...[..].. Rektor sa at det (IKT) skal bakes inn i vært fag

18 Kunnskap og forståelse av IKT  En kunnskap som kan forstås som en syntese av komponentene fag, pedagogikk og teknologi  En forutsetning for fruktbar IKT-støttet undervisning og krever: –forståelse av hvordan fagformidling kan gjennomføres ved bruk av IKT –pedagogisk kompetanse til å se hvordan IKT kan brukes for å støtte og forbedre læring –forståelse av hvordan IKT kan brukes til å bygge videre på og videreutvikle eksisterende kunnskap innen et gitt fagfelt

19 Utvikling av digital dannelse  Organisering av og tilrettelegging for IKT i skolen kan i grove trekk deles inn i tre ulike, men også til dels overlappende strategier: –læring om IKT –læring gjennom IKT –læring med IKT  Flere studier av implementering av IKT-støttet læring understreker betydningen av at IKT-baserte læringsformer i størst mulig grad er integrert i læringsaktiviteten  Men for at elever skal være i stand til å bruke IKT som støtte for egen læring, må de også ha kunnskaper om og ferdigheter i å bruke IKT

20 Organisere læring om og med IKT «Jeg synes data blir liksom – vi sitter i klasserommet og så må vi flytte oss. Og da er det ofte fordi vi er ferdige med alt annet arbeid. Det er litt for mye den premien...[..].. Det blir grupperommet hvor de må ut av klasserommet — jeg synes det er veldig kaotisk. Jeg synes ikke det er sånn det skal fungere.»  Som denne, og flere andre informanter trekker frem, har skolene store utfordringer m.h.t. å organisere læring med IKT  Det er først og fremst er organiseringen av IKT ved skolen som er problemet, ikke de enkelte lærernes kompetanse i å bruke utstyret som er til hinder for en bedre bruk av IKT i undervisningskonteksten.

21  En forutsetning for å bruke IKT for å støtte læring av fag er integrering i og tilpasning til konkrete læringssituasjoner  Dette utelukker imidlertid ikke opplæring i tekniske IKT-ferdigheter  Flere av våre informanter hevder at kunnskapsløftet ikke gir rom for praktisk IKT-opplæring

22  Integrering av IKT som støtte for undervisning og læring i fag, er et bidrag til å øke læring og læringsglede  Integreringspendelen kan likevel slå for langt ved at ansvaret for opplæring av elevenes IKT-ferdigheter pulveriseres  Skolen mister to viktige elementer –tilføre elevene IKT-kunnskaper av mer teknisk og prinsippiell karakter og som ikke passer inn i de ulike fag –det blir vanskelig for lærere å tilegne seg og vedlikeholde IKT- ferdigheter  Fører det sterke fokuset på integrering av IKT til at vi ‘heller barnet ut med badevannet’?  Hadde situasjonen vært annerledes hvis IKT var et eget fag i skolen?


Laste ned ppt "Høgskolen i Oslo Fag-didaktikker integrert med opplæring i digitale ferdigheter: grumsete badevann og ingen baby? Bård Ketil Engen & Leikny Øgrim."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google