Om vi vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål

Presentasjon om: "Om vi vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om vi vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål
Må vi først finne mennesket der det er – og begynne just der For å hjelpe noen må vi selv forstå mer enn den vi vil hjelpe Men vi må også forstå det samme som den vi vil hjelpe forstår Ydmykhet og empati har jeg lært mye av med å jobbe 7 år med familieråd, de siste 4 i bufdir Familieråd innehar de nødvendige strukturer for å realisere brukermedvirkning for barn og familier – dersom vi slipper dem til Denne karikaturen av meg selv, illustrerer nok hvordan noen brukere har oppfattet meg som hjelper tidligere For noen år siden traff jeg en maori (fra NZ) Han fortalte meg om fjellet sitt – jeg har også et slikt fjell Navn på seminar /

2 Family Group Conference / Familieråd
Modellen utviklet på New Z: Sette familiens problemløsning i sentrum Gi utvidet familie økt medansvar og delaktighet Involvere familiens ressurser Finne løsninger for barna som er holdbare på sikt Forbedre samarbeidet mellom barnevernet og familien 1989 _I løpet av 6 mnd så innførte de en Radikal lovendring _ dersom det var alvorlig bekymring knyttet til et barn – så skulle det innkalles til et familieråd Familieråd ble konstruert med utgangpunkt i flere forhld i landet: Økning i hjelpebehov Flytting fra utkant til byer (familien som tradisjonelt sto sterkt mistet noe av betydningen) Økt søkelys på urfolk og hva de hadde vært utsatt for av kolonistene Plassering av maoribarn i hvite fosterhjem – mistet røtter (overrepresentasjon av maori barn) Maorienens måte å løse probelmer på var ikke tilstede i lovverk Kom en alvorlig rapport som gjorde at de bestemte seg å endre lovverket Navn på seminar /

3 Status: Halvtom eller halvfull flaske?
2007: Ca 200 barn og familier deltok på et familieråd 2011: Over 500 barn og familier deltar på et familieråd? 2015: 3000 barn og familier??? Viktige milepæler i 2011: Søkelys på kvalitet / resultat av familieråd Økt søkelys på å bruke familieråd i forkant, underveis og i etterkant av institusjonsopphold Bruk av familieråd i fosterhjemsarbeid (forskning) Først skal jeg bruke litt tid på å fortelle om status på familieråpsområdet i dag Sikkert kjent for de fleste at kommunene og staten har ulike oppgaver når departementet bestemte på bakgrunn av det nasjonale forsknigsprosjektet og resultatene derfra at familieråd skal implementeres Mens Bufetat har ansvar for opplæring og metodestøtte samt koordinatorer i familieråd – er det det kommunale barnevernet som foreslår for barn og familier å gjennomføre et familieråd Jevn økning Vil kommentere litt nærmere potensialet for familieråd senere I bufetat har vi i år særlig søkelys på Navn på seminar /

4 Forskningsprosjekt “Bruk av familieråd ved fosterhjemsarbeid” Tre hovedproblemstillinger: Sammenhengen mellom barns deltakelse og barns mentale helse Betydningen av familieråd som beslutningsmodell for valg av fosterhjem Saksbehandlernes erfaringer med bruk av familieråd i fosterhjemsarbeid Navn på seminar /

5 2) Betydningen av familieråd som beslutningsmodell for valg av fosterhjem
Hva er forekomsten av slektsfosterhjem etter familieråd? Hva kjennetegner fosterbarn og fosterforeldre der slektsfosterhjem anvendes? Hvordan er farfamiliens engasjement etter familieråd? Hva er omfang og kjennetegn ved barneverntiltak etter plassering i slekt og nettverk? Hva er fosterforeldrenes forforståelse av familierådets betydning når det gjelder 1) samarbeid i familie og nettverk 2) samarbeid mellom offentlig og privat? Navn på seminar /

6 Bidragsytere i forskningsprosjektet
Alle regioner deltar 12 fagteam/fosterhjemstjenester og 50 kommuner + Oslo! RKBU deltar med følgende forskere: Astrid Strandbu, pedagog dr. polit (prosjektleder) Amy Holtan, sosiolog dr. polit Sturla Fossum, psykolog dr. philos Merete Saus, pedagog dr. polit Renee Thørnblad, sosiolog cand polit Svein Arild Vis, cand san dr polit Toril Jenssen, dr. polit Navn på seminar /

7 Tja….er det ressurser i familien?
enkeltperson Familieråd Tja….er det ressurser i familien? Utvidet familie I barnevernets arbeid med barn og familier har det vært en dreining fra å tro på å sikre barnet ved plassering utenfor hjemmet til økt satsning på forebygging og hjelpetiltak. Sammenliknet med andre velferdsordninger barnevernet spesielt komplektst og motsetningsfylt instans. Kritieseres både for at vi griper for sent inn – og for at vi ikke griper inn når barn og unge har det vanskelig I hjemmet Overraskende få som selv tar kontakt med barnevernet, ca 20 % Omdømmeproblemer og lav legitimitet? Eriksen og Skivenes knytter det til to forhold: Barnevernets lukkede beslutningsprosesser (makt til å gripe inn også mot barn og foreldres vilje) Ikke etablert et system for åpenhet, deltakelse og muligheter for innsyn For det andre problematiserer forskerne at beslutningsprosessen bygger på et normativt grunnlag. (hva som er barnets beste for det enkelte barn I en bestemt livssituasjon kan det være ulike oppfatninger av) Nettopp det faktum at barnets beste er et normativt spørmål og at skjønn er så vidt vesentlig, synliggjør betydningen av å rette oppmerksomheten mot prosesser der beslutninger tas i barnevernet Navn på seminar /

8 Prinsipper i familieråd
Familieråd er primært en beslutningsmodell Familiebegrepet forstås utvidende En uavhengig koordinator hjelper familien med planlegging og gjennomføring Familien diskuterer alene på familierådet (del to) Det lages en skriftlig plan Det skal legges til rette for barns deltakelse Familieråd føyer seg ideologisk og fagpolitisk inn I de senere års strategier for barnevernsarbeid I Norge. I velferdsstaten har samfunnet tatt over funksjoner som familien før ivaretok selv, og familierådsmodellen kan ses på som et av flere grep fra det offentlige for å bringe barnets familie og nettverk på banen igjen. Modellen hviler på en tiltro til at de som kjenner barnet og barnets omgivelser best er i stand til å beslutninger som er til barnets beste. I familieråd gis familie og nettverk både uttale rett og forhandlingsrett Diskuterer alene uten offentlige: slettebø omtaler familieråd som en av de metodene I barnevernet som klarest kan knyttes til myndiggjøring. De får anledning til å diskutere uten offentlige personer tilstede Skivenes og Eriksen synliggjør at familierådmodellen strukturelt sett framstår å tilfredsstille de fire nødvendige krav til å komme fram til beslutninger: 1) Berørte parter inkluderes 2) det etableres møteplasser for diskusjon 3) det finnes strukturer for maktbalansering 4) det foregår I det offentlighet Modell er likevel ikke nok I seg selv, var nødvendig med sterkere vekt på barnet som deltaker I familieråd Navn på seminar /

9 3) Alf må få mulighet til å formidle disse tankene – arenaen er
I familieråd er vi opptatt av hva er deltakelse for barn – og hvordan legge til rette for barns deltaksle I praksis? Derfor har vi de senere årene arbeidet nært med forsker Astrid Strandbu – som også har laget et temahefte for oss Modellen er en prosess som starter med informasjon og avslutter med oppfølging. 1)Informasjon: Familieråd: Alf har et rusproblem og trenger behandling. Han skal inn på den nye rusinstitusjonen. Alf trenger inf om institusjonen. Er den et fengsel, hvor lenge varer vanligvis et slikt opphold etc På den måten kan inf fungere som hjelp til å forstå og håndtere sin egen sit 2) Med retten til deltakelse følger også en rett til å legge fram egne synspunkt. Å kunne mene noe forutsetter en bevissthet om egen ståsted og egen situasjon. For å bringe fram egne meninger rundt kompliserte spørsmål trenger Alf hjelp og støtte til å se sin egen situasjon I saken. Kanskje gjennom samtaler med støttepersonen sin kan Alf få hjelp til å sette ord på hva han tenker om å være på rusinstisjonen 3) Alf må få mulighet til å formidle disse tankene – arenaen er 4) Det fjerde trinnet I modellen for barns deltakelse handler om at barnets mening skal lyttes til og tas på alvor. Å bli tatt med på familierådets diskusjoner forutsetter at Alf blir forstått som en meningsbærende aktør, der Alf sine argumenter, tanker og meninger oppfattes som påstander som må undersøkes nærmere. 5) Det femte trinnet I modellen handler om situasjonen etter at valg er valgt eller truffet. Barn er ofte ikke tilstede på møter I barnevernet, familieråd er et unntak. Men det er ikke sikkert Alf gadd å være tilstede på hele møtet? På familierådet ble det bestemt hva som skulle gjøres, men I iverksettelsen kan det oppstå nye spørsmål som trenger avklaring. Den ene beslutningsprosessen kan også være starten på en ny Navn på seminar /

10 Definisjon av deltakelse
Har Alf forstått hva saken handler om? Har Alf gitt utrykk for egne meninger? Har Alf sine synspunkt fått betydning i saken? Her komme inn på at familierådet ikke må være på institusjonens premisser. Hvordan sikre at barn og familien oppfatter det som sitt møte? Iallefall være bevisst på hvor det holdes. I ungdommens nærmiljø der andre fagfolk som Alf skal forholde seg til når han kommer tilbake? Da er det kanskje lettere for slket og familie å delta, så kan det jo hende at Alf har lyst til å vise dem institusjonen senere, enten på et oppfølgende familieråd eller når han får besøk…. Vi er helt I oppstarten på å bruke familieråd når ungdommer skal tilbringe noe tid på institusjon. Jeg tror kanskje ikke vi har jobbet systematisk nok her heller I å inkludere barnets familie og nettverk. Navn på seminar /

11 En forutsetning for at barns kompetanse realiseres, er at Mona (15) reelt deltar
Andre intervju - like etter familierådet Mona: Det var bra at alle var på min side. Det var en god følelse Tredje intervju: noen måneder etter familieråd Intervjuer: Vet du hvem som foreslo at dere ikke skulle ha oppfølgende familieråd? Om det var barnevernet eller familien? Mona: Det var barnevernet Intervjuer: Det var de som foreslo det? Mona : Ja Intervjuer: Hadde dere tenkt å ha det? …eller..var dere innstilt på det? Mona: Vi aksepterte det vel. Jo… Barns tilstedeværelse på et familieråd er ikke en garanti for reell deltakelse Et annet fokus i forskning knyttet til familieråd har vært hvordan barn OPPLEVER å være tilstede. Saksbehandlere uttykte bekymring for at det å delta var en belstning for barnet Som et delprosjekt i et nordisk forskningsprosjekt om barns deltakelse, intervjuet omre og Skjelderup 11 barn i alderen år Ingen av barna mente de hadde deltatt for mye, eller at det hadde vært spesielt vanskelig å snakke om det som var vanskelig i deres familie Det å bringe barn inn i famiilieråd gøres ikke fordi man vet eller tror dette blir en udelt positiv opplevelse for barnet, men fordi barnets kompetanse er viktig og fordi barnet har en rettighet til å få formidlet sine meninger (dersom de ønsker det9) Navn på seminar /

12 Fjerde intervju Intervjuer:Så det at de skulle overta omsorgen for deg, det var far og familien enig i? Mona: Det vet jeg jo ikke, for det var barnevernet som bestemte det Intervjuer: Du vet ikke om de har laget en tiltaksplan for deg….med hva som skal være mål og hvordan ting skal være? Mona: De har sikkert gjort det, men det har jeg ikke peiling på Intervjuer: Du har ikke peiling på det? Mona: De har sikkert gjort det… Intervjuer: Men det har ikke du. Det er ingen som har snakket med deg om det? Mona: Nei Intervjuer: Så nå er du liksom ikke med og bestemmer noe mer, er det det du tenker? Mona: Ja, noe sånt tror jeg. Jeg vet ikke…. Intervjuer: Hvem er det som er din saksbehandler? Mona: Det er Kjell et eller annet…..Og Arne? Navn på seminar /

13 Ulike brukerstemmer Også brukerstemmer når meg
Noen av de siste vil jeg presentere her (staff representerer advokaten0 Navn på seminar /

14 Et barn…… “Hei, jeg (12 år) ønsker å bestille: Informasjonsbrosjyre om familieråd til barn og foreldre Nr 1000 og Informasjonsbrosjyre til støtteperson, ordstyrer og sekretær Jeg vil bruke de hjemme, vise til mamma, kanskje spørre om jeg kan få det. Er det endel av den gratis-ordningen om at dere sender det hjem? På forhånd takk” Navn på seminar /

15 En voksen…. Hei Jeg er en gravid kvinne som heldigvis har vært heldig å fått en henvisning til barnevernet. Faren og jeg har store kommunikasjonsproblemer og jeg lurte på om jeg kunne få tilsendt noen brosyrer. Har jeg rett til å få et familieråd? På forhånd takk. Navn på seminar /

16 Advokaten….. Jeg er blitt rådspurt i en sak hvor man er enige om å holde familieråd. Saken gjelder plassering av et barn i fosterhjem.  Familien opplever det slik at de offentlige, uten involvering ifra familiens side, lager spørsmålene. Videre oppleves det slik at spørsmålene bygger på at barnevernets innstilling til tiltak i saken, er gjennomført med endelig virkning. Det oppleves følgelig slik at man i familierådet ikke har noen reel innflytelse til det saken i bunn og grunn handler om. Mitt spørsmål er om du kan opplyse om det er gitt forskrifter, retningslinjer eller annet fra det offentlige om hvordan familieråd skal gjennomføres.   En mann ringte meg på kontoret og sa at han var oppnevnt som talsperson for en familie som var i klammeri med barnevernet Han hadde med interesse lest om familieråd, og foreslått familieråd for barneverntjenesten. Barneverntjenesten var i følge han ikke så interessert i dette. Jeg var nøye på å presisere at vi ikke går inn i enkeltsaker. Bakgrunnen til denne mannen som var gammelonkel til tre barn som saken omhandlet sa at han hadde tatt på seg å kommunisere med barnevernet på bakgrunn av at det eldste barnet som nylig var plassert i fosterhjem, haddde kontaktet han og spurt Går det an å søke kongen om å flytte hjem? Navn på seminar /

17 Reell innflytelse fører til at
Tiltak blir mer skreddersydd Til bedre og mer realistiske tiltak Søkelys på barns egen forståelse gjør at flere problem blir løst Deltakelse fra barn, familie og nettverk gir mer stabilitet, færre brudd i plasseringer? Bedre kvalitet Navn på seminar /

18 Brobygging mellom de profesjonelles livsverden og familiens livsverden
Struktur Byråkratisk Formell Prosedyrer LIVSVERDEN Dynamisk Løst organisert Diskusjoner Uavhengig koordinator Familieråd Informasjonsfasen Familiens egen tid Familiens plan Via samarbeid og forhandling lages en plan som både det offentlige og private støtter Navn på seminar /

19 Brobygging mellom de profesjonelles livsverden og familiens livsverden på våre premisser?
Dynamisk Løst organisert Diskusjoner PROFESJONELLE Struktur Byråkratisk Formell Prosedyrer Uavhengig koordinator Familieråd Informasjonsfasen Familiens egen tid Familiens plan Via samarbeid og forhandling lages en plan som både det offentlige og private støtter Navn på seminar /

20 Har vi et godt nok mandat for brukermedvirkning?
Lovgivende: prinsipp om myndiggjøring forankret i loven. Loven, ikke de profesjonelle setter regler Prosedyremessig: prinsippet om myndiggjøring finnes og prosedyremessige krav til handling. Kontrollmekanismer Anbefalt praksis: staben er oppmuntret til å arbeide myndiggjørende, men profesjonelle setter reglene. Ingen kontroll mot å unnlate å anvende i den daglige praksis Navn på seminar /

21 Totalt 604 skjema på 81 familieråd fordelt på 20 koordinatorer i Bergen
Stort sett misfornøyd Hvor fornøyd er du med koordinators arbeid? Svært misfornøyd Litt misfornøyd Godt fornøyd Meget fornøyd 1 Opplevde du koordinator som din og familiens hjelper? 3 1 63 235 380 2 Opplevde du koordiantor som “nøytral”? (at k. ikke er ansatt i barnevernet og ikke hadde meninger om saken din) 5 35 190 528 3 Opplevde du at koordinator motiverte deg for famileråd? 2 58 342 358 4 Fikk du være med å bestemme? 7 72 185 401 5 Stemte den informasjon du fikk om koordinators arbeid med de erfaringene du har gjort deg? 54 255 410 6 Var du fornøyd med den måten koordinator ledet familerådsmøtet? 38 288 566 Navn på seminar /

22 Oppsummert Selv om familieråd har strukturer for å realisere innflytelse, gir en modell i seg selv ikke brukerne reell innflytelse Det kan være kort vei fra brukermedvirkning til skinnmedvirkning Er mandatet for brukermedvirkning i form av “anbefalt praksis” – tilstrekkelig slik at barn og familiers innflytelse får gjennomslag? Barnevernet må legge til rette for både individuelle og kollektive evalueringer fra de som berøres