"Ny" byggherreforskrift

Presentasjon om: ""Ny" byggherreforskrift"— Utskrift av presentasjonen:

1 "Ny" byggherreforskrift
Ved advokat Thomas O. Strömbom Torkildsen, Tennøe & co. Advokatfirma AS Oslo, november 2011 ingen juridisk litteratur svært begrenset tilfang av dommer rammelov – ingen detaljerte anvisninger om prosjektgjennomføring (prinsipper) utfordring: langt på vei et regelverk som baserer seg på bransjepraksis og erfaring – lite tilgjengelig eksempler – "best practice” – som om juristen skal fortelle om det nærmere innhold til NS 3430, TEK Arbeidstilsynets veileder

2 Ny byggherreforskrift
Formålet med nytt regelverk - tydeliggjøre aktørenes plikter og da i særdeleshet byggherrens oppgaver og ansvar ifm HMS Store redaksjonelle endringer. - regelverket inndelt etter byggesakens aktører, ikke byggesakens faser - en erkjennelse av at bygge- og anleggsprosessen i 2010 ikke er like fasedelt som tidligere Mindre reelle endringer. Det nye regelverket er langt på vei en videreføring av praksisen fra tidligere regelverk Ikrafttredelse: 1. januar 2010 Erfaringer fra B/A-næringen: dagens regelverk oppleves som uklart og uoversiktlig intensjonene og bestemmelsene i Byggherreforskriften etterleves ikke behov for å avklare roller og ansvar kunnskap og konjunkturer: mange "midlertidige" aktører både på BH-siden og E-siden useriøse aktører i utførelsesleddet Gjennom sitt initiativ til å starte opp et bygge- eller anleggsprosjekt har byggherren hovedansvaret for at prosjektet gjennomføres iht krav om HMS Fremfor å følge byggesakens ulike faser (planlegging – prosjektering – utførelse) er regelverket inndelt etter byggesakens aktører. Et ledd i arbeide mot sosial dumping – velge seriøse aktører på byggeplass

3 Arbeidsmiljølovgivning i Norge
- 2006 Ny Arbeidsmiljølov 2010 Ny Byggherreforskrift KAREN: FIKSE PÅ LINJER OG INNHOLD; TILPASS BILDETS RAMMER BHF er hjemlet i arbeidsmiljøloven BHF har sitt rettslige utspring i Abml av BHF introdusert i 1995 Gjennom sitt initiativ til å starte opp et bygge- eller anleggsprosjekt har byggherren hovedansvaret for at prosjektet gjennomføres iht krav om HMS – Stiller seg dermed litt på siden av lovens system (beskytte arbeidstakere mot overgrep fra arbeidsgivere. Side-om –side gjelder internkontrollforskriften: arbeidsgivers plikter til å ivareta HMS i egen virksomhet Arbeidsmiljølovgivning i Norge alltid har vært begrunnet i et behov for å beskytte arbeidstakere mot overgrep fra arbeidsgiver 2008 Forskrift om ID-kort *

4 HMS - Rettslig og faktisk bakteppe
EF-direktiv 92/57/EØF: "Midlertidige eller mobile byggeplasser utgjør en virksomhetssektor der arbeidstakerne utsettes for et særlig høyt risikonivå. Utilfredsstillende arkitektoniske og/eller organisasjonsmessige løsninger eller dårlig planlegging av arbeidene under forberedelsen av prosjektet har vært en medvirkende faktor ved mer enn halvparten av arbeidsulykkene i Fellesskapet" Planlegging og samordning NOEN TALL – JF NÅ FJERNEDE FOILER Større fokus på hva BH gj

5 Fra gammel til ny byggherreforskrift
Erfaringer fra B/A-næringen: dagens regelverk oppleves som uklart og uoversiktlig intensjonene og bestemmelsene i Byggherreforskriften etterleves ikke behov for å avklare roller og ansvar kunnskap og konjunkturer: mange "midlertidige" aktører både på BH-siden og E-siden useriøse aktører i utførelsesleddet

6 Kamp mot useriøse aktører i b/a-næringen
BHF et ledd i kampen mot useriøse aktører i bransjen Regelverkspakke fra lovgiver Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett Forskrift om ID-kort PBL – strengere uavhengig kontroll Anskaffelsesregelverket Mv ANSKAFFELSESREGELVERKET OM HMS-EGENERKLÆRING OG SKATTE/MOMS-ATTESTER sikkerhet, sosial dumping og svart arbeid "På Marienlyst skole skulle det for eksempel jobbe 25 personer, men da tilsynet sluttet å telle var de kommet opp i 117." Manglende lister over hvem som befinner seg på anleggsplassen, både firmaer og personer. * Arbeidstagere uten ID-kort. * Manglende dokumentasjon på at hovedleverandøren har hentet inn dokumenter og kontrollert lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørene (påse-plikten). * Manglende kontraktsklausul om at underleverandørene skal betale tarifflønn, slik loven sier. – Generelt ser vi at svart arbeid og useriøse aktører er på vei inn i bransjen igjen. For hele bransjen under ett er vi nærmere tilstanden slik den var for to-tre år siden, enn slik de var for kun ett år siden, sier Granerød. ID-kort for bygge- og anleggsnæringen er et tiltak som skal bidra til mer effektiv kontroll med helse, miljø og sikkerhet til personer som arbeider på bygge- og anleggsplasser. Kravet om ID-kort skal også bidra til mer seriøsitet i bransjen.

7 Omdømme

8 Ny byggherreforskrift
BHF-1995 Kap 1: Innledende bestemmelser Kap 2: Alminnelige bestemmelser Kap 3: Prosjekteringsfasen Kap 4: Gjennomføringsfasen BHF-2010: Kap 1: Innledende bestemmelser Kap 2: Byggherrens plikter Kap 3: Prosjekterendes plikter Kap 4: Arbeidsgivers plikter Kap 5: Straff Kap 5: Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av forskriften, eller medvirkning til dette, straffes i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

9 Kap I: Innledende bestemmelser
Formålsparagrafen - § 1 ”verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse.” Virkeområdet - § 2 Aktørene - § 3 Definisjoner - § 4 "Prosjektleder" endret navn til "byggherrens representant" Forbrukeren faller utenfor BH-begrepet Særlig om BH-representant

10 Definisjon av b/a-virksomhet i § 2
Også små arbeider/prosjekter dekkes av forskriften/HMS-plan. Små prosjekter kan ha stor risiko. Riving og sanering er også byggearbeid. IKKE GÅ INN PÅ EN NÆRMERE DEFINISJON AV BEGREPET FORSKRIFTEN GJELDER IMIDLERTID ALLE B/A-ARBEID, UAVHENGIG AV STØRRELSE (DOG KRAV TIL FORHÅNDSMELDING TIL AT DERSOM PROSJEKTET ER AV EN VISS VARIGHET / DERSOM ANTALL TIMEVERK OVERSTIGER EN ØVRE GRENSE (500 TIMEVERK) Praktiske vernetiltak reguleres i arbeidsmiljøloven og forskriftene. Eks: best.nr 151 Grøfteforskriften

11 BYGG- OG ANLEGGS-ARBEID
Aktørene - § 3 BYGG- OG ANLEGGS-ARBEID BH BHR KP KU PRO ARBEIDS-GIVER FORBRUKER FALLER UTENFOR AT som tilsynsmyndighet

12 HMS i prosjekteringsfasen
Overordnet ansvar: Valg - Risiko Tid - Koordinering SHA-plan - Oppfølging Byggherre BHR Arkitekt Selvstendige plikter i ny forskrift: Risikovurdering HMS-hensyn i valg Meddele spesifikke tiltak til Byggherre Skriftlig avtale m/fullmakt Rådg.ing. bygg Rådg.ing. VVS KP Rådg.ing vent. Rådg.ing el. A n b u d Spesifikke tiltak i tilbudsgrunnlaget

13 HMS i byggefasen Overordnet ansvar: Valg - Risiko Byggherre
Tid - Koordinering SHA-plan - Oppfølging Byggherre BHR Selvstendige plikter: Risikovurdering Følge HMS-plan Varsle avvik Entreprenør 1 Skriftlig avtale m/fullmakt Entreprenør 2 Entreprenør 3 KU Entreprenør 4 Entreprenør 5

14 KAP II: Byggherrens plikter
Krav i loven Aktiviteter

15 § 5 – Byggherrens generelle plikter
Planleggingsfasen – BH kan påvirke i tidlig fase Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta HMS ved: de (1) arkitektoniske, (2) tekniske eller (3) organisasjonsmessige valg som foretas (1) Arkitektoniske valg: byggets/anleggets plassering, form, innhold og planløsning Eks: dype kjellerløsninger, store utgravinger/terrenginngrep, fasadeløsninger som vanskeliggjør festing av stillas, byggeplass med passerende trafikk, plassering nær høyspentledninger og installasjoner i grunnen (2) Tekniske valg: eks valg av bæresystem (spesielt ved rivning), valg av byggeprodukter, tekniske installasjoner, montering/demontering av tunge elementer mv (3) Organisasjonsmessige valg: eks valg av entrepriseform, kontraktsstruktur, utbyggingsrekkefølge, valg av koordinator og BH-representant De rettslige "knagger" fremkommer av § 5 Tenke HMS i alle faser av planleggingen. Styrer til dels utformingen av det fysiske anlegget/bygget (progammering, skisse, forprosjekt, detaljprosjekt) b) Risikoforhold – plikt til å innarbeide og beskrive risikoforhold i tilbudsgrunnlaget I denne forbindelse er byggherren også forpliktet til å planlegge slik at helseskadelig tidspress unngås ved å avsette tilstrekkelig tid til de ulike arbeidsoperasjoner.

16 § 5 – Byggherrens generelle plikter
Planleggingsfasen forts Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta HMS ved: b) å beskrive og ta hensyn til de risikoforholdene som har betydning for arbeidene som skal utføres - Erfaring viser at risikovurderinger ofte er fraværende, mangelfulle eller omfattes av generelle planer. BH skal kartlegge konkret risiko forbundet med byggeprosjektet Risikovurderinger må være prosjektspesifikke (for eksempel inntil 10 hovedpunkter), relatert til prosjektets kompleksitet og vanskelighetsgrad og må omfatte milepeler for aktiviteter som kan utløse risiko. - Risikoforhold som ikke kan elimineres i planleggings- og prosjekteringsfasen medtas i HMS-planen På Høyenhall skole inngikk byggherrens HMS-plan i anbudsdokumentets generelle bestemmelser, med krav om at planen skulle videreutvikles og kompletteres av BH-KU og hovedentreprenøren (HB) til å utgjøre en endelig HMS-plan for byggeplassen. I det samme anbudsdokumentet kreves det at entreprenøren skal utarbeide en overordnet HMS-plan, som skal vedlegges anbudet, og som skal detaljeres og oversendes byggherren for godkjennelse før byggestart. Det opprinnelige anbudsdokumentet for Bjørnholt skole opererte med totalentreprenøren som byggherrens koordinator for utførelse, mens HMS-planen hadde byggeleder som BH-KU. I anbudsdokumentet kreves det at totalentreprenøren skal overta ansvaret for byggherrens HMS-plan for prosjektering og produksjon, et ansvar som HMS-planen tillegger BH-KU. tilrettelegging for HMS/Miljø i prosjektet. HMS/miljø bør være fast post i alle prosjekteringsmøter. Ansvar og ønsket resultat BH er ansvarlig for å legge forholdene til rette for at HMS blir ivaretatt under prosjekteringen. BH organiserer felles risikoanalyser, tverrfaglige prosjekteringsmøter og fører referat. (Normalt ivaretas tverrfagligheten av prosjekteringsleder). Ansvarlige prosjekterende utfører følgende HMS-oppfølging: Risikokartlegging for eget fagområde dokumenteres i egne rapporter/notater HMS-oppfølging i egen prosjektering, dokumenteres med sjekklister HMS Prosjektere bort risiko/ løsninger som kan medføre fare på byggeplass, eller HMS-problemer i drift, dokumenteres i prosjektdokumenter Overføre eventuell restrisiko til byggherrens HMS-plan BH innarbeider forhold vedrørende HMS i HMS-planen

17

18 Eksempel - risikoanalyse
TAS UT?? JA – ny kommer inn

19 Beskrivelse av risikoforhold
§ 6: De risikoforholdene som avdekkes under planlegging og prosjektering skal innarbeides i tilbudsgrunnlaget, jf. § 5 andre ledd bokstav b. Arbeidstilsynets kommentarer: For å unngå at det konkurreres på sikkerhet, må byggherren beskrive alle risikoforhold knyttet til arbeid som kan medføre fare for liv eller helse som denne har mulighet til å kjenne til, jf. § 8 første ledd bokstav c). Beskrivelsene skal tas inn i tilbudsgrunnlaget med krav om at entreprenøren skal beskrive og prise forslag til spesifikke tiltak som ivaretar risikoforholdene. Ikke tilstrekkelig å liste opp forhold i § 8 c, det kreves en konkret beskrivelse av forholdet. To mål: 1) HMS blir ikke et konkurranseaspekt mellom tilbyderne 2) BH må ta standpunkt til hvilke tiltak som skal benyttes med de kostnader tiltakene medfører TA INN DEF AV RISIKOANALYSE FRA PERM KRAV OM TILLEGG DERSOM BHS OPPRAMSING IKKE ER UTTØMMENDE? ANTAGELIG TILSTREKKELIG Å INNTA FORELØPIG HMS-PLAN I TILBUDSGRUNNLAG

20 Bok 0 – generelle forutsetninger
HMS-plan: - Arbeidsinstruks KP:

21 Bok 0 – generelle forutsetninger
HMS-plan: Entreprenøransvar

22

23 § 5 – Byggherrens generelle plikter
Planleggingsfasen forts Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta HMS ved: c) at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner Kartlagte utfordringer: For knappe byggetider fører ofte til at arbeider som bør legges etter hverandre i tid, foregår samtidig. Dette kan utløse risikosituasjoner uten at konsekvensene er kjente. For knappe byggetider kan også være en utløsende årsak til at useriøse aktører blir engasjert til prosjektene. HMS-forhold og arbeidstidsbestemmelser brytes hos disse aktørene og dette kan medføre økt risiko for øvrige aktører på byggeplassen. BH skal sørge for at det ikke planlegges slik at helseskadelig tidspress oppstår BH må sørge for at den enkelte E kan dokumentere en forsvarlig bemanningsplan Planlegging skal sikre at det ikke oppstår risikoforhold som følge av at arbeidsoperasjoner, som kan ha gjensidig negativ innvirkning på hverandre sikkerhetsmessig, må gjennomføres samtidig LINK TIL NS 8405 PUNKT 12 OM E ADGANG TIL Å NEKTE Å UTFØRE VISSE TYPER ARBEIDER, JF EKS PÅLAGT FORSERING 􀂃 Riktige prosjekterings- og byggetider er nødvendige forutsetninger for å gjennomføre bestemmelsene og intensjonene i Byggherreforskriften. Dette sikrer også best totaløkonomi og produktkvalitet både for byggherren og brukerne av bygget. 􀂃 Alle aktørene i et prosjekt, også de politiske beslutningstakerne, må innpasse sine aktiviteter i en tidsplan som muliggjør en optimal prosjektgjennomføring. 􀂃 Beslutningsprosessen før prosjekteringsstart må ikke gå på bekostning av prosjekterings- og byggetid.

24 HMS-planen BHs DOKUMENTASJON PÅ AT PROSJEKTET ER PLANLAGT OG RISIKOVURDERT I FORKANT VERKTØY SOM IVARETAR HMS I BYGGEFASEN GJØRES TILGJENGELIG

25 HMS-plan: Erfaringer fra Arbeidstilsynet (1)
Manglende prioritering av HMS i prosjekteringsfasen. Eks: arkitekturen gir utfordringer som ikke risikovurderes og -planlegges For- og etterarbeid ikke omtalt i planen, f.eks. risikofylt skogrydding langs trafikkert veg. Planen starter først når HE er i full sving, både på papiret og i praksis. Planen er ikke distribuert til UE og deres Verneombud. Plan, avviksdok. m.m. er laget av HE og preget av HEs logo og system. Ikkje prosjekttilpasset. KAREN: GJØR NOE MED OPPSETT Fra arbeidstilsynet vi ser først på arbeidstilsynets kommentarer (innfallsmedtoden) deretter på hvordan regelverket er utformet

26 HMS-plan: Erfaringer fra Arbeidstilsynet (2)
Skjemapreget og irrelevant kopiprodukt. Dårlig eller helt manglende vurdering av prosjektrisiki Prosjektrisiki følges ikke opp med SJA. Risikoarbeid ikke markert i tidsplan. Riggplan mangler Planen er statisk Planen krever tilpasninger ettersom arbeidet går framover eller endringer oppstår. Manglende vilje til å justere for tidspress i prosjektet Forhold av betydning for utførelsen av arbeidet og sikkerheten til dem som skal utføre arbeidene, tegnes inn på riggplanen for byggeplassen. På riggplanen angis blant annet: områder for oppstilling av maskiner og annet arbeidsutstyr områder for lagerbrakker verksted sted for brakkeriggen Veier Ferdselsveier og transportveier bør holdes atskilt og angis på riggplanen. Dersom det ikke er mulig å holde ferdselsveier og transportveier atskilt, planlegges og iverksettes nødvendige sikkerhetstiltak før arbeidene starter. Tiltak kan være: avsperring med gjerder bygging av overbygninger

27 §§ 7 og 8: HMS-planen § 7 – Generelt om HMS-planen BH skal sørge for utarbeidelse av HMS-plan før fysisk oppstart. BH kan overlate arbeidet til KP – med dette fritar ikke BH fra å påse at planen blir utarbeidet Planen skal bygge på prosjektspesifikke risikovurderinger (som ikke allerede er prosjektert bort) Planen skal beskrive hvordan konkrete risikoforhold i prosjektet skal håndteres. (tiltak) Planen skal være lett tilgjengelig på byggeplass Planen skal gjøres kjent på byggeplass, også for UE og dennes UE. Bekjentgjøring skjer ved arbeidets oppstart, og deretter underveis i prosjektet av hensyn til endringer eller nye aktører på bygge- eller anleggsplassen Arbeidsgiver er ansvarlig for å informere sine ansatte på et språk de forstår (§ 19) Et eksempel på et forhold som er spesifikt for prosjektet er graving av grøft inntil høyspentkabler i bakken, i motsetning til graving av grøft ute på en åker. Første tilfelle krever en særlig risikovurdering på grunn av de stedlige forhold, siste tilfelle krever kun at forskriftskrav og normal arbeidsinstruks følges.

28 HMS-planens innhold § 8: Nærmere om HMS-planens innhold
a) et organisasjonskart som angir rollefordelingen og entrepriseformen avklare roller og ansvar ifm HMS-arbeidet (HB, PL, KP, KU, HB mv – RI, E,). særlig unngå rollekonflikter og motstridende interesser b) en fremdriftsplan som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres - ikke for stor grad av parallellitet på bekostning av HMS, samt tilstrekkelig detaljert at den kan benyttes som verktøy for koordinering - skal vise i hvilket tidsrom de spesifikke tiltakene må iversettes Alle parter i prosjektet bør definerer mål med HMS. Alle mål bør være i samsvar med BHs mål, og i samsvar med intensjoner i lover og forskrifter. Målet med HMS-arbeidet er en prosjekterings- og byggeprosess som eliminerer ulykker under utførelsen og et bygg som tilfredsstiller krav til godt og sikkert arbeidsmiljø i drift. Ansvar og ønsket resultat BH er ansvarlig for at det er definert HMS-mål for prosjektet. BH kan fastsette overordnede mål for HMS/miljø i eget dokument. Normalt nedfelles byggherrens HMS-mål i HMS-plan. De prosjekterende spesifiserer krav til HMS i prosjektdokumenter og i byggherrens HMS-plan. Målbart: ulykker, nesten-ulykker, sykefravær, H- og F-verdier Et eksempel på rollekonflikt kan være der koordinatorrollen plasseres på noen i prosjektet som lønnes av annen arbeidsgiver og som har andre krav på seg, som økonomi og fremdrift. Å stanse deler av et arbeid på byggherrens vegne når det samtidig er knapt med tid, og når en forsinkelse vil medføre dårlig omdømme for egen virksomhet, kan være problematisk.

29 Sikker Jobb Analyse (SJA) er en systematisk og trinnvis
gjennomgang av alle risikoelementer, i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller operasjon, slik at tiltak kan iverksettes for å fjerne eller kontrollere de identifiserte risikoelementene under forberedelse til og under gjennomføring av arbeidsoppgaven eller operasjonen

30

31 HMS-planens innhold § 8: Nærmere om HMS-planens innhold forts c) spesifikke tiltak knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse - beskrive hvordan risikoaktiviteter skal utføres - spesielle prosesser med risiko opplistet, så som arbeid nær høytspentledninger, bruk av sprengstoff. Listen er ikke uttømmende - BH plikt til å sørge for at alle tiltak medtas i HMS-planen - De prosjekterende har ansvar å rapportere til BH hvilke risikoforhold som krever spesifikke tiltak (§17) d) rutiner for avviksbehandling - BH beskrive hvordan avvik fra HMS-planen skal rapporteres, både fra BH til E og fra E til BH (eks forskyvning av arbeidsoperasjoner) Normalt inntas krav til forebyggende tiltak, jf § 9, så som inngjerding, innkvartering, håndtering av avfall, oppbevaring og lagring av farlig materiell, situasjonsplan (evt i eget riggkapitel, NS 3420) Et eksempel er riving av innvendige vegger i et eksisterende bygg. Rivingen medfører risiko for at taket kollapser. Fordi rivearbeidene i dette tilfellet ikke kan prosjekteres bort, må det derfor beskrives hvilke spesifikke tiltak som må igangsettes for at arbeidet kan utføres sikkert. Et tiltak kan være at det i forkant av rivingen settes opp en støttebjelke som holder taket oppe under rivearbeidene. HMS-planen inneholder rutiner for hvordan HMS-avvik behandles i prosjektet. Alle virksomheter er ansvarlig for at avviksbehandling foretas ved HMS-avvik, brudd på offentlige tillatelser, lover, forskrifter, HMS-planen og virksomhetens egne rutiner. Avviksbehandlingen dokumenteres. HMS-avvik skal varsles byggherren

32 HMS i kontrakt BH skal stille krav om at virksomhetene driver et systematisk HMS-arbeid iht Internkontrollforskriften, jf. 11 Tas inn som spesifikt kontraktskrav. Sanksjoner ved mislighold av HMS-forpliktelser? HUSK MOTSTYKKET; NS 8405 ; E KAN NEKTE Å UTFØRE ARBEIDER I STRID MED HMS-REGELVERKET

33 HMS i kontrakt Entreprenøren plikter å ha eller opprette et internkontrollsystem samt ivareta sine plikter mht. helse, miljø og sikkerhet på bygge- og anleggsplassen, iht. de til en hver tid gjeldende lover og regler, samt byggherrens plan for sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og ytre miljø for det aktuelle prosjektet. Ved brudd på ovennevnte plikter, skal byggherren ha rett til å stanse arbeidene dersom han anser det nødvendig. Byggherren kan også kreve dagmulkt dersom ovennevnte plikter misligholdes og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten per hverdag skal utgjøre én promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn NOK Mulkten skal betales i tillegg til eventuell dagmulkt for forsinkelse. Unnlatelse av å rette feilen innen fristens utløp, anses som vesentlig mislighold som kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving i en periode på 1 måned etter fristens utløp. For mislighold av ovennevnte plikter der misligholdet ikke kan rettes, påløper en bot på NOK per mislighold. MÅ PLASSERES ET ANNET STED

34 § 13 Valg av Koordinator Kap II – Byggherrens plikter, § 13
BHs utpeking av koordinator – flere virksomheter på byggeplass Krav til koordinator dersom flere virksomheter på anleggsplassen, samtidig eller etter hverandre En koordinator for hele prosjektet eller én for prosjekteringsfasen (KP) og én for utførelsesfasen (KU) BH kan selv bekle rollen som koordinator – større flergangs-BH. Utpeking av koordinator fritar ikke BH for sitt ansvar på området. Koordinatoren utfører oppgavene på vegne av BH. BILDE Den person som har ansvar for Es fremdrift Det er ikke noe krav om koordinator i de tilfellene hele prosjekteringen eller hele utførelsen foretas av en virksomhet, men det er adgang til å utpeke koordinator også i disse tilfellene. Byggherreforskriften oppstiller et krav om kun en koordinator til enhver tid. Dette er ikke til hinder for at det utpekes flere koordinatorer innenfor prosjekterings- eller utførelsesfasen, dersom den enkelte koordinator koordinerer delfaser som faller etter hverandre i tid. Et eksempel vil være en koordinator for forprosjektering og en koordinator for detaljprosjektering. Ved større bygge- eller anleggsarbeid kan det være hensiktsmessig at ulike arbeider som pågår samtidig, blir koordinert av flere. Forskriften hindrer ikke en slik organisering, så lenge byggherren har utpekt en koordinator som har totaloversikten over arbeidene på bygge- eller anleggsplassen.

35 § 13 Valg av Koordinator Strengere krav til BHs aktsomhet - vurdere om den som utpekes har andre plikter som kan komme i konflikt med rollen som koordinator (motstridende målsetninger; fremdrift – HMS) - koordinatoren skal ha den nødvendige kunnskap om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert arbeidsmiljølovgivningen (både KP og KU) - koordinatoren for utførelsesfasen (KU) skal i tillegg ha praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsarbeid (tilsvarende arbeider og tidsaktuell). - ved skriftlig avtale klargjøre hvilke plikter og fullmakter som koordinatoren skal ha (tiltak overfor de prosjekterende/utførende, rett til å stanse arbeider mv). - BH skal jevnlig følge opp koordinators forpliktelser BH-KU må være tilknyttet byggherren gjennom klare kontrakter og ha definerte oppgaver og ansvarsfullmakter. BH-KU må komme inn i prosjektet før byggestart og ha nødvendige ressurser for tilstedeværelse på byggeplassen og for gjennomføring av pålagte oppgaver. Omfanget av byggherrens oppfølgning av koordinatoren vil blant annet være avhengig av prosjektets størrelse og hvilke risikoforhold som kan oppstå under utførelsen av arbeidene. Formen for oppfølgning vil for eksempel kunne være møter med koordinatoren, kontroll på byggeplassen, rapportering m.m. Fordi det er byggherrens plikt å følge opp koordinatoren, må byggherren etterspørre tilbakemeldinger dersom han ikke jevnlig blir oppdatert.

36 § 14Koordinering Mange forpliktelser ligger på KU i utførelsesfasen
Kap II – Byggherrens plikter forts Koordinators oppgaver, § 14 Koordinator skal på vegne av BH - under prosjekteringen: koordinere prosjekteringen slik at HMS ivaretas, samt utarbeide HMS-planen - under utførelsen (1) følge opp risikoforhold i planen, (2) sikre tidsplaner som ivaretar HMS, (3) sørge or at arbeidsgivere følger opp planen, (4) koordinere arbeidsgivere og enmannsbedrifters arbeid som kan påvirke hverandre, (5) sikre at krav til forebyggende tiltak etterleves, § 9 (6) sørge for at det føres oversiktslister over alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen, § 15 - verktøy Ks oppfølgning avhengig av prosjektets art, størrelse, intensitet, potensielle risikoforhold prosjekteringsmøter, BM, fremdriftsmøter, HMS-møter, særmøter – før protokoll tilstedeværelse på byggeplass Mange forpliktelser ligger på KU i utførelsesfasen Rutiner og aktiviteter i gjennomføringsfasen skal jeg komme tilbake til. Det anbefales at det gjennomføres oppstartmøte prosjektering for å sikre at alle prosjekterende får tilstrekkelig informasjon om HMS i prosjektet.

37 Oppfølging og kontroll av HMS i byggeperioden
Aktivitet/ tiltak Område Hyppighet Deltakere Ansvarlig Hensikt Henvisning Lov/forskrift Oppstarts-møte Entrepriser Ved oppstart Ledelsen hos kontrakspartnerne. Byggeledelse Assisterende prosjektleder Gjennomgå HMS-organisering, rapporteringsrutiner, verneplan, kontroll av IK-system (Kvalitetsplan) informasjon Byggherreforskriften Byggemøte Hele byggeplassen Hver 14.dag Hyppigere ved behov Alle relevante kontraktspartnere. Byggeledelse Assisterende prosjektleder/ Byggeleder Informasjon, samordning fremdrift og HMS Informasjons-tavle for arbeidstakere Kontinuerlig oppdatering For alle. En tavle sentralt i hver dagrigg HMS-koordinator Informere alle arbeidstakere om tiltak vedr. deres sikkerhet med mer Interne vernerunder Eget Minimum en mellom hver hovedrunde Verneleder, verneombud Verneleder Anleggsledelsen kontrollerer at egen og underentreprenørs vernetjeneste fungerer. Kopi av rapport leveres hovedbedrift og HMS-koordinator Arbeidsmiljøloven Byggeherreforskriften Hovedverne-runder med møte Hovedbedrift, verneledere og verneombud, HMS-koordinator og prosjektleder Hovedbedrifts-leder Samordne vernetiltak. Avklare og løse samordningsproblemer på byggeplassen med bakgrunn i innrapportering fra verneledere. Kontrollere at alle virksomheter deltar på samordningen. Hovedbedrift skal påse at protokollerte tiltak er iverksatt Måneds-rapport HMS-status 1 gang per måned Alle entrepriser Anleggsledere Skriftlig tilbakemelding, rapportering og dokumentasjon av virksomhetens HMS-arbeid. Grunnlag for statistikk og identifisering av behov for spesielle tiltak. HMS-koordinator lager en samlerapport Oppstartsmøte gjennomføres for å gi informasjon om bygge- og anleggsplassen. I dette møtet gjennomgås felles informasjon som berører alle virksomhetene, med spesiell fokus på prosjektets risikoforhold. Ansvar og ønsket resultat -BH organiserer byggemøter for å sikre at virksomhetene får en grundig gjennomgang av HMS-planen i alle prosjektets faser. - Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å gi sine ansatte nødvendig opplæring.

38 Kap 3: Den prosjekterendes plikter
Et helt nytt pliktsubjekt innføres – gjelder RI, ARK og evt prosjekterende i leverandørleddet Medfører formelt sett at en ny aktør i bygge- og anleggsprosessen får en rolle i arbeidet med HMS Foreta risikovurderingen og ivareta HMS gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger samt varsle om nye risikoforhold EGEN OVERSKRIFT

39 Kap 4: Entreprenørens plikter
Kap IV - Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter Følge HMS-planen Følge anvisninger fra BH og koordinator Planlegge arbeidets utførelse under hensyn til nødvendige risikovurderinger, og foreta løpende risikovurdering av identifiserte risikoområder Informere byggherren om risikoforhold som ikke er beskrevet i planen. Sørge for at de forebyggende tiltakene i § 9 gjennomføres Rapportering i BM mv, månedsrapporter, Målsetning i plane H-verdier og X-verdier

40 Kap 4: Entreprenørens plikter
Informere byggherren om avvik fra HMS-planen Informere verneombudet om HMS-planen før oppstart Informere verneombud og arbeidstakere om alle tiltak som skal treffes om HMS på anleggsplass.

41 Kap 4: Entreprenørens plikter
Arbeidsgiveren skal innarbeide relevante deler av planen for SHA i virksomhetens system for internkontroll (jf. Internkontrollforskriften). Innarbeidingen skal skje slik at HMS-planens bestemmelser kan identifiseres (hvor og når arbeidsoperasjoner skal utføres, de spesifikke tiltak som skal utføres). internkontrollsystemet vil få en generell del som er lik for alle bygge- eller anleggsplasser, og i tillegg en spesiell del som er spesifikk for den enkelte bygge- eller anleggsplass. (NY)