Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 IKT i norsk utdanning En oversikt 15. mars 1999 Fred-Arne Ødegaard.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 IKT i norsk utdanning En oversikt 15. mars 1999 Fred-Arne Ødegaard."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 IKT i norsk utdanning En oversikt 15. mars 1999 Fred-Arne Ødegaard

2 2 Disposisjon n Innledning n Litt om det historiske bilde n Om IKT-satsinger generelt i Norge n Om satsingene på IKT i utdanningen n Fra St meld nr 24 ( ) Om IT i norsk utdanning n Fra IT i norsk utdanning – Plan for n Om IKT i norske utdanningsplaner n Om noen av de utfordringer vi står foran

3 3 Vi lever midt oppe i en revolusjon n Informasjonsteknologien er en drivkraft n Hverdagsoppgavene blir enklere n Verden for våre fingre n Grensene for det mulige flyttes n Samfunnet endres n Som utkant må vi være i forkant

4 4 Muligheter og perspektiver - Vekst og verdiskapning n Nye produkter og tjenester n Kunnskap som nøkkelfaktor n Konkurransekraft forutsetter kontinuerlig forbedring n Nettverksorganisering n Fleksibel produksjon og hurtig levering n Teleprisene som forutsetning

5 5 Hva skjer med avstandene? n Langtransport n Distriktene n Fjernarbeid n Fjernstudier

6 6 Kultur og media i ny drakt n Bibliotekene n Kringkasting n Norge på nettene n Uønsket innhold n Opphavsrett

7 7 Den globale grendeskole n Klasserommet utvides n Vi må både mestre og forstå n Likeverd og nye muligheter n Lære for livet n Grunnlaget legges i skolen

8 8 En enklere hverdag for alle? n Informasjon og underholdning n Konkurranse om tid og oppmerksomhet n Fra mynter og sedler til digitale kontanter n Informasjon til trafikanter og reisende n Økt tilgjengelighet for funksjonshemmede

9 9 Personvern og sårbarhet n Personvernet n Kan vi stole på systemene?

10 10 Offentlig sektor - fremtidsrettet tradisjonsbærer n Forbedring og fornyelse n Tradisjon og verdigrunnlag utfordres n Samvirke mellom stat og kommune

11 11 Bedre organisering og mer samarbeid i helsevesenet n Hvem bør gjøre hva? n Samarbeid og reduserte avstander med telemedisin

12 12 Bedre utnyttelse av IT i Norge n Det politiske grunnlag: Arbeids- og ansvarsdeling mellom det offentlige og det private: –Næringslivet: Infrastruktur, produkt- og forretningsutvikling, kompetanse- og kunnskapsoppbygging –Det offentlige: Rammebetingelser, regelverk, utdanning, det offentlige som avansert bruker og krevende kunde n Målsetting –Norge i første rekke internsjonalt

13 13 Sentrale utviklingsområder n Norge som foregangsland: n Innen geografisk og maritim IT –Digitale kart –Digital navigasjon –Offentlige nettverk –Nasjonalt eiendomsregister n Miljøeffektivitet og miljøovervåkning –Informasjonssystem for miljøinformasjon n IT i samferdselssektoren –Digitalt veiinformasjonssystem –IT i transportsektoren

14 14 Sentrale utviklingsområder (forts.) n Samarbeid om IT i forretningsdrift –Bygg og anlegg –Petroleum –Næringsmiddel –Møbelindustri n Elektronisk kommunikasjon for samhandling –Elektronisk handel og dokumentutveksling –Betalingsformidling –Elektroniske markeder –IT-sikkerhet –Ordninger for felles løsninger på nettene

15 15 Sentrale utviklingsområder (forts.) n IT for funksjonshemmede –Økt tilgjengelghet for funksjonshemmede –Landsdekkende, samordnede løsninger i hjem, skole og på arbeid –Digitalt materiale tilgjengelig for funksjonshemmede n Det offentlige som samarbeidpartner og lokomotiv –Offentlige FOU-kontrakter –Felles offentlige innkjøp

16 16 Sentrale utviklingsområder (forts.) n IT-forskning på områder der vi har spesiele forutsetninger for å lykkes –Samarbeid forskning, industri, forvaltning –Grunnleggene forskning i teleteknikk og datakommunikasjon n Norsk telepolitikk må sikre landsdekkende tilgjengelighet –Konkurranse om teletjenester innen –Nye tjenester ved bruk av nettverk, f.eks. innen kringkasting og telekommunikasjon –Behov for nye regelverk innen ulike teletjenester –Aktiv styring av Telenor

17 17 Sentrale utviklingsområder (forts.) n Ny medielovgivning –Programsendinger over telenettet –Same regelverk for fjernsyn, radio, telefon og data –Om eierskap på infrastruktur og programtilbud n Digital allmennkringkasting –Utbygging av digital kringkasting n Sikring av opphavsrett n Tilpasning av personvernlovgivning –Gjenbruk, delling, flyt av informasjon

18 18 Sentrale utviklingsområder (forts.) n Internasjonalt standardiseringsarbeid –Strategi fornorsk deltakelse i internasjonal standardisering n Lære for å bruke - bruke for å lære –Elever og lærere som personlige brukere –Prioritere IT som hjelpemiddel i undervisningen –Grunnleggende IT-ferdigheter –FoU på utnytting av IT i undervisningen –Norske skoler på internasjonale nett –Kompetanseutvikling for voksne –Utvikling av fjernundervisningstilbudene

19 19 Sentrale utviklingsområder (forts.) n Norsk språk og kultur i det digitale rom n Norsk innholdsproduksjon –Norskspråklig materiale på nettet –Historisk lyd og billedmateriale på nettet n Kultursektoren må utnytte IT aktivt –Folkebibliotekene –Arkivverket –Museumsvesenet –Kulturnett

20 20 Sentrale utviklingsområder (forts.) n Arbeidsmønster og -innhold endres - arbeidstekere og arbeidsgivere må samarbeide om de nye utfordringene –Nye organisasjonsmønstre - telependling –Sosiale, sikkerhetsmessige, arbeidsrettslige følger av telependling og fjernarbeid n Elektronisk kommunikasjon i offentlig sektor –Bruk av E-post n Elektronisk informasjon i offentlig forvaltning –Brukervennlige informasjonstjenester –Samarbeid mellom offentlig og kommunal sektor

21 21 Sentrale utviklingsområder (forts.) n IT i samhandlingen mellom statsforvaltning og publikum n Gi publikum anledning til å kommunisere inn mot den statlige forvaltning n Elektronisk saksbehandling i offentlig sektor n EDI-satsinger –Forenklet innrapportering til det offentlige –Standardisering av offentlige databaser med anke på informasjonsutveksling n Offentlig deltakelse i europeisk og internasjonal IT-utvikling

22 22 Litt historikk n Læremaskiner n Skinner/behaviourisme n Plato-prosjektet fra 70-tallet n Entusiasmen fra 80-tallet n Ny start på 90-tallet

23 23 Hvor er vi? (1) n Bakgrunn –St.meld. 39 ( ) Datasekretariat Utvikling av “genuin” pedagogisk programvare Forsøksskoler –St.meld. 37 ( ) Forslag om sentralt utviklingssenter –St.meld. 14 og 42 ( ) Programvare for kommunikasjon m.v. –St.meld. 24 ( )

24 24 Hvor er vi? (2) n Nasjonalt IT-program 1987 n Sektorplaner for IT –Forvaltningsplan –Næringslivsplan –Utdanningsplan n Statssekretærutvalg for IT våren 1995 n Regjeringsutvalg for IT høsten 1995 n Internasjonale programmer

25 25 IBM’s siste tall (1999) for PC- spredning n Ungdoms (16-24) tilgang til PC: –Norge88% –Sverige91% –Danmark91% –Finland93% n Ungdoms tilgang til Internett totalthjemmeskole –Norge84%7735 –Sverige87%7421 –Danmark80%8246 –Finland92%6951

26 26 Hvor er vi? (1995) (3) PC hos elevene: Ungdomsskolen57% Videregående59% Studenter62% Lærere barnetrinnet53% Lærere ungdomstrinnet57% Lærere videregående70% Gjennomsnitt i befolkningen: 35% av familiene

27 27 Hvor er vi? (4) I ungdomsskolen: Far - grunnskole40% Far - videregående51% Far - høyere utdanning80% Mor - grunnskole48% Mor - videregående55% Mor - høyere utdanning73%

28 28 Hvor er vi? (5) PC hos lærerne:.MennKvinner <45 Barnetrinnet 46%60% Ungdomstrinnet48%66% Videregående 54%78% >=45 Barnetrinnet53%48% Ungdomstrinnet60%56% Videregående76%70%

29 29 Hvor vil vi? (1) Norske elever, lærlinger, studenter, lærere og instruktører i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning skal bli personlige EDB-brukere i den forstand at de er i stand til å utnytte IT i læringsarbeid hvor IT kan gi merverdi til læringen og at de har grunnlag for å ta i bruk IT i arbeidsliv og fritid.

30 30 Hvor vil vi? (2) n «--det norske utdanningssystemet skal være blant de beste i verden--» n «--informasjonsteknologi spiller en stadig viktigere rolle som redskap og hjelpemiddel i nesten alle former for undervisning og opplæring» n «--IT må bli et positivt bidrag til å heve kvaliteten i norsk skole og utdanning--» Kirke- utdannings- og forskningskomitéen i Stortinget mai 1994

31 31 Hvor vil vi? (3) Tony Blair: Education is the best economic policy there is for a modern economy. And it is in the marriage of education and technology that the future lies. The arms race may be over. The knowledge race has begun. We have just one asset. Our people. Their intelligence. Their potential. Develop it - we succeed. Neglect it - we fail. It is as simple as that.

32 32 Hvor vil vi? (4) And the pace of technological change means that the task is urgent. Education does not stop when you walk out of the school gates for the last time. Education is for life. But will it happen? Only if we make it happen.

33 33 Hvorfor vil vi dette? (1) n Skole og utdanning må bidra til å gi befolkningen kunnskaper, ferdigheter og forståelse innen IT n Skole og utdanning må ta i bruk IT som hjelpemiddel for å gjøre skole og utdanning bedre, mer tilgjengelig og mer tilpasset den enkeltes behov n Skole og utdanning må bidra til at våre grunnleggende verdier om like muligheter, uavhengig av sosial status, bosted og kjønn ivaretas

34 34 Hvorfor vil vi dette? (2) Representerer bruk av IT et paradigmeskifte for skole og utdanning? Sammenligning: Bruk av sten som byggemateriale Boktrykkerkunsten Den første traktor så ut som en motorisert hest

35 35 Vi vil dette, men: (1) n Bruk av IT i undervisningen representerer ikke noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper. n Undervisning er på sitt fineste når den er på sitt mest humane. n TV ble antatt å få enorm innflytelse på undervisning - men ikke på den måten en trodde.

36 36 Vi vil dette, men: (2) Neil Postman: n Teknologiens rolle i skolen og ellers, er noe som må diskuteres uten de hyperaktive fantasiene til heiagjengene. n Utrolig at vi, ved terskelen til det 21. århundre, kan snakke om nye teknologier som om de var en udelt velsignelse, gaver som om de kom fra gudene. n Vil svarhurtighet, mer enn noensinne, bli det definerende kvalitetssstempel på intelligens?

37 37 Vi vil dette, men: (3) n Hva vi behøver å vite om biler, televisjon, datamaskiner og andre viktige teknologier, er ikke hvordan vi skal bruke dem, men hvordan de bruker oss. n Jeg argumenterer ikke mot bruk av datamaskiner i skolen. Jeg argumenterer mot vårt søvngjengeri i forhold til dem, mot at de får ta fra oss insteressen for mer interessante ting, mot at de blir guder.

38 38 Hvordan skal vi komme dit vi vil? (1)

39 39 Hvordan skal vi komme dit vi vil? (2) n Kartlegging n Pedagogisk bruk av IT - forskning og utvikling n Utvikling av nye elektroniske læremidler n Norsk informasjon på nettene n Koordinering av IT for funksjonshemmede n Etter- og videreutdanning for lærere n Etablering av elektroniske møteplasser n Jenters bruk av IT n IT og voksne

40 40 Neil Postman: I know a false god when I see one Men: Har vi råd til å la være? Adam spiste sitt eple og han og Eva er ute av haven for godt!

41 41 Hvem planen er for n Grunnskoler n Videregående opplæring n Universiteter og høgskoler n Voksenopplæring og etter- og videreutdanning

42 42 IT sett fra lærernes side n “Å takle den teknologiske revolusjonen er en av de største utfordringene skolen og lærerne har idag.” n “Skolen må settes i stand til å gi elevene en balansert innfallsvinkel til forståelse og bruk av teknologien.” n “Penger til utstyr er helt vesentlig, men også lærerutdanning og videreutdanning må innrettes offensivt mot den teknologiske utviklingen.” n “At elever kan vandre rundt i skolegården med telefon i lomma illustrerer hvilken forskjell det er på skolens verden og elevenes verden” –Per Wøien i Dagbladet

43 43 Ansvars- og arbeidsdeling n Departementet.Nasjonale innsatsområder.Lærerutdanningen n Skoleeierne.Konkret organisering og oppfølging.ansvar for innkjøp av maskin- og. programvare m.v.

44 44 Hva IT-planen ikke inneholder n Innkjøp av utstyr til grunn- og videregående skoler n Normer for maskintetthet n Spesielle maskinstandarder n Spesielle tekniske standarder n Spesielle organisasjonsmodeller for brukerstøtte og teknisk bistand ved skolene

45 45 Bruke for å lære n Utvikling av undervisningsmetoder n Etablering av informasjonsbrønner n Programvareutvikling og kunnskapsforedling n Nye læringsmiljøer

46 46 Lære for å bruke n IT i fagene n Innfasing av IT n Forskerutdanning n IT-utdanning utenfor det ordinære skolesystemet

47 47 Lærerutdanning n Grunnutdanningen n Etterutdanning n Lærernes lærere

48 48 Teknisk infrastruktur n Nettverkstilgang n Nye medier n Programvareavtaler n Pedagogiske og administrative nettverk og standarder

49 49 Organisering n Felles løft n Partnerordninger n Møteplasser n Om skolens organisering

50 50 Planens formelle rolle n Veiledende virkemiddel n Konsekvenser for departementet og sektoren n Informativt og strategisk dokument

51 51 Behøver vi IT i utdanningen? • Må barna lære IT på skolen - vi har jo greid oss godt uten. • Er ikke allmennkunnskap mer verdifullt enn IT? • Finnes det “bevis” for at bruk av IT effektiviserer læring? • Vil vi med bruken av nye medier bygge opp en skinnverden for barna? • Er det ikke bedre å vente - til vi har råd til brukbar utrustning, til lærerne behersker verktøyet, til vi er kommet lenger når det gjelder kunnskap om hensiktsmessig bruk?

52 52 mer Neil Postman: • Hva vi behøver å vite om biler, televisjon, datamaskiner og andre viktige teknologier, er ikke hvordan vi skal bruke dem, men hvordan de bruker oss. • Jeg argumenterer ikke mot bruk av datamaskiner i skolen. Jeg argumenterer mot vårt søvngjengeri i forhold til dem, mot at de får ta fra oss interessen for mer interessante ting, mot at de blir guder.

53 53 Teknologideterminisme? • Drives teknologiutviklingen fremover av krefter vi ikke har kontroll over? • Finnes det handlingsrom for en norsk IT-politikk - også i skolen?

54 54 Noen svar • Norge er et lite (men rikt) land i verden… • Vi former teknologien - den reflekterer vår hverdag, våre verdier, våre drømmer, våre behov (Francis Sejersted) • Men vi er også prisgitt valg og verdier i verden rundt oss, f.eks. amerikansk trykk og amerikansk entusiasme –Eks: Microsoft vs Netscape

55 55 Behov for teknologisk ydmykhet? «I believe that the motion picture is destined to revolutionize our educational system and that in a few years it will supplant largely if not entirely, the use of textbooks.» -Thomas Edison, 1922

56 56 Mer teknologisk ydmykhet? Elliot Soloway, Univ. of Michigan 1996: «It is safe to say that electronic technologies have 1) not revolutionized education 2) had little - if any - impact on education. However, this time it will be different; this time digital technologies will go beyond telling stories and presenting information to support individuals in doing activities.» Comm. of the ACM, April 1996

57 57 Vi vet • IT vil muligens forvandle utdanning • Men det vil ganske sikkert bli annerledes enn vi tenker oss

58 58 Gjennomføring • KUF skal ikke og kan ikke løfte norsk utdanning inn i noen «IT-alder» • Tiltak innenfor departementets ordinære planarbeid • Tiltak innenfor institusjoners ordinære arbeid • Tiltak som forutsetter rammer ut over nåværende nivå • Aktivitetsnivå på grunnlag av årlige budsjetter og årlige, rullerende planer • En plan med en form som tar høyde for den teknologiske utvikling

59 59 Departementets oppgaver • Lærerutdanningen • Læremidler • Innhold • Didaktikken • Læreplanene • Tilrettelegging for nett-tilknytning • Departementet vil benytte sin styringsrett og foreta valg og prioriteringer mellom ulike satsingsområder

60 60 Betyr statlig satsing noe? • "Does it make a difference"? • Telenor-satsingen • Programvareavtaler • Dataforeningen • NRK

61 61 De kritiske faktorer • Læreplaner/innhold/læremidler • Utstyr og infrastruktur • Lærernes tekniske og pedagogiske kompetanse • FoU

62 62 Konklusjon • Ny giv? • Stor politisk oppmerksomhet


Laste ned ppt "1 IKT i norsk utdanning En oversikt 15. mars 1999 Fred-Arne Ødegaard."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google