Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4

2 Dagens temaer • Regulering av finansinstitusjoner – Reglene om konsesjon – Reglene om organisering og styring – Neste gang - virksomhetsreglene • Institusjoner i krise og krisehåndtering

3 Finansieringsvirksomhet Finansieringsvirksomhetsloven (finvl.) (10. juni 1988 nr. 40) § 1-2: Som finansieringsvirksomhet regnes å yte, formidle eller stille garanti for kreditt eller på annen måte medvirke ved finansiering av annet enn egen virksomhet, (div. unntak)

4 Finansinstitusjoner Finvl. § 1-3 Som finansinstitusjon regnes selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet (unntak)

5 Finansinstitusjoner (forts.) Finvl. § 1-4 Finansieringsvirksomhet kan bare drives av: – forretningsbanker – sparebanker – Finansieringsforetak (finansieringsselskaper og kredittforetak (finvl. § 3)) – Forsikringsselskap – EØS-kredittinstitusjon, herunder filialer av slike – Betalingsforetak, e-pengeforetak samt filialer fra land utenfor EØS med tillatelse til å drive virksomhet i Norge

6 Formål og hensyn • Finansiell stabilitet – Soliditet og sikkerhet – Håndtering av risiko • Tillit blant brukerne og i markedet – Krav til eiere og ansatte – God virksomhetsstyring – God forretningsskikk • Konkurransehensyn

7 Nærmere om finansiell stabilitet Finansieringsvirksomhetsloven § 1-1: • Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at banker og finansinstitusjoner virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust nok til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte.

8 De viktigste lovene • Forretningsbankloven (1961) • Sparebankloven (1961) • Finansieringsvirksomhetsloven (1988) • Forsikringsvirksomhetsloven (2005) • Banksikringsloven (1996) • Lov om betalingssystemer (1999) • Lov om finansiell sikkerhetsstillelse (2004) • Hvitvaskingsloven (2009)

9 Lovsystematikk • Utfordring – en fragmentert lovgivning, resultat av 50 års lovarbeid • Et dobbeltsporet system: – I utgangspunktet - institusjonsrettet lovgivning – Men også – fellesregler som går på tvers av institusjoner, knyttet til begrepene finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

10 Lovsystematikk (forts.) • Lovregulering av de ulike typene institusjoner finnes i forretningsbankloven, sparebankloven, finvl. kapittel 3 og 4 og forsikringsvirksomhetsloven. • De institusjonsspesifikke reglene omfatter særlig konsesjonsplikt, organisering og institusjonelle forhold samt virksomhetsregler

11 Lovsystematikk (forts.) • Felles regler om eierskap til institusjonene, konsernforhold, kapitalforhold og forholdet til kundene i finansieringsvirksomhetsloven (kapittel 1, 2, 2a-d og 5) • Banklovkommisjonens utredning i NOU 2011:8 inneholder forslag til konsolidert finanslovgivning

12 Forholdet til aksjelovgivningen • Aksjelovgivningen gjelder for finansinstitusjoner som er etablert som as/asa med mindre annet følger av særregler i finansinstitusjonslovgivningen. • Noen finansinstitusjoner er etablert med annen organisasjonsform (sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper m.v.) Motsatt utgangspunkt – aksjelovgivningen gjelder ikke. • Se NOU 2011: 8 A punkt 2.4

13 Relevante EØS-regler • Direktiv 2006/48/EF og direktiv 2006/49/EF (ofte omtalt som CRD) – vilkår for å drive virksomhet, krav til ansvarlig kapital og kapitaldekning (Basel II), regler om store engasjementer, kontroll med og egnethetsvurdering av større eiere, regler om filialetablering, rett til grenseoverskridende virksomhet og regler om tilsyn. • I tillegg bl.a. 2002/87/EF om tilsyn med finansielle konglomerater

14 Relevante EØS-regler (forts.) • Direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF erstattet av direktiv 2013/36/EF med tilhørende forordning • Endrer 2002/87/EF • Gjennomfører Basel III • Vil bli innlemmet i EØS-avtalen • Allerede vedtatt lovregler med tanke på tilpasning (Prp. 96 L ( ), i kraft 1. juli)

15 Ulike finansinstitusjoner og deres særtrekk • Sparebanker (spbl.) Innskuddsmonopol • Forretningsbanker (fbl.) • Finansieringsforetak (finvl. kapittel 3) • Betalingsforetak (finvl. kapittel 4b) • Låneformidlingsforetak (finvl. § 1-5 nr. 2) • E-pengeforetak (finvl. § 4c-2) • Forsikringsselskaper (forsikringsvirksomhetsloven) • EØS-kredittinstitusjon, herunder filialer av slike • Finanskonsern (finvl. kapittel 2a)

16 Etablering • Forretningsbank (fbl. kapittel 1 og 2) – Aksjeselskap eller almennaksjeselskap – Spredt eierskap fra startet (§ 4) • Sparebank (spl. kapittel 2) – Stiftes av minst 20 personer eller en eller flere kommuner – I utgangspunktet – selveiende institusjon – aksjelovgivningen gjelder ikke

17 Etablering (forts.) • Finansieringsforetak (finvl. § 3-2) – Aksjeselskap, allmennaksjeselskap, selveiende institusjon (stiftelse), samvirkeforetak av låntakere • For alle gjelder: – Minst 5 mill. euro i startkapital (fbl. § 5, spbl. § 2, finvl. § 3-5) – Aksjekapital, men for institusjoner organisert på annen måte – grunnfondet.

18 Konsesjon til å starte virksomhet • Krav om tillatelse – fbl. § 8, spbl. § 3, finvl. § 3-3 • Regler om søknadens innhold • Krav til foretakets styre og ledende ansatte (egnethetskrav – erfaring, vandel, tidl. atferd – FT rundskriv 5/2012) • Egnethetskontroll av større eiere • Godkjennelse av vedtekter (Ft. Rundskriv 3/2002) • Saksbehandling ( kompetanse, enkeltvedtak, vilkår, tidsfrist, klage)

19 Krav til organisering • Generelt – stor samfunnsmessig betydning - mer detaljert regulering av organisering enn annen næringsdrift • Allsidig sammensetning av medlemmer i styrende organer – ansatte, andre interessegrupper, begrensninger på gjensidig representasjon i andre finansinstitusjoners styrende organer

20 Organisering – forretningsbanker (fbl. kap. 3) – Generalforsamling – Representantskap («allsidig sammensatt») – Styre («allsidig sammensatt») – Ansattes representasjon – Daglig leder (ikke styremedlem) – Kontrollkomité – Tillitsvalgtes funksjonstid – Regnskap og revisjon – Habilitet for tillitsvalgte og ledende ansatte – Foretakets navn – enerett på «bank», konserntilhørighet

21 Organisering – sparebanker (spbl. kap. 3) • Særegen org. form - selveiende institusjon • Kan ikke hente inn aksjekapital, men kan utstede egenkapitalbevis • Eierandelskapital og grunnfondskapital (såkalt eierløs kapital) • Fordeling av årets overskudd og utdeling av utbytte skjer etter en forholdsmessig fordeling mellom de ulike kapitaltypene • Eierne av egenkapitalbevis har eierbeføyelser, bl.a. valg av styrende organer • Loven angir prioritetsrekkefølgen • Omdanning mv – lang politisk prosess

22 Organisering – sparebanker (forts.) (spbl. kap. 3) – Forstanderskap ( skal avspeile sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper, samt samfunnsfunksjonen) – Styre – Daglig leder (ikke styremedlem) – Kontrollkomité – Tillitsvalgtes funksjonstid – Regnskap og revisjon – habilitet for tillitsvalgte og ledende ansatte – Foretakets navn – enerett på «bank», konserntilhørighet – Finvl. kap 2a-d – særregler for kapitalforhold, foretaksendring mv

23 Krav til større eiere • Reglene i finvl. §§ 2-2 til 2-6 erstattet tidligere regler om eierbegrensninger (10 pst.): • Formål – sikre «sound and prudent management» • Gjelder erverv (ikke etablering): – Kvalifisert andel, 10 pst. eller vesentlig innflytelse – Økning 20, 30 el. 50 pst, eller bestemmende innflytelse • Forhåndsmelding og tillatelse ved erverv • Meldeplikt ved reduksjon av kvalifisert eierandel

24 Krav til større eiere (forts.) • Egnethetsvurderingen (§ 2-4): – Forsvarlig og betryggende ledelse – vurdert ut fra grad av innflytelse. Kravet skjerpes altså med størrelsen av eierandelen – Finansielt betryggende – Diverse andre vurderingstemaer: • Skjønnsmessig, ikke uttømmende • Omdømme, faglig kompetanse, virkning for uavhengighet, soliditet, sikkerhet, tilsyn • Økt risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering?

25 Avvikling og sammenslutning • Fbl. § 31, finvl. § 3-6 • Hvorfor slike regler? – Ved avvikling – kontroll med prosessen, evt. innskuddsmidler, sikre tilliten til det finansielle system – Ved sammenslutning: • Konkurransemessige hensyn • Oppfyller den sammensluttede institusjonen vilkårene for drift? – Forholdet til reglene om finanskonsern – Særregler for institusjoner organisert som annet enn as/asa – finvl. kapittel 2c

26 Omdanning av selveiende institusjoner – eksempel på stiftelsesmodell Fra Sparebankstiftelsen DNB sin hjemmeside: • Sparebanker har opp gjennom tidene brukt en del av sitt overskudd til gaver til lokalsamfunnene de har arbeidet i. Denne tradisjonen viderefører vi. • Sparebankstiftelsen DNB fikk som fødselsgave i 2002 en verdifull arv etter generasjoner av dyktige mennesker som har drevet sparebankvirksomhet i Norge gjennom nærmere 200 år. Arven besto av 21 millioner aksjer i Gjensidige NOR ASA. • Det er stiftelsens ansvar og mål å forvalte denne arven til allmennhetens beste i all fremtid. • Ved opprettelsen fikk Sparebankstiftelsen DNB to oppgaver: • Være en stabil og langsiktig eier i DNB • Videreføre sparebanktradisjoner, blant annet gjennom å gi gaver til allmenn nytte • I dag er vi nest største eier av finanskonsernet DNB. Det er utbyttet fra disse aksjene som forvaltes og gis som bidrag til allmennyttige formål. • Sparebankstiftelsen DNB er en ideell stiftelse og driver med filantropi. Vi driver ikke med sponsing.

27 Grenseoverskridende virksomhet • Hovedregler: – Kredittinstitusjon med tillatelse til å drive virksomhet i annen EØS-stat, kan drive virksomhet i Norge gjennom filial eller grensekryssende virksomhet uten tillatelse fra norske myndigheter – Tilsvarende for norske institusjoner – Finansinstitusjoner fra land utenfor EØS kan gis tillatelse til å drive virksomhet i Norge etter spbl. § 3, fbl. § 8 eller finvl. § 3-4

28 Finansiering av utlån gjennom obligasjonsmarkedet • Regulert i finvl. kapittel 2 IV og 2 V (2002) • Representerer en måte bankene skaffer seg funding (innlån/«råvarer» til driften) • To måter: – Obligasjoner med fortrinnsrett (kap. IV) – Verdipapirisering (kap V) • Fordeler • Mulige ulemper

29 Særskilt sikre obligasjoner • Hovedtrekk: – Obligasjon med fortrinnsrett – beskyttet betegnelse (§ 2-26) – Kan utstedes av kredittforetak med strenge virksomhetsbegrensninger (§ 2-27) – Kredittforetaket må ha konsesjon og følge samme regler som andre kredittforetak – Obligasjonslånet er sikret med pant i en formuesmasse bestående av fordringer underlagt bestemte krav (sikkerhetsmassen) (§ 2-28)

30 Særskilt sikre obligasjoner (forts.) • Krav til forsvarlig verdivurdering (§ 2-29) • Forbud mot enkeltforfølging (§ 2-30) • Balanseprinsippet – beløpsmessig balanse mellom sikkerhetsmassens verdi og obligasjonseiernes utestående (§ 2-31) • Likviditetskrav (§§ 2-17 og 2-32) • Obligasjonseierne har fortrinnsrett til dekning – eksklusiv, lik og forholdsmessig fotrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen

31 Verdipapirisering • Betegnelsen brukes der en finansinstitusjon overdrar en låneportefølje til et spesialforetak for verdipapirisering. Meldepliktig til FT (finvl. § 2-36) • Overdragelsen finansieres ved å ta opp obligasjonslån (§ 2-38, 3. ledd) • Spesialforetaket skal separeres fra finansinstitusjonen (§ 2-37), men ikke fullstendig på alle punkter • Spesialforetaket er unntatt fra konsesjonskrav og andre krav etter finanslovgivningen (§ 2-38, 1. ledd) • Informasjon til kunden og reservasjonsrett (§ 2-39) erstatter krav om samtykke fra kunden som vilkår for overdragelse etter finansavtaleloven § 45

32 Finanskonsern • Utviklingen har gått i retning av utvisking av bransjeskiller og konserndannelser • Regulert i finvl. kapittel 2a • Grunnleggende hensyn – separasjon av virksomhetsområder, avgrensning av problemer, reelle transaksjoner • Hvordan? – Konsesjonskrav, regler om organisering, regler om transaksjoner og konsolidering, særregler om morselskap

33 Institusjoner i krise - krisehåndtering • Vi har tidligere gjennomgått hvilke store potensielle skadevirkninger soliditetsproblemer i finansinstitusjoner kan medføre – Trussel mot finansiell stabilitet – Tilliten til markeder og institusjoner – Negativ innvirkning på realøkonomien • Derfor egne regler for å motvirke problemer og redusere evt. skadevirkninger

34

35 Banksikringsloven • Lovens kapittel 2 - Bankenes sikringsfond, herunder reglene om innskuddsgarantiordningen – Skal sikre medlemmenes innskuddsforpliktelse – Sikre et risikofritt og likvid plasseringsalternativ – Sikre finansiell stabilitet, motvirke bank run – Pliktig medlemskap for sparebanker og forretningsbanker med hovedsete i Norge – EØS-filial kan bli medlem dersom hjemlandets ordning dårligere – Norsk dekning 2 mill. kroner – diskusjon med EU

36 Banksikringsloven (forts) • Lovens kapittel 2A – Skadeforsikringsselskapenes garantiordning – Skadeforsikringsselskapenes garantiordning skal bidra til å sikre utbetaling av krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann. – Regler om medlemskap, styrende organer, vedtekter, medlemmenes ansvar, innkalling av kapital, utbetalinger til sikrede og tredjemann

37 Banksikringsloven (forts) • Lovens kapittel 3 - regler om betalings- og soliditetsvansker • Plikter for styret og daglig leder, evt. revisor, ved betalings- og soliditetsvansker • Oppgaver til både Norges Bank og Finanstilsynet • Regler om innkalling til generalforsamling • Nedskriving av aksjekapital og ansvarlig lånekapital

38 Banksikringsloven (forts) • Kapittel 4 - regler om offentlig administrasjon • Bank, forsikringsselskap og morselskap i finanskonsern kan ikke gå konkurs. • De ordinære reglene om konkurs ikke egnet pga det overordnede formål om å trygge det finansielle system og finansiell stabilitet • Soliditetssvikt – Melding til Norges Bank og sikringsfondet – Melding til departementet om videre drift ikke mulig – Vedtak om offentlig administrasjon – Administrasjonsstyret og dets oppgaver

39 Andre krisetiltak • Kan besluttes ad hoc, for eksempel: – Bytteordningen statsobligasjoner mot obligasjoner med fortrinnsrett («gullkortet») – Statens finansfond – Statens obligasjonsfond

40 Statens finansfond • Statens finansfond ble opprettet ved Lov om Statens finansfond den 6. mars 2009 nr. 12. • I henhold til loven § 1 er formålet «…å bidra midlertidig med kjernekapital til norske banker for å styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet». • Fondet ble etablert med en kapital på 50 milliarder kroner • Som statsstøttetiltak ble Statens finansfond godkjent av ESA i vedtak 8. mai • Statens finansfond var et av flere tiltak myndighetene iverksatte for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen fra høsten • Innskuddene skal på sikt innløses av bankene

41 Statens obligasjonsfond • Opprettet ved lov av 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond • Ble opprettet i mars 2009 for å bidra til økt likviditet i, og kapitaltilgang til, det norske kredittobligasjonsmarkedet. Obligasjonsfondet er plassert som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. • Obligasjonsfondets midler kan plasseres i kontolån, innskudd og rentebærende instrumenter hvor utsteder er hjemmehørende i Norge.

42 Neste gang


Laste ned ppt "JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google