Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tema: Foredragsholder: Universell utforming Plan- og bygningsteknisk regelverk Planloven Hilde Gulbrandsen, Prosjektleder Husbanken Bergen 07.12.05.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tema: Foredragsholder: Universell utforming Plan- og bygningsteknisk regelverk Planloven Hilde Gulbrandsen, Prosjektleder Husbanken Bergen 07.12.05."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tema: Foredragsholder: Universell utforming Plan- og bygningsteknisk regelverk Planloven Hilde Gulbrandsen, Prosjektleder Husbanken Bergen

2 Plan- og bygningsloven Tilsyn Reguleringsbestemmelser Byggesak Regulering Kommuneplan Rammetillatelse Kommunedelsplan Fylkesplan Fylkesdelsplan Konsekvensutredning Forhåndskonferanse Ansvarsrett Bestemmelser Rekkefølgekrav

3 Plan- og bygningslovens formålsparagraf •Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. •Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. •Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.

4 Plan- og bygningslovens formålsparagraf (ny) •Planlegging etter loven skal samordne statlig, regional og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. •Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. •Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn skal utredes. •Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.

5 Når prosjektet er kommet så langs, bør Husbanken være på banen Påvirkningsarbeid

6 Reguleringsplan Tilsyn Forhånds- konferanse Bygg- programmering Skisse- prosjektering ProsjekteringBygging Søknad om tiltak m/kontroll- planer Byggeforskrifter Andre bestemmelser Premisser legges tidlig i planprosessen Tidlig kontakt med bank

7 Planprosess regulering Forhåndskonferanse Melding om oppstart Høring Produksjon Innsending Saksforberedelse Høringsvedtak Høring Bearbeiding Saksforberedelse Vedtak i 2 trinn Reguleringsplan Bygg- programmering Skisse- prosjektering ProsjekteringBygging

8 Skal Husbanken påvirke kvalitet, må HB inn i reguleringsprosessen.

9 Kommunen driver ikke reguleringsplanlegging

10 Kommunal saksbehandling og prosessen forøvrig får karakter av kvalitetssikring av prosessen, i tillegg til faglig og politisk vurdering av måloppnåelse.

11 Medvirkning og offentlighet

12

13 Byggeområder Høyde gulv gitt i planen. 10% av parkeringsplassene i felles parkeringskjeller skal ha en bredde på min. 3,6 m. Terrenginngrep, plassering og utforming av andre bygningsmessige tiltak skal være vist på søknad om byggetillatelse selv om disse arbeidene ikke skal utføres samtidig med boligen. Byggeområde B1, B2, B6, B8, B10, B14, B15, B16, B18 I områdene skal det oppføres boligbebyggelse med høy utnyttelse (blokk) m/ tilhørende anlegg. 70% av boenhetene i blokkbebyggelsen skal ivareta kravet om tilgjengelighet for alle. Byggeområde B4, B5, B9 I områdene skal det oppføres frittliggende eneboliger m / tilhørende anlegg. 50% av boenhetene i område B4 og B5 skal ivareta kravet om tilgjengelighet for alle. Byggeområde B3, B7, B11, B12, B13, B17 I områdene skal det oppføres kjedet boligbebyggelse m/ tilhørende anlegg. 50% av boenhetene i B7, B11, B12, B13 og B17 skal ivareta kravet om tilgjengelighet for alle. Eksisterende byggeområder for boliger EB1-EB3 Før det kan gis tillatelse til nye tiltak i område EB1, må det utarbeides bebyggelsesplan for hele delområdet. Krav til nye bygningers utforming er som under §1. Ved søknad om tiltak på EB2 og EB3, skal det utarbeides situasjonsplan som viser hele delområdet. Krav til nye bygningers utforming er som under §1. Friområder Friområder skal tilrettelegges ihht. godkjent utomhusplan. Tilgjengelighet for funksjonshemmede skal ivaretas i tilrettelagte friområder: Fr2 (lek), Fr10 (lek) og Fr13 (lek) samt badeplass med adkomst fra tilrettelagt gangsti i Fr1-a og tilrettelagte parkeringsplasser på Fr1-b.

14

15 Innstilling: Bystyret godkjenner reguleringsplan over Østre Ringvei 76-82, plan og bestemmelser, datert den , sist revidert den (Enst) Endelige fasadetegninger og spesifisert materialbruk på fasader og tegninger på støyskjerming fremlegges for byutviklingsstyret før igangsettingstillatelse gis. (7/2) Følgende tas inn i bestemmelsene; §1. Byggende kan oppføres i max. 3 etg. §2. Alle boenhetene skal ha universell utforming. §3. Takoppbygg max. 15% av takflaten. Bystyret viser til kommunens boligpolitikk og anmoder eiendomssjefen om å fremlegge en utbyggingsavtale. (Enst)

16

17 UU i planprosessen Kommuneplan Kommunedel- plan Reguleringsplan Samfunnsdel Arealdel Bestemmelser Plankart Bestemmelser Rekkefølgekrav Utomhusplan Utbyggingsavtale Anbudsdokumenter Plan- og bygningsloven Avtaler

18 •Samfunnsdel •Arealdel (plankart) •Bestemmelser til arealdelen

19 •Universell utforming i byutvikling innebærer at bygg og uteområder formes og vedlikeholdes på en slik måte at flest mulig kan leve, bo og bruke byen uten spesiell tilrettelegging eller hjelp. •Enkeltmenneskenes opplevelse av livskvalitet øker når byens boliger, gater, plasser, privat og offentlig service, handel og arbeidsplasser i størst mulig grad er formet med tanke på hele spekteret av menneskers funksjonsevne. Omtale av universell utforming i kommuneplan (samfunnsdelen) Fra Kommuneplanen for Kristiansand, vedtatt september 2005.

20 Føringer for arealdelen •Gjennom kommuneplanens arealdel og videre arealforvaltning skal det legges til rette for: •At Kristiansand har et variert og tilfredsstillende boligtilbud mht. lokalisering, typer, pris og familiestørrelser i alle boområder. •En balansert blanding av rimelige og dyrere boliger. Dette for å prøve og redusere forskjellene mellom bydelene. •At byen er tilgjengelig for alle, mest mulig uten spesiell tilrettelegging. •At det finnes arenaer for fysisk aktivitet og sosiale møteplasser i alle nærområder. •At grønnstrukturen videreutvikles. Gi mulighet for korte avstander mellom boliger og grøntarealer og sikre god tilgang til strandområdene.

21 Hvor bør Husbanken inn? Reguleringsplaner Forhåndskonferanse Melding om oppstart Høring Produksjon Innsending Saksforberedelse Høringsvedtak Høring Bearbeiding Saksforberedelse Vedtak i 2 trinn Standardbrev Forkantarbeid mot kommunerForkantarbeid mot bransje Motivasjon Anbudsformuleringer Kontraktsformuleringer Internkontrollsystem for UU

22 Forslag til angrepsmåte •Prioriter kommuneplanprosesser. Dette er tiden for gode formuleringer og liten motstand. •Produser et standardbrev som sendes planlegger ved annonsering av oppstart av planarbeid. Kan inneholde en oversikt over hensyn og måter å imøtekomme dem på (reguleringsbestemmelser) samt henvisning til veiledere og faglitteratur. •Abonner på saklister der slik tjeneste finnes. •Tilby introduksjonskurs

23 SLUTTSLIDE

24 Reguleringsbestemmelser, mulige tema •Bevegelseshemmede –Jevn, stabilt, sklisikkert dekke –Begrenset stigning (men elektriske scootere klarer mer enn en syklist) –Nedsenket kantstein –rekke-høyde –manøvreringsrom –oppbevaring av hjelpemidler –Inndeling og møblering av uterom –Livsløpstandard i boenheter –Avstander er neppe relevant – framgår av plankartet

25 Reguleringsbestemmelser, mulige tema •Miljøhemmede –Ren og tørr byggeprosess –Boenheter som er lette å holde rene ( –Mulighet for pollenfilter i ventilasjonsanlegg –Materialer med liten avgassing –Valg av planter som ikke er allergifremkallende, særlig ved inngangsparti og under vindu. )

26 Reguleringsbestemmelser, mulige tema •Orienteringshemmede –Intuitiv struktur, både ute og inne –Ledelinjer –Varsellinjer –Unngå blending –Belysning til å framheve/understreke det viktige –Taktil merking og skilting (Hva gjør omgivelsene vakre for dem som ikke ser?)

27 Planprosess regulering •Forhåndskonferanse. •Melding om oppstart. Ingenting foreligger. •Berørte bør gis en rimelig frist til å uttale seg. (2 uker) •Planforslag utarbeides. Som regel av byggebransjen. •Planen oversendes kommunen. Dersom materialet er komplett begynner tidsfristene å løpe. •Innen 12 uker fremmes saken for det faste utvalget for plansaker. Dersom saken ikke avvises, er forslaget nå kommunens, og kommunen går god for innholdet. Forhåndskonferanse Melding om oppstart Høring Produksjon Innsending Saksforberedelse

28 Planprosess regulering •Høringsvedtak i det faste utvalget for plansaker. •Minimum 30 dager høringsperiode •Planendringer etter høring, evt. ny høring? ”Frist” på 24 uker. •Andre gangs behandling i det faste utvalget for plansaker. •Eventuell megling ved innsigelse. •Kommunestyrevedtak innen 12 uker. •Klageadgang Høringsvedtak Høring Bearbeiding Saksforberedelse Vedtak i 2 trinn

29 Planprosess regulering Forhåndskonferanse Melding om oppstart Høring Produksjon Innsending Saksforberedelse Høringsvedtak Høring Bearbeiding Saksforberedelse Vedtak i 2 trinn Reguleringsplan

30 Universell utforming i kommuneplanen •Retningslinjer –Universell utforming legges til grunn for all kommunal byggevirksomhet –70% av alle nye boliger skal være utformet etter prinsippene om universell utforming –Det gis ikke dispensasjoner fra byggeforskriftenes tilgjengelighetskapittel –Universell utforming og tilgjengelighet for alle skal omtales i alle plansaker, uavhengig av plannivå.


Laste ned ppt "Tema: Foredragsholder: Universell utforming Plan- og bygningsteknisk regelverk Planloven Hilde Gulbrandsen, Prosjektleder Husbanken Bergen 07.12.05."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google