Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Konferanse på Frøya - dagene 30

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Konferanse på Frøya - dagene 30"— Utskrift av presentasjonen:

1 Konferanse på Frøya - dagene 30
Konferanse på Frøya - dagene 30. mai STRATEGISKE GREP FOR UTVIKLING AV ØY – OMRÅDET Natur – kultur - næring Alf Albrigtsen, regiondirektør Fiskeridirektoratet region Trøndelag

2 VINKLING - avgrensning
Kystnæring kan være så mangt – marinsektor, maritime sektor, landbruk/skogbruk, reiseliv, kultur, avledet virksomhet, offentlig virksomhet, olje/gass, annen energi, m.m. – industrielt/ikke industrielt Hva gjør regionen/kommunene hvis det begynner å butte imot for suksessnæringene? Konsentrere innlegget om naturbaserte fornybare ressurser – direkte vare-/tjenesteproduksjon og randsonenæringer – også trender….. Utvikling og kobling – fiskeri, landbruk, reiseliv, natur og kultur – også utvikle nye randsone-/ kombinasjonsnæringer Strategisk tilnærming og gjennomgående strategiske felles grep Til slutt litt om utnyttelse av lite utnyttede marine arter (LUR) ”Hvis det er mulig, er det gjort; hvis det er umulig, skal det bli gjort” Charles A. de Calonne ( )

3 Nøkkelkrav til fremtidens norske næringsvirksomhet
Miljø og bærekraft Internasjonal konkurranseevne – forutsetning Komparative fortrinn eller spesielle forutsetninger Bærekraft – enkel definisjon 4 – nøkkelfaktorer i menneskelig virksomhet Naturrusser Menneskelige ressurser – kompetanse Energi Kapital Alle 4 må være tilgjengelige til evig tid hvis en virksomhet skal være bærekraftig Bærekraft Ressurs/miljø Økonomisk

4 Men; Fremtidig økt krav til forvaltning av naturbaserte ressurser
Større krav til bærekraftig forvaltning, ikke bare for enkelt arter/gruppe av arter, men for forvaltning av kystsonen (sjø - /landområder) generelt – økosystembasert tilnærming. Sterkere fokus på miljøutfordringer – luft, land, sjø/vann (bunnfauna, arter, m.m.) – konsekvenser Økt krav til vern – sjø/land Bruk av energi og klimatiske forhold og endringer (matproduksjon av marine ressurser kommer mye bedre ut enn store deler av landbrukssektoren). Hvilke konsekvenser bør det få for de regionale strategiene?? Internasjonale trender og forpliktelser Markedets krav etter hvert – bærekraft og miljø Dette representerer betydelige utfordringer (også ut fra et føre – var prinsipp), men også muligheter………

5 Globale trender Befolkningsvekst, matvaremangel og overvektsproblemer – oppdrett av marine ressurser er løsningen – Bør Norge må bidra og i tilfelle på hvilke måte og hva må til? Matproduksjon – Marint råstoff kommer klart best ut hva angår helseaspektet, bruk av energi og i forhold til miljø. Produksjon av fisk er det mest bærekraftige og det sunneste. Helse - Helseaspektet er vel dokumentert (frukt/grønt og fisk) Energi kg fôr gir 70 kg laks, 20 kg kylling, 13 kg svinekjøtt og 1-2 kg fårekjøtt Miljøvennlig (CO 2 ekvivalenter pr. kg) – laks 3 – kylling 5 – svin 6,5 – storfe 16 Hvilke føringer bør dette få for den nasjonale og ikke minst for den regionalpolitiske matstrategi? I den regionalpolitiske debatten om mat som satsningsområde er disse kjensgjerninger og utfordringer nærmest fraværende. Påstand: Innretning og prioriteringer i samhandlingsprogrammet for Trøndelag tar ikke godt nokk inn over seg disse kjensgjerninger og fakta. - Litt Ole Brum: ”Jo takk begge (alle) deler”

6 Kystprogrammet – ett eks. på en mangelfull involvering og prosess
Det snakkes om partnerskap i fylkesplaner og samhandlingsprogrammer uten at dette gjenspeiles i praktisk arbeid. Dette gjelder spesielt det nye kystprogrammet for Sør – Trøndelag. Vår etat forvalter de viktigste juridiske virkemidler for utvikling av kysten både hva angår marin sektor og kystreiselivet (turistfiske) og gjennom den nye havressursloven blir vår rolle og ansvar enda sterkere. I all beskjedenhet har forvaltningen sammen med næringen, forskningen og utdanningsinstitusjoner - de siste 30 år – ut fra forutsetningene utviklet store deler av marin sektor som regionen kan være bekjent av. Sett i forhold til denne virkelighet er det mildt sagt underlig at vi (også flere andre viktige premissgivere) knapt nokk vet om at det pågår en prosess som heter kystprogrammet. Marin strategiplan – Etablert strategigruppe (næring, forskning, politikk og forvaltning) – hvilken rolle i forhold til ulike prosesser som kystprogrammet, VRI, m.v. Mitt råd: Ta sterkere politisk styring av prosessen. Hvis en ikke gjør det er jeg redd for at viktige deler av programmet faller ”bokstavelig i fisk”. Til nå synes verken den smale eller det brede partnerskapet å ha fungert.

7 Strategiske hovedgrep for utvikling av marin sektor i Trøndelag – kort historikk
Nordmøre, Trøndelag og Helgeland er relativt sett et marginalt fiskeriområde hva angårilandført kvantum. I erkjennelsen av at en rasjonell og konkurransedyktig fiskeindustri (i tillegg til fremsynte fiskere) er hovednøkkelen for en positiv utvikling av fiskeriene i regionen har Trøndelag fra slutten av 1970 – årene bevist satset på følgende: Utvikling av lur – arter som supplement til de mer tradisjonelle ressurser Havbruk – Systematisk kunnskapsoppbygging fra start gjennom fornuftig kobling mellom forskning, næring og forvaltning. Integrering og kobling av hvitfisk produksjon og rød fisk produksjon (oppdrett). – Bevisst strategi fra 1980-årene med tildeling av oppdrettskonsesjoner til fiskeindustrien. Utvikling av få nøkkelbedrifter med en industriell profil, kombinert med etablering av ett nettverk av mottaksstasjoner. Totalt sett har dette vært en fornuftig strategi ”Største barrierer for å nå målene i morgen er den tvil du har i dag”

8 Havbruk – Trøndelag best i Norge (og i verden) på laks
Trøndelags sterke posisjon startet spesielt fra 1980 – årene og har forsterket seg utover 1990 – årene og frem til i dag Effektivitet, produktivitet, lønnsomhet og verdiskapning – strategisk fornuftig med oppbygging av tunge landbaserte industrielle miljøer i regionene Hitra/Frøya og Vikna/Nærøy Desidert størst utnyttelse av MTB (biomasse) – liten forskjell mellom små, mellom store og store selskaper Næringen har vært, er langt fremme og kanskje fremst i utviklinga av en best mulig bærekraftig og miljømessig forsvarlig drift og langt fremme i bruk og utvikling av forskningsbasert kunnskap Næringen har størst foredlingsgrad og flest sysselsatte pr. kg råstoff. Opp gjennom historien har det vært flere milepeler for det marine ”landbruket” i regionen, sist med etablering av Frøya Seafood AS – samarbeid mellom merkevare giganten Mills og Kverva Holding Og i all beskjedenhet en fremsynt forvaltning

9 Største utfordringer for regionen – marin sektor
Havbruk Har de offentlige rammer (juridiske) en innretning som gir rom for utvikling av de dyktigste aktører og regioner? Selv om økt verdiskapning ikke nødvendigvis er avhengig av økt tonnasje er dette – sammen med noe usikker fremtidig helsesituasjon (spesielt PD) - samlet sett den største utfordring for videre utvikling av næringen i regionen. I tillegg har næringen selvfølgelig utfordringer knyttet til areal (de beste lokaliteter), fôr, miljø, m.m. Tradisjonell fiskeri Fiskerettigheter, lur – arter og utvikling av konkurransedyktig fiskeindustri (større råstoffområder kombinert med mottaksstasjoner) Infrastruktur (materiell/imateriell) Kommunikasjon (inklusiv fly) og ikke minst vei standard – spesielt viktig for de eksport rettete næringer Forskning – utdanning – rekruttering

10 Kan regionens styrke bli en svakhet på sikt? – Ensidig fokus…..
Vi kan konstatere at regionen har vært og er meget dyktig innenfor havbruk, deler av tradisjonell fiskeri som taskekrabbe, lur – arter, m.m., avledet virksomhet og deler av reiselivsnæringen (spesielt turistfiske). Disse næringene – basert på fornybare naturbaserte ressurser - er både avhengig av stabile internasjonale konjunkturer og fremtidsrettede nasjonale juridiske rammeverk som gir rom for innovasjon og vekstmuligheter. Hvis forutsetningene og rammene endres, hva da??? Utfordring: Sett fremtidig utvikling i ett 20 – 30 – 50 års perspektiv er det viktig at regionen (og kommunene) ikke lener seg tilbake og soler seg i dagens suksess. Hvis man nå ”sover i timen” kan man risikere at dagens suksess blir morgendagens svøpe. I dagens og morgendagens konkurranseklima (ikke minst tilgang på kompetent arbeidskraft) er utvikling av ett allsidig næringsliv nøkkelen. Det betyr at regionen på den ene siden må ”foredle” rammebetingelsene for nåværende suksess – områder/næringer og på den andre side ha et mye større gjennomføringsfokus (ikke bare planer) på andre områder hvor regionen har spesielle fortrinn og forutsetninger. Påstand: Utvikling av ett allsidig næringsliv er den beste garanti for økt rekruttering av kompetent arbeidskraft også til basis-/suksess næringene i regionen.

11 SITUASJON OG NÆRINGASTRUKTUR
AKTIVA Regionen har i internasjonal målestokk en unik, til dels uberørt og særpreget natur Regionen har verneområder med nasjonal og ikke minst internasjonal status Regionen har en unik og sammensatt kultur – fortid, nåtid og fremtid – også vurdert internasjonalt Regionen har betydelige (noe marginalt, men stort mangfold) av naturbaserte og fornybare ressurser, både innenfor blå og grønn sektor Regionen har betydelig potensial for økt verdiskapning innenfor reiselivssektoren og aktiviteter som kan knyttes opp mot dette Regionen har betydelig potensial for økt verdiskapning innefor kultur og ”kulturrisme” Regionen har noen unike bedrifter, spesielt innen vareproduksjon og unike og bevarte fiskevær Regionen har flere innovative bedrifter og kreative enkeltpersoner med erfaring både nasjonalt og internasjonalt

12 SITUASJON OG NÆRINGSSTRUKTUR FORTS.
PASSIVA Generelt begrensede økonomiske ressurser og kompetanse ??? Begrenset teknologisk og kommunikasjonsmessig infrastruktur Struktur- og tilpasningsproblemer – spesielt landbruk/tradisjonell fiskeri Fraflytting og ugunstig demografiske forhold med overvekt av eldre i befolkningen (i noen områder) Selv om regionen har hatt noen spredte forsøk på samarbeid er det en kjensgjerning at regionen samlet ikke har trukket i samme retning. Det er ikke nok med uforpliktende samarbeid; her må det til en forutsigbar og forpliktende samhandling. Regionen samarbeider (stort sett) om å få til bedre veier og kommunikasjon, men slåss om lokalisering av ulike virksomheter enten det gjelder privat eller offentlig. Dette hemmer uvikling av en i utgangspunktet meget ressurssterk region. MOTTO: ” Det som er til fordel for naboen blir også en fordel for meg.”

13 OMRÅDE FRØYA - HITRA - SITUASJONSBESKRIVELSE OG POTENSIALE FOR VEKST
TYPE VIRKSOMHET NÅSITUASJON FREMTIDIG POTENSIALE (forutsetninger – ta riktige grep) Havbruk Intensiv – laks/ørret inkl. foredling Andre marine arter –torsk og kveite?? Ekstensiv – blåskjell xxxx x xxxx (x) xx (x) x(x) Tradisjonell fiskeri Flåte/fiskere Industri Lur-arter – inkl. taskekrabbe xx xxx xx(x) xxx(x) Landbruk/Skogbruk Reiseliv/turisme Kultur/kulturusme Avledet virksomhet FOU- aktivitet/etablering Off.virksomhet Tegnforklaring: Bevaringsstrategi - Utviklingsstrategi Særdeles god xxxxx Meget god xxxx Bevaring av det bestående krever endring God xxx endring av det bestående Middels xx Under middels x

14 FORTSETTELSE Tegnforklaring: Bevaringsstrategi - Utviklingsstrategi Særdeles god xxxxx Meget god xxxx Bevaring av det bestående krever endring God xxx endring av det bestående Middels xx Utvikle for å bevare Under middels x Regionens myndigheter bør fremover ha en større gjennomføringsfokus på utviklingsområder som ikke er utløst, men som klart har et utviklingspotensiale.

15 STRATEGISK TILNÆRMING OG FOKUS
Utgangspunktet er kobling og integrering mellom natur, kultur og næring og regionen utfordringer og muligheter er knyttet til: Forskning- og utvikling (FOU) – Forvaltnings-, samfunns- og verdikjederelatert Offentlige rammebetingelser – juridiske og økonomiske virkemidler Nærings- og bedriftsutvikling – tiltak for enkelt bedrifter og felles tiltak I en utviklingsprosess vil tiltak innenfor ett utfordringsområde påvirke tiltak i et annet område. Kort sagt; tiltak og prosesser må henge sammen.

16 Tre modeller – utnyttelse av fornybare ressurser
1. Næringsutvikling - forvaltning - forskning 2. Forskning - næringsutvikling – forvaltning 3. Integrerte utviklingssystemer Forvaltning Forskning Næringsliv

17 Den operative utvikling skjer i kobling mellom natur, kultur, verdiskapning og samfunnsutvikling – Bærekraftig næringsutvikling krever kunnskapsbasert forvaltning – verdiskaping i samfunnet

18 HVA ER UNIKT I FORHOLD TIL ANDRE REGIONER NASJONALT/ INTERNASJONALT?
Unik natur og topografi, både over og under vann. – Naturreservat- og landskapsvernområde med Ramsar - status. Et særdeles stort antall holmer, øyer og et unik fauna. Unike naturressurser, både over og under vann. – Store deler av regionen har en unik og et stort mangfold av marine ressurser som dekker hele næringskjeden fra koraller/bakterier/alger til sjøpattedyr. Etnisk??, religiøst og kulturelt mangfold – eks. det er forskjell på hitterværinger, frøyaværinger og for ikke å snakke om sul – og mausundværinger?? Unik eldre historie, beviser på bosetning gjennom tusenvis av år. Unike og godt bevarte fiskevær Bevarte handelssteder og gamle markedstradisjoner ???. Unik nyere historie, i hovedsak knyttet til 2. verdenskrig og etterkrigstiden, ikke minst til havbruk, til deler av fiskerihistorien, til fyr og havner.

19 NASJONALE OG INTERNASJONALE TRENDER
Både nasjonale og internasjonale trender på tvers av bransjer representerer både begrensninger og muligheter for utviklingen av øyrekken. Av såkalte ”megatrender” ser man at: Konsolidering av nasjonale og internasjonale selskap gjør det vanskelig å konkurrere på pris for små og mellomstore selskaper. Generelt press på distriktene setter krav til nytenkning i forhold til utvikling generelt og næringsutvikling spesielt. Nasjonalt ser man et økt krav til at kultur skal gi verdiskapning, både samfunnsmessig og næringsmessig. Både nasjonalt og internasjonalt er kunder i stadig større grad villig til å gi høyere pris for unike produkter. Internasjonal turisme (som er i vekst), enten det gjelder ferie-, fritids- eller konferansemarkedet setter høyere krav til mangfold av attraksjoner og det unike. Nasjonalt og internasjonalt er det en klar trend som beveger seg mot koblingen mellom geografi, kultur, historie og tradisjon ved markedsføring og salg av tjenester og produkter.

20 STRATEGI FOR KOBLING MELLON NATUR, KULTUR OG NÆRING
Oppbygningen av et regionalt tverrbransjelig/- institusjonelt merkenavn for kyststrekningen. – Skape identitet og image. Slow Food som verktøy til markedsføring av produkter fra hele/deler av regionen. – Blå/grønn sektor Kyststrekningen som et nasjonalt fokusområde med bakgrunn i koblingen mellom kultur, natur og næring. Herunder fysiske og immaterielle etableringer innenfor kultur (eks: gjenskapning av historiske bygninger, hendelser, osv.). Deler av området inn på UNESCOs liste over verdensarv – eks. Sula, Mausund og deler av Froan. Born Global Strategi (eksportstrategi for mindre vareprodusenter, også småskalaprodusenter) for nyetableringer i regionen. En felles strategisk ramme for nyetableringer på tvers av bransjer. Strategi for utnyttelse av områdets ressurser (natur, kultur og fornybare ressurser) i reiselivs sammenheng. – Eks. strategi for utvikling av kystfiskeflåten som reiselivsressurs. Strategi for utvikling av en kompetansebasert integrert kystnæring i randsone og kombinasjoner mellom natur, kultur og næringer basert på naturbaserte fornybare ressurser.

21 SAMMENHENG OG SAMSPILL KULTUR, NATUR OG NÆRING I PROSESSEN
Område Frøya - Hitra

22 Strategi for øy – området - Utvikle kompetansebaserte hoved - ,randsone – og kombinasjonsnæringer – Integrert opplegg for profilering – Markedsdrevet innovasjon

23 Utnyttelse av fornybare ressurser – integrert opplegg

24 Kunnskapsbehov om næringsutvikling i kystområder – hovednæring og/eller som kombinasjons-/randsonenæring FAGLIG TILNÆRMING UTVIKLING EKSISTERENDE NÆRINGER UTVIKLING NYE NÆRINGER KOMBINASJONS-/ RANDSONENÆRING

25 Stive eller fleksible kystsamfunn
Stive kystsamfunn Monokultur (alle satser på det samme – råstoff/marked), segmentert arbeidsmarked, små nettverk (faglig innavl), mangel på rett kompetanse, m.v. Mer fjernstyring av virksomheter, med andre krav til avkastning av kapitalen Virksomheter i kystsamfunn blir filialer i større virksomheter og konsern – sentralisering av beslutningsprosessene ……….osv Fleksible kystsamfunn Allsidig arbeidsmarked, råstoffgrunnlag og markeder – omfattende nettverk Dynamiske, kreative og innovative næringsaktører Mindre fjernstyring, større selvstendighet og valgfrihet for aktørene Innbyrdes – både konkurranse og samarbeid ………….osv

26 BLÅ/GRØNN SEKTOR – samspillsområder på langs og tvers av verdikjeder
LANGS OG OG PÅ TVERS AV VERDIKJEDER PRIMÆRPRODUKSJON – kunnskapsutveksling – fou – integrerte råvare – og avfallsstrømmer INDUSTRIELL BEARBEIDING OG FOREDLING – forutsigbar råstofftilgang – økt foredlingsgrad og produksjonsmessig differensiering – fou – teknologiutvikling DISTRIBIUSJON – ubrutte kjølekjeder – kunnskap – mattradisjoner MARKEDSFØRING – innland – eksport – norsk matkunnskap GRUNNLEGGENDE FELLES KOMPETANSEBEHOV Biologisk forståelse Kunnskap om kvalitet (EK, IK, sertifisering) – matvaresikkerhet/dokumentasjon Næringsmiddelhåndtering, logistikk, m.v. Kunnskap relatert til økonomi, markedsføring, ledelse Innovasjonsevne

27 SAMMENLIGNBARE VERDIKJEDER – også kobling mot natur, kultur og kobling mot vare-/tjenesteprodusenter (eks.reiseliv) FISKERI HAVBRUK LANDBRUK INNLANDSFISKE/ OPPDRETT - Avl – fòr Avl - fòr Klekking/Yngel/fangst Oppal/klekking Klekking/yngel/fangst Fangst Oppdrett Kjøtt-/melkeproduksjon Oppdrett - fangst Sløying Slakting Slakting - sløying Foredling Distribusjon Salg – markedsføring -merkevarebygging Salg – markedsføring - merkevarebygging

28 Bransjenes fortrinn – landbruk/fiskeri
LANDBRUKSINDUSTRI FISKEINDUSTRI/HAVBRUK * Godt fungerende fou – funksjon * Bransjekunnskap * Integrert produktutvikling * Fiskerifaglig kunnskap * Kompetanse på mat og ernæring * Råstoff nettverk * Nettverk mot dagligvare og * Råstoffinnsamling storhusholdning * Foretningskultur * Merkevarebygging * Dynamikk * Forbrukerkunnskap * Internasjonalt nettverk og marked * Rådgiving og markedsføring mot * Logistikk eksport butikk og storhusholdning * Internasjonal merkevarebygging * Total logistikk Godt eks.: Samarbeid Mills – Kverva Holding

29 UTVIKLING AV ET MERKENAVN FOR KYSTSTREKNINGEN
Merkevarebygging har tradisjonelt sett vært mest utbredt innen markedsføring av produkter og bedrifter. I den senere tid har det imidlertid blitt mer aktuelt å bygge merkenavn basert på avgrensede geografiske områder. Dette har en rekke fordeler som: Styrking av egen identitet og selvoppfattelse har en positiv innvirkning på image. Styrking av image har en positiv innvirkning på identitet og selvoppfattelse Dette kan virke både enkelt og selvfølgelig, men utviklingen av et sterkt regionalt merkenavn er en prosess som tar tid og krever systematisk arbeid og samhandling på tvers av bransjer, fagdisipliner og kommunegrenser. Generelt kan man si at et merkenavn bør gi klare assosiasjoner til: Kulturen og naturen i området, som er spesielt viktig. Produkter og tjenester som har sin opprinnelse i området Assosiasjoner til hele området, dvs. være et samlende navn som alle i området på tvers av bransjer kan dra nytte av og knytte til sin aktivitet på en positiv måte

30 VALG AV OMRÅDE/BRANSJE
Fiskeri/Havbruk Vilt/landskap/ kystlandbruk Reiseliv, inkl. kurs, konferanser, kultur m.v. Industri, mekaniske verksteder, m.v. Avledet virksomhet, offentlig sektor Kystkulturinstitusjoner, kystmiljø, handlingsbåren kunnskap Regionalt merkenavn

31 REGIONALT MERKENAVN Et regionalt merkenavn representerer hele regionen og er sektor-, bransje- og kommuneovergripende. Derfor setter det krav til et integrert samarbeid mellom ulike bransjer, aktører, institusjoner og offentlige myndigheter som: Næringsaktører innen fiskeri og havbruk. Næringsaktører innen landbruk. Næringsaktører innen servering, overnatting og reiseliv. Aktører innen teknologi og innovasjon. Kulturinstitusjoner som Kystmuseet i Sør - Trøndelag. Festivaler, spell, håndverk, kunst, m.m. Offentlig forvaltning og beslutningsorganer i kommunene.

32 GRUNNLEGGENDE ELEMENTER – Et sterkt merkenavn er resultatet av samspillet mellom kultur, identitet og image

33 VALG AV MERKENAVN Et regionalt merkenavn kan kombineres med merkevare for enkeltbedrifter og/eller bransjer. I vurderingen av et eventuelt merkenavn bør en se på regionens historie, hva er unikt og hva er regionen kjent for/kjent opprinnelse. I dette området bør navnet antakelig gjenspeile en geografisk strekning knyttet sammen av sjø, hav og land.

34 FORDELER VED ET EGET MERKENAVN
Hvis man lykkes med denne prosessen har det en rekke fordeler for regionen generelt og for de produktene og/eller tjenestene som kommer fra regionen. Fordelene kan private og offentlige aktører på tvers av bransjer og kommunegrenser nyte godt av på lengre sikt. Skape et spennende utgangspunkt for ”storytelling” (historiefortelling) for bedriftene i regionen som både skaper deres egen og regionens identitet som så blir knyttet til merkenavnet gjennom assosiasjoner og gir et positivt image utad. Høyere priser for produkter/tjenester fra regionen basert på en høyere kvalitet og historien bak produktene/tjenestene som kunden er bevisst om og interessert i å betale mer for. Økt verdiskapning i alle ledd av verdikjeden. Økt verdiskapning på tvers av bransjer. Eksempelvis vil en økt bevissthet blant kunder skape mer turisme. Mer turisme gir verdiskapning i turistsektoren, men også større kundegrunnlag for annen næring i regionen. Det blir lettere å etablere ny næring. Lavere utgifter til markedsføring for den enkelte aktør – ”sammen er vi sterke/synlige.” Skaper tettere bånd mellom aktører på tvers av bransjer, og mellom både private og offentlige. Bånd som kan utnyttes fordelaktig i andre sammenhenger. Økt selvtillit gir mer positivt forhold til identitet. På sikt kanskje mer tilflytning, fordi det finnes flere muligheter i regionen. Ved å fokusere på det som er unikt i regionen vil merkenavnet forsterkes og gjøre det vanskelig å kopiere. Inneholder produkter og tjenester elementer som er vanskelige å kopiere vil man normalt få en høyere pris.

35 MAT SOM SATSNINGSOMRÅDE – Slow food
En betydelig internasjonal organisasjon/bevegelse som ble stiftet i 1986 som motvekt mot fast food – trenden/industrialisering av matsektoren med hovedsete i Nord Italia. Organisasjonen har medlemmer i over 100 land. Representerer en mulighet for kobling av natur, kultur og næring i et utviklingsperspektiv for regionen gjennom praktiske tiltak. Oppnå høyere priser for produktene nasjonalt og internasjonalt. Bidra til kunnskap og inspirasjon for utvikling av lokalsamfunn med fokus på natur, kultur og fornybare naturbaserte ressurser. Bidra til kobling og samhandling mellom ulike deler av blå og grønn sektor Bidra til oppbygging av et regional merkenavn for kyststrekningen. Gjennom Norsk Tradisjonsfisk har noen bedrifter (ingen i Trøndelag) blitt godkjent som presidia.

36 HVORDAN ARBEIDER SLOW FOOD?
Slow Food bevegelsen søker å oppnå sine mål ved hjelp av en rekke verktøy og/eller aktiviteter: Ark of Taste – oppdager og starter Presidia Presidia – prosjekter knyttet til produkter og steder på lokalt nivå. Status som Presidia gir rett til medlemskap i Slow Food med alle fordeler det innebærer. Slow Food Prisen – belønner prosjekter som støtter organisasjonens formål Slow Food Fondet – støtter prosjekter, fortrinnsvis i utviklingsland Terra Madre – diskusjonsforum for medlemmer. Universitetet for Gastronomisk forskning (Med Master of Food-program) Slow Food Editore – Katalog med fokus på mat, vin og turisme. Internasjonale arrangementer, eksempelvis Salone del Gusto – verdens største messe for kvalitetsmat. Convivia – aktiviteter (nevnt ovenfor under organisering).

37 FORDELER VED SLOW FOOD FOR NÆRINGSUTVIKLING I KYSTSTREKNINGEN
Slow Food kan representere en rekke fordeler for kyststrekningen som region: Bidrar til kobling mellom kultur, natur og næring gir verdiskapning i seg selv på tvers av bransjer. Passer godt for og er tilpasset lokale næringsaktører og for store deler av den næringsstruktur som finnes i området. Bidrar til en bærekraftig utvikling innen jordbruk og fiske som gir økt verdiskapning på tvers av bransjer. Slow Food er et sterkt kvalitetsstempel som er positivt for varer og tjenester fra regionen i internasjonal markedsføringssammenheng. Slow Food gir derfor også synergieffekter for all næring i området gjennom økt turisme (ikke bare fisketurister) og generell interesse for regionen både nasjonalt og internasjonalt. Kan knyttes opp mot en rekke produkter og steder i regionen. Studier viser at Presidia produkter oppnår 40 % høyere pris i gjennomsnitt på det Italienske markedet. Samme utvikling ser man i andre land hvor slow food er i ferd med å spre seg. Bidrar til å øke kompetansen om egen lokal kultur, historie og tradisjoner. Dette bidrar igjen til å styrke identiteten i området. Derfor kan slow food spille en rolle sammen med eventuelt oppbygging av et regionalt merkenavn.

38 Potensiell Solw Food Presidia i øy - området
Potensielle Presidia produkter som allerede produseres Produsenter av ulike produkter av ressurser fra kystflåten. Produsenter av eks. villsau, viltressurser, økologiske landbruksprodukter, urter, m.m. Håndverks – og husflidprodusenter Produsenter av ferskvannsprodukter. Andre Steder som bør kunne bli Presidia Kanskje hele eller i alle fall deler av øyrekka – (eks. Kvenvær-området, Titran, Sula/Mausundvær og Froan (fra Gjæsingen til Halten)

39 ”BORN GLOBAL” som strategi for spesielt mindre bedrifter på kyststrakningen

40 BORN GLOBAL - fordeler Born Global” strategien har en rekke fordeler for små og mellomstore bedrifter, enten i oppstartsfasen eller i videre drift. Generelt gjelder at: Potensielt markedsgrunnlag blir større. For nisjeprodusenter kan man si at ”mange bekker små, gjør en stor å”. Bedriften kan dra nytte av usikkerhet. Økonomisk teori sier at jo større usikkerhet det er knyttet til en investering, jo større er som regel potensiell inntjening (usikkerhet er ofte knyttet til svingninger i markedet). I tillegg er det ofte stor usikkerhet knyttet til det å trenge inn på ett nisjemarked, men ved å bruke ”Born Global” strategi kan noe av denne usikkerheten elimineres ved tilstedeværelse i flere markeder, og man kan derfor fokusere sine ressurser mot de markeder som er gode. Utvikler man tilstrekkelig reaksjonsevne i forhold til skiftende markedsforhold kan man operere i markeder hvor svingningene er store og derfor få større potensiell inntjening. Tilstrekkelig reaksjonsevne kan også erstatte bruk av dyre finansielle derivater som ofte er nødvendige i internasjonal handel. ”Born Global” strategi minsker usikkerheten knyttet til hendelser i enkeltmarkeder, gjør derfor bedriften mer robust i forhold til svingninger i verdensmarkedene.

41 Verdensarv – UNESCO. Deler av øyrekka som verdensarv
En eventuell søknad fra regionen om å få verdensarv status for deler av øy - området vil kunne være et tiltak som: Styrker prosessen med å bygge et regionalt merkenavn, og øker sannsynligheten for å oppnå suksess. Blant annet vil det gi regionens identitet en kraftig oppjustering. Prosessen med å bygge et regionalt merkenavn tuftet på lokal kultur, natur og næring som identitetsbærere vil kunne styrke sjansen for å oppnå status som verdensarv. På samme måte spiller ”deler av øyrekka som verdensarv” sammen med Slow Food som verktøy til markedsføring for en rekke bedrifter i regionen. Et produkt produsert i et område som har status som verdensarv bør kunne ha store sjanser for å oppnå status som Presidia. Det samme gjelder steder som tar sikte på å oppnå status som Presidia. Verdensarv status vil skape uvurderlig oppmerksomhet om regionen både nasjonalt og internasjonalt. Det vil representere unike muligheter for verdiskaping for bedrifter og/eller institusjoner på tvers av bransjer i regionen, som vil kunne holdes lokalt.

42 Hva innebærer status som verdensarv?
Turisme er en av de næringene som opplever størst vekst inn i det nye årtusen. Megatrender innen reiseliv forteller at opplevelsesturisme er i kraftig vekst. I tillegg etterspørres kulturminner og kulturmiljøer i stadig større grad. Status som verdensarv vil øke oppmerksomheten, og bør kunne sørge for en kraftig vekst i antall besøkende til regionen. Flere besøkende betyr vekst for flere næringer i regionen. Det vil bli lettere å skape enda flere kulturelle - og opplevelsesattraksjoner og forsterke de som allerede finnes. Det vil kunne skapes synergi i forhold til et eventuell regionalt merkenavn, Slow Food og arbeidet med koblingen mellom kultur, natur og næring. Erfaring: Flere ønsker slik status – økt avkastning på sikt. Eks. Vegaøyene – Bidradd til økt optimisme, gitt andre næringsmuligheter, økt og annen type reiseliv, m.v

43 SAMSPILL MELLOM VERDENSARV STATUS, REGIONALT MERKENAVN OG SLOW FOOD

44 SENTRALE FØRINGSDOKUMENTER – kobling kultur/næring
Viktige føringsdokumenter er St.meld. nr.16 ( ) Leve med kulturminner og st.meld. nr. 20 ( ) Kultur og næring. Med utgangspunkt i handlingsplanen (mot 2020) i st.meld. nr. 16 skal det etableres et verdiskapningsprogram på kulturminneområdet hvor målet er å: Bidra til at kulturminne og kulturmiljø blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv Utvikle modeller for samarbeid mellom viktige offentlige utviklingsaktører, næringsliv, fou-miljø, eiere, rettighetshavere, museer og frivillige organisasjoner Utvikle og spre kunnskap om hvordan bærekraftig bruk av kulturminne og kulturmiljø fremmer næringsutvikling og styrker lokalsamfunn og regioner Klargjøre hvilke forutsetninger som må være tilstede og avdekke eventuelle flaskehalser som må fjernes for å fremme verdiskapning og sikre at flere kulturminner og kulturmiljø bevares Undertegnede leder ett av 11 nasjonale pilotprosjekt (kystkultur/marin sektor)

45 Kultur – hurtig voksende næring
Gode kulturtilbud - avgjørende i kampen om de lyse hodene og flinke hendene Satsning på kulturbasert næringsutvikling er fremtidsrettet og i vekst Bør det etableres et mobilt kompetanse têam (eks. film, billedkunst, litteratur, m.v.) for regionen (fylket??) med en egen kulturinkubator Organisering av forretningsdrift og oppbygging av partnerskap og marked nasjonalt og internasjonalt

46 ECONOMUSEUM – kulturarv og verdiskapning
Målsetting Støtte opp under kulturarv som vil ”tjene nok til å klare seg selv” Hjelpe håndverkere til å bli finansielt selvhjulpen slik at de kan være i stand til å overføre sin kunnskap fra en generasjon til den neste Bevare det beste av tradisjonskunnskap (også handlingsbåren) Imøtekomme behovet fra samfunnet/forbrukere Utvikle kulturturisme og kunnskapsreise tilbud… Denne form for ”kunnskapsøkonomi” vil kunne gjøre turistene mer fornuftige forbrukere … kan være en fornuftig strategi i seg selv Economuseene (spesielt i Canada – utvikles globalt) har skapt en ny kulturell entreprenør – og nyskapningsmodell i randsonen mellom kultur og bedriftsutvikling. Profilering av bedrifter/steder – generasjonsbedrifter/steder med bedriftshistorie. Aktuelle steder: Hestvika, Ansnes, Kvenvær, Titran, Nesset, Mausundvær, Sula, Nordskag, m.fl.

47 Fiske og produksjon i mindre skala
Kan knytte produsent og fisker nærmere sammen for å finne nye nisjer for norsk fisk (også tradisjonsfisk) Kombinasjon mellom tradisjonelt kystfiske, matproduksjon, reiseliv og opplevelse er et verdifullt produkt Sterkt undervurdert verdiskapningspotensiale En slik kombinasjon vil være en markedsføring av norsk fisk i seg selv i forhold bl.a. til utenlandske turister Det er dette som vi fint kaller ”komparative fortrinn” Spørsmål: Bør kystfiskeflåten og unike fiskevær - som attraksjon for reiselivet - være en del av premissene i vurdering av fremtidig flåte – og mottaksstruktur?

48 Lur – arter - Næringstjeden

49 Hvorfor utnytte lur – arter?
Redusere presset på kvotebelagte fiskerier Økt interesse i markedet generelt og av våre nye landsmenn spesielt. Øke verdiskapning, lønnsomhet og sysselsetting av de samlede marine ressurser Øke kunnskapen som kan gi grunnlag for både beskatning/utnyttelse av enkelt arter og som kan få betydning for forvaltning av de samlede bank-/kystnære ressurser

50 Trøndelag langt fremme – startet arbeidet på slutten av 1970 - årene
FISK Stavsild – inntil 1978 oppmalingsråstoff – årlig opptak for konsum opp mot t/år Skolest – utnyttelse fra begynnelsen av 1980 – årene – ca tonn/år Pigghå – fra 1990 – årene opptil 7000 tonn/år Kommersiell utnyttelse av lysing og breiflabb KREPSDYR - BLØTDYR Taskekrabbe – utvikling fra ca. 750 t i 1988 til 7000 t i 2007. Sjøkreps – rusefiske på Frohavet Kamskjell – utviklet fra begynnelsen av 1990 – årene – 7 – 800 tonn/år Hjerteskjell – Utnyttelse fra 1990 – årene – 30 tonn/år – manuelt Kongsnegl – start på Frøya fra høsten 2004 – gradvis økning av kvantum??? Forsøk med utnyttelse av sjøpølse og planer om utnyttelse av maneter For de beste år representerer lur – arter opp mot 200 mill. kr i førstehåndsomsetning

51 Taskekrabbe – vellykket omstilling
KORT HISTORIKK Fra 1970 – årene og til slutten av 1980 – årene gjennomgående lav lønnsomhet og betydelig statelig overføringer. Både som følge av EØS – avtalen og situasjonen i næringen ble det fra 1990 satt i gang en større omstillingsprosess som resulterte i en handlingsprogram fra 1991. Skulle en lykkes måtte en ha prioritert fokus på mottak/foredling og marked – utvikle en sterkere industriell struktur (sentralanlegg/mottaksstasjoner). I løpet av perioden er det gjennomført en rekke næringsrettede forsknings- og utviklingsprosjekter – samarbeid (fou – næring – forvaltning) STATUS I DAG Norges Råfisklags distrikt – kvantum i perioden 1988/ /850 tonn, 2004 – 4000 t, 2006 – 5100 t og i 2007 ca tonn. For kystflåten i område Nordmøre – Helgeland har taskekrabbe etter hvert blitt den viktigste enkelt sesongen, også sammenlignet med sesonger i Lofoten og i Troms/Finnmark Fremtidig uttak ??– Ved riktig kultivering/fangst kan uttaket antakelig økes vesentlig utover dagens nivå – men avhenger også av fremtidig nivå på kysttorsken (beiter på krabbeyngel)

52 ORGANISERING AV UTVIKLINGSARBEIDET
Utvikling av kystnære lur – Arter Prosjektgruppe/ prosjektleder Forsknings- og Utviklingstiltak Nærings- og Bedriftsutvikling Ressurs/ Regul. Fartøy/ Redskap Produksjon Teknologi Distribusjon Transport Marked Bedriftstiltak Individuell - Felles Informasjon Formidling Nettverk

53 Nyskapning – basis partnerskap
NYSKAPING FORVALTNING Forvaltere som tenker verdiskapning FOU rettet mot NFR FKD Andre Riktige forskere NÆRING Riktige næringsutøvere (næringsorientert forvaltning) BEDRIFTSURVIKLING IN, FHF, NFR, EK, Risikovillig kapital

54 Foreløpig prioriterte arter
Sjøpølse (rød) – Forsøk i 2007 i Møre og Trøndelag med leveranse på Frøya. Kongesnegl – Positive resultater fra forsøk (høsten 2004) i Trøndelag. – Utvikle arten, foreløpig med basis i Troms – Skjervøy og Trøndelag – Frøya eller Abelvær??. Reguleringstiltak kommer. Skjellarter – stort kamskjell (Nordmøre – Helgeland), strandkrabbe, hjerteskjell og strandsnegler. Overvåkningsprogram og ressursregulerende tiltak kommer for kamskjell. Bifangst – sør (Skagerak og Nordsjøen) og nord (kysten av Nord-Norge og Barentshavet). Det har vært prosesser i Vest-Finnmark, Troms, Vesterålen og Skagerak/ Nordsjøen. Kongsnegl som finnes langs hele kysten blir antakelig den neste kommersielle art. For sjøpølse og eks. maneter er det antakelig noen større utfordringer, men disse kommer også etter hvert ……………..sammen med kråkeboller

55 Mangler nødvendig randsonekapital (kollektiv egenkapital – risikovillig kapital) Problemstillingen gjelder spesielt for mindre og mellomstore bedrifter Kostnad Tid FOU Drift NFR IN/privat Eks. FHF

56 UTFORDRINGS - / SATSNINGSOMRÅDER – Ha et regionalt perspektiv for ett større geografisk nedslagsområde. Tenke regionalt og handle lokalt Ser regionen det som en fordel å få utviklet ett sektor-/bransjeovergripende merkenavn for bedre synliggjøring av områdets historie, kultur, identitet og image? Med unntak av havbruk (laks/ørret) består næringen i området som fiskeri (stort sett kystflåte), landbruk og reiseliv av små og mellomstore bedriftsenheter. Ut fra nasjonale og internasjonale markedstrender, ut fra regionens særegenhet og historie og ut fra ressursmessige/strukturelle forutsetninger kan det være strategisk riktig å satse på Slow food – produkter og produkter i randsonen mellom natur, kultur og nærings-/bedriftsutvikling (vare-/tjenesteproduksjon). Kobling opp mot ett eventuelt regionalt merkenavn og kanskje også mot verdensarv status. Samarbeider næringene og kommunene om profilering av mattradisjoner, håndverksprodukter, festivaler, kulturminner, utvikling av materiell - og imateriell infrastruktur, m.m. og i tilfelle på hvilke måte?

57 FORTS. Velger man å satse strategisk og bevisst på ”branding” av regionen med kobling mellom natur, kultur og næring som et prioritert satsningsområde bør man vurdere sysselsettings- og verdiskapningspotensial for hele og/eller deler av regionen opp mot alternativ aktivitet innenfor andre næringer. Dette vil også være en relevant problemstilling knyttet til eventuelt verdensarv status. Regionen synes å inneha kvaliteter som bør være tilstede for å kunne utpekes som et referanseområde for ulike forskningsområder/-disipliner. Dette gjelder både innen marin forvaltningsrelaterte problemstillinger (biologi, økologi, arter, m.m.), problemstillinger knyttet til marin verdikjede, problemstillinger knyttet til grønn sektor og kobling mellom grønn og blå sektor (utvidet begrep av kystbonden som fremtidig verdiskaper) og problemstillinger knyttet til forholdet bruk/vern og til utvikling av nye kompetansebaserte kystrelaterte randsone – og næringskombinasjoner.

58 Forts. I utvikling av kunnskapsbasert forvaltning og næringsutvikling bør Frøya vgs ha en betydelig rolle som bindeledd/katalysator i forhold til forskning, næring og forvaltning. En slik rolle kan både styrke undervisningen, gi bredde i opplæringen, som igjen vil kunne styrke rekruttering. Det er imidlertid på sin plass å stille følgende spørsmål: Har de eksisterende utdanningsprogram i vgs innhold/planer som gjør det mulig å få dette til? Er samhandling på tvers av eksisterende utdanningsprogram i samsvar med og mulig innenfor en slik integrert strategi? Sterkere regionalpolitisk pådriving for utforming av det juridiske rammeverk for fiskeri og havbruk Utvikle og bli med i internasjonale institusjoner/partnerskap som bl.a. NORA, EU – programmer, Nordlige Periferi Program, UNESCO, m.fl.

59 Tiltak og satsningsområder
I tillegg til den mer industrielle utvikling innenfor bl.a. havbruk, deler av den tradisjonelle fiskerinæring og avledet virksomhet knyttet til disse næringer tror jeg at fremtiden for området ligger i fornuftig kobling mellom natur, kultur og næring (vare-/tjenesteproduksjon). Etterfølgende forslag/tanker er relatert til og henger sammen med en slik kobling. Etablering og organisering av et regionalt merkenavn. Uavhengig av resultatet av ÆGIR – prosessen bør det etableres ett virtuelt akvarium for Froan med status som et marint nasjonalparksenter (første for marinsektor). Senteret vil kunne bli en helt unik attraksjon for profilering av øyrekka. Etablere et ”visjonarium” – et virtuelt akvarium - som profilerer regionen som et nasjonalt senter for natur, kultur og miljø i samspill med naturbasert verdiskapning. Dette bør også være et møtested mellom forskning, forvaltning og næring som er knyttet til verdiskapning og bærekraftig integrert utnyttelse av naturbaserte ressurser (blå/grønn).

60 Forts. Mat som satsning – Slow Food – Vareproduksjon basert på marine ressurser/vilt/landbruk – eks. ”En smak fra havguden ÆGIR`s rike” – utvikle Froan akevitt/vodka/vin – kultivering av aktuelle ferskvannslokaliteter for reiseliv og/eller for direkte utnyttelse råstoffet – kobling mot reiseliv. Etablere et matakademi for sjømat i samarbeid med Frøya vgs og Kokkelauget, HIST – NTNU - SINTEF – tidl. forslag Mr. Lee Utvikle ett senter for utnyttelse av lite utnyttede marine ressurser (LUR) i samarbeid med næring, forskning og forvaltning. Dette bør inngå som del av en matsatsning. Etablere øy - området som et referanse-/pilotområde for kystsoneforskning generelt og mot marin sektor og randsonen mellom blå/grønn sektor spesielt. Dette bør omfatte både forvaltningsrelaterte problemstillinger (biologi, økologi, arter, m.m.), metoder for ressursregnskap og problemstillinger knyttet til verdikjeden, m.m. Kystsel (havert og steinkobbe) – fra problem til verdiskapningsressurs (vare – og tjenesteproduksjon).

61 Forts. Fisketurisme. – Øyrekka bør være et god case – område for vurdering av problemer, muligheter og utfordringer knyttet slik virksomhet. Få etablert et nasjonalt pilotprosjekt i regionen som omfatter forskning på lokale marine ressurser, problemstillinger knyttet til utsetting av yngel av stedegne stammer, vurdering av avgiftssystemer, vurdering av alternative ressursutnyttelse (direkte og indirekte verdiskapning), m.m. Kulturminner og næring – Arbeide for å bli pilotområder jfr. st.meld. nr.16 ( ) Leve kulturminner inkl. vurdere muligheter for etablering av direkte bedriftsmuseer (VV-sentre eks. fra Canada). Etablere en kulturinkubator (kultibator) for regionen for å identifisere og utvikle virksomheter innen kulturbasert næring til å bli vekstbedrifter. Vurdere fordeler og ulemper for å få deler av regionen som verdensarv status – UNESCO Innenfor en rekke av forannevnte områder bør Frøya vgs sammen med kommunen og næringslivet være en pådriver og kompetanse utvikler.

62 Hva må til for å lykkes? Hvis en skal ta fatt på dette vil det utkrystalliseres delprosjekter innenfor bl.a.: FOU – forsking og utvikling. Offentlige rammebetingelser. Nærings/bedriftsutvikling. Avhengig av karakter og omfang må slike prosjekter ha sin egen oppfølgning med egne næringsstyrte prosjektgrupper, som f.eks. for Slow Food, merkenavn, m.m. I den videre prosess med oppfølging av tiltak er det også viktig å få synliggjort at tiltak i en kommune vil både direkte og indirekte få betydning for næringsliv, m.m. i andre kommuner. Suksess avhenger av en rekke forhold og det foreligger ingen fasit for å lykkes. Det er heller ikke enkelt å kopiere bedrifter og områder som har lyktes. – Eks. Salmar AS og også noen andre

63 Forutsetninger For det første: Systematikk – forutsigbarhet – langsiktighet For et andre: Seriøse og interesserte aktører/næringsaktører. Nytte ulikhetsprinsipp ved valg av aktører. Egeninteressen må være en sterk drivkraft. For det tredje: Risikovillig og tålmodig kapital. Fornuftig fordeling mellom privat(bidra fra første dag) og offentlig kapital. For det fjerde: Godt organisatorisk opplegg. – Riktig valg av næringsaktører og fornuftig kobling mot forskning, forvaltning, det økonomiske virkemiddel apparat og mot det regionalpolitiske nivå. I tillegg er det avgjørende med systematisk oppfølging – initiativ – pådriving og katalysator. Fokus på gjennomføring.

64 OPPSUMMERING - KONKLUSJON
Det vi drøfter på denne konferansen er egentlig næringsliv, lokalsamfunn, kommuner og regionen inn i fremtida, hva bør og kan gjøres innenfor et tidsperspektiv på 10 – 20 – 50 år. Et regionalt opplegg for samspill mellom ”hovedpilarene ” regionalt merkenavn – verdensarv status – slow food kan strategisk være fornuftig, også sett i en fremtidig utvikling av den mer industrielle delen av næringslivet i området. MEN: Det kreves samhandling over kommunegrenser, systematisk og målrettet satsning, næringsorienterte kultur - og forskningsinstitusjoner, næringsorientert forvaltning (men ikke gå på akkord miljø/bærekraft), myndigheter (på ulik nivå politisk og administrativt) med ikke bare visjoner, men også evne og vilje til gjennomføring og næringsutøvere som er mer en ”vanlig” interessert. Utvikling kommer ikke av seg selv……………

65 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
Til slutt……………. Til slutt: Tanken om ”ambassadør – korps” for regionen er god, både av de som bor i regionen, de som er født der, men er utflyttet og ikke minst andre (også fra andre land) som har og/eller kan tenkes å få et positivt forhold til regionen. Siden jeg snart skal gå av med pensjon melder jeg meg tvert som en mer aktiv ambassadør. MOTTO: Alt er mulig uansett og er du ”sterk nok i troen” ta aldri nei for et endelig svar. ”Ingenting er så lett at det ikke kan bli vanskelig når det gjøres motvillig” Terents romersk forfatter TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN


Laste ned ppt "Konferanse på Frøya - dagene 30"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google