Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 13 (på nettsiden): Risikostyring Kapittel 13: Oversikt 1.Hvorfor risikostyring? 2.Risiko 3.Måling av risiko 4.Immunisering av renterisiko 5.Forward.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 13 (på nettsiden): Risikostyring Kapittel 13: Oversikt 1.Hvorfor risikostyring? 2.Risiko 3.Måling av risiko 4.Immunisering av renterisiko 5.Forward."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kapittel 13 (på nettsiden): Risikostyring

3 Kapittel 13: Oversikt 1.Hvorfor risikostyring? 2.Risiko 3.Måling av risiko 4.Immunisering av renterisiko 5.Forward kontrakter 6.Futures kontrakter 7.Opsjoner 8.Swaps

4 1. Hvorfor risikostyring?  Risikostyring - Identifiser usikkerhet som kan få store negative konsekvenser - Ta forholdsregler som eliminerer eller reduserer skadeomfanget dersom negative begivenheter inntreffer  I perfekte kapitalmarkeder - Risikostyring tilføre eierne verdi; eierne kan gjøre dette selv Høy risiko Lav risiko

5  Argumenter for risikostyring i imperfekte kapitalmarkeder: 1.Økt gjeldskapasitet •Kontantstrømmens volatilitet kan reduseres 2.Jevnere internfinansiering over tid •Hakkeordensteorien tilsier at selskapet foretrekker for tilbakeholdt overskudd som finanieringskilde. •Risikostyring kan jevne ut kontantstrømmen over tid 3.Finansielle krisekostnader •Redusert sannsynlighet for særskilt lav kontantstrøm 4.Komparativ fordel ved sikring •Selskapet kan gjøre sikringsforretninger rimeligere enn små investorer 1. Hvorfor risikostyring?

6  Argumenter for risikostyring i imperfekte kapitalmarkeder, forts: 5.Asymmetrisk informasjon •Bedriftsledelsen kjenner risikoforholdene i selskapet bedre enn investor 6.Gjeldskostnad •Bedriften kan redusere lånekostnader gjennom swap- forretninger 7.Skatteeffekter •Skattereglene stimulerer til å skape stabil kontantstrøm

7  Risikoeksponering  Den usikkerheten bedriften er utsatt for 2. Risiko  Eksempler på risiki  Prisrisiko  Renterisiko  Valutarisiko  Operasjonell risiko

8  Ulike risikomål: 3. Måling av risikoeksponering 1.Volatilitet – Varians eller standardavvik 2.Faktorbeta  Fra KVM; mål på aksjeavkastningens følsomhet for endringer i markedsporteføljens avkastning  Her; en kontantstrøms følsomhet for endringer i ulike variabler, f. eks. rentenivå, råvarepriser, valutakurser  Forventet kontantstrøm kan beregnes basert på forventningsverdiene av de ulike faktorvariablene 3.Faktorvolatilitet – Risikomål basert på risikofaktorenes varians og parvise kovarianser (ref. beregning av porteføljevarians)

9  Ulike risikomål (forts.): 3.Faktorvolatilitet – Risikomål basert på risikofaktorenes varians og parvise kovarians: Hvor:F k = faktor k (k = 1,….., K)  k = følsomheten til faktor k 3. Måling av risikoeksponering (forts.)

10 4.VaR – Value at Risk – Mål på det verst tenkelige verditap over en bestemt tidsperiode (ser kun på sannsynlighetsfordelingens venstre hale). Eks.: VaR = 50 mill. med sannsynlighet 1% i kommende halvår: I ett av hundre tilfeller vil en tape minst 50 mill. de neste 6 månedene. 5.CaR – Cash flow at Risk – Analogt med Var, men måler det verst tenkelige tap i form av kontantstrømsreduksjon, ikke markedsverdi. Lav risiko Høy risiko  Ulike risikomål (forts.): 3. Måling av risikoeksponering (forts.)

11  Ulike risikomål (forts.):  VaR og CaR - fremgangsmåte: i)Etabler en sannsynlighetsfordeling for mulige endringer i verdi eller kontantstrøm over den aktuelle tidsperioden ii)Bestem grenseverdien for sannsynligheten for det verst tenkelige utfall (eks. 5%) iii)Beregn VaR eller CaR for den valgte sannsynligheten 3. Måling av risikoeksponering (forts.) Lav risiko Høy risiko

12  Forutsetninger ved bruk av Var og CaR:  Historisk varians (eksempelvis beregnet på oljepriser, valutakurser, renter) er lik fremtidig varians  Historiske kovarianser er lik fremtidige kovarianser  Sammensetningen av selskapets kontantstrøm er konstant  Normalfordelingen er en tilstrekkelig god tilnærming  Fordel med VaR: Sammenfatter risikoeksponering i ett enkelt risikomål. Brukes i stor grad i finansinstitusjoner  CaR: Gir mulighet for selektiv risikostyring innenfor de enkelte kontantstrømselementer Nå: Hvordan redusere eller eliminere usikkerhet i selskapets kontantstrøm?  Ulike risikomål (forts.): 3. Måling av risikoeksponering (forts.) Lav risiko Høy risiko

13 4. Metoder for risikoreduksjon Ulike metoder for å redusere eller eliminere usikkerhet i et selskaps kontantstrøm:  Immunisering av renterisiko  Forward kontrakter  Futures kontrakter  Opsjoner  Swaps Høy risiko Lav risiko

14  Renterisiko – Effekt av endret rentenivå på kontantstrøm og verdi 5. Immunisering av renterisiko  Immunisering – Sikringsmetode som gjør sluttverdien av kontantstrømmen uavhengig av renteendringer Brukes ofte av finansinstitusjoner Eksempel : Et pensjonsfonds portefølje har en markedsverdi på 200 mill. 120 mill. av den er i null-kupong obligasjoner med 9 års varighet og 80 mill. i 3-årig obligasjoner med varighet 2,15 år. Markedsrenten er for tiden 6% uansett løpetid (altså flat terminstruktur). Hvordan kan porteføljen immuniseres i et 4-års perspektiv? Porteføljeverdi om 4 år: FV = Dersom renten endres, vil porteføljens verdi endres. Vi ønsker å opprettholde porteføljens verdi uavhengig av renteendringer

15 Eksempel (forts.) Vektene i porteføljen må løpende endres slik at porteføljen har samme durasjon (varighet) som en fire-årig null-kupong obligasjon. Verdien om fire år vil da være lik 252,4 mill. Nåværende varighet: D p = Vektene i porteføljen må endres slik at D p = Derfor: % av porteføljen investeres i tre-årige obligasjoner % av porteføljen investeres i ni-årige null-kupong obligasjoner D p – varigheten for porteføljen D i – varigheten for eiendel i w i – andelen plassert i eiendel i 5. Immunisering av renterisiko (forts.)

16 Eksempel (forts.) Altså: ♦73% av porteføljen investeres i tre-årige obligasjoner ♦27% av porteføljen investeres i ni-årige null-kupong obligsjoner Porteføljen er likevel ikke sikret for hele perioden. Ved neste kupongbetaling vil varighet og løpetid ikke reduseres likt (durasjonsdrift). Porteføljevektene må derfor oppdateres ved hver kupongutbetaling. I praksis; avveining mellom risikoeksponering, perfekt immunisering og transaksjonskostnader  Durasjonsdrift Porteføljen er immunisert 5. Immunisering av renterisiko (forts.)

17 6. Forward kontrakter  Eksempel valutaforwards: Fjelljakken A/S har bestilt et parti jakker fra USA for USD 1 mill. med levering om 3 måneder. Partiet må betales kontant ved levering. Spotkursen på USD er NOK 7,00. Selskapet ønsker å sikre seg mot et mulig valutatap. Fjelljakken A/S inngår en forward kontrakt om kjøp av USD 1 mill. om 3 mnd. til kurs 7,10. Kontraktsverdi:  Råvareforwards – Brukes relativt sjeldent. I Norge vanlig innenfor kraftbransjen  Forward kontrakter (forwards) – Juridisk bindende avtale mellom to parter, hvor kjøper og selger forplikter seg til henholdsvis kjøp og salg av en eiendel for en forhåndsbestemt pris på et forhåndsavtalt tidspunkt  Valutaforwards – Avtale om kjøp/salg av valuta

18 6. Forward kontrakter (forts.) Eksempel valuta (Fjelljakken A/S)  Dekket renteparitet - Forskjell mellom spotkurs og forward kurs tilsvarer renteforskjellen mellom de to valutaene  Valutaeksponering (underliggende posisjon) – Det beløp i balansen som er eksponert for valutarisiko, dvs. USD 1 mill.  Kort posisjon (short) – Selskapet skylder (vanlig ved import; som for Fjelljakken A/S)  Lang posisjon (long) – Selskapet har til gode (vanlig ved eksport)  Åpen posisjon – Usikret tilstand (dersom Fjelljakken A/S ikke sikrer kontraktsbeløpet)  Sikret posisjon – Tilstand hvor selskapet er økonomisk uavhengig av utfallet av pris på den aktuelle variabelen (her; valuta)

19  Gevinst/tap ved kjøpt og solgt valutaforward for Fjelljakken A/S Situasjon for selger av forwardkontrakt Situasjon for kjøper av forwardkontrakt Spot kurs = forward-kurs 6. Forward kontrakter (forts.)

20 Fjelljakken A/S kjøper en FRA-kontrakt av sin bankforbindelse på NOK 10 mill. til rente 4,80%.  Fremtidig renteavtale (FRA) – Forward kontrakt på renter; avtale mellom to parter om å låse rentesatsen på et fremtidig lån Eksempel: Fjelljakken A/S har behov for en 3 måneders kreditt på 10 mill. om 6 måneder. 3 mnd. NIBOR er 5%, men selskapet er usikker på den fremtidige renteutviklingen og ønsker å sikre renten på denne kreditten. 6. Forward kontrakter (forts.)

21 Eksempel (forts.) Dersom 3-mnd. NIBOR om 6 måneder er 4,50%, får Fjelljakken A/S følgende kontantstrøm: hvor; r = markedsrente i prosent pr. år r FRA = avtalt FRA-rente i prosent pr. år T = antall dager i kontraktsperioden B = antall dager i året (360) L = underliggende lånebeløp Dvs. Fjelljakken A/S må betale til banken 6. Forward kontrakter (forts.)

22 7. Futures kontrakter Futures – Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge en råvare, finansielle instrumenter eller kontantverdien av disse eiendelene til en bestemt pris på et bestemt, fremtidig tidspunkt ♦Ved futures - handel skjer det daglig markedsoppgjør ♦Kjøper og selger av futures må stille sikkerhet (margin) for eventuelt tap ♦Sikkerhet stilles ved sperring av kontanter eller verdipapirer ♦Oppgjør (clearing) skjer gjennom oppgjørssentral: I Norge gjennom Norsk Oppgjørssentral (NOS)

23  Sammenligning futures - forwards Egenskap Forwards Futures BeløpFleksibeltStandardisert ForfallVanligvis faste Faste tidspunkter tidsperioder ClearingOftest gjennom bankClearingsentral MarkedOver hele verden, f. eksPå børs meglere/banker OppgjørsrisikoMellom parteneMot clearingsentralen 7. Futures kontrakter (forts.)

24  Basis – forskjell mellom spot pris og futures pris på underliggende eiendel B = S - F B = basis S = spot pris F = futures pris På forfallsdato er spot pris og futures pris den samme. Mao. basis = 0. Da futures kontrakter er standardiserte mht. kvantitet, kvalitet og forfallstidspunkt, kan det ofte være vanskelig å oppnå perfekt sikring  Basis kan være positiv og negativ  Basis nærmer seg 0 når kontrakten nærmer seg forfall 7. Futures kontrakter (forts.)  Jo kortere tid mellom futureskontraktens forfall og forfall på underliggende eiendel, jo mindre påvirker basis prisforskjellen mellom disse

25 Spotpris må være lik avtalt futurespris diskontert med risikofri rente pluss nåverdien av tapt kontantstrøm (dividende, renter eller andre kontantinnbetalinger):. F 0 = (S 0 – I). (1 + r f ) T hvor F 0 = futuresprisen i dag (t = 0)r f = risikofri rente, årsrente over S 0 = spot prisen antall dager til kontraktens I = nåverdien av tapt kontantstrøm forfall T = tid til forfall, målt i år eller:S 0 = F 0 / (1 + r f ) T + I 7. Futures kontrakter (forts.)

26 Eksempel – Du vurderer å kjøpe en 6 mnd. futureskontrakt på en fem-års statsobligasjon som i dag er priset til 950 i markedet. Obligasjonens pålydende er 1000 med en årlig kupong på 5% med årlig utbetaling. Det er et halvt år til neste renteutbetaling. Basert på dagens terminstruktur, anser du 7% p.a. til å være et godt estimat på 6 mnd. risikofri rente. Beregn pris på futures kontrakten. 7. Futures kontrakter (forts.)

27  Basis – Forskjell mellom spot pris og futures pris på underliggende instrument. Kan være positiv eller negativ Konvergens: Basis vil gå mot 0 når forfall nærmer seg Contango:Spotpris er lavere enn futures pris (negativ basis) Backwardation:Spotpris er høyere enn futures pris (positiv basis) F S S Contango Backwardation 0 Futures kontraktens inngåelse T Futures kontraktens forfall 7. Futures kontrakter (forts.)

28 Sikringsstrategier, eksempel – En porteføljeforvalter ønsker å bruke futures for å sikre sin portefølje med markedsverdi på NOK 500 mill. mot et kraftig fall i aksjemarkedet de neste månedene SikringsforholdetH = V p / V F hvorV p = porteføljeverdi V F = verdi av futures kontraktene Forvalteren selger indeksfutures for samme beløp som verdien av porteføljen: Kurs på OBX-aksjeindeksen på Oslo Børs er 458,87 med forfall den 18. dag i måneden om 3 måneder. Hver futures-kontrakt gjelder indeksverdi H = Dvs. forvalter må selge futures kontrakter på OBX indeksen for å sikre porteføljen 7. Futures kontrakter (forts.)

29 Sikringsstrategier, eksempel Ved forfall 3 måneder senere har verdien på aksjeporteføljen sunket med 5,57%. Kursen på OBX-futures kontrakten er 438,22. Verdifall (tap) på porteføljen Gevinst på futures kontrakten Netto tap Hvorfor har ikke strategien gitt full sikring? Risikoen i forvalters portefølje er ikke lik OBX-indeksen: OBX-indeksen har  nær 1, mens porteføljen kan ha en annen  7. Futures kontrakter (forts.)

30 Sikringsstrategier, eksempel Dersom forvalters portefølje har  på 1,2, kan porteføljen alternativt sikres slik: H = (V p / V F ).  p hvor  p = aksjeporteføljens beta H = Dvs. forvalter selger futures kontrakter på OBX indeksen i stedet for kontrakter 7. Futures kontrakter (forts.)

31 Sikringsstrategier, eksempel Beregning av tap ved sikring med kontrakter: Verdifall (tap) på porteføljen: Gevinst på futures kontrakten: Netto tap: Nettotapet er redusert fordi sikringen nå er mer i tråd med risikoen i porteføljen 7. Futures kontrakter (forts.)

32 8. Opsjoner  Opsjoner og aksjer kan settes sammen for å lage ønskede avkastningsmønstre. Opsjoner kan derfor brukes i sikringsøyemed Eksempel – En aksje har i dag en kurs på 85,-. Det omsettes opsjoner på aksjen som følger: Kjøpsopsjon med forfall om 2 måneder:I = 85,- K = 10,- Salgsopsjon med forfall om 2 måneder:I = 85,- S = 8,50 Eksempler på sikringsstrategier: - protective put - covered call - partially covered call - ratio write

33  Sikringsstrategier – protective put: Investor eier aksjen og kjøper salgsopsjoner på dem Investor er sikret mot store prisfall, men høster fordelen ved økte priser 8. Opsjoner (forts.)

34  Sikringsstrategier – covered call: Investor eier aksjen og skriver out-of- the-money eller at-the-money kjøpsopsjoner på dem Strategien utnytter tro på stabile eller svakt stigende priser 8. Opsjoner (forts.)

35  Sikringsstrategier – partially covered call: Som covered call, men investor selger færre kjøpsopsjoner enn antall aksjer investor eier Jo færre kjøpsopsjoner som skrives i forhold til antall aksjer investor eier, desto mindre er tapsreduksjonen ved kursfall 8. Opsjoner (forts.)

36  Sikringsstrategier – ratio write: Som covered call, men investor selger flere kjøpsopsjoner enn antall aksjer investor eier Investor er sikret en viss gevinst uansett hvilken retning markedet beveger seg, gitt at bevegelsene ikke er for store Flere eksempler finnes på 8. Opsjoner (forts.)

37 9. Swaps  Swap – bytteavtale De vanligste swapper er rente- og valutaswapper Eksempel – SparBank ønsker å låne 50 mill. kr som et 5-års lån til flytende rente i kapitalmarkedet for å finansiere sine flytende rente utlån. Lånebetingelsene er 3 mnd. NIBOR + 30 bp (30 basispunkter = 0,30%). Alternativt kan banken låne til 5,80% fast rente over hele låneperioden. Industribedriften Lampeland har et finansieringsbehov på 50 mill. kr på 5 år som de ønsker på fast rente betingelser. Selskapet har tilbud om lån på 6,40% fast rente eller 3 mnd. NIBOR + 50 bp. Kreditorbanken er mellommann i en renteswap. Noen noteringer fra rentemarkedet: 3 mnd. NIBOR: 5,00% 5 års rente statsobligasjoner:5,70% Kjøper-selger spread (bp): 62 – 78 Kreditorbanken betaler fast rente og mottar NIBOR: 5,00% + 0,62% = 5,62% Kreditorbanken mottar fast rente og betaler NIBOR: 5,00% + 0,78% = 5,87%

38 Eksempel – SparBank og Lampeland Lampeland har en relativ fordel i markedet for flytende rente. SparBank har en relativ fordel i markedet for fast rente. Partene inngår derfor swapavtale med Kreditorbanken som mellommann. SparBank NIBOR flatt KreditorbankenLampeland NIBOR flatt 5,78% fast 5,62% fast 50 mill. kr. i obligasjoner til 5,80% fast rente 50 mill. kr. i flytende rente lån til NIBOR + 50 bp. 5,80% fast rente til långiver NIBOR + 50 bp. til långiver 9. Swaps (forts.)

39 Eksempel – SparBank og Lampeland Hva har partene tjent på ordningen? SparBank betaler i markedet SparBank mottar i swap SparBank betaler i swap Netto lånebetingelser med swap Netto lånebetingelser uten swap Gevinst Lampeland betaler i markedet Lampeland mottar i swap Lampeland betaler i swap Netto lånebetingelser med swap Netto lånebetingelser uten swap Gevinst Kreditorbankens fortjeneste 9. Swaps (forts.)

40 Oppsummering  Hvorfor ønsker bedrifter å styre sin risikoeksponering? - Gjeldskapasitet kan økes hvis volatiliteten i kontantstrømmen reduseres - Optimal finansiering gjennom jevnere tilgang på tilbakeholdt overskudd - Finansielle krisekostnader kan reduseres gjennom lavere sannsynlighet for så lav kontantstrøm at egenkapitalen er i fare - Komparativ sikringsfordel for selskapet vs. mindre investorer - Redusert gjeldskostnad ved bruk av swaps og derivater - Skatteregler stimulerer til jevn kontantstrøm

41 Oppsummering (forts.)  Egenskaper ved bedrifter som sikrer og ikke sikrer risiko: Mest tilbøyelig til å sikreMinst tilbøyelig til å sikre - Svak resultatutvikling- Sterk resultatutvikling - Høy gjeldsgrad- Lav gjeldsgrad - Kunder avhengige av at - Kunder indifferente til om bedriften overlever bedriften overlever - Kunder avhengige av- Bedriftens omdømme betyr lite bedriftens omdømme for kundene - Avhengig av spesialiserte leverandører- Bruker standard innsatsfaktorer - Høy kontantstrømsvolatilitet- Lav kontantstrømsvolatilitet - Vanskelig å måle avkastningen- Enkelt å vurdere og overvåke ledelsen - Prisøkninger kan ikke overføres til - Prisøkninger kan overføres til kunder - Eierne er udiversifiserte- Eierne er veldiversifiserte - Eierne sitter i ledelsen og har egen- Ledelsen har liten eierinteresse formue bundet i bedriften i bedriften - Høy marginalskatt eller høy- Skattereglene tillater fremføring minimumsskatt av underskudd


Laste ned ppt "Kapittel 13 (på nettsiden): Risikostyring Kapittel 13: Oversikt 1.Hvorfor risikostyring? 2.Risiko 3.Måling av risiko 4.Immunisering av renterisiko 5.Forward."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google