Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Psykososiale behandlingstiltak for personer med rus og psykiske lidelser - hva er kunnskapsbasert og hva er erfaringsbasert? Helse Midt-Norge Rica Hell.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Psykososiale behandlingstiltak for personer med rus og psykiske lidelser - hva er kunnskapsbasert og hva er erfaringsbasert? Helse Midt-Norge Rica Hell."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Psykososiale behandlingstiltak for personer med rus og psykiske lidelser - hva er kunnskapsbasert og hva er erfaringsbasert? Helse Midt-Norge Rica Hell hotell, 11 november 2008 Rolf W. Gråwe, PhD, psykolog, seniorforsker SINTEF Helse

2 2 Temaer  Forekomst  Modeller for forståelse av RoP  Hva sier evidensbasert forskning?  Begrensninger med den evidensbaserte forskningen  Retningslinjer fra Helsedir.  Erfaringsbaserte tiltak

3 3 ECA study, US normalbefolkning Regier et al., N=20291 I en normalbefolkning hadde  13.5% alkohollidelse. 36.6% av de med alkohollidelse hadde en psykisk lidelse.  6.1% hadde en narkotikalidelse. Av disse hadde 53% en psykisk lidelse  22.5% hadde en psykisk lidelse. Av disse hadde 29% enten alkohol- eller narkotikalidelse.

4 4 Forekomst rus/psykiatri USA (ECA study, Regier et al., 1990) N=20291 Alle ruslidels er % Alkohol % Narkotika % Gen.befolkning16,713,56,1 Schizofreni4733,727,5 Bipolar lidelse56,143,633,6 Alvorlig depressiv lidelse 27,216,518,0 OCD32,824,018,4 Fobier22,917,311,2 Panikklidelse35,828,716,7

5 5 Forekomst psykiske lidelser i ruspopulasjoner Grant et al., 2004  17-19% hadde av de med alkoholavhengighet hadde angst eller affektiv lidelse  32% av de med narkotikalidelser hadde en samtidig affektiv lidelse  25% av de med narkotikalidelse hadde en samtidig angstlidelse

6 6 Forekomst rus/psykose Norge  Sør-Trøndelag: Undersøkelse av psykosepasienter i tidlig intervensjonsklinikk (n=48, innlagte og polikliniske): 44% rusmisbruksproblem (Møller &Linaker: Nord J Psychiatry 2004;58: )

7 7 Forekomst rus/psykose Norge forts. Blakstad 2001:  Rusmidler brukt siste 30 dager (n=65) (ASI-intervju): 54% hadde ruset seg på alkohol, medikamenter eller narkotiske stoffer (40% brukt illegale midler 32% brukt alkohol til beruselse 12% brukt benzodiazepiner til rus) (Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: )

8 8 Forekomst av rusproblemer hos psykosepasienter  Forekomst tall avhenger av type pasientutvalg og kartleggingsmetode  Grovt anslag: 40% - 60% av psykosepasienter i vestlige land har rusmiddelproblemer av varierende grad

9 9 Forekomst: SINTEF undersøkelser Utvalg & tidspunkt Antall og svarprosent Utvalgsbeskriv else Pas. i døgnbehandling i psykisk helsevern, 20 nov 03 N=4 243 Svar%: ca 100 Inkludert sykehjem, akutt, DPS Pas. i poliklin. Behandl ved DPS Uke 38, 2004 N= Svar%: ca 100 Poliklin: 90% Dag: 8% Ambul: 5% Pasienter i rustiltak; 20 nov 2003 N=3 390 Svar%: 70 (av tiltakene Korttid/poliklin: 61% Langtidstiltak: 19.5% Omsorgtiltak: 19.5%

10 10 Forekomst av rus og psykiske lidelser  Studie basert på de tre nasjonale kartlegginger viser at 9% av pasienter i døgn psykiatribehandling og 11% i poliklinisk behandling, hadde både en psykiatrisk og en rusdiagnose  47% av pasienter med diagnose innen rustiltakene hadde både rus og psykiske lidelser  Tall fra SINTEF pasienttellinger i 2007 og 2008 vil foreligge snart.

11 11 Rus og spesifikke psykiske lidelser  Angst  Depresjon  Personlighetsforstyrrelser  Psykoser  ADHD, spiseforstyrrelser, mm

12 12 Rus & angstlidelser  Angstsymptomer er svært vanlige i abstinensfase  Angslidelser er vanligst hos personer som behandles for rusmisbruk (Bakken et al., 2005,Landheim et al., 2002)  Angstlidelser er vanligvis langvarige og debuterer ofte før rusproblemene.  Angst er assosiert med redusert livskvalitet - særlig: sosial fobi, panikklidelse og generalisert angstlidelse (fobier, OCD og agorafobi har mindre betydning (Cramer et al., 2005).  PTSD forekommer mye hyppigere hos personer med ruslidelse eller alvorlige psykiske lidelser, enn hos andre (Landheim et al., 2002,Mueser et al., 2004 ). NB - PTSD hos personer med rusproblemer er underdiagnostisert.

13 13 Rus & depresjon  Alvorlig ikkepsykotisk depresjon er vanlig blant pasienter som behandles for ruslidelse (Landheim et al., 2002 ).  Depresjon er en mer episodisk lidelse og mange i avhengighetsbehandling opplever bedring over tid og etter lengre rusfrihet. En viktig undergruppe gjør ikke dette og trenger spesifikk behandling for sin depresjon (Ravndal & Vaglum, 1994).  Alvorlig depresjon med psykotiske symptomer forekommer sjeldent og da sannsynligvis oftest hos alkoholavhengige.

14 14 Rus & bipolar lidelse  Stemningssvingninger er vanlig hos personer som ruser seg. Kan være vanskelig å skille mellom rusutløste og bipolare stemningssvingninger  uttalte stemningssvingninger, dels oppstemthet som ved mani og hypomani, dels nedstemthet som ved depresjon.  Store svingninger ved bipolar lidelse type I  Mindre svingninger ved bipolar lidelse II  Blandede episoder preget av høyt aktivitetsnivå og samtidig nedsatt stemningsleie.  Svingningene kan variere i grad, varighet og hyppighet.

15 15 Rus & personlighetsforstyrrelser (PF)  dysfunksjonelle personlighetstrekk som kan føre til alvorlige problemer både for den enkelte og for personer i nærmiljøet, spesielt i relasjonen til andre mennesker.  Alvorlige PF: paranoid PF, schizoid PF, dyssosial PF, emosjonelt ustabil PF.  Økt forekomst av ruslidelser hos de med PF.  PF hos de med aktivt rusbruk kan være forårsaket eller forsterket av rusmidlene de bruker og forholdene de lever under.

16 16 Rus og schizofreni  Psykotiske episoder utløses, vedlikeholdes og forverres av rusmidler, men psykosesymptomene blir ikke helt borte etter rusfrihet.  Viktig å adskille disse fra rusutløst psykoser

17 17 ADHD, spiseforstyrrelser, med mer.  Alvorlige spiseforstyrrelser er forbundet med økt risiko for rusmisbruk – særlig hos de som har episoder med oppkast, overspising eller begge deler (Nøkleby H and Lauritzen G, 2006)  Hyperkinetiske forstyrrelser innebærer oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet, ofte også impulsivitet. Atferden fører gjerne til relasjonsforstyrrelser og større risiko for utvikling av ruslidelse.  overhyppighet av rusmiddelmisbruk blant personer med ubehandlet ADHD

18 18 Hva sier evidensbasert forskning?  Cochrane’s kunnskapsoppsummering  Oppsummering utført av Det norske kunnskapssenteret for helsetjenesten  Andre oppsummeringer - reviews & meta-analyser

19 19 Psychosocial interventions for people with both severe mental illness and substance misuse (Cochrane review). Cleary et al., 2008  Undersøkte effekten av CBT, motiverende intervju, 12 trinns tiltak, sosial ferdighetstrening, og psykoedukasjon.  25 RCT (N= 2478): psykososiale tiltak gitt mot en lidelse, eller mot begge (integrert eller ikke-integrert).  Ingen overbevisende evidens som viser at enkelte psykososiale tiltak er bedre enn vanlig behandling.  Store forskjeller mht utfallsmål, inkluderte psykiske lidelser og ruslidelser, setting (sykehus eller kommune), og intervensjonsformer og målinger av disse.

20 20 Cochrane, forst. Fremtidig forskning må:  benytte bedre randomiseringsmetoder, benytte klinisk nyttige og reliable måleskalaer – spesielt for rusbruk, ta hensyn til frafall fra behandlingen i analysene. Måle:  måle tilbakefall sykehusinnleggelser rusfrie perioder behandlingsfidelity.

21 21 Kunnskapssenteret: Dobbeltdiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelser. Del 2: Effekt av psykososial behandling  Systematiske oversikter over RCT studier.  Personer over 15 år med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse (inkludert personer med enkelte alvorlige angstlidelser).  10 psykososiale behandlingstiltak  Utfall: Bruk av stoff, medikamenter og alkohol, psykisk symptombelastning, livskvalitet og funksjonsnivå

22 22 KONKLUSJON  Lite støtte for at de inkluderte psykososiale tiltakene har bedre eller dårligere effekt enn andre psykososiale tiltak eller behandling som vanlig.  En studie indikerer at motiverende intervju gir flere pasienter som avstår fra alkohol sammenlignet med psykoedukasjon.  Det er indikasjoner på at motiverende intervju kombinert med kognitiv atferdsterapi har bedre effekt på sosialt funksjonsnivå og livstilfredshet sammenlignet med vanlig behandling (dvs psykoedukasjon,gruppetiltak, mm).

23 23 Begrensninger med den evidensbaserte forskningen  Høye kravene til forskningskvalitet har ført til at bare en svært liten andel av den forskning som gjøres, har blitt vurdert (og ingen studier fra Skandinavia).  Flere viktige psykososiale behandlingsmetoder er ikke vurdert (eks: ulike institusjonsbehandlinger, langvarig poliklinisk gruppebehandling, belønningsbaserte tiltak, boligtiltak, sysselsettingstiltak).  Eks på forhold som garantert er viktige men som sjeldent beskrives & måles: - selvfølelse - timing av tilbud - den menneskelige relasjon

24 24 Eks: Oversiktsstudie av Drake et al., RCT og 23 kvasieksperimentelle studier. Fant at følgende behandlinger kan redusere rusbruk hos personer med dobbeltdiagnose:  gruppebehandling poliklinisk i mer enn seks måneder.  institusjonsbehandling i mer enn 12 måneder  Belønningsbaserte tiltak i 4-6 måneder,  Rådgivende individualsamtaler syntes ikke å ha samme virkning som gruppesamtaler.  Det ble ikke funnet noen psykososial behandling som hadde sikker effekt på de psykiske symptomene hos disse pasientene.  ADL: Activities of Daily Life (dagliglivets aktiviteter)

25 25 Retningslinjer fra Hdir  Anbefalinger om kartlegging og utredning  Anbefalinger om screening  Anbefalinger om diagnostisk utredning  Anbefalinger om annen type kartlegging  Anbefalinger om behandling og øvrig oppfølging av alle med samtidig ROP  Anbefalinger om behandling og øvrig oppfølging av alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse (dobbeltdiagnose)  Anbefalinger om behandling og øvrig oppfølging av moderat psykisk lidelse og samtidig ruslidelse  Anbefalinger for behandling og oppfølging i kommunene (inkludert 1.linjen og NAV)  Anbefalinger for behandling i spesialisthelsetjenesten  Anbefalinger knyttet til samhandling om ROP

26 26  Anbefaling nr ”32”: Psykososial behandling av den enkelte psykiske lidelsen bør følge retningslinjer for slik behandling selv om pasienten også har en ruslidelse.  # 33: Psykososial behandling av ruslidelsen bør følge retningslinjer for slik behandling selv om pasienten også har en psykisk lidelse

27 27 Erfaringsbaserte ledende prinsipper:  Helhetlig recovery perspektiv med vekt på nødvendige rammebetingelser for bedring.  Stadiebaserte hjelpetiltak  Individuell plan som tar hensyn til klientens ressurser, ønsker, kognitiv svikt og funksjonssvikt  Bruk av støttesystemer rundt pasienten

28 28 Erfaringsbaserte overordnede prinsipper for tjenestetilbudet  Tilgjengelighet til hjelpetilbud  Grundige evalueringer  Hjelp og behandling fra de rette tjenestene  Integrere tjenestetilbudene  Kontinuitet i tjenestetilbudene  Rett timing av tilbudene  Betydningen av den mellommenneskelige allianse

29 29 Integrerte behandlingstiltak – dobbeltdiagnose  Integrated treatment of dual disorders, (Eds.) K.T. Mueser, D.L. Noordsby, R.E. Drake, & L. Fox. 2003, The Guilford Press, London.

30 30 Syv hovedprinsipper for integrert behandling  Integrasjon  av psykisk helse og rusproblemer mht diagnostikk, symptomsvingninger, og behandling.  Helhetlige tjenester  styrt av klientens behov (rettet mot symptomer, bolig, økonomi, arbeid)  Aktivt oppsøkende tiltak  Langtids- perspektiv.  dvs. At tjenestetilbudet ikke er tidsavgrenset  Skadereduksjonsmodell  Rusmotivasjons tilpassede metoder (stadiemodell) - stadier i rusbehandling, rusmotiverende tiltak, mm  Tilpassede intervensjoner  f.eks. individuell-, gruppe- eller familieterapi

31 31 Sentrale kvalitetskomponenter i integrert behandling av DD Identifikasjon pasient-behandler ratio Vurdering psykiskintegrert gruppetilbud Vurdering rusannen gruppebehandling Helhetlig vurderingmotiv. tilpassede tiltak Integrert behandlingsplanfamilieintervensjon Integrert kriseplanfarmakologisk behandling Omfattende tjenestetilbudkontakt selvhjelpstilbud Integrert rus&psyk tiltakstadietilpasset behandling Tidsubegrensetskadereduksjonsmodell Aktivt oppsøkendeIndividuell kognitiv terapi

32 32 Eksempler på koordinerte og integrerte tiltak for personer med DD:  Tilby i et program rettet mot begge lidelsene.  Begge lidelsene behandles av de samme klinikerne.  Klinikerne er trenet i å identifisere, kartlegge og behandle begge typer lidelser.  Brukere med alvorlige psykiske lidelser mottar også hjelp for sine ruslidelser.  fokus på å forebygge og redusere angst, depresjon og dysfori.  Behandling preget av langsiktige mål.  Behandlings- og hjelpetiltak som er stadietilpasset og motivasjonsfremmende.  Raskt innsatte hjelpetiltak ved tilbakefall og forverringer.  Deltakelse i brukedrevne programmer og tiltak.  Psykofarmaka eller andre medikamenter foreskrevet for brukerens behov.

33 33 Beskrivelse av ulike behandlingstilbud til personer med dobbeltdiagnoser ved 8 sykehusavd/DPS 20-ledds skala for å måle implementeringen av evidensbasert praksis. Fra: Integrated treatment of dual disorders, (Eds.) K.T. Mueser, D.L. Noordsby, R.E. Drake, & L. Fox. 2003, The Guilford Press, London. Norsk versjon: R.Hagen & R.W. Gråwe, NTNU, 2002.

34 34 Metode Hva skåres? Nåværende atferd/aktivitet og ikke planlagte aktiviteter. Eks. Hvis klinikkens rus-spesialist er sykemeldt kan ikke full kreditt gis. Hvordan skåres? Hvert ledd skåres på en 5-punkts skala fra 1 (ikke implementert) til 5 (fullstendig implementert) hvor hver skåre har “ankrings-beskrivelser” Gjennomføring skåres av uavhengige forskere via sykehusbesøk & intervju av nøkkel-helsepersonell og gjennomgang av 10 tilfeldig utvalgte journaler.

35 35 Treatment fidelity of dual disorders, Mueser et al, Identifikasjon av DD- klienter: Helhetlig vurdering av DD- klienter Omfattende vurdering av psykisk helse: Omfattende vurdering av rusmisbruk: Integrert behandlingsplan: Integrert kriseplan: Integrasjon av tjenester: helhetlige tjenester: Tidsubegrensede tjenester: aktivt oppsøkende tiltak: Pasient til behandler ratio: Helhetlig gruppebehandling: Gruppebehandling: Motiverende intervju –metoder: Individuell kognitiv atferdsterapi: Familientervensjoner: Farmakologisk behandling: Kontaktformidler for selvhjelp: Stadietilpasset behandling: Skadereduksjonsmodell: = ikke benyttet 2= 3= 4= 5=helt implementert = fullt implementert; =moderat implementert = ikke implementert

36 36 1. Identifikasjon av DD klienter Identifikasjon av misbrukslidelser vha. rutinemessig screening med standardiserte instrumenter (AUDIT, DUDIT, DALI, DAST, SMAST, SCID, blodprøver, urinprøver, etc)

37 37 Identifikasjon av DD-klienter Ingen/liten bruk av strukturerte metoder for å identifisere, diagnostisere og måle rusbruk.

38 38 2. Helhetlig vurdering av DD klienter  Helhetlig forståelse angår bl.a. kunnskap om hvordan en lidelse påvirker en annen.  Kunnskap om slike interaksjoner gir konkrete holdepunkter for spesifikke intervensjoner.

39 39 Helhetlig vurdering Alle har svært bra evaluering av psykiatri- lidelsen. Ingen har gode og separate evaluering av BEGGE lidelser. Ingen har integrert evaluering av begge lidelser.

40 40 Gjennomsnitt DDFS på enkeltledd (alle avd/senter)

41 41

42 42 Integrerte behandlingstiltak – rus og lettere psykiske lidelser  Integrated services for substance use and mental health problems. Hazelden co-occurring disorders program. (www.hazelden.org/cooccurring) Mark McGovern, Robert Drake, Kim T. Mueser, et al. 2008www.hazelden.org/cooccurring  program for implementering av evidensbaserte tiltak for personer med rus og lettere psykiske lidelser i rusbehandlingstiltak.

43 43 Hazelden, forst. 1.Behandlermanual (clinical administrative guidebook) 2.Screening/identifikasjon, måling, diagnostisering, vurdere motivasjon for endring 3.Integrere kombinerte behandlingstiltak. Motiverende metoder kognitiv atferdsterapi (vekt på totalabstinens/rusfrihet fra ALLE ikke- foreskrevne psykoaktive stoffer/preparater) 4.Kognitiv atferdsterapi rettet mot angstlidelser, depresjon, bipolare lidelser i en rusbehandlingssetting 5.Medikamentell behandling: differensialdiagnostiske vurderinger, indikasjoner, monitorering & dosering, toleranse og krysstoleranse, seponering, med mer

44 44 Hazelden, forst. 6. Familieprogram over 12 uker: psykoedukasjon, mestre russug, effektiv kommunikasjon, bruk av medisiner, forhindre tilbakefall, mm minutters psykoedukativ DVD til brukere og pårørende: help and hope for clients and their families. 8. Faglig kompetansetreningspakke: A: evaluere og etablere ROP behandlingskompetanse i rustiltak B: evaluere og etablere ROP behandlingskompetanse i psykisk helsevern

45 45 På vei til et bedre liv – lærings- og mestringskurs for personer med ROP.* Gråwe & Espeland. Tapir  Alle senter gjennomførte studien(N=75).  Alle senter har innført Bedre-Liv grupper som et standard behandlingstilbud  12% drop-out fra et intensivt og krevende program  Ca 10 poeng bedring i GAF  Mål på alkohol- og narkotikabruk ble signifikant redusert  Pasientenes motivasjon for rusreduksjon ble bedret *Gråwe, Hagen, Espeland & Mueser, 2006

46 46 Gruppebasert lærings- og mestringskurs for personer med sosial angst. Utviklet ved Tiller DPS Rolf W. Gråwe, Mariela L. Lara Cabrera, Line A. Eriksen. Tapir 2008

47 47

48 48 EBL sosial angst: innhold 12 kursmøter med fokus på:  Atferd (rollespill, øvinger, hjemmeoppg.)  Kropp  tanker  Ta kontrollen over angsten – ikke la den styre livet ditt  Bedre selvfølelse: mestre selvnedvurderende tanker og handle slik at du er stolt over deg selv.  Trening i positiv selvhevdelse  Lag er kurs som er lærerikt, morsomt, nyttig og engasjerende!


Laste ned ppt "1 Psykososiale behandlingstiltak for personer med rus og psykiske lidelser - hva er kunnskapsbasert og hva er erfaringsbasert? Helse Midt-Norge Rica Hell."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google