Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene Seminar om næringsutvikling ØSIR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene Seminar om næringsutvikling ØSIR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene Seminar om næringsutvikling ØSIR 23.sept. 98 Foredrag av Harald Romstad Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk - Rena (ØSIR)

2 Harald Romstad 2 Næringsutvikling - disposisjon •Næringspolitikk i lys av norsk forvaltningshistorie overordna politiske målsettinger •Størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser •Lønnsnivå og -struktur som forutsetninger for næringsutvikling •Litt statistikk som grunnlag for å forstå strukturelle endringer •Hva koster en ansatt og hva koster det meg •Ressursbaserte næringer •Konklusjoner

3 Harald Romstad 3 Norsk forvaltningshistorie •I årene dominerte rettsstatsverdier. –Juristene var den ledende administrative profesjon. De sørget for en streng kompetansedeling og herarki •De neste hudrede år ( ) kan karakteriseres som en overgangsperiode –Andre profesjoner fikk innpass i sentraladministrasjonen, for eksempel leger, lærere, agronomer og ingeniører. –Rettsstatsverdiene må fremdeles betraktes som dominerende –Verdier om en teknisk-økonomisk utvikling av landet innenfor en liberalistisk politikk vant fram. Det strengt hierarkiske organisasjonsmønstret brytes langsomt ned.

4 Harald Romstad 4 Norsk forvaltningshistorie •Etter 1945 overtar sosialøkonomene. –Velferdsteori og markroøkonomiske modeller gir oss tre overordna nasjonale målsettinger som fremdeles dominerer: –Økonomisk vekst –Full sysselsetting –Økonomisk og sosial utjevning •I 1972/73 kommer en regionalpolitisk målsetting –En sterk vektlegging av kommunalt selvstyre. –Norsk jordbrukspolitikk (st.meld.nr ) •Dette har etter hvert gitt en sterk vekst i offentlige stillinger i kommunal virksomhet. •Målsettingen om økonomisk og sosial utjevning gis en klar regionalpolitisk visjon

5 Harald Romstad 5 Norsk forvaltningshistorie •I 1977 en overordna miljømålsetting og økt desentralisering av politisk styring –Direkte valg til fylkeskommunene og sterk økning av politisk styring på fylkesnivå –Nye organer og fagfolk kobles til sentraladministrasjon, naturvitere, geografer og landbrukskandidater. –Dette gir oss planleggingsloven av •Fra 1988 utvides de overordna målsettingene også med en internasjonal dimensjon. –Det blir stadig mer innlysende for alle at verdens problemer må løses gjennom internasjonal samhandling Fylkesplanene skal etter planleggingsloven 1981(forfatters uthevninger): "a) Fylkesplanen bør trekke opp mål for: -Befolkningsutvikling og bosettingsmønster -Nærings- og sysselsettingsutvikling -Utbygging av offentlig og privat tjenesteyting -Forvaltning av naturressurser -Bedring og utjevning av levekår for særlig utsatte grupper ---"

6 Harald Romstad 6 År 2000 overordna nasjonale målsettinger  Økonomisk vekst  Full sysselsetting  Økt velferd (velferd blir ikke oppfattet som bare størst mulig BNP/individ)  Økonomisk og sosial utjevning mellom mennesker  Økonomisk og sosial utjevning mellom regioner  Målsetting om vern og utvikling av våre naturressurser og miljø  En internasjonal dimensjon Verdiskapning er det viktigste virkemidlet

7 Harald Romstad 7 Utviklingen i norsk økonomi Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering. •Fra 1980 til 1985 opplevde Norge en "høykonjunktur", mens OECD-landene hadde en generell lavkonjunktur. Årsak: store oljeinntekter og økonomiske utjevningspolitikk •Nedgangen måtte også komme til Norge pga svekkelsen i konkurranseevnen. •Nedgangen utsettes pga den sterke utlånsveksten i kreditt-foretakene, som egentlig skyldes en deregulering av de samme foretakene. •Norge får dermed en lånefinansiert høykonjunktur( ). •Kontraksjonen var nødt til å komme og sterkere og med større negativene konsekvenser jo mer en utsatte den nødvendige justeringen av norsk økonomi. I 1980 ble Phillipskurven forkastet av OECD. OECD opplevde en stagflasjon (svak produktivitetsvekst, økende arbeidsløshet og en sterk vekst i råvare- og energikostnader samtidig som en hadde en høy prisstigning). OECD gikk derfor inn for en ny økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning for) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak.

8 Harald Romstad 8 Utviklingen i norsk økonomi Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering. –Kontraksjonen i økonomien gir en rekordhøy arbeidsløshet og flere banker trenger statlige redningsaksjoner. –Krisen i norsk økonomi medfører en sentralisering og en økt vektlegging på økonomisk vekst som virkemiddel for full sysselsetting. –Den økonomiske politikken gjør en klar dreining i retning av OECD's tilrådninger. "Ny" økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak. –Samtidig blir norsk økonomi stadig mer åpen. –Norsk velferdsutvikling blir i stadig større grad avhengig av å kjøpe billig på import. Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Veksten i norsk eksport var på 10% i Veksten i verdenshandelen var på 9% i samme periode, mens veksten i BNP samlet var på ca. 4%. Dette viser klart at verdenshandelen utnytter komparative fortrinn og at de enkelte lands produksjoner blir mer og mer spesialisert, samtidig som de enkelte land blir mer og mer avhengig av hverandres økonomiske fortrinn. Veksten i internasjonale investeringer har økt 10 ganger raskere enn veksten i BNP de sistene årene. ( St.meld.nr.1 ( ) ).

9 Harald Romstad 9 Verdens utvikling i eksport og BNP Eksport Bruttoprodukt Kilde: Fin.dep. 1998

10 Harald Romstad 10 Utviklingen i norsk økonomi Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering. •Kontraksjonen i økonomien ledet i sin tur til en rekke økonomiske virkemidler som fremdeles er i bruk, selv om Norge har hatt en høykonjunktur som er i ferd med å snu. •Dvs vi har nå en risiko for overstimulering av økonomien •På lovsiden ble Planleggingsloven endret(1996): Den reduserer den politiske innflytelsen fylkeskommunene hadde innenfor næring- og resurs- og miljøpolitikk •Veksten i norsk økonomi etter 1990 er oljebasert!

11 Harald Romstad 11 Utviklingen i norsk økonomi Kilde: Fin.dep. 1998

12 Harald Romstad 12 Verdiskapning fordelt på hovednæringer over tid Offentlig tjenesteyting Privat Tjenesteyting Olje,raffinering Bergverk, industri Primærnæringer Kilde: Fin.dep & SSB

13 Harald Romstad 13 Størst mulig verdiskapning •Verdiskapning fordelt på hovednæringer Kilde: Fin.dep. SSB

14 Harald Romstad 14 Størst mulig verdiskapning •Verdiskapning fordelt på hovednæringer uten olje

15 Harald Romstad 15 Utviklingen i timeverk Kilde:SSB

16 Harald Romstad 16 Bruttoprodukt pr arbeidstime Kilde: Fin.dep. Og SSB

17 Harald Romstad 17 Bruttoprodukt pr arbeidstime Kilde:SSB & Fin.dep.

18 Harald Romstad 18 Bruttoprodukt pr arbeidstime Kilde:SSB & Fin.dep.

19 Harald Romstad 19 Bruttoprodukt pr arbeidstime Kilde:SSB & Fin.dep. •Konklusjon 1: Sats på kapitalintensive næringer? –Vil ikke presse arbeidsmarkedet pga få ansatte –Vil ikke "øke temperaturen" i norsk økonomi hvis: •Teknologi og produksjonsutstyr kjøpes eksternt Norge •Bygging av anlegg settes ut på internasjonale anbud

20 Harald Romstad 20 Bruttoprodukt pr arbeidstime Kilde:SSB & Fin.dep.

21 Harald Romstad 21 Bruttoprodukt pr arbeidstime Kilde:SSB & Fin.dep. •Konklusjon 2: "Styr unna" "rosa" næringer med lavt bruttoprodukt pr arbeidstime?, fordi: –de reduserer vår totale velferd –de har lav verdiskapning

22 Harald Romstad 22 Lønnsnivået i Norge Kilde: SSB/Fin.dep.

23 Harald Romstad 23 Lønnsspredning i enkelte land målt med forholdet mellom 9. og 1. desil Lønnsspredning Kilde: Fin.dep.

24 Harald Romstad 24 Lønnsspredning Lønnsnivå Ansvar, utdanning, verdiskapning Lønnsspredning i Norge Lønnsspredning hos handelspartnere

25 Harald Romstad 25 Lønnsspredning Lønnsnivå Ansvar, utdanning, verdiskapning Lønnsspredning i Norge Lønnsspredning hos handelspartnere •Konklusjon 3: Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge; fordi: –disse gruppene sannsynligvis er lavere lønnet enn arbeidskollegaer hos våre handelspartnere –ikke noe land er i ferd med å få så mange med høgre utdanning som Norge (unntatt Canada)

26 Harald Romstad 26 Nasjonale konkurransefortrinn •Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene •Vi er et lite land med stor integritet •Telekommunikasjonene er meget godt utbygd •Datateknologien er "alle manns eie" i Norge

27 Harald Romstad 27 Nasjonale konkurransefortrinn •Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene •Vi er et lite land med stor integritet •Telekommunikasjonene er meget godt utbygd •Datateknologien er "alle manns eie" i Norge •Konklusjon 4: Sats mer på høgre utdanning og forskning, fordi: –dette vil bidra til å holde lønnsnivået på kompetansepersoner "nede" –dette gir næringer med høg verdiskapning pr arbeidstime

28 Harald Romstad 28 Hva koster en ansatt?

29 Harald Romstad 29 Hva koster en ansatt Utfaktureringsgrad uttrykker hvor stor andel av tilgjengelig arbeidstid som er effektiv for kunden og utfakturerbar

30 Harald Romstad 30 Hva må jeg tjene for å betale tjenesten

31 Harald Romstad 31 Hva må jeg tjene for å betale tjenesten •Ikke utgiftsførbar –ca ganger så mye som den som utfører tjenesten •dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv •Utgiftsførbar –ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten Jfr kongresshotellstrategien

32 Harald Romstad 32 Hva må jeg tjene for å betale tjenesten •Ikke utgiftsførbar –ca ganger så mye som den som utfører tjenesten •dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv •Utgiftsførbar –ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten •Konklusjon 5: Lønnsspredningen i Norge vanske- liggjør næringsutvikling av servicenæringer og turisme som er basert på service –dvs en må basere seg på selvbetjeningsprinsippet –arbeidskraft erstattes av "kapital" •Sats på selveide hytter og ikke hoteller i forbindelse med alpinturisme •Sats på infrastruktur for bobiler framfor å bygge flere campingplasser

33 Harald Romstad 33 Strukturell endring av produksjonsfaktorene •Overskuddet synes å være rimelig stabilt, men det svinger mer og mer •Kapitalkost- nadene synes å ha en svak økning Overskudd, underskudd kapitalkostnader Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid 100% år I dag 1900

34 Harald Romstad 34 Strukturell endring av produksjonsfaktorene •Indir. Kost. Som administrasjon og faste kostnader ekskl. kap.kost. Er noe redusert 100% år Overskudd, underskudd kapitalkostnader I dag Indirekte kostnader Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid 1900

35 Harald Romstad 35 Strukturell endring av produksjonsfaktorene •Råvarekost. har økt, men prisen pr råvareenhet har gått ned •Lønnskostnaden er betydelig redusert mot en svak økning i kapitalkost. 100% år lønnskostnader Overskudd, underskudd råvarekostnader kapitalkostnader I dag Indirekte kostnader Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid 1900

36 Harald Romstad 36 Strukturell endring av produksjonsfaktorene •Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode 100% år lønnskostnader Overskudd, underskudd råvarekostnader kapitalkostnader I dag Indirekte kostnader Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Produksjon/ ansatt 1900

37 Harald Romstad 37 Strukturell endring av produksjonsfaktorene 100% år lønnskostnader Overskudd, underskudd råvarekostnader kapitalkostnader I dag Indirekte kostnader Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Produksjon/ ansatt Norsk treforedlings- industri har hatt en produksjonsøkning på 5,1% i snitt pr. år siden 1960 •Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode 1900

38 Harald Romstad 38 Strukturell endring av produksjonsfaktorene Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Produksjon/ ansatt Antall bedrifter Produksjon/ bedrift Antall bedrifter år I dag 1900

39 Harald Romstad 39 Prisutviklingen på råvarer •Hvis oljeprisen synker målt i faste kroner i framtida vil det lønne seg å utvinne oljen så raskt som mulig •Hvis oljepriser øker mer en Norges ”samfunnsmessige kalkulasjonsrente” målt i faste kroner vil det lønne seg å redusere utvinningstakten •Utvinningstakten i Nordsjøen dreier seg altså om prisutviklingen på olje

40 Harald Romstad 40 Prisutviklingen på råvarer i nominelle enheter •Prisene synes å øke?

41 Harald Romstad 41 Prisutviklingen på råvarer i faste enheter •Prisene går ned!!! •1-2% pr år i faste kroner

42 Harald Romstad 42 Ekspensjonsdøden •Mest synlig hvor bedrifter henvender seg på et lokalt eller regionalt marked med elastisk etterspørsel •Stor risiko på alle markeder med uelastisk etterspørsel •Tilpasning skjer i området for bedriftens maksimale produksjonskapasitet og kostnadsoptimum og ikke vinningsoptimum •Bedriftens argumentasjon kan ofte være at de vil ha større markedsandeler eller at de rett og slett tror at den valgte tilpasning gir best mulig resultat •Ekspensjon i gode tider gir økonomiske problemer i dårliger tider pga ireversiblekostnader (investeringer i anlegg og utstyr)

43 Harald Romstad 43 Ekspensjonsdøden Nedre dekningspunkt x2x2 Kostnadsoptimum DEK = TEK = x 2 x1x1 Vinningsoptimum DEK = DEI => x 1

44 Harald Romstad 44 Ekspensjonsdøden Nedre dekningspunkt x2x2 Kostnadsoptimum DEK = TEK = x 2 x1x1 Vinningsoptimum DEK = DEI => x 1 Valgt ikke optimalt tilpasningsområde, svakt eller negativt resultat, manglende forståelse av grenseinntekt

45 Harald Romstad 45 Uttynningsdøden •La oss se på et konkret eksempel •Prosessindustri as er eneste bedrift i Norge av sitt slag og produserer stort sett for eksport •Bedriften har i dag 180 ansatte •Ledelsen mener at bransjens effektivitetsvekst er på ca. 3% og at dette tas ut som prisreduksjoner i markedet •Bedriften må øke effektiviteten og en står overfor følgende valg: –å øke produksjonen –å redusere bemanningen –kombinasjon av disse to ytterlighetene •I denne sammenheng har en gjort noen beregninger og undersøkelser for å belyse problemene

46 Harald Romstad 46 Uttynningsdøden

47 Harald Romstad 47 Uttynningsdøden

48 Harald Romstad 48 Uttynningsdøden

49 Harald Romstad 49 Produktivitetsvekst i norsk treforedling •Gjennomsnittlig produktivitets- vekst har vært 5,1% •Industrien har siden 1962 økt sin produktivitet 5,4 ganger

50 Harald Romstad 50 Ressursbaserte næringer •Konklusjon 6: Internasjonalt konkurranse- utsatt industri bør ha en gjennomsnittlig produksjonsvekst på minst 4-6% pr år for å overleve –5% vekst i produksjonen tilsvarer en fordobling hvert 14 år. Dvs at Norge da ikke vil ha nok virke til egen skogindustri –Ressursbaserte næringer vil nå et produksjonstak basert på regionale/nasjonale råstoff før eller siden –Resultat: bedrifter må "skvises" ut av næring for at andre skal kunne vokse for å opprettholde sin konkurranseevne

51 Harald Romstad 51 Ensidige prosessmiljøer (hjørnestensbedrifter) vil etterhvert “dø ut” •Et ensidig prosessindustrimiljø har ikke tilstrekkelig infrastruktur til å møte de krav markedet setter til en kontinuerlig teknologisk, produktteknisk og strukturell utvikling. •Kravet til effektivitetsvekst vil etterhvert medføre at kompetansemiljøet uttynnes og et ensidig miljø vil få større og større problemer med å utvikle seg i konkurranse med bedrifter i mer integrerte miljøer. • Slike ensidige prosessmiljøer kjennetegnes ved store engangsinvesteringer som kan oppfattes som “redningsaksjoner” før de nedlegges.

52 Harald Romstad 52 Strategier for å unngå uttynningsdøden •Fusjonere med andre bedrifter av samme type og: –inngå avtaler om spesialisering av produksjonen –felles salg og markedsavdeling –felles teknisk og kompetansestab •Bygge opp et komplementerende industrimiljø og infrastruktur (industri- og kompetansepark) –feks Kongsberg industripark, Porsgrunn industripark –Oppsplitting av ulike miljøer i flere resultatenheter hvor fellesfunksjoner, feks, verksted, vedlikehold, regnskap, interntransport og transport, logistikk rene konsulentfirmaer etc. er organisert som egne resultatenheter for alle bedriftene i industriparken Uttynningsdøden

53 Harald Romstad 53 Viktig trend - den fleksible bedriften •Fleksible bedrifter og diversifisering –Transportkostnadene har gått radikalt ned de siste 50 åra, dvs –utviklingsfleksibilitet på kort sikt sikres ved å bygge "element"-fabrikker etter "lavest-kostnads- lokalisering-teorier" dvs: Sette sammen- fabrikken Bearbeide råstoff 1+3 Bearbeide råstoff 2 Produksjon av datateknologi del Element- produksjon 1 Element- produksjon 2 Arbeidsintensiv produksjon, internasjonalt råstoff + lokalt råstoff latex dvs lavkostland Indonesia Kompetansekrevende og trenger teknisk fagpersonell krever store produserte produksjonsmidler Dvs: bruke gammel eksisterende egen fabrikk på Raufoss Meget arbeidskrevende, mangler teknologi for automasjon forurensningsproblemer arbeidsmiljøproblemer dvs: U-land Ny teknologi muliggjør stor grad av automasjon. Kvalitetssikring og kompetanse er viktige produksjonselementer. "greenfield-anlegg" i Norge i en "forstad" til Oslo Arbeidsintensiv og krever teknisk produksjonspersonell. Store utviklingskostnader. Råstoff og deler er inter- nasjonale. Produksjon settes bort til et firma i Taiwan Meget energikrevende produksjon, lavt arbeidsforbruk internasjonalt råstoff store kvanta, dvs, god havn, billig energi (Vestlandet) Produktutvikling, markedsføring og ledelse har hovedkontor så nært Hovedflyplassen som mulig

54 Harald Romstad 54 Bedriftsstørrelse og antall sysselsatte Kilde: Fin.dep.

55 Harald Romstad 55 Utvikling av næringer i Norge Tradisjonelle Olje og gass Tjenester Kilde: Fin.dep.

56 Harald Romstad 56 Eksport i prosent av BNP Kilde: Fin.dep.

57 Harald Romstad 57 Konklusjoner •Sats på kapitalintensive næringer? •"Styr unna" næringer med lavt bruttoprodukt pr arbeidstime? •Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge, men lavere lønnet enn hos konkurrentene •Sats mer på høgre utdanning og forskning •Lønnsnivå og -spredningen i Norge vanskeliggjør næringsutvikling av service-næringer og turisme som er basert på service •Konkurranseutsatt industri bør vokse minst 4-6% pr år for å opprettholde konkurranseevnen på lang sikt •Ressursbaserte næringer vil tynnes ut etter hvert som de når "råstofftaket"

58 Harald Romstad 58 Generelle konklusjoner •Mange "gode" tiltak synes å ha en motsatt negativ effekt. •Vi står ofte overfor et valg mellom å akseptere store vanskeligheter en kortere periode, eller å leve med en lang rekke problemer spredt over lang tid. •Et tiltak som på kort sikt kan være en god løsning synes på sikt å forsterke det egentlige problemet og gjør det vanskeligere å løse problemet i neste omgang. •Sitter vi med et strukturelt problem, så ta det med en gang. •Ensidige industrimiljøer lider en uttynningsdød

59 Harald Romstad 59 “Høyt flygende måkemodell” •En vil aldri klare å snu utviklingen med mindre en erkjenner grunnen til utviklingen •Problemet kan ofte være at de som er grunnen til utviklingen skal lage PLANEN •Det er vondt å inn- rømme egen (egen organisasjons) udyktighet •Resultatet blir ofte en “høyt flygende måke- modell” Akseptabelt nivå Ikke akseptabelt nivå Resultat Tid Krav om at nå må noen lage en plan Det er laget en plan PlanenDette skjedde Utvikling den siste tida


Laste ned ppt "Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene Seminar om næringsutvikling ØSIR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google