Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene

Presentasjon om: "Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser
Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene Seminar om næringsutvikling ØSIR 23.sept. 98 Foredrag av Harald Romstad Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk - Rena (ØSIR)

2 Næringsutvikling - disposisjon
Næringspolitikk i lys av norsk forvaltningshistorie overordna politiske målsettinger Størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser Lønnsnivå og -struktur som forutsetninger for næringsutvikling Litt statistikk som grunnlag for å forstå strukturelle endringer Hva koster en ansatt og hva koster det meg Ressursbaserte næringer Konklusjoner Harald Romstad

3 Norsk forvaltningshistorie 1814-1945
I årene dominerte rettsstatsverdier. Juristene var den ledende administrative profesjon. De sørget for en streng kompetansedeling og herarki De neste hudrede år ( ) kan karakteriseres som en overgangsperiode Andre profesjoner fikk innpass i sentraladministrasjonen, for eksempel leger, lærere, agronomer og ingeniører. Rettsstatsverdiene må fremdeles betraktes som dominerende Verdier om en teknisk-økonomisk utvikling av landet innenfor en liberalistisk politikk vant fram. Det strengt hierarkiske organisasjonsmønstret brytes langsomt ned. Harald Romstad

4 Norsk forvaltningshistorie 1945-2000
Etter 1945 overtar sosialøkonomene. Velferdsteori og markroøkonomiske modeller gir oss tre overordna nasjonale målsettinger som fremdeles dominerer: Økonomisk vekst Full sysselsetting Økonomisk og sosial utjevning I 1972/73 kommer en regionalpolitisk målsetting En sterk vektlegging av kommunalt selvstyre. Norsk jordbrukspolitikk (st.meld.nr ) Dette har etter hvert gitt en sterk vekst i offentlige stillinger i kommunal virksomhet. Målsettingen om økonomisk og sosial utjevning gis en klar regionalpolitisk visjon Harald Romstad

5 Norsk forvaltningshistorie 1945-2000
I 1977 en overordna miljømålsetting og økt desentralisering av politisk styring Direkte valg til fylkeskommunene og sterk økning av politisk styring på fylkesnivå Nye organer og fagfolk kobles til sentraladministrasjon, naturvitere, geografer og landbrukskandidater. Dette gir oss planleggingsloven av 1981. Fra 1988 utvides de overordna målsettingene også med en internasjonal dimensjon. Det blir stadig mer innlysende for alle at verdens problemer må løses gjennom internasjonal samhandling Fylkesplanene skal etter planleggingsloven 1981(forfatters uthevninger): "a) Fylkesplanen bør trekke opp mål for: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster Nærings- og sysselsettingsutvikling Utbygging av offentlig og privat tjenesteyting Forvaltning av naturressurser Bedring og utjevning av levekår for særlig utsatte grupper ---" Harald Romstad

6 År 2000 overordna nasjonale målsettinger
Økonomisk vekst Full sysselsetting Økt velferd (velferd blir ikke oppfattet som bare størst mulig BNP/individ) Økonomisk og sosial utjevning mellom mennesker Økonomisk og sosial utjevning mellom regioner Målsetting om vern og utvikling av våre naturressurser og miljø En internasjonal dimensjon Verdiskapning er det viktigste virkemidlet Harald Romstad

7 Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998
Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering. Fra 1980 til 1985 opplevde Norge en "høykonjunktur", mens OECD-landene hadde en generell lavkonjunktur. Årsak: store oljeinntekter og økonomiske utjevningspolitikk Nedgangen måtte også komme til Norge pga svekkelsen i konkurranseevnen. Nedgangen utsettes pga den sterke utlånsveksten i kreditt-foretakene, som egentlig skyldes en deregulering av de samme foretakene. Norge får dermed en lånefinansiert høykonjunktur( ). Kontraksjonen var nødt til å komme og sterkere og med større negativene konsekvenser jo mer en utsatte den nødvendige justeringen av norsk økonomi. I 1980 ble Phillipskurven forkastet av OECD. OECD opplevde en stagflasjon (svak produktivitetsvekst, økende arbeidsløshet og en sterk vekst i råvare- og energikostnader samtidig som en hadde en høy prisstigning). OECD gikk derfor inn for en ny økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning for) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak. Alban William Phillips ( ). Phillipskurven ga en grei sammenheng mellom prisstigning og arbeidsløshet. Phillips hevdet at ca 5,5% arbeidsløshet ga lønnsstabilitet. Harald Romstad

8 Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998
Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering. Kontraksjonen i økonomien gir en rekordhøy arbeidsløshet og flere banker trenger statlige redningsaksjoner. Krisen i norsk økonomi medfører en sentralisering og en økt vektlegging på økonomisk vekst som virkemiddel for full sysselsetting. Den økonomiske politikken gjør en klar dreining i retning av OECD's tilrådninger. "Ny" økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak. Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Veksten i norsk eksport var på 10% i Veksten i verdenshandelen var på 9% i samme periode, mens veksten i BNP samlet var på ca. 4%. Dette viser klart at verdenshandelen utnytter komparative fortrinn og at de enkelte lands produksjoner blir mer og mer spesialisert, samtidig som de enkelte land blir mer og mer avhengig av hverandres økonomiske fortrinn. Veksten i internasjonale investeringer har økt 10 ganger raskere enn veksten i BNP de sistene årene. (St.meld.nr.1 ( )). Alban William Phillips ( ). Phillipskurven ga en grei sammenheng mellom prisstigning og arbeidsløshet. Phillips hevdet at ca 5,5% arbeidsløshet ga lønnsstabilitet. Samtidig blir norsk økonomi stadig mer åpen. Norsk velferdsutvikling blir i stadig større grad avhengig av å kjøpe billig på import. Harald Romstad

9 Verdens utvikling i eksport og BNP
Bruttoprodukt Kilde: Fin.dep. 1998 Harald Romstad

10 Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998
Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering. Kontraksjonen i økonomien ledet i sin tur til en rekke økonomiske virkemidler som fremdeles er i bruk, selv om Norge har hatt en høykonjunktur som er i ferd med å snu. Dvs vi har nå en risiko for overstimulering av økonomien På lovsiden ble Planleggingsloven endret(1996): Den reduserer den politiske innflytelsen fylkeskommunene hadde innenfor næring- og resurs- og miljøpolitikk Veksten i norsk økonomi etter 1990 er oljebasert! Alban William Phillips ( ). Phillipskurven ga en grei sammenheng mellom prisstigning og arbeidsløshet. Phillips hevdet at ca 5,5% arbeidsløshet ga lønnsstabilitet. Harald Romstad

11 Utviklingen i norsk økonomi
Kilde: Fin.dep. 1998 Harald Romstad

12 Verdiskapning fordelt på hovednæringer over tid
Offentlig tjenesteyting Privat Tjenesteyting Olje,raffinering Bergverk, industri Primærnæringer Kilde: Fin.dep & SSB Harald Romstad

13 Størst mulig verdiskapning
Verdiskapning fordelt på hovednæringer Harald Romstad Kilde: Fin.dep. SSB

14 Størst mulig verdiskapning
Verdiskapning fordelt på hovednæringer uten olje Harald Romstad

15 Utviklingen i timeverk
Kilde:SSB Harald Romstad

16 Bruttoprodukt pr arbeidstime
Kilde: Fin.dep. Og SSB Harald Romstad

17 Bruttoprodukt pr arbeidstime
Harald Romstad Kilde:SSB & Fin.dep.

18 Bruttoprodukt pr arbeidstime
Kilde:SSB & Fin.dep. Harald Romstad

19 Bruttoprodukt pr arbeidstime
Konklusjon 1: Sats på kapitalintensive næringer? Vil ikke presse arbeidsmarkedet pga få ansatte Vil ikke "øke temperaturen" i norsk økonomi hvis: Teknologi og produksjonsutstyr kjøpes eksternt Norge Bygging av anlegg settes ut på internasjonale anbud Kilde:SSB & Fin.dep. Harald Romstad

20 Bruttoprodukt pr arbeidstime
Kilde:SSB & Fin.dep. Harald Romstad

21 Bruttoprodukt pr arbeidstime
Konklusjon 2: "Styr unna" "rosa" næringer med lavt bruttoprodukt pr arbeidstime?, fordi: de reduserer vår totale velferd de har lav verdiskapning Kilde:SSB & Fin.dep. Harald Romstad

22 Lønnsnivået i Norge Kilde: SSB/Fin.dep. Harald Romstad

23 Lønnsspredning Lønnsspredning i enkelte land målt med forholdet mellom 9. og 1. desil Kilde: Fin.dep. Harald Romstad

24 Lønnsspredning Lønnsnivå Ansvar, utdanning, verdiskapning
hos handelspartnere Lønnsspredning i Norge Harald Romstad

25 Lønnsspredning Lønnsnivå Ansvar, utdanning, verdiskapning Lønnsspredning hos handelspartnere Lønnsspredning i Norge Konklusjon 3: Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge; fordi: disse gruppene sannsynligvis er lavere lønnet enn arbeidskollegaer hos våre handelspartnere ikke noe land er i ferd med å få så mange med høgre utdanning som Norge (unntatt Canada) Harald Romstad

26 Nasjonale konkurransefortrinn
Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene Vi er et lite land med stor integritet Telekommunikasjonene er meget godt utbygd Datateknologien er "alle manns eie" i Norge Harald Romstad

27 Nasjonale konkurransefortrinn
Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene Vi er et lite land med stor integritet Telekommunikasjonene er meget godt utbygd Datateknologien er "alle manns eie" i Norge Konklusjon 4: Sats mer på høgre utdanning og forskning, fordi: dette vil bidra til å holde lønnsnivået på kompetansepersoner "nede" dette gir næringer med høg verdiskapning pr arbeidstime Harald Romstad

28 Hva koster en ansatt? Harald Romstad

29 Hva koster en ansatt Utfaktureringsgrad uttrykker hvor stor andel av tilgjengelig arbeidstid som er effektiv for kunden og utfakturerbar Harald Romstad

30 Hva må jeg tjene for å betale tjenesten
Harald Romstad

31 Hva må jeg tjene for å betale tjenesten
Ikke utgiftsførbar ca ganger så mye som den som utfører tjenesten dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv Utgiftsførbar ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten Jfr kongresshotellstrategien Harald Romstad

32 Hva må jeg tjene for å betale tjenesten
Ikke utgiftsførbar ca ganger så mye som den som utfører tjenesten dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv Utgiftsførbar ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten Sats på selveide hytter og ikke hoteller i forbindelse med alpinturisme Sats på infrastruktur for bobiler framfor å bygge flere campingplasser Konklusjon 5: Lønnsspredningen i Norge vanske-liggjør næringsutvikling av servicenæringer og turisme som er basert på service dvs en må basere seg på selvbetjeningsprinsippet arbeidskraft erstattes av "kapital" Harald Romstad

33 Strukturell endring av produksjonsfaktorene
Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Overskudd, underskudd 100% år I dag 1900 kapitalkostnader Overskuddet synes å være rimelig stabilt, men det svinger mer og mer Kapitalkost-nadene synes å ha en svak økning Harald Romstad

34 Strukturell endring av produksjonsfaktorene
Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Overskudd, underskudd 100% Indir. Kost. Som administrasjon og faste kostnader ekskl. kap.kost . Er noe redusert kapitalkostnader Indirekte kostnader år 1900 I dag Harald Romstad

35 Strukturell endring av produksjonsfaktorene
Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Overskudd, underskudd Råvarekost. har økt, men prisen pr råvareenhet har gått ned Lønnskostnaden er betydelig redusert mot en svak økning i kapitalkost. 100% kapitalkostnader Indirekte kostnader råvarekostnader lønnskostnader år 1900 I dag Harald Romstad

36 Strukturell endring av produksjonsfaktorene
Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Overskudd, underskudd Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode 100% kapitalkostnader Indirekte kostnader råvarekostnader lønnskostnader år 1900 I dag Produksjon/ ansatt Harald Romstad

37 Strukturell endring av produksjonsfaktorene
Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Overskudd, underskudd Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode 100% kapitalkostnader Indirekte kostnader råvarekostnader lønnskostnader år 1900 Norsk treforedlings-industri har hatt en produksjonsøkning på 5,1% i snitt pr. år siden 1960 I dag Produksjon/ ansatt Harald Romstad

38 Strukturell endring av produksjonsfaktorene
Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Antall bedrifter år I dag 1900 Produksjon/ bedrift Antall bedrifter Produksjon/ ansatt Harald Romstad

39 Prisutviklingen på råvarer
Hvis oljeprisen synker målt i faste kroner i framtida vil det lønne seg å utvinne oljen så raskt som mulig Hvis oljepriser øker mer en Norges ”samfunnsmessige kalkulasjonsrente” målt i faste kroner vil det lønne seg å redusere utvinningstakten Utvinningstakten i Nordsjøen dreier seg altså om prisutviklingen på olje Harald Romstad

40 Prisutviklingen på råvarer i nominelle enheter
Prisene synes å øke? Harald Romstad

41 Prisutviklingen på råvarer i faste enheter
Prisene går ned!!! 1-2% pr år i faste kroner Harald Romstad

42 Ekspensjonsdøden Mest synlig hvor bedrifter henvender seg på et lokalt eller regionalt marked med elastisk etterspørsel Stor risiko på alle markeder med uelastisk etterspørsel Tilpasning skjer i området for bedriftens maksimale produksjonskapasitet og kostnadsoptimum og ikke vinningsoptimum Bedriftens argumentasjon kan ofte være at de vil ha større markedsandeler eller at de rett og slett tror at den valgte tilpasning gir best mulig resultat Ekspensjon i gode tider gir økonomiske problemer i dårliger tider pga ireversiblekostnader (investeringer i anlegg og utstyr) Harald Romstad

43 Ekspensjonsdøden VinningsoptimumDEK = DEI => x1
Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2 Nedre dekningspunkt Harald Romstad

44 Ekspensjonsdøden VinningsoptimumDEK = DEI => x1
Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2 Nedre dekningspunkt Valgt ikke optimalt tilpasningsområde, svakt eller negativt resultat, manglende forståelse av grenseinntekt Harald Romstad

45 Uttynningsdøden La oss se på et konkret eksempel
Prosessindustri as er eneste bedrift i Norge av sitt slag og produserer stort sett for eksport Bedriften har i dag 180 ansatte Ledelsen mener at bransjens effektivitetsvekst er på ca. 3% og at dette tas ut som prisreduksjoner i markedet Bedriften må øke effektiviteten og en står overfor følgende valg: å øke produksjonen å redusere bemanningen kombinasjon av disse to ytterlighetene I denne sammenheng har en gjort noen beregninger og undersøkelser for å belyse problemene Harald Romstad

46 Uttynningsdøden Harald Romstad

47 Uttynningsdøden Harald Romstad

48 Uttynningsdøden Harald Romstad

49 Produktivitetsvekst i norsk treforedling 1962 - 1993
Gjennomsnittlig produktivitets-vekst har vært 5,1% Industrien har siden 1962 økt sin produktivitet 5,4 ganger Harald Romstad

50 Ressursbaserte næringer
Konklusjon 6: Internasjonalt konkurranse-utsatt industri bør ha en gjennomsnittlig produksjonsvekst på minst 4-6% pr år for å overleve 5% vekst i produksjonen tilsvarer en fordobling hvert 14 år. Dvs at Norge da ikke vil ha nok virke til egen skogindustri Ressursbaserte næringer vil nå et produksjonstak basert på regionale/nasjonale råstoff før eller siden Resultat: bedrifter må "skvises" ut av næring for at andre skal kunne vokse for å opprettholde sin konkurranseevne Harald Romstad

51 Ensidige prosessmiljøer (hjørnestensbedrifter) vil etterhvert “dø ut”
Et ensidig prosessindustrimiljø har ikke tilstrekkelig infrastruktur til å møte de krav markedet setter til en kontinuerlig teknologisk, produktteknisk og strukturell utvikling. Kravet til effektivitetsvekst vil etterhvert medføre at kompetansemiljøet uttynnes og et ensidig miljø vil få større og større problemer med å utvikle seg i konkurranse med bedrifter i mer integrerte miljøer. Slike ensidige prosessmiljøer kjennetegnes ved store engangsinvesteringer som kan oppfattes som “redningsaksjoner” før de nedlegges. Harald Romstad

52 Uttynningsdøden Strategier for å unngå uttynningsdøden
Fusjonere med andre bedrifter av samme type og: inngå avtaler om spesialisering av produksjonen felles salg og markedsavdeling felles teknisk og kompetansestab Bygge opp et komplementerende industrimiljø og infrastruktur (industri- og kompetansepark) feks Kongsberg industripark, Porsgrunn industripark Oppsplitting av ulike miljøer i flere resultatenheter hvor fellesfunksjoner, feks, verksted, vedlikehold, regnskap, interntransport og transport, logistikk rene konsulentfirmaer etc. er organisert som egne resultatenheter for alle bedriftene i industriparken Harald Romstad

53 Viktig trend - den fleksible bedriften
Fleksible bedrifter og diversifisering Transportkostnadene har gått radikalt ned de siste 50 åra, dvs utviklingsfleksibilitet på kort sikt sikres ved å bygge "element"-fabrikker etter "lavest-kostnads-lokalisering-teorier" dvs: Kompetansekrevende og trenger teknisk fagpersonell krever store produserte produksjonsmidler Dvs: bruke gammel eksisterende egen fabrikk på Raufoss Arbeidsintensiv produksjon, internasjonalt råstoff + lokalt råstoff latex dvs lavkostland Indonesia Produktutvikling, markedsføring og ledelse har hovedkontor så nært Hovedflyplassen som mulig Meget arbeidskrevende, mangler teknologi for automasjon forurensningsproblemer arbeidsmiljøproblemer dvs: U-land Ny teknologi muliggjør stor grad av automasjon. Kvalitetssikring og kompetanse er viktige produksjonselementer. "greenfield-anlegg" i Norge i en "forstad" til Oslo Arbeidsintensiv og krever teknisk produksjonspersonell. Store utviklingskostnader. Råstoff og deler er inter-nasjonale. Produksjon settes bort til et firma i Taiwan Meget energikrevende produksjon, lavt arbeidsforbruk internasjonalt råstoff store kvanta, dvs, god havn, billig energi (Vestlandet) Element-produksjon 1 Bearbeide råstoff 1+3 Element-produksjon 2 Sette sammen- fabrikken Bearbeide råstoff 2 Produksjon av datateknologi del Harald Romstad

54 Bedriftsstørrelse og antall sysselsatte
Kilde: Fin.dep. Harald Romstad

55 Utvikling av næringer i Norge
Tradisjonelle Olje og gass Tjenester Kilde: Fin.dep. Harald Romstad

56 Eksport i prosent av BNP
Kilde: Fin.dep. Harald Romstad

57 Konklusjoner Sats på kapitalintensive næringer?
"Styr unna" næringer med lavt bruttoprodukt pr arbeidstime? Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge, men lavere lønnet enn hos konkurrentene Sats mer på høgre utdanning og forskning Lønnsnivå og -spredningen i Norge vanskeliggjør næringsutvikling av service-næringer og turisme som er basert på service Konkurranseutsatt industri bør vokse minst 4-6% pr år for å opprettholde konkurranseevnen på lang sikt Ressursbaserte næringer vil tynnes ut etter hvert som de når "råstofftaket" Harald Romstad

58 Generelle konklusjoner
Mange "gode" tiltak synes å ha en motsatt negativ effekt. Vi står ofte overfor et valg mellom å akseptere store vanskeligheter en kortere periode, eller å leve med en lang rekke problemer spredt over lang tid. Et tiltak som på kort sikt kan være en god løsning synes på sikt å forsterke det egentlige problemet og gjør det vanskeligere å løse problemet i neste omgang. Sitter vi med et strukturelt problem, så ta det med en gang. Ensidige industrimiljøer lider en uttynningsdød Harald Romstad

59 “Høyt flygende måkemodell”
En vil aldri klare å snu utviklingen med mindre en erkjenner grunnen til utviklingen Problemet kan ofte være at de som er grunnen til utviklingen skal lage PLANEN Det er vondt å inn-rømme egen (egen organisasjons) udyktighet Resultatet blir ofte en “høyt flygende måke-modell” Resultat Tid Planen Utvikling den siste tida Akseptabelt nivå Ikke akseptabelt nivå Krav om at nå må noen lage en plan Dette skjedde Det er laget en plan Harald Romstad