Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Vestfold 12 kommune-samarbeidet Utredning om tjenestepensjon.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Vestfold 12 kommune-samarbeidet Utredning om tjenestepensjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Vestfold 12 kommune-samarbeidet Utredning om tjenestepensjon

2 2 Wassum-gruppen •Etablert i 1996 i Stockholm og 2000 i Norge •Nordens ledende investeringsrådgiver •Uavhengig av kapitalforvaltere og finansielle aktører •25 medarbeidere •Kontor i Bergen, Oslo, Stockholm og Helsingfors •Ca. 200 institusjonelle kunder i Norden med en samlet forvaltningskapital på mer enn mdr. kroner •Sterkt kompetansenettverk –Gabler & Partners •Aktuartjenester, daglig leder funksjonen, oppfølgingstjenester –Pengedoktoren •Individuell økonomisk rådgivning og kommunikasjon –Hewit Bacon & Woodrow •Representerer et ledende nettverk av internasjonale analytikere og konsulenter

3 3 Våre oppdragsgivere Finansdepartementet

4 4 Alternative organisasjonsformer Forsikret løsning Pensjonskasse KLP (Gjensidig selskap) Vital el. Storebrand Egen pensjonskasse Interkommunal pensjonskasse

5 5 Vestfold 12 K, pensjonsleverandører Som oversikten viser er alle de aktuelle norske pensjonsleverandørene representert i Vestfold. Spesielt interessant er det at det allerede finnes 3 kommunale pensjonskasser. Som vi siden skal se på, så har disse pensjonskassene sannsynligvis samlet tilstrekkelig kapasitet til å forvalte pensjonsordningen for hele Vestfold 12 K

6 6 Vestfold 12 K, pensjonsordning Tallene viser at Vestfoldkommunenes samlede pensjonsordning er av et betydelig omfang

7 7 Wassums rangering av livselskapene

8 8 Hva kjennetegner god kapitalforvaltning •Evne til å ta risiko –Det er lønnsomt for en langsiktig sparer å ta systematisk risiko for å øke forventet avkastning. Vi søker derfor etter selskaper med god risikokapasitet og høy risikovilje •Strategisk allokering og risikostyring –Den strategiske allokeringen er avgjørende for resultatet. Denne kan overstyres av en aktiv risikostyring. Vi søker livselskaper med god risikostyring, som ikke pådrar for mye kostnader •God operativ forvaltning –Vi søker det livselskapet som har den beste kapitalforvalteren innen de ulike aktivaklassene •Kostnadskontroll –Vi foretrekker livselskaper som ikke overskrider beregnet adminkost og som ikke har overraskelser på forsikringsrisiko

9 9 Livselskapenes utfordring i 2005 og kommende år •0-margin mellom rentegaranti og risikofri rente •Aksjonærer krever avkastning på egenkapital •Poliseholdere krever avkastning på forsikringsmidlene •Livselskapene har i liten grad sikret sin rentegaranti •Øket risiko kan øke avkastningen •Øket risiko kan utsette aksjekapitalen for tapsrisiko •Livselskapene presses til å ta risiko og søker å styre denne gjennom derivatbruk –Svært kostbar risikostyring •Liten grad av aktiv forvaltning, ikke fritt forvaltervalg

10 10 Aktivasammensetning i livselskapene Kilde: Kredittilsynet

11 11 Relativ risiko Storebrand har mest risiko i balansen Vital ”strekker strikken” lengst. KLP mest forsiktig I hvilken grad utnytter livselskapene sin bufferkapital?

12 12 Alternative kilder til meravkastning Risikopremie fra aksje- investeringer Stats obligasjoner Mer- avkastning Avkastnings- mål Riskopremie fra aktiv forvaltning Risikopremie fra andre aktivaklasser (f.eks kreditt, eiendom) +=

13 13 Pensjonskasse •Kommunen selv ansvarlig, men utpeker et styre for pensjonskassen som bærer ansvar for administrasjon, drift og forvaltning •Kommunen kan selv organisere og bekle posisjonene i pensjonskassen eller kjøpe inn tjenestene (innkjøp fra flere leverandører eller fullstendig nøkkelferdig kasse)’ •En pensjonskasse vil være underlagt de samme regler for internkontroll, kapitalforvaltning, ansvarlig kapital, etc. som et livsforsikringsselskap og stå under tilsyn av Kredittilsynet •Med et fungerende styre og rimelig god internkontroll vil det ikke være større operasjonell risiko ved pensjonskasse enn livsforsikringsselskap

14 14 Operasjonell frihet i kapitalforvaltningen •Livselskapene er bundet til masten mht. forvaltningen •Livselskapene forvalter en bredt sammensatt struktur hvor in-house forvalter har kontroll på % av midlene •Livselskapet kan kun styre relativ risiko mot forvalter •Forvaltningen blir nær indeksforvaltning •En kommunal pensjonskasse har frihet i forvaltningen •Pensjonskassen kan styre risikoen friere –Mer aksjer –Høyere relativ risiko (en mer aktiv forvalter) •Frihet til å velge og sette sammen risiko og forvaltere

15 15 Kommunale pensjonskasser vs. livselskapene •Har ikke eksterne aksjonærer •En kommune (burde være) mer villig til å stå imot markedssvingninger med den ansvarlige kapitalen •Aksjonærene i livselskapene bremser på risikoen •En pensjonskasse har frihet til å styre risiko, velge aktivaklasser og forvaltere

16 16 Kostnader •Egen pensjonskasse har i utgangspunktet en dyrere kostnadsbase (lavere volum å fordele kostnadene på) •Men slipper å betale for: –Markedsføring –Utvikling av store, kostbare administrasjonssystemer –Distribusjonskostnader –Stor administrasjon –Produktutvikling •Ved å slå sammen alle kommunene i en interkommunal pensjonskasse, kan man ta ut en betydelig stordriftsfordel uten å pådra kostnader som nevnt over

17 17 Ansvarlig kapital •En pensjonskasse må ha ansvarlig kapital som må finansieres av kommunen. •Kommunene har i dag til dels en innbetalt ansvarlig kapital i KLP og de har opparbeidet kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger hos livsforsikringsselskapene. Dette kan bidra til finansieringen av slik ansvarlig kapital •Det har ikke vært rom innenfor dette prosjektet for å gjøre en nøyaktig beregning av nødvendig finansiering utover dette

18 18 Interkommunal pensjonskasse  Flere kommuner går sammen og etablerer en felles pensjonskasse Dette gir mange stordriftsfordeler; •Større innkjøpskraft •Mer effektiv kapitalforvaltning •Retningslinjer for HMS-aktiviteter •Lavere administrasjonskostnader •Risikospredning (men kan innebære å betale for andre) •Kompetansebygging En ulempe: Den enkelte kommune mister den direkte styringen

19 19 Avkastning på fellesordning II Negativt tall betyr tap på deltakelse i fellesordningen

20 20 Store besparelser på interkommunal pensjonskasse I en pensjonskasse, hvor alle Vestfoldkommunene samler sine pensjonsmidler vil man oppnå betydelige stordriftsfordeler. Vi regner den rene besparelsen (i form av årlig lavere kostnad) til NOK 20 mill. I tillegg kommer fordeler knyttet til kapitalforvaltning, hvor en pensjonskasse kan velge de beste forvalterne innenfor hver aktivaklasse og ta høyere risiko enn livselskapene, som øker sannsynlig avkastning med nærmere NOK 45 mill.

21 21 Interkommunal pensjonskasse 12K 5 mrd i premiefond- mulig potensiale. Mill.kr •Reduserte admin. Kostnad- nå15 mill. kr, besparelse inntil 10 •Bortfall eieruttak (0,2% i KLP, 0,4% i Stbr/Vital) 10 •Bedre kap. forvaltning- spes.på områder/anbud (0,5-0,75%) < 30 •Mer risikovilje/evne- større ansvarlig kap./ • Aksjeandelen øke med 10%, < 25% totalt 0,3-0,4% samlet< 15 •Kutte kostbar derivatbruk som selskapene har i dag? •Unngå salg ved sterke aksjefall osv.? •SAMLET TALLFESTET POTENSIALE SÅ LANGT< 65

22 22 Potensiale overført 65 •Kraftmidler/evt. admin.bygg(tilbakeleie) blir ansvarlig kapital. Avkastning tilf.kassen/kommunene red. premie Eks. 2 mrd X 5% =100 mill.kr, spart arb.g.avg. 14 •Aktiv arbeidsgiverpolitikk/HMS arbeid Redusere uføre- og tidligpensjon gir direkte besparelser ? Grovskissen antyder potensialet til 80+

23 23 Mulige innsparinger •Skille mellom sparte kostnader og fremtidig potensiale for inntjening •Kostnadsbesparelser er sikrere •Fremtidig mulighet for inntjening vurderes som svært sannsynlig (50 % av angitt beløp) og sannsynlig (50 % av angitt beløp)


Laste ned ppt "1 Vestfold 12 kommune-samarbeidet Utredning om tjenestepensjon."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google