Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER. 2 INNHOLD – KURSKVELD 1  Hva er egentlig regnskap?  Rollen som økonomi- ansvarlig  Lover og regler  Regnskapets.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER. 2 INNHOLD – KURSKVELD 1  Hva er egentlig regnskap?  Rollen som økonomi- ansvarlig  Lover og regler  Regnskapets."— Utskrift av presentasjonen:

1 REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER

2 2 INNHOLD – KURSKVELD 1  Hva er egentlig regnskap?  Rollen som økonomi- ansvarlig  Lover og regler  Regnskapets oppbygning  Viktige prinsipper  Kontoplan  Budsjett  Regnskap i praksis  Årsregnskapet  Merverdiavgift  Reskontro  Organisering av arbeidet  Praktiske oppgaver underveis  Stort case som det jobbes med under hele kurset

3 3 Hva er egentlig regnskap?  Definisjon:  ”Et redskap for registrering, systematisering og rapportering av økonomiske transaksjoner i foreningen.”  Formål:  Gi foreningens ulike interessegrupper relevant og pålitelig økonomisk informasjon.  Gi et godt grunnlag for beslutninger.  En forutsetning for økonomisk styring!

4 4 Hva er egentlig regnskap?  Regnskapets brukere: •Interne interessenter –Generalforsamlingen –Styret –Frivillige (og eventuelt ansatte) •Eksterne interessenter –Offentlige myndigheter –Leverandører –Kulturstyret  Regnskapets brukere må forstå regnskapet!

5 5 Rollen som økonomiansvarlig  En uriaspost - eller noe av det mest lærerike man kan gjøre av frivillig arbeid?  Nøkkelperson i foreningen  Solid kunnskap om foreningen, også langt utover det økonomiske planet.  Erfaring med planlegging, drift og rapportering av økonomiske hendelser i en virksomhet.  Kunnskap om økonomi og regnskap er overførbar.  Intern kontroll •Foreningens ”bremsekloss”

6 6 Lover og regler  MÅ man føre regnskap?  1. Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap •Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, økonomiske foreninger, enkeltmannsforetak og andre foreninger med balansesum over 20 mill og +20 ansatte. –Må utarbeide fullstendig årsregnskap etter lov om årsregnskap. –Innsendingsplikt til regnskapsregisteret. Revisjonsplikt.  2. Bokføringsplikt etter lov om bokføring •Alle som ikke oppfyller vilkårene til full regnskapsplikt, men som plikter å levere omsetnings-/næringsoppgave. –Bokføringsplikt, men ikke innsendings– eller revisjonsplikt.  3. Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov

7 7 Lover og regler  Bokføringslovens §2, annet ledd:  ”Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, har BOKFØRINGSPLIKT etter denne loven for den virksomhet som drives”  Bokføringspliktige MÅ :  Føre regnskap for den skatte-/avgiftspliktige delen •I henhold til Bokføringsloven og Bokføringsforskriften –Grunnleggende kvalitetskrav –Generelle bokføringsregler som gjelder alle –Spesielle bokføringsregler som gjelder enkelte bransjer  Sende inn pliktige offentlige oppgaver •Mulig for det offentlige å kontrollere gitte opplysninger

8 8 Lover og regler  Sentrale lover og forskrifter:  Lov om årsregnskap av nr. 56.  Lov om bokføring av nr. 73 •Gjelder for alle virksomheter som er bokføringspliktige. –Alle som er avgiftspliktige og / eller skattepliktige •Forskrift om bokføring av nr –Svært detaljert og innholdsrik  Lov om merverdiavgift av nr. 67 •Tilhørende forskrifter  Andre viktige lover / forskrifter •Spesielle regler for mange bransjer/virksomheter  Litt om studentforeninger og skatt

9 9 Regnskapets oppbygning  Når man fører regnskap, er man opptatt av utviklingen i foreningens økonomi fra to forskjellige synsvinkler:  Endringer i den økonomiske stilling (balanse) •Har foreningen råd til å betale regningene sine? •Kan foreningen tåle et dårlig økonomisk resultat? –Nøkkelord: Likviditet og Soliditet  Endringer i det økonomiske resultat (resultat) •Selger foreningen mer eller mindre øl enn i fjor? •Finnes det en leverandør som selger varene billigere? –Nøkkelord: Inntekter og Kostnader

10 10 Regnskapets oppbygning  Balansen – Hva forteller den oss?  Viser eiendelene og hvordan de er finansiert.  To sider som alltid må ha samme verdi/balanse •Eiendeler (Balansens aktiva-/debetside) •Egenkapital og Gjeld (Balansens passiva- /kreditside)  VIKTIG: Eiendeler = EK + Gjeld •(Eller: Egenkapital = Eiendeler – Gjeld)

11 11 Regnskapets oppbygning  Resultatregnskapet – et mål for hva?  Måler det økonomiske resultatet av virksomheten innenfor en gitt periode:  Periodens inntekter - Periodens kostnader = Periodens resultat  Svært viktig mål for den økonomiske utviklingen  Sier ingenting om endringer i likviditeten, man må uansett passe godt på – selv ved overskudd!  Alle tall har utgangspunkt i allerede gjennomførte transaksjoner – Historiske data!

12 12 Viktige prinsipper  Norge: Transaksjonsbasert historisk kost- regnskap  Det dobbelte bokholderi  Et grunnleggende og velprøvd prinsipp.  Alle transaksjoner registreres to ganger: èn gang til debet, og èn gang til kredit. Eller INN på- og UT av konto.  Alle konteringer skal gå i null, dvs. at vi ALLTID debiterer og krediterer med det samme totalbeløpet.  Debet = ”Inn på konto”, ”Pluss”, ”økning”, ”rikere”. •Kapitalanvendelse  Kredit = ”Ut av konto”, ”Minus”, ”reduksjon”, ”fattigere”. •Kapitalanskaffelse

13 13 Viktige prinsipper  Eksempler – Debet og kredit  Uttak på kr ,- fra bank til kontantkasse: •Kontantkassa øker/blir ”rikere” – Debet kr •Bankkontoen minker/blir ”fattigere” – Kredit kr  Kjøpt frimerker for kr. 100 kontant: •Vi blir ”rikere” på frimerker – Debet kr. 100 •Kontantkassa minker/blir fattigere – Kredit kr. 100  Solgt billetter for kr. 5000, pengene satt i bank: •Kapitalen anvendes til bankinnskudd – Debet kr •Kapitalen anskaffes ved billettsalget – Kredit kr  NB! Kapitalanskaffelse vs. kapitalanvendelse

14

15

16 16 Kontoplan  Selve ”grunnmuren” i regnskapet.  Bestemmer detaljeringsgraden i regnskapet, og eksakt hvilke poster man fører de forskjellige inntektene og kostnadene på. •Mange kontoer – høy detaljeringsgrad og god oversikt •Få kontoer – liten detaljeringsgrad og mindre oversikt  Kontoene inndeles i logiske grupper etter sin art  Egen, norsk standard: ”Ramme for kontokoder og regnskapsoppsett”. (NS 4102)  Innebygd i Mamut, men må tilpasses individuelt til hver enkelt forenings regnskap.

17 17 Kontoplan  Kontokodeklassene (etter NS 4102):  Kontoklasse 1 - Eiendeler ( )  Kontoklasse 2 - EK og Gjeld ( )  Kontoklasse 3 - Inntekter S+D ( )  Kontoklasse 4 - Varekostnader ( )  Kontoklasse 5 - Lønnskostnader ( )  Kontoklasse 6 - Andre driftskostn. ( )  Kontoklasse 7 - Andre driftskostn. ( )  Kontoklasse 8 - Øvrige Innt./kostn. ( )

18 18 Kontoplan  Hvordan er kontokodene oppbygd?  1. første siffer angir kontokodeklasse  2. første siffer angir kontokodegruppe  3. første siffer angir kontokode  4. første siffer (og evt. ytterligere sifre) er frie  Eksempel: Konto 1930 – Brukskonto bank  1. Siffer - Kontokodeklasse 1 – Eiendel  2. Siffer - Kontokodegruppe 19 – Kontanter, bank etc.  3. Siffer - Kontokode 193 – Bankinnskudd  4. Siffer - Eget kodetall - Skiller mellom ulike bankkonti

19

20

21

22

23 23 Budsjett  Definisjon:  ”Et tallmessig uttrykk for de forventede økonomiske konsekvenser av det planlagte aktivitetsnivået og øvrige planer for driften av foreningen innenfor et gitt tidsrom.” •Foreningens fremtidsplaner uttrykt i kroner og øre!  Formål:  Se inn i fremtiden – ”Forhåndregnskap”  Planlegge foreningens framtid  Simulere konsekvensene av viktige avgjørelser  Gevinst: Forutsigbarhet

24 24 Budsjett  Viktig å tenke på når man budsjetterer:  Et budsjett skal være så realistisk som mulig.  Legg inn en sikkerhetsmargin.  Tilpass utforming og presentasjon etter budsjettype og formål.  Tenk helhetlig.  Budsjetter må følges opp. •Kan ikke legges i skuffen resten av året!

25 25 Budsjett  Noen vanlige budsjett-feller:  Inntekter overvurderes  Kostnader undervurderes  Bevisst feilbudsjettering •Politiske motiver •Upopulære/hemmelige poster  En del mindre, men nødvendige kostnader har en tendens til å bli helt glemt i budsjettet.  Budsjettet ”glemmes” etter generalforsamlingen

26

27 27 Regnskap i praksis  Regnskapsarbeidets forskjellige faser: TransaksjonTilhørende bilag Kontroll/ Godkjenning Kontering/ Behandling Registrering Rapportering

28 28 Regnskap i praksis  Utgangspunkt: Transaksjon  ”En transaksjon har funnet sted når eiendeler, gjeld eller egenkapital påvirkes som følge av en økonomisk begivenhet eller hendelse”.  Vanlige transaksjoner:  Varesalg til kunde (kontant/kreditt)  Varekjøp fra leverandør (kontant/kreditt)  Betaling av faktura over nettbank  NB! Overgang av risiko og kontroll!

29 29 Regnskap i praksis  Bilag i regnskapet  Alt som underbygger regnskapsopplysninger = bilag  ALLE transaksjoner SKAL være dokumentert med et tilhørende bilag!  Mange forskjellige former for bilag: •Kontantkvittering •Faktura / Kreditnota •Bankbilag •Salgsrapport fra kasse (Z-rapport)  Viktig å ta godt vare på og systematisere foreningens bilag  Bilag som går tapt, må erstattes/sannsynliggjøres  Alle bilag skal oppbevares i minst 10 år (lovkrav)

30 30 Regnskap i praksis  Kontroll / Godkjenning  Kun bilag som hører til regnskapet skal tas med •Er f. eks alle fakturaene stilet til foreningen?  Ukjente regnskapsopplysninger må sjekkes opp •Sjekk med den som har foretatt transaksjonen •Er f. eks. antall varer og prisen lik det som var avtalen? •Ring leverandør ved mistanke om feil i bilag/leveranse –Eller dersom bilag mangler / har gått tapt  Signatur(er) som bekreftelse •Når bilag er kontrollert og godkjent •Når betaling er utført

31 31 Regnskap i praksis  Kontering av bilag  Påfører riktig kontokode og, bestemmer på hvilke kontoer inntektene/kostnadene skal føres i regnskapet.  Påfører riktige mva.-koder og eventuelle andre behandlingskoder.  Påfører riktig beløp til debet/kredit •Husk: Totalt beløp til debet = Totalt beløp til kredit  Eks:D-6800-inng. mva 25%kr ,- K-1910kr ,-

32 32 Regnskap i praksis  Registrering av bilag = Bokføring  Alle opplysningene registreres/skrives inn i Mamut.  Hvert eneste bilag skal ha et UNIKT bilagsnummer •Mamut genererer automatisk bilagsnummer •Påføres bilaget i øvre høyre hjørne  Overføres fra bilagsregistrering til hovedbok •De registrerte opplysningene ”låses” for endringer  VIKTIG: Ved feil gjøres endringer på nytt bilag •De gale opplysningene ”reverseres” – de riktige føres  Rapportering  Registrerte regnskapsopplysninger hentes frem igjen, og…  Regnskapstall presenteres til regnskapets brukere

33 33 Årsregnskapet  Selve årsavslutningen i praksis:  Utgangspunkt: Saldobalanse  Avstemming av viktige kontoer •Bankkonto og kontantkasse (!) •Merverdiavgift (!) •Kundefordringer og leverandørgjeld (!)  Rette opp feil funnet ved avstemming av kontoene  Oppgjørsposteringer  Avslutte alle periodene  Disponering av årsresultatet •Overskudd: Overføres TIL annen egenkapital (8960) •Underskudd: Overføres FRA annen egenkapital (8990)

34 34 Årsregnskapet  ”Svenneprøven for økonomiansvarlig”  Består av tre forskjellige deler: •Resultatregnskapet –Viser foreningens samlede inntekter og kostnader innenfor en gitt periode. Differansen inntekter – kostnader = årets resultat. •Balanseregnskapet –Oversikt over foreningens samlede eiendeler, egenkapital og gjeld pr Egenkapital pr = egenkapital ved periodens begynnelse +/- årets resultat. –Summen av eiendelene er ALLTID lik summen av EK + gjeld! •Noter –En nærmere forklaring av de viktigste postene i resultat- regnskapet og balansen. –Viktig at interessentene forstår tallene i regnskapet!

35 35 Merverdiavgift  Avgift på omsetning av de aller fleste typer varer og tjenester. En indirekte skatt.  Skal bare være en kostnad for de som kjøper en avgiftspliktig vare eller tjeneste i siste omsetningsledd, altså ved salg til forbrukere.  Næringsdrivende får fradag for (inngående) mva. de har betalt ved innkjøp til næringen.  Kun nettobeløpene vises i regnskapet  Flere forskjellige satser: 25%, 13%, 8% og 0%.  En av statens viktigste inntektsposter.  Den aller viktigste plikten foreningen/du har!!!

36 36 Merverdiavgift  En ”usynlig”, men høyst reell avgift:  Eks. Du kjøper en genser til kr. 498,- i en klesbutikk. Hvor mye av dette er mva. til staten, og hvor mye er butikkens salgsinntekt?  498/1,25 = 398,40 kr. i inntekt til butikken •398,40 x 0,25 = 99,60 kr. til staten i mva.  Hvis du vil sitte igjen med kr. 34 i inntekt for hver øl du selger, hvor mye må du da ta betalt for den?  34,00 x 1,25 = 42,50 kr. i utsalgspris

37 37 Merverdiavgift  Hvem er avgiftspliktige?  Veldedige og allmennyttige organisasjoner med en avgiftspliktig omsetning på mer enn kr ,- •Grensen for andre frivillige organisasjoner er kr ,- •Grensen for vanlige næringsdrivende er kr ,-  Man må selv ta kontakt med fylkesskattekontoret og registrere seg i avgiftsmanntallet når grensen passeres.  Hva innebærer avgiftsplikten?  Avgiftspliktige må oppkreve merverdiavgift på vegne av staten ved alt salg av avgiftspliktige varer og tjenester.  Sende inn omsetningsoppgaver til fylkesskattekontoret og innbetale skyldig/oppkrevet merverdiavgift 6 ganger pr. år.  Følge bestemmelsene i lov om merverdiavgift med forskrifter  Se for øvrig brosjyre fra Skattedirektoratet!!!

38 38 Merverdiavgift  Hvilke varer og tjenester er avgiftspliktige?  1. Omsetning innenfor avgiftsområdet: •Avgiftspliktig – utg. avgift må beregnes / fradragsrett –De aller fleste typer varer og tjenester •Avgiftsfri – utg. avgift må ikke beregnes / fradragsrett –Enkelte spesielle unntak gitt i mval §§16 og 17. Varer og tjenester som eksporteres til utlandet Aviser, bøker og tidsskrifter under visse forutsetninger  2. Omsetning utenfor avgiftsområdet: •Avgift skal ikke beregnes eller tillegges/ Ikke fradragsrett –Spesielle unntak gitt i mval §§5, 5a og 5b. Helse, undervisning, finans, kunst, kultur, teater, museer, konserter, idrett, kontingent i organisasjoner mv.

39 39 Merverdiavgift  Beregning av utgående merverdiavgift  Utgående merverdiavgift legges til varens nettopris •Utg. mva = varens nettopris x 0,25 •Eller når merverdiavgift er inkludert i varens pris: Utg. mva = Pris inkl. mva./1,25 x 0,25  Må beregnes og oppkreves ved all omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester.  Men kun registrerte i merverdiavgiftsmanntallet  Det er strenge krav til dokumentasjon når man krever inn mva. Se bokføringsforskriften!

40 40 Merverdiavgift  Fradrag for inngående merverdiavgift  Næringsdrivende som er registrert i avgifts-manntallet får fradrag for merverdiavgift de har betalt ved anskaffelser til bruk i næringen.  Må ha ”nær tilknytning” til den avg. pl. virk. •Innkjøp av varer for videresalg •Administrative/andre driftsrelaterte kostnader •IKKE sosiale kostnader/representasjon etc.  Fradrag kan bare kreves hvis bilaget som skal dokumentere det oppfyller krav i lov/forskrift  Utg. mva. – Inng. mva = Skyldig mva./mva til gode  Merverdiavgift i regnskapssystemet / Mamut

41

42

43

44 44 Reskontro  Definisjon: Mellomværende mellom foreningen og leverandører/kunder.  Lov om merverdiavgift og bokføring: Alle avgiftspliktige MÅ føre en oversikt over kunde/leverandørreskontro.  Mamut og andre regnskapsprogrammer holder god oversikt, og gjør jobben enkel for oss.  Føres på egne kontoer i regnskapet: •Kundefordringer (Konto 1510 i Mamut) •Leverandørgjeld (Konto 2410 i Mamut)  Et utmerket hjelpemiddel for å holde oversikt over foreningens utestående fordringer og gjeld.  Man bør ”rydde” i reskontroen sin jevnlig!

45 45 Reskontro  Eksempel: Inngående faktura fra leverandør:  Foreningen kjøper kontorrekvisita: •D % Kr ,-  Foreningen pådrar seg gjeld til leverandør: •K-2410 Kr ,-  En stund senere blir fakturaen betalt i bank:  Foreningen betaler sin gjeld til leverandøren: •D-2410kr ,-  Foreningens bankkonto blir redusert: •K-1930kr ,-

46 46 Reskontro  Eksempel: Utgående faktura til kunde:  Foreningen får en fordring på kunden: •D-1510Kr ,-  Foreningen får en inntekt fra salget: •K %Kr ,-  Litt senere betaler kunden fakturaen i bank:  Foreningen får penger inn på bankkontoen: •D-1930Kr ,-  Foreningens fordring på kunden blir redusert: •K-1510Kr ,-

47 47 Organisering av arbeidet  Noen tips som kan gjøre alt MYE lettere   Hold orden i papirene – Kjøp permer i går!!! •Inndeling i hensiktsmessige bilagsarter •De eldste bilagene nederst/bakerst i permen  Fordel arbeidet jevnt utover året. •NEI, regnskapsjobben går verken enklere eller bedre om du utsetter å gjøre den til i morgen   Vær streng med å kreve riktig dokumentasjon! •Gjør også de andre i foreningen ansvarlige  Dokumentèr rutinene og arbeidet ditt!

48 48 Organisering av arbeidet  Inndeling i hensiktsmessige bilagsarter:  Inngående faktura (IF) •Alle inngående fakturaer og kreditnotaer  Utgående faktura (UF) •Alle utgående fakturaer og kreditnotaer  Bankbilag (B) •Alle bilag som dokumenterer bevegelser på bankkontoen •Innbetalinger/utbetalinger  Kasse (K) •Alle bilag som er utbetalt/innbetalt over kontantkassa. •Dagsoppgjør/Z-rapporter  Diverse (D) •Alle resterende bilag, utleggsbilag, korreksjoner etc.

49 49 Organisering av arbeidet  Bruk av skjemaer i regnskapsarbeidet  Kan standardisere og forenkle operasjoner  Gjør det lettere å holde orden i papirene  Mange forskjellige skjemaer man kan bruke:  Utleggsskjema  Oppgjørsskjema for kasseoppgjør  Skjema for varelager/telling  Skjema for utbetaling av artisthonorarer  Ikke oppgavepliktige utbetalinger (max. 2000,-) På Studentlivs nettsider finnes skjemaer til nedlasting.

50 50 Oppsummering  Vi har nå fått en grunnleggende innføring i:  Hva regnskap er, og hvorfor vi fører regnskap  Viktige lover og regler for regnskap  Hvilke forskjellige deler regnskapet består av  Viktige prinsipper og metoder for regnskapsføring  Merverdiavgift  Avslutning og presentasjon av årsregnskapet  Organisering av regnskapsarbeidet  Som med alt annet: Øvelse gjør mester!  CASE: Blindern Studentforening


Laste ned ppt "REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER. 2 INNHOLD – KURSKVELD 1  Hva er egentlig regnskap?  Rollen som økonomi- ansvarlig  Lover og regler  Regnskapets."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google