Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 1 Industrien i og etter finanskrisen Roger Bjørnstad, forskningsleder, SSB Fellesforbundet, 14. august 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 1 Industrien i og etter finanskrisen Roger Bjørnstad, forskningsleder, SSB Fellesforbundet, 14. august 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 1 Industrien i og etter finanskrisen Roger Bjørnstad, forskningsleder, SSB Fellesforbundet, 14. august 2009

2 2 Årsaker til finanskrisen (1) • Finanskriser er en iboende egenskap i kapitalistiske økonomier –Kapitalmarkedene separerer profitt fra verdiskapning:  Gjennom handel i verdipapirer/kapitalobjekter/eiendom kan investorer oppnå stadig høyere profitt, uten at verdiskapningen i samfunnet har økt. –Investorer tar stadig større risiko og mer gjeld jo lenger oppgangstidene varer –Selvforsterkende spiraler mellom prisen på verdipapirer/kapitalobjekter/eiendom og kreditt –Lav rente er som drivstoff til akseleratorene • Symptomer – ikke underliggende årsaker: –Bonuser og opsjoner til ledere har gitt ytterligere incentiver til økt risiko –Bonuser og opsjoner til meglere har oppmuntret til kreativitet for å skjule risiko ovenfor investorene –Sub prime-lån: Lån til huskjøpere med usikker og lav inntekt, dårlig kreditthistorikk og lav eller ingen formue. Lav rente og ingen avdrag i starten, svært høy rente etter hvert. –CDO’er (Collateral Debt Obligations), CLO, CFO, CBO, CDS er alle ulike former for kompliserte spareprodukter og er satt sammen og markedsført som sikkert under med henvisning til risikospredning. –Kredittvurderingsbyråer har deltatt i sammensetningen av spareproduktene slik at kreditvurderingen kan holdes høy. Fordelen ved å spre risikoen har vært vurdert høyere enn at mange av lånene er dårlig sikret.

3 3 Årsaker til finanskrisen (2) • Finanskrisen viser at økonomisk stabiliseringspolitikk er nødvendig i kapitalistiske økonomier • Inflasjonsmålet og lavrentepolitikken pga lav importert prisvekst –Sentralbanker verden om har eksplisitte eller avledete inflasjonsmål –Fundert på en akademisk retning som vokste fram på 1990-tallet, bygget på at økonomien stort sett er nær likevekt og at lav og stabil inflasjon var beste middel for å sikre stabilitet i økonomien –Mekanismen kom gjennom å forankre inflasjonsforventningene, dermed viktig å stabilisere inflasjonen uansett årsak til lav/høy inflasjon. –Lave importpriser på varer fra Kina måtte dermed møtes med lave renter, ikke høye, selv om lav inflasjon økte kjøpekraften og etterspørselen kraftig. • Handelsoverskuddet til Kina ble ført tilbake til USA og de rike landene gjennom kjøp av obligasjoner –Sterk tilgang på kreditt. –Ble ikke tilstrekkelig nøytralisert av sentralbankene.

4 4 Finansnæringenes BNP-andel av Fastlands-Norge og privat sektor i USA, % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % Norge Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle instrumenter USA

5 5 Så kom Minsky-øyeblikket • Minsky-øyeblikket: Når kontantstrømmen fra investeringene ikke lenger finansierer rentekostnadene, får bankene utlånstap og kreditten strammes inn –Aktiva må selges og aktivamarkedene kollapser • USA: Krav om betaling av renter og avdrag på sub prime-lånene tvang mange til å selge boligene samtidig –Amerikanske boligmarkedet kollapser –Kredittselskaper, som ikke er like sterkt regulert som ordinære banker, står for boliglånene og må ta store tap. Mange går konkurs –Tapene er også spredd rundt i verden gjennom CDO’er o.l. –Mistro og usikkerhet i pengemarkedet om hvem som bærer tapene i det amerikanske boligmarkedet  Høye pengemarkedsrenter  Full stans i kredittmarkedene  Likviditetstilførselen stopper opp • Globale realøkonomiske konsekvenser –Boligbobler i alle land forsterker mistroen i kredittmarkedene • Det oppstår negative spiraler mellom aktivapriser, investeringer og kreditt

6 6 Også Norge kan få problemer

7 7 Gjeldsbelastningen høyere enn i ”jappetiden”

8 8 Mot slutten for de frie kapitalmarkedene? • "Owners of capital will stimulate working class to buy more and more of expensive goods, houses and technology, pushing them to take more and more expensive credits, until their debt becomes unbearable. The unpaid debt will lead to bankruptcy of banks, which will have to be nationalized, and State will have to take the road which will eventually lead to communism." Karl Marx, "Das Kapital" 1867

9 9 Faste valutakurser Frie kapital- bevegelser Trilemmaet (impossible trinity) i den økonomiske politikken vedr. stabilisering av kapitalmarkeder: Frie kapitalbevegelser, selvstendig pengepolitikk eller faste valutakurser? Kan kun velge to av dem! Selvstendig penge- politikk

10 10 Faste valutakurser Frie kapital- bevegelser /36 Gull- standard Trilemmaet (impossible trinity) i den økonomiske politikken vedr. stabilisering av kapitalmarkeder: Frie kapitalbevegelser, selvstendig pengepolitikk eller faste valutakurser? Kan kun velge to av dem! Selvstendig penge- politikk

11 11 Faste valutakurser Frie kapital- bevegelser Selvstendig penge- politikk Flytende val. kurser (Global disinte- grasjon) / / /45 Gull- standard Trilemmaet (impossible trinity) i den økonomiske politikken vedr. stabilisering av kapitalmarkeder: Frie kapitalbevegelser, selvstendig pengepolitikk eller faste valutakurser? Kan kun velge to av dem!

12 12 Faste valutakurser Frie kapital- bevegelser Selvstendig penge- politikk Flytende val. kurser (Global disinte- grasjon) Bretton Woods / / / / /77 Gull- standard Trilemmaet (impossible trinity) i den økonomiske politikken vedr. stabilisering av kapitalmarkeder: Frie kapitalbevegelser, selvstendig pengepolitikk eller faste valutakurser? Kan kun velge to av dem!

13 13 Faste valutakurser Frie kapital- bevegelser Selvstendig penge- politikk Flytende val. kurser (Global disinte- grasjon) Bretton Woods / / / / / / /77 Gull- standard Slange/ERM EMU Trilemmaet (impossible trinity) i den økonomiske politikken vedr. stabilisering av kapitalmarkeder: Frie kapitalbevegelser, selvstendig pengepolitikk eller faste valutakurser? Kan kun velge to av dem!

14 14 Faste valutakurser Frie kapital- bevegelser Selvstendig penge- politikk Flytende val. kurser (Global disinte- grasjon) Bretton Woods / / / / / / / /77 Gull- standard Slange/ERM EMU Trilemmaet (impossible trinity) i den økonomiske politikken vedr. stabilisering av kapitalmarkeder: Frie kapitalbevegelser, selvstendig pengepolitikk eller faste valutakurser? Kan kun velge to av dem!

15 15 Faste valutakurser Frie kapital- bevegelser Selvstendig penge- politikk Flytende val. kurser (Global disinte- grasjon) Bretton Woods / / / / / / / /77 Gull- standard Slange/ERM EMU Trilemmaet (impossible trinity) i den økonomiske politikken vedr. stabilisering av kapitalmarkeder: Frie kapitalbevegelser, selvstendig pengepolitikk eller faste valutakurser? Kan kun velge to av dem! ?

16 16 Konsekvensen gjennom disse kanalene er svært usikre. Risiko for at norsk økonomi ville blitt betydelig mer rammet av finanskrisen enn prognosene tilsa Fem kanaler for finanskrisen til norsk økonomi 1. Redusert markedsvekst for norsk eksport Redusert forbruk og investeringer: 2. Høye utlånsrenter 3. Kreditrasjonering 3. Reduserte formuesverdier 4. Pessimisme: Tar mindre risiko

17 17 Internasjonal nedgangskonjunktur fortsetter • Globalt og synkront tilbakeslag i verdensøkonomien –Industriproduksjon og eksport stuper –Arbeidsledigheten øker i rekordfart –Prisveksten kraftig ned –Sterk oppbremsing av veksten også i BRIC landene –OECD: OECD-økonomiene krymper med 4,3 % i 2009 • Enkelte lyspunkter –Økte råvarepriser og børsoppgang –Reduserte risikopremier –Stemningsindikatorer • Risikomomenter: –Deflasjon på kort sikt, inflasjon på lang –Statsgjeld ute av kontroll? –Svak utvikling i realøkonomien kan skape ytterligere problemer for bankene

18 18 Råvareprisene har falt kraftig • Prisene på de aller fleste råvarer har falt kraftig • Høyvekstlandene ser ikke ut til å ha holdt veksten i etterspørselen etter olje og andre råvarer oppe –OPEC kan kutte produksjonen –Norsk tap i bytteforhold  Reduserer lønnsveksten

19 19 Utsikter til sterkere krone • Høyere oljepris • Høyere norske renter, enn i utlandet • Men høyere inflasjon i Norge → Krona styrker seg framover –Krone-euro gradvis ned mot 8,00 i slutten av 2010 og dollar under 6

20 20 Kraftig etterspørselsdrevet fall i eksporten • 11 pst. fall fra 3. kvartal i fjor til 1. kvartal i år i trad. vareeksport –Fallet fortsetter ut året • Største fall siden 1975 i tradisjonell eksport i år • Positive impulser fra eksportmarkedene fra 2. halvår 2010 • Veksten i tradisjonell vareeksport kommer opp i 5 prosent i 2012 • Eksporten av olje og naturgass faller i hele prognoseperioden

21 21 Kraftig fall i investeringene på fastlandet • Investeringene blant fastlandsbedriftene stuper i 2009 –Gjelder de fleste næringer –Fallet avtar utover i 2010  Vekst i kraftforsyning • Naturlig konsekvens av den sterke kapasitetsoppbyggingen under konjunkturoppgangen, men også… • Dystre framtidsutsikter og finansieringsproblemer

22 22 Fortsatt høye oljeinvesteringer • Positiv oljeprisutviking i vår, og høyere oljeprisanslag –gradvis opp til 80 usd i slutten av 2012 • Høy aktivitet innen oljeboring • Fortsatt usikkerhet om investeringene vil rammes av relativt lave oljepriser • Overraskende høy oljeproduksjon • Petroleumsvirksomheten et stabiliserende element i norsk økonomi

23 tallet en gullalder for norsk industri

24 24 Også lønnstakerne har hatt et godt tiår

25 25 Redusert lønns- og prisvekst • Høyt overheng og allerede vedtatte tillegg gir en viss lønnsvekst fra 2008 til 2009, men –Redusert overtid, bonuser og opsjonsgevinster –Presset lønnsomhet i eksportindustrien → 3 ½ prosent lønnsvekst i 3 år • Lavere råvarepriser • Lavere energipriser • Lavere ferdigvarepriser? • Økt produktivitetsvekst • Kronestyrking framover → Lavere inflasjon → 2 pst reallønnsvekst

26 26 Industrisysselsettingen • 2008 til 2011: Sysselsettingen i industrien reduseres med over personer

27 27 Hurtig økende ledighet • Antall registrerte helt ledige har økt med personer siden august i fjor • Stabil ledighet blant kvinner • Særlig stor økning blant mannelige innvandrere fra EU-land i Øst-Europa, fra 1,9% i februar i fjor til 9,7% i februar i år –40% av arbeidstillatelsene er knyttet til industriarbeid og bygge- og anleggsarbeid • Ledigheten øker videre – flere ledige om to år – personer ledige, eller 5 % • Ledigheten begynner å falle litt ut i 2011

28 28 Norsk økonomis tre effektive forsvarsverk 1. Pengepolitikken, renta har blitt satt kraftig ned 2. Finanspolitikken, blir brukt svært aktivt

29 29 Aktiv økonomisk politikk • Sterkt ekspansiv finanspolitikk i 2009 –Stimulanser tilsvarende 3 prosent av BNP for Fastlands-Norge (RNB)  Sterkeste impulser siden 70-tallet –Antar ingen ytterligere stimulanser i 2009 • Fortsatt ekspansiv politikk i 2010, men om lag halverte budsjettimpulser • Ingen ekspansive impulser i 2011 • Strammere finanspolitikken i 2012 • Diverse tiltak for å bedre funksjonsevnen til kredittmarkedene

30 30 Omslag i husholdningens etterspørsel • Konsumfallet gjennom 2008: –Høy rente –Finansiell konsolidering pga fall i formue og usikkerhet knyttet til egen inntekt –Nedgangen har flatet ut • Konsumet tar seg opp framover –Relativ høy inntektsvekst i 2009  3,3 pst ekskl. aksjeutbytte –Lave renter –Boligprisfallet stoppet, viktig faktor i omslaget • Kraftig økning i spareraten i 2009 –Konsum og inntekt deretter mer i takt

31 31 Boligmarkedet i bedring • Klar økning i boligprisen så langt i 2009 –Betydelige rentekutt og lettere å få lån • Økt ledighet øker usikkerheten til egen inntekt og betalingsevne –Videre boligprisvekst først litt ut i 2010 • Investeringene påvirkes av boligprisen –fall til og med sommeren 2010 • Hva hvis boligprisene stuper – eller vokser ”som før”?

32 32 Næringsstruktur • Fortsatt sterk vekst i offentlig sektor fram til 2025 • Noe utflating i den trendmessige sysselsettings- nedgangen i industrien • Mindre rom for å opprettholde den sterke veksten i sysselsettingen i private tjenesteytende næringer

33 33 Konkurransefortrinnet er tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft

34 34 Norsk økonomis tre effektive forsvarsverk 1. Pengepolitikken, renta har blitt satt kraftig ned 2. Finanspolitikken, blir brukt svært aktivt 3. Inntektspolitikken, Norge har en svært effektiv lønnsdannelse mot nedgangstider

35 35 Frontfagsmodellen har vært en suksess –Lav ledighet –Rask og kraftig respons på økt ledighet –Sterk konkurranseutsatt sektor –Små lønnsforskjeller –Oppmuntrer til innovasjoner og investeringer • Frontfagsmodellen er enda viktigere med den sterke innfasingen av oljepenger og veksten i offentlig sektor – fordi industrien sitter i førersetet –Uten industrien i førersetet blir omstillingene dramatiske:  Hvis skjermet sektor hadde vært lønnsledende, hadde det kun vært ledigheten som begrenset lønnsveksten, ikke konkurranseevnen  Bruken av oljepenger måtte da vært møtt med særnorsk høy rente, noe som hadde gitt dobbelt smell for industrien –Omstillingene hadde kommet alt for fort og alt for mye.  Med frontfagsmodellen er inflasjonsmål ikke nødvendig (og kanskje skadelig) –Legger til tider press på frontfagsmodellen

36 36 Oppsummering • Den internasjonale finanskrisen skyldes uhemmet lånefinansiert vekst i mange år –Dermed er det bygd opp bobler i nær sagt alle kapitalmarkeder –Strengere reguleringer av finansnæringen er viktig, men ikke nok når etterspørselen etter kreditt er så sterk. –Etterspørselen må stabiliseres gjennom finans- og pengepolitikk. • Norsk økonomi er rammet, men hittil kun mildt. –Mannsdominerte næringer i industrien og bygge- og anleggsvirksomheten er hardest rammet. –Betydelig økning i ledigheten etter norske forhold. • Usikkert om vi kan avblåse finanskrisen –Banktapene vil trolig øke –Hva skjer i boligmarkedet når ledigheten øker? –Må det renteoppgang til for at husholdningene reduserer gjelden? –Hva er utfallet av det geopolitiske spillet mellom stormaktene – økt proteksjonisme? • Norsk industri er overlevelsesdyktig. –Konkurransefortrinnet ligger i den norske lønnsdannelsen og tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft


Laste ned ppt "1 1 Industrien i og etter finanskrisen Roger Bjørnstad, forskningsleder, SSB Fellesforbundet, 14. august 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google