Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Www.bjerkem.com Bakgrunn •Frostatingskommunene vil utrede en felles satsning på kultur og naturbasert turisme og vil ha kartlagt det som allerede finnes.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Www.bjerkem.com Bakgrunn •Frostatingskommunene vil utrede en felles satsning på kultur og naturbasert turisme og vil ha kartlagt det som allerede finnes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bakgrunn •Frostatingskommunene vil utrede en felles satsning på kultur og naturbasert turisme og vil ha kartlagt det som allerede finnes av utredninger før vedtak fattes.

2 Prosjektgruppe •Inger Marie Bakken, Verdal Kommune PA •Torunn Hernes Bjerkem BNK, PL •Styringsgruppe: •Knut Baglo, Innherred vekst •Odd Petter Haugseth, Stjørdal Næringsforum •Lars Myraunet, Frosta Kommune •Turid Hofstad, Stiklestad Nasjonale Kultursenter •Oddbjørn Nordset, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag •Stig Anders Solum, Verran Næringsutvikling •Torbjørn Wekre, Steinkjer Næringsselskap

3 Lagt fram rapport på møte 6. sept •Ordfører Per Sverre Rannem, Steinkjer •Ordfører Svein Jørum, Inderøy •Varaordfører Tomas Iver Hallem, Verdal •Ass rådmann Inger Marie Bakken, Verdal •Ordfører Odd Thraning, Levanger •Ass. Rådmann Alf Birger Haugnes, Levanger •Kultursjef Odd Håpnes, Levanger •Rådmann Sylvi Hopland, Frosta •Enhetsleder Arne Ketil Auran, Frosta •Tor Albriktsen, Frosta Utvikling •Ordfører Johan Arnt Elverum, Stjørdal

4 Tidligere utredninger 1 •”Strategibok for Merkevaren Norge” Norges Turistråd •Div. markedsdata, statistikk og trendanalyser mv (Innovasjon Norge) •Merkevarestrategi for Trøndelag som reisemål for feriereisende og kurs/konferansegjester (powerpoint- presentasjon) •”Destinasjon Trøndelag” av Anders Sønstebø, NTF •"Den moderne turismens næringsmessige konsekvenser" (2002) av Gjermund Wollan, NTF •Småskala reiseliv i N-T, en kartleggingsundersøkelse (NTF) •Rapport om naturbasert reiseliv i inngrepsfrie naturområder (upublisert enda), NTF

5 Tidligere utredninger 2 •Forprosjektet SOT - utført i den hensikt å finne en fornuftig næringsmessig etterbruk basert på Spenning - Opplevelse - Trivsel i og omkring Fosdalen Bergverk v/Verran Næringsutvikling AS (2004) •Reisemål Innherred, v/ Bedriftskompetanse (Innherred Vekst/SNS) (2005) •Historielandet i Trivelege Trøndelag, v/Bjerkem Natur og Kultur DA (SNS) (2005)

6 Offentlige styringsdokumenter •TØI-rapport: Reiselivets økonomiske virkninger for Nord-Trøndelag og Nord-Norge (2001) •Handlingsplan for reiselivet i N -T (samt evaluering) •Reiselivets økonomiske virkninger i Trøndelag og Nord-Norge 2004 •Felles fylkesplan 2005 – 2008 for Trøndelag •Samhandlingsprogram for Trøndelag 2005 (handlingsdelen av fylkesplan) •Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2005 •Forstudie næringsutvikling i utmark (Innovasjon Norge og Fylkeskommunen). En oppfølging av Handlingsplanen. •Næringsplan for Inderøya

7 Hovedfunn •Markedet vokser •Konkurransen om kundene skjerpes •Vinnerne i kampen er reisemål med klar profil og evne til å kommunisere dette mot kundene •Det finnes gode planer, men lite penger •Reiselivsnæringen i Trøndelag er preget av mange små bedrifter med få ressurser •Reiselivsnæringen i Trøndelag opptrer relativt fragmentert og lite samordnet

8

9 Tall viser •At for hver krone en turist legger igjen i turistnæringer i Nord-Trøndelag – bruker turistene 30 – 40 øre i andre næringer. •Samla omsetning fra turister i NT er 2,8 mrd. kroner! •Dette utgjør ca 8% av verdiskapingen, det offentlige holdt utenfor. Både i Sør- Trøndelag og i hele Nord-Norge er andelen av ”bruttofylkesprodukt” fra turister oppe i 10 %

10 Tall viser •Nord-Trøndelag har status quo når det gjelder markedsandeler av turiststrømmen som kommer til Norge gjennom de siste 10 årene. •Norge som helhet taper markedsandeler i verden (men turiststrømmen går likevel opp.)

11 Tall viser •1950: 25 millioner turister krysset grenser •1990: 450 millioner •2000: 1 milliard

12 Markedet •Økt konkurranse medfører at kravene til markedsføring av Trøndelag i Norge og i utlandet øker •Med en utvikling som går i retning av stadig større grad av individuelle reiser, og hvor den enkelte feriereisende oversvømmes av informasjon om ulike kjøpsalternativer, er det viktig at den nasjonale og internasjonale profilering og markedsføring av Trøndelag som turistmål er så enhetlig og konsentrert som mulig •I konkurransen om feriereisendes oppmerksomhet blir det stadig viktigere at budskapet er tydelig og lett gjenkjennelig

13 Viktige grunner for ikke å ha trønderske produkter i sine programmer Viktig årsak til å ikke ha trønderske produkter DanmarkNederlandTysklandTotalt For dårlig kvalitet,0 10,05,6 For dyrt,0 30,016,7 Uinteressante attraksjoner,0 20,011,1 Uinteressante aktiviteter,0 20,011,1 Har for dårlig kjennskap til hva som finnes85,7100,050,066,7 Kundene/markedet har for dårlig kjennskap til hva som finnes 42,9100,080,066,7

14 ”Hva synes du om følgende beskrivelse av Trøndelag” ”Det passer bra med:” •Det historiske Trøndelag – 84 % •Det trivelige Trøndelag – 74 % •Trøndelag – stedet for naturbaserte aktiviteter – 63 % •Det kulturelle Trøndelag – 60 % •Det rene Trøndelag – 54 % Kilde: Gjermund Wollan (2002), NTF: Den moderne turismens næringsmessige konsekvenser

15 Hva er en merkevare ? •Merkevarer er ustabile masser. •Det er alltid en risiko for at neste erfaring ikke innfrir forventningene. •Merkevarebygging er derfor en kontinuerlig prosess, som må overvåkes og justeres. •En merkevarestrategi som ikke er forankret i erkjennelsen av at den må følges opp og med åpenhet for at man må gjøre endringer, vil mest sannsynlig ikke lykkes.

16 Inntrykk En merkevare lever kun i våre hoder •Merkevarer er lagrede erfaringer og inntrykk, og fremtidige forventninger til produktet Erfaringer MerkevarenMerkevaren … leder til kjøp og derav …. … skaper nye... …som skaper nye... Forventninger

17 Hva kan være merkevarer ? •Fysiske produkter •Smil, Nescafé, Volvo, Dagbladet etc •Tjenester •American Express, SAS, DnB, Hertz etc •Kjeder/distributører •Rimi, McDonalds, Body Shop, Shell, etc •Organisasjoner •Gjensidige NOR, Amnesty, Samsung, Norsk Hydro, Greenpeace, etc •Sport, underholdning •James Bond, Fleksnes, Die Hard, Rolling Stones, NRK, CNN etc •Mennesker •Bill Gates, Cindy Crawford, Carl I. Hagen, etc

18 Hva kan være merkevarer? •Også i reiselivet kan man utvikle merkevarer, på ulike nivå: –Land •Hellas, Spania –Region/ett område •Provence, Toscana, Lofoten, Finnmark –By/sted •Barcelona, Venezia, St.Tropez, Chamonix, Alta –Attraksjon •Vigelandsparken, Kardemommeby, Legoland, Tivoli i København, Nordkapp

19 Verdiane endrar seg over tid … Samlar- og Landbruks- Industri- Informasjons- Det 5. samfunn: jegersamfunnet samfunnet samfunnet samfunnet Drømmesamfunnet Tidsepoke f.Kr f.Kr 1800 e.Kr – 2050 ? Ressurs Erfaring Erfaring Kapital Bokleg kunnskap Fantasi Sosial struktur Gruppe Familie Hierarki HierarkiNettverk Drivkraft Muskelkraft Hestekraft Kol og olje ElektronikkBilete Statusperson Eldste Familiefaren Kapitaleieren VitenpersonHistorieforteljaren Verktøy Gravestokken Plogen Dreiebenken PC’enVirtual reality Møtestad Nomadeteltet Garden Fabrikken Konferansehotell Stadane Aktivitet Rituala Familien Arbeidet ArbeidetLeiken Tidseining Dagen Året Åra ÅraDagen Verdibegrep Naturen Gud Nytta VitenForteljinga Setting Åpne land Marka Byen ForstadenByen Kilde: Institutt for fremtidsforskning, København

20 Trøndelag Reiseliv har bestemt •Hovedstrategien for Trøndelag skal omfatte markedet for ferie- og fritidsreiser og kurs- og konferansemarkedet. •Innenfor dette markedet skal vi –konkurrere om nordmenns korte feriereiser gjennom hele året: fra 3-4 dagers turer til reiser med ca. én ukes varighet, – samt utlendingers lengre rundreiser hvor Trøndelag en del av opplevelsen eller det endelige reisemålet. •Strategien skal ha hovedfokus på å synliggjøre ulike typer opplevelser en ferie i Trøndelag kan gi uten å begrense mulige reisemønstre.

21 Det norske feriemarkedet •Analyse sommer/høst 2002 •Detaljert innsikt i rasjonelle og emosjonelle feriebehov som ligger til grunn for nordmenns valg av ferieform og destinasjon. Disse tilsvarer internasjonale feriebehov. •7 ulike behovsgrupper  Relasjon og forutsigbarhet  Kulturell utforskning  Begeistring og mangfold  Aktiviteter og utfordringer i naturen  Sol og varme i trygge omgivelser  I harmoni med naturen og lokal kultur  Urban moro

22 Segment 2: Kulturell utforskning •Kjernebehov og opplevelser: –Bli kjent med lokale mattradisjoner og lokalbefolkningen –Besøke historiske steder og museer –Utforske livet på landsbygda og leve meg inn i den lokale kulturen –Se på folkelivet •Behov og opplevelser som er lite utbredt: –Flykte fra hverdagen –Oppleve nattelivet –Gå i butikker/shoppe –Oppleve noe overraskende og uforutsigbart –Delta i utfordrende aktiviteter som rafting, fjellklatring etc

23 Segment 2: Kulturell utforskning Hvem befinner seg i segmentet: •Dette er det største av de 7 behovssegmentene: 20% av den norske befolkning”tilhører” segmentet •Forholdsvis jevn kjønnsfordeling: 48% menn og 52% kvinner •Vi finner en overvekt av ”godt voksne” mennesker i segmentet: 55% er i aldersgruppen år, mens ytterligere 10% er 70 år eller eldre •67% har ikke hjemmeboende barn Hvordan ferierer de: •51% eier eller disponerer hytte/fritidsbolig. Relativt sett bruker personer i dette segmentet hytta flest ganger pr år: hele 60% har vært på hytta minimum 4 ganger (tre netter eller mer) de siste 12 månedene •Personer i dette segmentet har i gjennonsnitt også vært på flest kommersielle feriereiser i løpet av de 12 siste månedene: Hele 44% har vært på minimum 3 slike feriereiser i Norge og/eller utlandet •41% har det siste året feriert både i Norge og utlandet mens 37% bare har vært utenlands •Attraktive utenlandske destinasjoner: Spania, Hellas, Frankrike. Sammenlignet med de øvrige segmenten spesiell interesse for Italia og England •Nest høyeste gjennomsnittlige årlige forbruk på ferie- og fritidsreiser i dette segmentet: ca. kr ,- pr husstand •Flere i dette segmentet enn i de øvrige pleier å bo på hotell/motell når de ferier i Norge (61%) •Interesse for ”temareiser” i Norge: historiske Norge, kystkultur, kunst og kultur, matkultur, brukskunst og håndverkstradisjoner,

24 Segment 4: Aktiviteter og utfordringer i naturen •Kjernebehov og opplevelser: –Oppleve det ekte og uberørte –Se vakker, dramatisk og vill natur –Få mye frisk luft og delta i utendørsaktiviteter som sykling, skigåing etc –Delta i utfordrende aktiviteter som rafting, fjellklatring etc –Oppleve noe overraskende og uforutsigbart •Behov og opplevelser som er lite utbredt: –Oppleve nattelivet –Gå i butikker/shoppe –Leve meg inn i den lokale kulturen og bli kjent med lokalbefolkningen –Oppleve sol og varme –Være på steder jeg føler meg trygg –Oppfylle forpliktelser overfor slekt og familie –Slappe av –Bo lettvint og komfortabelt

25 Segment 4: Aktiviteter og utfordringer i naturen Hvem befinner seg i segmentet: •14% av den norske befolkning tilhører segmentet •Relativt sett er dette segmentet med flest menn: 66% •6 av 10 er mellom 30 og 49 år •73% er gift eller samboere og 52% har hjemmeboende barn •Høyere utdannelsesnivå enn gjennomsnittet: 31% har minimum 4 års utdannelse på høyskole/universitet Hvordan ferierer de: •Relativt sett størst andel som har hytte/fritidsbolig i dette segmentet (54%). Mange bruker hytta flittig. •Personer i dette segmentet reiser i gjennomsnitt på nest flest kommersielle feriereiser (3 stk siste 12 måneder). Så mange som 26% har vært på minimum 4 kommersielle feriereiser i Norge og/eller utlandet i løpet av de siste 12 månedene. Relativt sett finner vi den laveste andelen her som bare har feriert i utlandet det siste året (28%). •Attraktive utenlandske destinasjoner: Spania, Frankrike, Australia, Island •Husstander i dette segmentet bruker også mest på ferie- og fritidsreiser: I gjennomsnitt brukte de ca. kr ,- i løpet av de siste 12 måneder. 16% har brukt mer en kr ,-. •Sammenlignet med de øvrige segmentene bruker flere personer i dette segmentet vanligvis telt eller leid hytte/hus på kommersielle Norgesferier: 2 av 10 pleier vanligvis å overnatte i telt, mens 41% pleier å leie hytte/hus •Her finner vi den største relative andelen (tilsvarende som i segment 6) som oppfatter Norge som et svært attraktivt sted å feriere i Norge: Hele 67% gir dette svaret •Interesse for ”temareiser” i Norge: gå i fjellet, alpinferie, arktiske Norge, fjord og fjell, jakt og fiske, langrennsferie, sykkelferie og villmarkssafari

26 Segment 6: I harmoni med naturen & lokal kultur •Kjernebehov og opplevelser: –Føle meg i ett med naturen og oppleve stillhet og ro –Få mye frisk luft og ny energi –Oppleve det ekte og uberørte –Flykte fra hverdagen og være sammen med familien –Utforske livet på landsbygda og bli kjent med lokale mattradisjoner –Utvide min horisont •Behov og opplevelser som er lite utbredt: –Oppleve nattelivet –Besøke byer og steder der det skjer mye –Delta i aktiviteter som rafting, fjellklatring etc –Gå i butikker/shoppe –Oppleve mye i løpet av kort tid

27 Segment 6: I harmoni med naturen & lokal kultur Hvem befinner seg i segmentet: •Segmentstørrelse: 14% av markedet i volum •Noen flere kvinner (56%) enn menn tilhører segmentet •65% av personene i segmentet er i alderen 35 – 59 år. Jevn alders- fordeling. •58% har ikke hjemmeboende barn •Noe lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet: 17% har inntil 9 års skolegang Hvordan ferierer de: •51% har tilgang til hytte eller fritidsbolig, og mange av disse bruker hytta flittig •Personer i dette segmentet har i gjennomsnitt foretatt (litt) færre kommersielle feriereiser i Norge og/eller utlandet de siste 12 måneder enn markedet totalt sett. Så mange som 38% har kun hatt en slik feriereise •I dette segmentet finner vi relativt sett den største andelen (34%) som kun har feriert i Norge de siste 12 månedene. •Gjennomsnittlig husstandsforbruk på ferie- og fritidsreiser siste 12 måneder er ca. kr ,-. •37% pleier å leie hytte/hus når de ferier i Norge, og ikke er på egen hytte. Dette er relativt sett en signifikant høyere andel enn i de fleste øvrige behovssegmentene •Så mange som 67% synes det er svært attraktivt å feriere i Norge •Interesse for ”temareiser” i Norge: fjord og fjell, gå i fjellet, midnattssol, kyst-kultur, brukskunst og håndverks-tradisjoner, historiske Norge, matkultur

28 Begeistring og mangfold” ”Relasjoner og forutsigbarhet” ”Sol og varme i trygge omgivelser” 1 ”Kulturell utforskning” 3 ”I harmoni med naturen og lokal kultur” 2 ”Aktiviteter og utfordringer i naturen” •En god posisjon favner om flere behovssegmenter uten å bli for generell og dermed miste fokus. •I alle lokale møter er de tre segmentene som er merket med rødt prioritert •Innbyrdes prioritering mellom disse er; 1.Kulturell utforskning 2.Aktiviteter og utfordringer i naturen 3.I harmoni med naturen og lokal kultur Prioritering av behovssegmentene ”Urban moro”

29 Prioriterte behovsmålgrupper AKTIVITETER OG UTFORDRINGER I NATUREN •Oppleve det ekte og uberørte, Se vakker, dramatisk og vill natur, Få mye frisk luft og delta i utendørsaktiviteter som sykling, skigåing, fisking og safari. Delta i utfordrende aktiviteter som rafting, fjellklatring. Oppleve noe overraskende og uforutsigbart I HARMONI MED NATUREN OG LOKAL KULTUR •Føle meg i ett med naturen og oppleve stillhet og ro. Få mye frisk luft og ny energi. Oppleve det ekte og uberørte. Flykte fra hverdagen og være sammen med familien. Utforske livet på landsbygda og bli kjent med lokale mattradisjoner. Utvide min horisont. KULTURELL UTFORSKNING •Bli kjent med lokale mattradisjoner og lokalbefolkningen. Besøke historiske steder og museer. Utforske livet på landsbygda og leve meg inn i den lokale kulturen. Se på folkelivet

30 Beviser •Stiklestad •Kulturlandskapet på Innherred •Landbruk mellom kyst og høyfjel •Dialekt •Bølarein •Egge •Middelalderkirker •Frosta/ Tautra •Kristninga av Noreg: Mære, Egge, Stiklestad, Nidarosdomen •Jakt: Elg- rype •Nasjonalpark: Verdal, Sjækra, Lierne, Snåsa •Båtkultur: Jekta Pauline, verdens eldste seilende jekt •Helleristninger: Stjørdal, Bardal, Bøla •Gårdsdrift •Mattradisjon •De Værdalske Befestninger •Hegra festning •Frostating •Karolinerne •Pilgrimsleden •Steinvikholmen •Meråkerfjell •Selbufjell •Laksefiske •Fjordfiske •Hest •Aktiviteter •Naturen •Rent vann •Frisk luft •Jf. Boka ”God mat – God tur” •Stiklestad – Nidarosdomen – Røros – Rørvik •Brandheia – Gyldne Omvei – historiske spell •Div. martna

31 Posisjonsformulering ”Trøndelag begeistrer, gir deg kunnskap og tilbyr organiserte aktiviteter i frodige omgivelser og med et trivelig vertskap”

32 Konsekvenser 1 Kommunikasjonen Posisjon - Trøndelag 2 Leveransen 3 Produktutvikling 4 Organisering 5 Valg av samarbeidspartnere

33 Konsekvenser 1 Kommunikasjonen  Basert på verdier, ikke produkter  Logo, design, bilder og tekst skal være tydelige bærere av posisjonen Posisjon - Trøndelag

34 Konsekvenser 1 Kommunikasjonen Posisjon - Trøndelag 2 Leveransen  Forventninger som skapes i kommunikasjonen skal fylles

35 Konsekvenser 1 Kommunikasjonen Posisjon - Trøndelag 2 Leveransen 3 Produktutvikling  Nye produkter utvikles markeds- orientert og i tråd med posisjonen

36 Konsekvenser 1 Kommunikasjonen Posisjon - Trøndelag 2 Leveransen 3 Produktutvikling 4 Organisering  Lokale prosesser og kompetanse

37 Konsekvenser 1 Kommunikasjonen Posisjon - Trøndelag 2 Leveransen 3 Produktutvikling 4 Organisering 5 Valg av samarbeidspartnere  Partnere som verdibærere

38 Historielandet i Trivelige Trøndelag •Undersøkt Innherred og delt inn hist. funn: •Fra år siden – over 12 minnesmerker •Fra 2000 år siden – over 20 minnesmerker •Fra 1000 år siden – 14 minnesmerker •”I går”- over 30 aktører •I dag – foreslår 2 aktører •I morgen – foreslår 1 senter

39 Historielandet Trivelige Trøndelag •Foreslår at en velger ut 1 – 3 minnesmerker i hver kategori og satser på disse •Foreslår en satsing på gårdsbruksturisme •Forslår å skille ut ”i dag” og ”i morgen” som egne prosjekter •Hevder at personene det blir satsa på i forbindelse med hver attraksjon er like viktig (om ikke viktigere) enn attraksjonen

40 Forprosjektet SOT •Konkluderer med at mulighetene for attraksjonsoppbygging i Verran basert på lokale natur- og kulturresurser er verdt å satse på når det gjelder utvikling av ny næring basert på spenning, opplevelser og trivsel.

41

42

43 Behov i distriktet •Flere organiserte produkter på aktivitetssiden •Større forståelse av kunnskapsformidling som en viktig del av produktet •Det er ikke nok å ”kunne” en må også kunne formidle •Glede og humør som viktigste vertskaps- egenskap

44 Behov eksternt •Midler til synliggjøringsmateriell •Midler til å delta i eksterne kampanjer •Midler til merkevarebygging

45 Tilrådinger fra styringsgruppa 1 •På høg tid med reiselivssatsing i regionen •Behov for økte midler til merkevarebygging •Segmentet ”Kulturell utforskning” det mest interessante. SNK viktig som motor •Merkevaren bør bygges rundt Trivelige Trøndelag-konseptet, mange minnesmerker fører til at vi er et naturlig ”Historieland” •Historien vår er unik i verdenssammenheng

46 Tilrådinger fra styringsgruppa 2 •At vi har flere bedrifter som allerede er i stand til å ta i mot turister innenfor ”Kulturell utforskning” er et pluss. •Naturbasert reiseliv har også mange gode tilbydere, men mangler foreløpig et flaggskip ala Stiklestad. •En bør derfor først konsentrere seg mest om kulturbasert turisme

47 Tilrådinger fra styringsgruppa 3 •En økt satsing på kultur- og naturbasert turisme må innebære både økt satsing på de store og på underskogen – vi bør stimulere til økt næringssamarbeid innenfor bransjen. •SNK bør styrkes ytterligere og pakker knyttes opp mot dem og synliggjøres på SNK. •Prosjektet ”Historielandet i Trivelige Trøndelag” bør gjennomføres

48 Innstilling fra 6. septembermøtet •Kommunene bør kunne gå sammen om å søke RUP-en om en satsing på kultur og naturbasert turisme. Dette for å: –Markedsføre området og slik turisme –Pakke og kvalitetssikre produkter i området •Det forutsettes at pengene blir brukt i allerede eksisterende nettverk for kostnadseffektiv utnyttelse av ressurser. Det er ikke et mål å bygge opp konkurrerende nettverk/organisasjoner til de allerede eksisterende.

49 Økonomi •Det ble nevnt summer som 10, 15 og 20 mill kr. uten noen konklusjon. •Til sammenlikning: Firmaet Skistar bruker hvert år 20 mill. kr. for å markedsføre Åre som skisted


Laste ned ppt "Www.bjerkem.com Bakgrunn •Frostatingskommunene vil utrede en felles satsning på kultur og naturbasert turisme og vil ha kartlagt det som allerede finnes."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google