Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Depresjon hos eldre Tor Jacob Moe Nks Olaviken alderspsykiatriske poliklinikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Depresjon hos eldre Tor Jacob Moe Nks Olaviken alderspsykiatriske poliklinikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Depresjon hos eldre Tor Jacob Moe Nks Olaviken alderspsykiatriske poliklinikk

2 • Den enkelte har aldri med • Et annet Menneske å gjøre • Uten at han • Holder noe av dets liv i sin hånd.

3 • Det kan være lite, • En forbigående stemning

4 • En opplagthet man • Får til å visne eller • Man vekker

5 • En Lidelse som man • Fordyper eller • Lindrer

6 • Men det kan være så • Forferdelig mye slik at det simpelthen • Står til den enkelte om • Den andres liv lykkes eller ikke. KE Løgstrup,Den Etiske Fordring KBH 1962

7 Depresjon og den aldrende hjerne • Depresjon hos eldre er en invalidiserende sykdom som kan resultere i pasientens død • Den må diagnostiseres korrekt • Den må behandles korrekt

8 Forekomst • Over 65 år er forekomsten av depresjon %, major depression 2-4% • Depresjon ved demens er vanlig, 40-50% på symptomnivå, 20% på sykdomsnivå • Depresjon er persisterende, særlig ved demens og etter slag (50%) Jorm 1995, Rosenvinge 2003, Verkaik 2007 Lyketsos 2002, Ballard 2000, Selbæk 2007 Ballard 2000, Barca 2009

9 Forekomst • 2 % av all invaliditet > 60 år skyldes depresjon • Sykehus:12% depresjon

10 Depresjon i Sykehjem?? % depresjon

11 Aldring-Depresjon: Hva påvirker? • Risikofaktorer: • Somatisk sykdom: SLAG • Alzheimers sykdom • Parkinsons sykdom • Kreft • Kronisk smerte

12 Depresjon hos eldre - biologiske årsaker • Somatiske sykdommer – eks. Parkinson, apoplexi, hypothyreose, diabetes, hjerte- lungesykdom, cancer, vitaminmangel • Medikamenter (?) – Kortikosteroider, interferon, NSAID, beta-blokkere, antipsykotika, Ca-blokker, benzodiazepiner, digitalis • Biologiske endringer øker sårbarhet – tap av signalstoffer, vaskulære skader • Arv – Tidlig debut og ved bipolar lidelse

13 Aldring-Depresjon: Hva påvirker? • Behandling: • Analgetica • Antihypertensiva • Antibakteriell behandling • Antiparkinson behandling • Antikreftbehandling • Cardiovaskulær behandling • Sederende behandling • Steroider

14 Alder påvirker depresjonens form • Tidlig depresjon: < 50 år • Tidligere depresjoner • Personlighetsforstyrrelser • Dårlige familie forhold • Skyld følelse • Sene depresjoner-Late life depression: > 50 år • AngstHypokondri • Apati Kognitiv svekkelse • Tap av interesser • Stanton L, Kohn R Medicine and Health/Rhode Island 95 No7 July 2012

15 Risikofaktorer • Somatisk sykdom • Funksjonssvikt • Høy alder • Kognitiv svikt • Tidligere depresjon • Tap av sosiale kontakter • Enke/enkemann • Kvinne Djernes et al. Act Psych Scand 2006 Heun et al. Eur Psych 2005 Osborn et al. Int J Ger Psych 2003

16 Depresjon iflg ICD-10 ”Hoved”-symptomer • Senket stemningsleie – Mesteparten av dagen – Nesten hver dag – Upåvirket av ytre forhold – Minst to uker • Manglende interesse eller glede over aktiviteter som vanligvis gir glede • Nedsatt energi eller økt trettbarhet Tilleggssymptomer • Nedsatt selvfølelse • Urimelig selvbebreidelse eller skyldfølelse • Tanker om død eller selvmord • Nedsatt konsentrasjon • Endring i psykomotorisk aktivitet • Søvnforstyrrelse • Endret appetitt med vektendring

17 Depresjon ICD-10 • Mild – Minst to av tre hovedsymptomer – Minst ett tilleggssymptom slik at det totalt blir minst fire symptomer • Moderat – Minst to av tre hovedsymptomer – Tilleggssymptomer slik at det totalt blir minst seks symptomer • Alvorlig – Alle tre hovedsymptomer – Totalt minst åtte symptomer

18 Depresjon ICD-10 • Somatisk syndrom – Manglende interesse eller glede over aktiviteter som vanligvis gir glede – Nedsatt emosjonell reaktivitet – Tidlig morgenoppvåkning – Depresjon er verst om morgenen – Merkbar psykomotorisk retardasjon eller agitasjon – Markert nedsatt appetitt – Vekttap – Nedsatt lyst

19 Depresjon DSM-IV • Fem depressive symptomer må være til stede i minst to uker og representere en endring fra tidligere • Minst ett av symptomene må være: – Senket stemningsleie – Tap av interesse og glede • Symptomene fører til fortvilelse eller redusert funksjonsnivå

20 ”Depresjon uten tristhet” • Symptomer – Tap av interesse – Tretthet – Søvnproblemer – Somatiske symptomer – Ikke tristhet • Idiopatisk depresjon • Depresjon sekundært til somatisk sykdom • Ikke-affektiv syndrom relatert til somatisk sykdom Gallo and Rabins. Psychol Med 1999.

21 Depresjon hos eldre er underdiagnostisert • Allmennleger • Somatisk sykehus • Sykehjem Mulsant et al. J Clin Psych 1999

22 Geriatere identifiserer under halvparten av pasienter med depresjon 155 pasienter innlagt i geriatrisk avdeling Komorbiditet maskerer de depressive symptomene Pepersack et al. J Psych Practice 2006

23 Depresjon!!!! Vanskelig diagnostikk Kognitiv sviktSomatisk sykdom Smerter Polyfarmasi

24 ”Bare litt deprimert” Subsyndromal depresjon • Depressive symptomer, men fyller ikke kriteriene for ”major depression” – To eller flere symptomer mesteparten av tiden i to uker, uten å fylle kriteriene for MD • Også kalt ”minor depression” • Prevalens omkring 10% • Svekker livskvalitet • Økt risiko for suicid • Økt ressursforbruk Judd et al. J Clin Psych 1994 Heok al. Curr Op Psych 2008 Presig et al. Act Psych Scand 2001 Sadek et al.Depress Anxiety 2000 Wagner et al. Psychol Med 2000

25 Depressive symptomer hos eldre • Somatiske klager/hypokondri • ”Nevrotisk preg” – generalisert angst – klager over nervøsitet – irritabilitet • Kognitiv svikt • Benekter ofte tristhet – ”depression without sadness” • Agitasjon og uro • Vrangforestillinger • Næringsvegring

26 Forløp av depresjon • Like lang tid til remisjon som hos yngre • Høyere risiko for tilbakefall enn hos yngre • Medisinsk komorbiditet er vanlig – Dårligere behandlingsrespons – Dårligere toleranse for antidepressiva Mueller et al. Am J Ger Psych 2004 Mitchell et al. Am J Psychiatry 2005

27 Årsaker Organiske årsaker har stor betydning

28 To-årig depresjon med endring av personlighet • Nedstemthet, trusler om selvmord • Endret karakter, aggressiv • Paranoia • Carcinoid, operert • Behandles som en psykotisk depresjon • Utvikler maniformt bilde • Svekket dømmekraft og oppmerksomhet • SPECT : Frontal hypoperfusjon • Subduralt hematom

29 • Autopsi-studie • 153 personer uten demens • 36 personer med og 117 uten depresjon • Depresjon assosiert med – Subkortikale Lewy-legemer – Neurontap i hippocampus og subkortikale strukturer • Ingen sammenheng mellom depresjon og AD- patologi

30 Vaskulær depresjon • Konseptet foreslått på slutten av 90-tallet – Karakteristisk symptombilde – Brudd i nigrostriatale baner – Annen tilnærming til behandling (?) • Høysignalforandringer i hvit substans (WMH) er assosiert med depresjon Teodorczuk Psychol. Med 2010 Sneed Biol Psychiatry 2008

31 ? WMH Depresjon hos eldre

32 Depresjon og vaskulære risikofaktorer • To-veis påvirkning – Depresjon øker risiko for kardiovaskulær sykdom, kardiovaskulær sykdom øker risiko for depresjon • Mulige årsaker: – Hypertensjon – Aktivering av blodplater – HPA-akse aktivering – Endotelial dysfunksjon – Inflammasjon(cytokiner)

33 Behandling

34 Andre generasjon antidepressiva - review Nelson et al. Am J Ger Psych 2008 • 10 studier, 4165 inkluderte (2377/1788) • 6-12 ukers studier • Escitalopram (2), Fluoxetin (3), Paroxetin (3), Citalopram, Sertralin, Duloxetin, Venlafaxin, Bupropion. • Signifikant, men moderat effekt – remisjon OR 1.27, respons OR 1.40 • Bedre effekt ved lengre studier • Frafall var høyere i medikamentgruppen

35 TCA vs SSRI Mottram et al. Cochrane 2006 • 29 studier inkludert • Ingen forskjell i effekt mellom forskjellige typer antidepressiva • Flere som går ut av studiene på grunn av bivirkninger i TCA-gruppen – Gastrointestinale og nevropsykiatriske symptomer

36 Psykoterapi vs psykofarmakologi • 37 studier med 5328 deltakere • Begge typer behandling har effekt • Tilsvarende effektstørrelse • Særlig god effekt av psykoterapi ved ”minor depression”/dystymi Pinquart et al. Am J Psych 2006

37 Vedlikeholdsbehandling • 116 personer som hadde respondert på behandling med paroksetin og psykoterapi • Randomisert til fire armer • Tilbakefall i løpet av fire år • Psykofarmaka + psykoterapi ga best effekt. Psykoterapi alene var ikke bedre enn placebo • Pasienter med mindre somatisk komorbiditet hadde best effekt av medikament behandling Reynolds et al. New Engl J Med 2006

38 ECT

39 Retrospektiv studie Dikemark sykehus Moksnes et al. TNLF 2010

40 Retrospektiv studie Dikemark • Hoveddelen av deltakere var eldre – gj.snitt alder 64 år • Særlig god respons hos deprimerte med psykose • De fleste viste bedringstegn i løpet av første uke • Vanligste bivirkninger var nedsatt hukommelse og forvirring Moksnes et al. TNLF 2010

41 ECT førstevalg ved: • Stort lidelsestrykk • Alvorlig suicidalitet • Depressive psykoser • Melankoli • Spisevegring med vekttap McCall J ECT 2007

42 ECT og kognisjon • Svært få studier • Global kognitiv funksjon bedres • Innlæring og gjenkalling svekkes • Vedlikeholds-ECT tolereres relativt bra – Global kognisjon stabil etter ett års behandling – Innlæring og eksekutiv funksjon noe svekket Tielkes et al. Int J Ger Psych 2008

43 ECT ved demens eller MCI • 44 personer inkludert i prospektiv studie • Delt i grupper: Ingen kognitiv svikt, MCI, demens • Relativt god toleranse, men noe mer kognitiv svikt i gruppen med demens • Den kognitive svikten var forbigående Hausner et al. J Clin Psych 2011

44 Demens og depresjon Fører depresjon til demens ? Gir depresjon reversibel demens ? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon ? Finnes det en vaskulær depresjon/demens ?

45 Depresjon dobler risikoen for demens Case-control • Estimert økt risiko på 2.01 – Alzheimer Prospektive studier • Estimert økt risiko på 1.87 – Demens Jorm et al 2001 :Metaanalyse

46 Depressive symptomer hos katolske geistlige er assosiert med senere demens • 821 personer over 65 år ble fulgt i 7 år • 108 personer utviklet demens av Alzheimer type (DAT) • For hver depressiv symptom ved baseline økte risikoen for DAT med 19 % • Også økt risiko for kognitiv svikt uten demens Wilson et al 2002

47 Seks hypoteser for sammenheng mellom depresjon og demens • Depresjonsbehandling er en risikofaktor • Felles risikofaktorer • Depresjon er et tidlig prodromalsymptom • Depresjon som en psykologisk reaksjon • Depresjon fremskynder klinisk demens • Depresjon medfører skade på hippocampus Jorm 2001

48 Mari (73) har hatt kognitiv svikt i 10 måneder • Nedsatt oppmerksomhet og hukommelse • Senket psykomotorisk tempo • Har ikke initiativ, isolerer seg • Benekter tristhet • MMS 22

49 Mari (73) får reversert sin kognitive svikt etter behandling • Etter antidepressiv behandling er MMS 28 • Tilnærmet normalt funksjonsnivå • Fremdeles noe oppmerksomhetssvikt

50 Pseudodemens • Fyller kriteriene for demens • Viktigste form for reversibel demens • Men hvor reversibel er demens ved depresjon ?

51 Forløp av depresjon med ”reversibel demens” • 23 med ”reversibel demens” • 43 % ble demente • 34 uten demens • 12 % ble demente 57 eldre pasienter med depresjon ble fulgt i 33.8 måneder etter remisjon av depresjon Alexopoulos 1993

52 Depresjon Demens • Akutt start • Tidligere depresjon • Understreker problemer • Ikke språkforstyrrelser • Intakt romsans • Ingen apraksi eller agnosi • Orker ikke MMS • Snikende start • Ikke tidligere depresjoner • Bagatelliserer problemer • Ofte språkforstyrrelser • Nedsatt romsans • Kan ha apraksi el. agnosi • Greier ikke MMS

53 ”Vaskulær depresjon hos eldre” • Karakteristisk klinisk bilde • Svikt i eksekutive funksjoner – Frontostriatal dysfunksjon • Lesjoner i hvit substans (DWML) • Mindre arvelighet (av depresjon) • Behandlingsresistens • Funksjonssvikt • Høyere mortalitet • Hyppige tilbakefall • Alternative behandlingsformer – Medikamentelle og psykoterapeutiske Heok, Curr Opinion in Psych 2008

54 En mann som har gjort noe galt og vil straffe seg selv • Alltid rigid og tilbaketrukket • Plagene startet da kona fikk kreft • Progredierende polynevropati • Ikke trist, men i dårlig humør. • Får ikke til noe, ikke tiltak, dårlig konsentrasjon. • Sover dårlig. Engstelig. • Benekter kategorisk suicidaltanker • Greier ingenting, alle andre er så mye friskere, snakker om en kommende katastrofe

55 Selvmordrate per innbyggere SSB 2006

56 Eldre og selvmord • Psykisk sykdom, særlig depresjon, påvises hos 90 % av selvmordsofre Heisel 2006 • Eldre gjør gjerne definitive selvmordsforsøk – Høy dødelighet - 4:1 McIntosh 1994 • Kontakter helsevesen kort tid før selvmordet, men får ingen affektiv diagnose Suominen 2004

57 Eldre og selvmord – risikofaktorer • Enslig mann • Kronisk, smertefull, invalidiserende sykdom • Alkoholmisbruk • Tap i nær fortid • Nylig skiftet bosted • Sosial isolasjon • Avhengighet av omsorg • Tilbaketrekning fra aktiv status, pensjonering • Søvnproblemer

58 Hva er Fokus i samtalen? Pasientens agenda eller Helsearbeiderens agenda

59 Målsetting At du skal kjenne deg tryggere i din rolle som helsearbeider i møte med den enkelte pasient og pårørende Og i møte med dine kolleger Være ytterligere utrustet

60 Hensikt • Bedre vår evne til å hjelpe pasienten til en så god mestring av sin skjebne som mulig.

61 Oppgave i gruppe 1.Hva er det vanskeligste i møte med pasienten og de pårørende ? 2.Hvordan kan vi støtte hverandre bedre ? 3.Hvorfor blir du i dette arbeidet ?

62 Spille regler • 1 gruppeleder • 1 sekretær • 8 i gruppen

63 Utgangspunkt Kommunikasjon Er HOLDNING

64 Hva kjennetegner helsearbeidere ? • Må gjøre seg fortjent til kjærlighet • Ekstremt streng samvittighet • Sterkt behov av ros og anerkjennelse • Viser sinne indirekte • Unngår jevnbyrdighet Eivind Haga (Overførbart fra leger TJM)

65 Legens kommunikasjon • Studier viser at legens kommunikasjon med pasienter bl.a er preget av : • 1. Gi råd ( advisory mood) • 2. Stille lukkede spørsmål (ja- nei -vet ikke) • 3. Normalisering “ Det er helt normalt det “ • 4. Styre unna det som muligens kan bli vanskelig. ( Gjelder mange helsearbeidere TJM)

66 Avstandsskapende strategier • Normalisering • For tidlig trøst • Falsk trøst • Henvise til andre • Bytte emne • Fleipe et synspunkt bort.

67 Adferd som hemmer åpenhet • Lukkede spørsmål • Ledende spørsmål • Fokus på somatiske symptom • Detaljopptatthet av somatiske problem • Premature råd • For tidlig trøst

68 Adferd som leder til åpenhet • Fokus på opplevelser – følelser • Åpne spørsmål • Åpne rettede spørsmål • Oppklarende spørsmål • Screening • Empati • Educated guesses – Kvalifisert gjetting

69 Pediatrisk ”intensive care” trening Crit Care Med May; 21(5): • De ”mørke følelsene” i dette arbeidet: – Kjenne på følelser av feilbarlighet, – Mislykkes i forhold til egne høye krav – Sinne – Opplevelse av tap – miste – Frustrasjon – Begrenset kontroll – Å måtte arbeide nært med anspente sørgende familier. (Gjelder i mange situasjoner TJM)

70 Pediatrisk ”intensive care”trening Crit Care Med May; 21(5): • Hvis ikke denne vanskelige side av arbeidet blir erkjent og bearbeidet kan man se: • Medlemmer av teamet opplever: – Sinne – Distansering – Depresjon – Konsekvenser forbi arbeidet og inn i egne liv.

71 Strategier for å håndtere stress A.Skape en støttende atmosfære B.Samtale om felles problem C.Samtale for å øke selvforståelsen: Hva gjør dette arbeidet med meg. D.Utvikle øket følsomhet for egne reaksjoner. E.Utvikle trygghet i forhold til hverandre. Med Educ 1988 Jul; 63(7)

72 Program for å hjelpe unge leger i indremedisink utdannelse J.Med. Educ 1988 jul(6): • Sesjonene er regelmessig ut over året. • Fokus på emner som : • Relasjon tverrfaglig • Personlige bekymringer: • Nødvendige livsstilsjusteringer • Støtte i familiekriser • Særlig smågruppediskusjoner RESULTAT: • Meget fornøyd • Positive resultat i arbeide og hjem

73 PERSONLIG OPPFRISKNING • Lufte seg litt - pauser imellom pasienter • Venner og Familie • Sosiale aktiviteter • Sport -musikk- hobby: • Utvikling - Utdanne seg

74 Hvordan ta vare på seg selv ? • Hva gjør du: • Regelmessig bare for Din egen del?

75 Hvordan formidle dårlige nyheter? • Betyr ordene vi bruker noe?? • Informasjon om Downs Syndrom: • 2 barneklinikker. • A. Informasjon ”slik vi alltid har gjort”. • B. Ble skolert av Cunningham – klinisk psykolog.

76 Hvordan formidle dårlige nyheter? • Brukertilfredshet 6 mnd etter barnet var født: • A. 20 % fornøyd. • B.” Complete satisfaction” Leslie Fallowfield


Laste ned ppt "Depresjon hos eldre Tor Jacob Moe Nks Olaviken alderspsykiatriske poliklinikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google