Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Omar Mekki mars 2010 Tilrettelagte tiltak for flyktningbarn og - familier Hjelp og støtte til flyktningfamilier.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Omar Mekki mars 2010 Tilrettelagte tiltak for flyktningbarn og - familier Hjelp og støtte til flyktningfamilier."— Utskrift av presentasjonen:

1 Omar Mekki mars 2010 Tilrettelagte tiltak for flyktningbarn og - familier Hjelp og støtte til flyktningfamilier

2 Omar Mekki mars 2010 What can the school do? STOP is a useful model to use as a framework: S afety - routine and predictability T ime and Talking - to re-establish trusting relationships with adults O pportunities for play and self-expression P arents - partnership with parents to support their children.

3 Omar Mekki mars 2010 Hvordan kan skole og barnehage legge best mulig til rette for flyktningbarn og - familier? 1. Trygghet, rutiner og forutsigbarhet 2. Tid til å snakke med voksne som bryr seg 3. Mulighet for lek og å få uttrykke følelser 4. Tilrettelagt opplæring 5. Samarbeid med foreldrene 6. Leksehjelp og fritidsaktiviteter 7. Hva gjør vi når vi er bekymret for et barn? 8. Traumegrupper

4 Omar Mekki mars 2010  Introduksjonsprogram  Bli god kjent med voksne og barn i klassen/gruppen  Fadderordninger (elever)  Fast struktur på dagen time for time  Bli forberedt på endringer i dagens program  Informasjon til andre ansatte i ba.ha./skole  Godt samarbeid med hjemmet Trygghet, rutiner og forutsigbarhet

5 Omar Mekki mars 2010 Tid til å snakke med voksne som bryr seg  Ekstra samtaletid med en voksen til faste tider og ved behov  Oppfølging over lang tid  Henvisning til hjelpeapparatet ved behov  Traumegrupper

6 Omar Mekki mars 2010 Mulighet for lek og for å få utrykke følelser

7 Omar Mekki mars 2010 ”Motivasjon og mestring” Tilrettelagt opplæring og mestringsopplevelser

8 Omar Mekki mars 2010 Hvorfor er flyktningforeldre mindre engasjert i skole og barnehage enn andre foreldre? Kan ikke kommunisere på vårt språk  Kjenner ikke vårt skolesystem.  Er uvitende om hvordan de skal støtte opp under barnas læring.  Har ikke kultur for eller forventning om foreldreinvolvering.  Opplever stress på grunn av sin livssituassjon  Opplever fattigdom.  Har ikke tilgang til materialer og ressurser hjemme.  Lever i dårlige og overfylte boenheter.  Har hyppig skifte av bolig og skole når de har midlertidig eller akutt innkvartering. OFSTED report ”The education of asylium-seeker pupils” (2003)

9 Omar Mekki mars 2010 Hva kjennetegner skoler som har fått til god foreldreinvolvering? foreldre føler seg ønsket, og opplever at de spiller en viktig og positiv rolle.  viser foreldre at de alltid kan fortelle om sine følelser og si sine meninger til de ansatte, og at dette blir håndtert seriøst og med respekt.  viser at språklig, kulturell og religiøs bakgrunn blir verdsatt og respektert.  viser at tospråklighet er verdsatt i skolen som et viktig middel i en akademisk utdanning.  skolen er en aktiv samfunnsaktør, og deltar i feiring av kulturelle og religiøse festivaler og liknende. OFSTED report ”The education of asylium-seeker pupils” (2003)

10 Omar Mekki mars 2010 Leksehjelp og fritidsaktiviteter  Leksegrupper  Lørdagsskole  Dataopplæring  Lek og sport  Kunst og håndverk  Musikk og drama  Turer  Fotografering  Festivaler og markering av høytider

11 Omar Mekki mars 2010  "When we make nice things it makes me feel good. The grown-ups show us different activities to do, and if I don't do it right, they don't mind. They let me try again until I get it right. When I don't come to After School Club I don't get too sad, but I do get grumpy." Ahmed, 6, from Somalia.

12 Omar Mekki mars 2010 Når vi er bekymret for et barn: For at lærerne skal ”se det de ser” og ”høre det de hører” er det viktig å ha et kompetent miljø å kunne rådføre seg med. Reidun Dybsland 2007

13 Omar Mekki mars 2010 Hva trenger vi for å ”skjerpe blikket”? Personalet trenger styrket kompetanse for å bli i stand til å se, fange opp og intervenere. Vi trenger:  Teoretisk kompetanse  Handlingskompetanse  Metodeferdigheter som samtaleteknikk med barn Reidun Dybsland 2007

14 Omar Mekki mars 2010 Hvordan oppdage? Viktige signaler  Barnet virker trist og lei seg, eller det blir utagerende og aggressivt.  Kroppslige plager, søvnforstyrrelser,  Trekker seg tilbake, blir passivt og usynlig  Oppfattes av andre som trist og gledeløst  Lar seg ikke trøste  Trøtte, uopplagte, oppgitt

15 Omar Mekki mars 2010 Hvordan oppdage? Viktige signaler (forts.)  Konsentrasjonsvansker, generell uro  Nedgang i skoleprestasjoner  Foreldres atferd  Voksnes ”magefølelse”  Fysiske skader  Seksualisert atferd

16 Omar Mekki mars 2010 Hvordan avdekke?  Observasjoner  Urovekkende signaler (se ”Hvordan oppdage”)  Bruk av kartleggingsverktøy (www.sfk.no).  Barnet forteller av seg selv (”prøveballong” eller ”klar tale”)  Samtale med barnet – voksnes initiativ  Undervisning i klassen om tema

17 Omar Mekki mars 2010 ”Prøveballong” eller ”klar tale” Barn er akkurat så god til å utrykke seg som den voksne er god til å lytte (Gamst og Langballe).  Unngå tilfeldig spontanreaksjon  Planlegg på forhånd  Gå nærmere barnet  Bekreft at du har hørt hva barnet sa  Si at det var viktig og modig  Takk for tilliten  Avtal neste steg – så snart som mulig

18 Omar Mekki mars 2010 Hvordan hjelpe?  Lærer som viser omsorg og gir god struktur i det daglige  Oppfølging over tid – ikke glemme  En kontaktperson på skolen som eleven kan ha samtaler med ved behov  Anledning til å ta en pause i løpet av skoledagen  Tilpasset opplæring – ekstra hjelp på skolen  Kontakt med hjemmet  Hensvisning til videre hjelp i støtteapparatet.


Laste ned ppt "Omar Mekki mars 2010 Tilrettelagte tiltak for flyktningbarn og - familier Hjelp og støtte til flyktningfamilier."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google