Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innholdsanalyse Analyse av aviser Gunn Sara Enli

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innholdsanalyse Analyse av aviser Gunn Sara Enli"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innholdsanalyse Analyse av aviser Gunn Sara Enli

2 Plan for forelesningen  Avisen som nyhetsformidler  Oversikt over norsk avismarked  Strategier for innholdsanalyse  Kommersielle nyhetsverdier

3 Avislesning  Et daglig ritual  Studie av avisstreik  Jevn nedgang i avislesning  Fortsatt et avislesende folk

4 Norsk avismarked  Eierskap (største aktører i markedet)  Tendenser i opplag (utvikling siste år)  Markedssituasjon (inntekter, konkurranse)  Statistikk:

5 Tendenser i avismarkedet  Fra avishus til multimediebedrifter, i 2001 ble Norske Avisers Landsforening omdøpt til Mediebedriftenes Landsforening.  Monopolisering i byene, (Drammen, Molde, Narvik, Harstad, Mo i Rana og Kristiansand).  Voksende aviskonserner. Tre eiere har til sammen ca. 2/3 av totalopplaget i pressen.

6 Avis VG Aftenposten Morgen Dagbladet Aftenposten Aften Bergens Tidende Adresseavisen Dagens Næringsliv Stavanger Aftenblad Fædrelandsvennen Drammens Tidende Opplag Endring i ant. eks Opplagsutvikling for de 10 største avisene i 2006

7 Markedsorientering Publikumsmarkedet  Abonnement  Løssalg  Oppmerksomhet Annonsemarkedet  Opplag  Konkurrenter  Leserkrets

8 Innholdsanalyse  Kvantitativ innholdsanalyse  Definisjon: ”Dataregistrering og analyseteknikk som søker mot en systematisk, objektiv beskrivelse av innholdet i et budskap” (Østby m.fl. 1997: 204).

9 Kodebok  Kodingsenhet: Avisartikkel  Variabler: areal, sjanger, tema, kritisk vinkling, kilder (kjønn, anonymisert)

10 Representativitet  Avistype  Opplagsnivå  Utgivelsesfrekvens  Politisk tradisjon (riksavis, lokalavis) (antall solgte aviser) (antall aviser per uke) (verdisyn, orientering)

11 Utvalg, analyse av ti norske aviser  VG  Dagens Næringsliv  Vårt Land  Adresseavisen  Haugesunds Avis  Oppland Arbeiderblad  Nordlands Framtid  Nordlandsposten Riksdekkende avis Meningsbærende avis Storby- og regionsavis Stor lokalavis Lokalavis, ledende Lokalavis, nr. 2

12 Utvalg (2)  Antall aviser: - Hvor mange er nok? - 6, 12, 18, 24, 48? - ”Resultatene blir ikke mer holdbare ved å øke utvalget over 12 eksemplarer fra ett år” (Stempel 1952)  Konstruert avisuke - Redigeringsmal; avhengig av ukedag. Sesongvariasjoner - Utvalgsstudier har feilkilder

13 Markedsorientering Publikumsmarkedet  Abonnement  Løssalg  Oppmerksomhet Annonsemarkedet  Opplag  Konkurrenter  Leserkrets

14 Andel redaksjonelt innhold og annonseplass  Adresseavisen:  VG:  Dagens Næringsliv:  Vårt land  Gjennomsnitt: 46 % annonser 18 % annonser 17 % annonser 12 % annonser 30 % annonser

15 Annonseinntekt per opplagsenhet  Aviser som er alene på sitt utgiversted genererer høye annonseinntekter (Adresseavisen).  Riksdekkende aviser kan oppnå lav inntekt per årseksemplar grunnet spredt leserkrets (Vårt Land)  Meningsbærende aviser som appellerer til attraktive målgrupper genererer høye inntekter (Dagens Næringsliv)

16 Redaksjonelle utgifter  VG  Aftenposten  Bergens Tidende  Dagsavisen  Klassekampen kr. sidepris kr kr kr kr. (Kilde: NOU 2000)

17 Stoffområder  Politikk og offentlig forvaltning (8 %)  Helse, utdanning, miljø (14 %)  Økonomi, næringsliv (18 %)  Trafikk, ulykker (7 %)  Kriminalitet, rettsvesen (7 %  Internasjonale forhold (8 %)  Kunst og kultur (12 %)  Populærkultur, underholdning (6 %)  Sport (19 %)

18 Oppgave: Forsideanalyse  Registrer alle forsideoppslag. Forsøk å definere hvert oppslag i et stofformråde.  Hvor mange oppslag er fellessaker?

19 Ulike forsider  Lesermarkedet, ulike nyhetsverdier  Lokalaviser: ”det geografiske filteret”  Markedsposisjon: ”det sosiale filteret”

20 Journalistiske sjangre  Nyhetsjournalistikk (53 %)  Featurejournalistikk (11 %)  Kommentarjournalistikk (9 %)  Øvrig (tabeller, personalia etc.) (27 %)

21 Sjangerforventninger  Paratekst: vignetter, logoer etc.  Superstruktur; verbal/visuell oppbygging  Sideredigering: faste sider, rekkefølge

22 Sideredigering  Nyhetsjournalistikk  Politisk journalistikk  Kultur  Sport  Debattstoff  Personaliastoff

23 Kritisk presse?  Målbarhet?  Myndigheter, makthavere, storkonsern  Gjennomsnitt: 6 % (Allern, 2001)  Forbruker-orienterte perspektiver

24 Felles nyhetssaker i prosent av alle nyhetssaker. Nordlandsposten/Nordlands Framtid 1998/99  Nyhetsområde Andel felles saker(N)   Innenriks og lokalnyheter 7(589)  Sport 7(118)  Kultur10(104)  Utenriks12( 61)   Alle 8(872)

25 Tabloid presse?  Krimminalitet  Sport  Underholdning

26 Krim/ ulykker, sport og populærkultur i ti norske aviser  AvisAndel(N: 1000 cm2)  AvisAndel(N: 1000 cm2)  1) VG46(297)  2) Oppland Arbeiderblad30(194)  3) Haugesunds Avis25(224)  3) Adresseavisen25(289)  5) Hordaland22(100  6) Nordlands Framtid20(256)  6) Nordlandsposten20(219)  8) Helgelands Blad19(102)  9) Vårt Land12(151)  10) Dagens Næringsliv 5(196)  Alle24(2.029)

27 Krim/ulykker, sport og populærkultur i fire Oslo-aviser 1965 og Prosent  Avis VG3h744 Dagbladet2651 Aftenposten morgen2724 Aftenposten Aften1340 Arbeiderbladet2728 (Kilde: Hille 1995)

28 Nyhetsverdier (lærebokdefinisjoner)  Vesentlighet  Identifikasjon  Sensasjon  Aktualitet  Konflikt (Øvrebø/Østlyngen:Journalistikk)  Nærhet i tid  Konsekvensnærhet  Nærhet i geografi  Kulturell nærhet  Følelsesmessig nærhet (Olav Njaastad: TV- journalistikk)

29 Tradisjonelle nyhetskriterier (1)  1) Jo nærmere en begivenhet er medienes publikum, desto større er sjansen for at begivenheten blir dekket som en nyhet.  2) Jo flere lesere/lyttere/seere begivenheten får konsekvenser for, desto større er sjansen for at den dekkes som en nyhet.  3) Jo flere mennesker som er innblandet i begivenheten, desto større sjanse har den for å bli til en nyhet.  4) Jo flere mennesker en person representerer, desto større sjanse har han eller hun for å komme med sitt syn i nyhetene.

30 Tradisjonelle nyhetsverdier (2)  5) Jo mer makt en person har, desto større sjanse har han (ikke så ofte hun) til å komme med sitt syn i nyhetene.  6) Jo mer penger det er snakk om i en begivenhet, desto større sjanse er det for at den blir til en nyhet.  7) Jo mer uvanlig en begivenhet er, desto større sjanse har den for å komme med i nyhetene.  8) Jo nærmere økonomisk og kulturelt samkvem vi har med et land, desto større sjanse har begivenheter fra dette landet for å komme med i nyhetene her hjemme.

31 Kommersielle nyhetsverdier (1)  1) Jo større ressurser i form av arbeidstid, personell og penger det koster å dekke en begivenhet, følge opp eller avsløre en sak, desto mindre sjanse er det for at den blir til en nyhet.  2) Jo dyktigere kildeorganisasjonen (avsenderen) har tilrettelagt en sak journalistisk, og kan tilby den kostnadsfritt til redaksjonen, desto større sjanse er det for at den blir prioritert som en nyhet.

32 Kommersielle nyhetsverdier (2)  3) Jo mer eksklusivt slike informasjonssubsidier tildeles, for eksempel gjennom at journalisten kan presentere den som sin egen nyhet, med egen byline, desto lettere blir det til en nyhet.  4) Jo mer den redaksjonelle strategien bygger på å vekke sensasjon for å fange publikums oppmerksomhet, desto større er sjansen for en ”medievri” der underholdningselementer teller mer enn kriterier som relevans, saklighet og nøyaktighet.

33 Kommersialisering  1) Kommersialisering av mediebedriftene Fra politisk og kulturell kapital til krav om høyest mulig avkastning på investeringene  2) Kommersialisering av medienes innhold Lavkostnadsjournalistikk, sensasjonalisme, redaksjonelle miljøer som genererer reklame

34 Oppsummering  Norsk avismarked i endring: multimediabedrifter, monopolisering  Innholdsanalyse: utvalg, variabler, kodebok  Kommersielle nyhetskriterier; kostnader, tilgjengelighet, eksklusivitet, sensasjon


Laste ned ppt "Innholdsanalyse Analyse av aviser Gunn Sara Enli"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google