Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Møte med Petroleumstilsynet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Møte med Petroleumstilsynet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Møte med Petroleumstilsynet
Classification: Confidential Status: Draft Møte med Petroleumstilsynet Tirsdag ,

2 Saksliste Innledning og formål med møtet (v/ Bedriften og Arbeidstakerrepresentant), 5 min Presentasjon av mandat, veiledning og metodikk for risikoanalysearbeidet, 20 min Bedriftens vurdering av risikoanalysearbeidet og knytning til regelverket, 5 min Arbeidstakernes vurdering av risikoanalysearbeidet og knytning til regelverket, 5 min Petroleumstilsynets tilbakemelding i møtet, 20 min Videre prosess i StatoilHydro og Petroleumstilsynet, 5 min

3 Subject: Tilbakemelding etter statusmøte mellom Ptil og StatoilHydro UPN dimensjonerings- og implementeringsprosjekt Vår ref. 2007/270 Vi viser til statusmøte mellom Petroleumstilsynet og StatoilHydro UPN dimensjonerings- og implementeringsprosjekt tirsdag Et utkast til referat vil oversendes i uke 46. Petroleumstilsynet har fulgt opp StatoilHydros integrasjonsprossess gjennom møter ved milepæler. Vi legger til grunn at krav til beslutningsunderlag (metode og prosess) som StatoilHydro selv har identifisert som påkrevd/nødvendige og presentert for Ptil gjennomføres. Petroleumstilsynet har mottatt "Risikovurdering av ny bemanningsmodell UPN" utarbeidet av DNV datert Siste versjon datert av risikovurderingen er etterspurt i epost til deres I.M.Halsne og mottatt samme dato. Siste utgave er ikke vurdert av Petroleumstilsynet. Det er viktig at - risikovurderinger reflekterer kompleksitet og gjennomføres før beslutninger treffes. Vi viser her til referat fra møtet med IMT - risikovurderinger gjennomføres for hver innretning. Vi viser til referat fra møtet med IMT og referat fra møtet med IPT og UPN StatoilHydro - medvirkning i risikoanalyseprosessen sikres. Vi viser til møtet med IMT og møtet med IPT Et sentralt punkt i denne prosessen er hvordan man sikrer at resultatene fra konsekvensvurderingene (både identifiserte punkter og identifiserte tiltak) utnyttes i risikoanalysarbeidet. Vi har fått opplyst at det vil være risikoanalysegruppen under ledelse av IPT som skal sikre at det etableres gode metoder og gode prosesser for å sikre dette i de ulike FOene. Vi har videre fått opplyst at det skal sikres god lokal forankring av risikoanalysene gjennom etablering av representative team i hvert FO. Vi registerer omfanget av kommentarer og vedtak som nå kommer fra de ulike K-AMU angående svakheter ved beslutningsunderlaget og de forbehold som tas i DNVs analyse mht ressurser og informasjonstilgang. Mener StatoilHydro at den gjennomførte risikoanalyseprosessen møter selskapets krav til slike analyser og de krav som IPT selv har satt for dette arbeidet? I følge kommentarer i risikovurderingen er det vesentlige ulikheter i konsekvensvurderingene og måten disse har vært utført på på installasjonssnivå. Dette reiser spørsmål om en har hatt en god nok metodikk for konsekvensanalysen som gir konsistens og muliggjør aggregering fra innretningsnivå til UPN nivå, og slik at en får et risikobilde som gjenspeiler de reelle endringene på den enkelte innretning. Har man f.eks hatt en felles "sjekkliste" for potensielle farer og kriterier for vurdering av risikoer? I statusmøtet stilte Petroleumstilsynet spørsmål om StatoilHydro vil revurdere konsekvensvurderingene på innretningsnivå basert på identifiserte ulikheter. StatoilHydro svarte at lokale enheter hadde fått beskjed om å gjennomføre en revurdering av vurderingene men at dette ikke er gjort. For at risikovurderingene skal utgjøre en god beslutningsstøtte anser Ptils det som viktig at disse er basert på et mest mulig "riktig" grunnlag. I følge referat fra møte med IMT datert vil IMT fortsette sin monitorering av arbeidet for ivaretakelse av krav til risikovurdering og risikostyring. Hva er status for dette arbeidet? Våre kommentarer vil i ulik grad også være relevant i M&M og NG. Vi ber SH ta hensyn til dette i den videre prosessen i disse foretningsområdene. Vi ønsker en tilbakemelding på om forhold som er nevnt ovenfor har konsekvens for StatoilHydros integrasjonsprosess samt brev med oversendelse av vedtak fattet i lokale AMU datert (deres ref. AU-UPN-00270, vår ref. 2007/ ) . Vi ber StatoilHydro sørge for at alle parter mottar denne informasjonen. Med hilsen Mona Haugstøyl

4 Classification: Confidential Status: Draft
UPN Integrasjon Mandat for risikoanalyse i enhetene av detaljert dimensjonering Oppdragsgiver: Øystein Michelsen

5 Følgende skal besluttes
Med utgangspunkt i beslutning fra Bedriftsforsamlingen 19.juni 2008 og vedtatt modell, skal det besluttes en detaljert organisasjon og dimensjonering for sokkelinstallasjonene, Offshore fagsenter, OPS gruppene, Flerfeltsoperasjoner, samt basene. Behandling og beslutning skal baseres på følgende foreliggende materiale: Beskrivelse av standardisert driftsmodell for UPN Konsekvensvurderinger for UPN totalt og per enhet Risikovurdering av ny Bemanningsmodell for UPN I lys av oppdatert "Risikovurdering av ny Bemanningsmodell for UPN"  fra Det Norske Veritas, og avholdt møte med Ptil er det besluttet å supplere den foreliggende risikoanalysen fra DnV med en forsterket analyse pr. felt/installasjon. Denne vil inngå i beslutningsunderlaget

6 Målsetning med enhetsvise risikoanalyser
Sikre at risiko for helse, miljø og sikkerhet er analysert og at relevante tiltak konkretiseres og følges opp Sikre at ledelse og arbeidstakere i hver enkelt enhet er kjent med eget risikobilde (oppsider og nedsider) Styrke beslutningsgrunnlaget gjennom at det etableres et mest mulig konsistent (lik metodikk og samme detaljeringsgrad) risikobilde for enhetene som grunnlag for risikostyring i implementeringsfasen Sikre aktiv bruk av risikostyring og god samhandling mellom ledelse og arbeidstakere i det videre arbeidet for å sikre god styring av endringsprosessen

7 Mandat Formål Før behandling i UPN SU/sokkel AMU ønsker ledelsen i UPN å forsterke de foreliggende konsekvensvurderinger og risikoanalyser som er foretatt på enhets- og installasjonsnivå. De enkelte enhetene skal gjøre en oppdatering av lokale konsekvensvurderinger og risikoanalyser. Risikoanalysen skal fokusere på  mulig påvirkning av anbefalte endringer  på sikkerhet og arbeidsmiljø, så vel positivt som negativt, og tilfredsstille krav til dokumentasjon i myndighetsforskriftene. Dette inkluderer også relevante forhold knyttet til §17 i styringsforskriften for denne fasen. I forbindelse med arbeidet knyttet til risikoanalysene vil nødvendig utsjekk mot myndighetene bli foretatt for å verifisere at man er i tråd med forskriftene. Leveranser Oppdatert risikoanalyse for hver enhet/installasjon som inkluderer: Oppdatert konsekvensvurdering for installasjonen/enheten i henhold til metodikk som blir gitt i veiledning Oppdatert risikokart i henhold til metodikk som blir gitt i veiledning Identifisering av de viktigste risikoene med kompenserende tiltak. Tiltakene skal være konkrete med tidsfrister og ansvarlig for utførelse Verifisering av tilstrekkelig kapasitet i sikkerhetskritiske funksjoner

8 Mandat forts. Leveranser forts.
Bedriften vil som en del av forberedelsen til de enhetsvise risikoanalysene supplere med følgende materiale: Ytterligere beskrivelse av driftsavdelingen (skeive skift) Ytterligere beskrivelse av samhandling /grensesnitt skal være mellom FFO, OFS og D&V Dette vil foreligge snarest og går da inn som en del av grunnlaget for risikoanalysen Alt annet arbeid med risikoanalysene starter umiddelbart

9 Sammensetning av gruppene
Arbeidet forutsettes primært utført av ledelsesrepresentanter og arbeidstakerrepresentanter som var involvert i enhetens kvalitetssikringsarbeid. Der praktiske årsaker gjør dette nødvendig, kan enkeltdeltakere byttes ut. Arbeidsgruppen trekker inn relevant fagkompetanse ved behov For sokkelinstallasjonene bør fagansvarlige teknisk sikkerhet delta i risikoanalysen. Det anbefales også å involvere enhetenes HMS ledere Enhetene trekker på ressurser fra Implementeringsprosjektet og IPTs konsekvens og risikostyringsgruppe etter behov. Disse fremskaffer nødvendig veiledningsmateriell for arbeidet og sikrer nødvendig veiledning i gjennomføringen av arbeidet.

10 Justert tidslinje for behandling av detaljert design og dimensjonering
nov. des. Aktivitet 03. 10. 17. 24. 01. 08. 15. 22. 29. 1. Utsendelse av mandat 13.11 2. Arbeid i enhetene 08.12 3. Lokal BU/AMU behandling 08.12 4. Oppsummering 10.12 5. Utsendelse UPN SU / S-AMU 10.12 6. UPN SU / S-AMU 16.12 Aktivitetene 1-3 gjelder kun risikoanalysearbeid, mens 4-6 gjelder total behandling av detaljert organisasjonsdesign og dimensjonering

11 Hva betyr dette? Hovedbemanningsprosessen: kan starte primo januar
Melde interesseprosessen avsluttes: ultimo februar (tentativt 20.februar) Alle innplassert: 3.april 58+ fratredelsestidspunkt: Fra 20.juni. Sluttidspunkt vil avtales med en enkelte I spesielle tilfeller vil det etter vurdering kunne innvilges tidligere avgangstidspunkt etter 1.april

12 Vedlegg Risikoanalyse for UPN (Word dokument)
DNV rapport oppdatert pr Beskrivelse av standardisert driftsmodell Konsekvensvurdering – enhetsspesifikk Konsekvensvurdering – UPN generell Veiledning for arbeidet Link til relevant regelverk

13 Veiledning – Enhetsvis risikoanalyse
Classification: Confidential Status: Draft Veiledning – Enhetsvis risikoanalyse

14 Formål med veiledningen
Gi veiledning til enhetene for gjennomføring av enhetsspesifikk risikoanalyse Evaluere om krav til sikkerhet og arbeidsmiljø kan ivaretas med beskrevet dimensjonering Identifisere forutsetninger og eventuelle tiltak for implementeringsfasen

15 Oversikt over prosessen som skal gjennomføres av enheten
Gjennomgå utsendt informasjonsmateriale for å identifisere de forhold som går på sikkerhet og arbeidsmiljø Identifisere mulige nedsider og oppsider for sikkerhet og arbeidsmiljø Evaluere sannsynlighet av identifiserte nedsider og oppsider (konsekvenser) Oppdatere risikomatrise basert på punkt 3 over Vurdere evne til å ivareta beredskap i lys av ny bemanningsmodell Definere forutsetninger og eventuelle tiltak for implementeringsfasen Konklusjon Rapportere resultater iht rapportmal Kontaktpunkter

16 1. Gjennomgå utsendt informasjonsmateriale for å identifisere de forhold som går på sikkerhet og arbeidsmiljø Generell konsekvensvurdering for UPN Enhetsspesifikk konsekvensvurdering inklusive konsekvenser fra andre enheter Sjekkliste for identifisering av mulige oppsider og nedsider DNV risikovurdering inkludert prioritert konsekvensliste

17 2. Identifisere mulige nedsider og oppsider for sikkerhet og arbeidsmiljø
Etablere liste i Excel (mal tilsendes fra DnV) over mulige nedsider og oppsider ved å: Kopiere over konsekvenser fra enhetsspesifikk konsekvensvurdering Gå gjennom generell konsekvensvurdering for UPN og konsekvenser fra andre enheter og vurdere om noen av disse er aktuelle for enheten. Hvis aktuell, kopier/tilpass konsekvensen inn på listen for egen enhet. Identifisere mulige nye nedsider og oppsider ved å gå systematisk gjennom sjekkliste

18 3. Evaluere sannsynlighet og konsekvens av identifiserte nedsider og oppsider
Veiledning for vurdering av sannsynlighet og konsekvens og utarbeidelse av risikomatriser (vedlagt)

19 4. Oppdatere risikomatriser
Ta utgangspunkt i risikomatrisen etablert i DNVs risikovurdering Legge til og justere denne iht identifisering av nedsider og oppsider og evaluering av sannsynlighet og konsekvens

20 5. Vurdere evne til å ivareta beredskap i lys av ny bemanningsmodell
Har ny organisasjon tilstrekkelig antall personer til å dekke gjeldende beredskapsorganisasjon? Hvis nei, må kompenserende tiltak defineres: Før beslutning: sannsynliggjøre ivaretakelse av beredskap med mindre organisasjon (med henvisning til andre installasjoner) Før implementering: oppdatere beredskapsplan og beredskapsorganisasjon

21 6. Beskrive forutsetninger og tiltak for implementeringsfasen
Sjekk om det er forutsetninger i total risikoanalyse (TRA) for installasjonen som påvirkes av ny bemanning Hvis ja: Identifiser tiltak for implementeringsfasen Identifisere tiltak som må implementeres for å redusere identifiserte nedsider Identifisere tiltak som kan forsterke effekten av identifiserte oppsider Tiltak skrives inn i samme listen (Excel regneark) som der nedsider og oppsider er registrert

22 7. Konklusjon Konklusjon trekkes på bakgrunn av punkt 4-6

23 8. Rapportering Risikomatriser
Vurdering av evne til å ivareta beredskap i lys av ny bemanningsmodell Forutsetninger og tiltak for oppfølging i implementeringsfasen Konklusjon Rapportmal for dette er under utarbeidelse

24 Classification: Confidential Status: Draft
Retningslinjer for konsekvens- og sannsynlighetsvurderinger ved gjennomføring av enhetsvise risikoanalyser Dato: 17. november 2008

25 Målsetning med enhetsvise risikoanalyser
Sikre at risiko for helse, miljø og sikkerhet er analysert og at relevante tiltak konkretiseres og følges opp Sikre at ledelse og arbeidstakere i hver enkelt enhet er kjent med eget risikobilde (oppsider og nedsider) Styrke beslutningsgrunnlaget gjennom at det etableres et mest mulig konsistent (lik metodikk og samme detaljeringsgrad) risikobilde for enhetene som grunnlag for risikostyring i implementeringsfasen Sikre aktiv bruk av risikostyring og god samhandling mellom ledelse og arbeidstakere i det videre arbeidet for å sikre god styring av endringsprosessen

26 Mandat Formål Før behandling i UPN SU/sokkel AMU ønsker ledelsen i UPN å forsterke de foreliggende konsekvensvurderinger og risikoanalyser som er foretatt på enhets- og installasjonsnivå. De enkelte enhetene skal gjøre en oppdatering av lokale konsekvensvurderinger og risikoanalyser. Risikoanalysen skal fokusere på  mulig påvirkning av anbefalte endringer  på sikkerhet og arbeidsmiljø, så vel positivt som negativt, og tilfredsstille krav til dokumentasjon i myndighetsforskriftene. Dette inkluderer også relevante forhold knyttet til §17 i styringsforskriften for denne fasen. I forbindelse med arbeidet knyttet til risikoanalysene vil nødvendig utsjekk mot myndighetene bli foretatt for å verifisere at man er i tråd med forskriftene. Leveranser Oppdatert risikoanalyse for hver enhet/installasjon som inkluderer: Oppdatert konsekvensvurdering for installasjonen/enheten i henhold til metodikk som blir gitt i veiledning Oppdatert risikokart i henhold til metodikk som blir gitt i veiledning Identifisering av de viktigste risikoene med kompenserende tiltak. Tiltakene skal være konkrete med tidsfrister og ansvarlig for utførelse Verifisering av tilstrekkelig kapasitet i sikkerhetskritiske funksjoner

27 Mandat forts. Leveranser forts.
Bedriften vil som en del av forberedelsen til de enhetsvise risikoanalysene supplere med følgende materiale: Ytterligere beskrivelse av driftsavdelingen (skeive skift) Ytterligere beskrivelse av samhandling /grensesnitt skal være mellom FFO, OFS og D&V Dette vil foreligge snarest og går da inn som en del av grunnlaget for risikoanalysen Alt annet arbeid med risikoanalysene starter umiddelbart

28 Analysen - steg for steg

29 Omfang Risikoanalysen skal dekke følgende
Endring i risikobildet for følgende konsekvenstyper skal vurderes: Storulykker Arbeidsulykker Arbeidsmiljø Identifisere forbedringstiltak for oppfølging og gjennomføring i implementeringsfasen – kan være både kompenserende tiltak og forsterkende tiltak (ref. ALARP-prinsippet) Dokumentere forutsetninger og antakelser knyttet til risikovurderingene som også må følges opp i implementeringsfasen på linje med forbedringstiltak

30 Konsekvenstyper Storulykke
Ulykker med potensial for flere enn 2 omkomne, og med potensial for spredning, f.eks: Hydrokarbonlekkasjer Tap av brønnkontroll Brann i støtteområder Helikopterulykker Strukturskade Skipskollisjon Arbeidsulykker Ulykker med 1-2 omkomne eller skadde, uten potensial for spredning, f.eks: Fallende last Fall eller klemskade Elektrisitet Arbeidsmiljø Arbeidsrelatert sykdom Høyt arbeidspress Psykososiale forhold

31 Viktige prinsipper (1) Endring av risikobildet
Den enhetsvise risikoanalysen skal adressere spesifikke forhold knyttet spesielt til det foreslåtte, fremtidige bemanningsnivå for enheten Risikoanalysen skal adressere endringer i risikobildet etter at den vedtatte organisasjonsmodellen med foreslått bemanningsnivå er implementert Verifisering av tilstrekkelig kapasitet i sikkerhetskritiske funksjoner: Roller som kan stoppe en aktivitet (ledere og VO-apparatet) Roller i beredskapsorganisasjonen Andre roller med spesielle sikkerhetskritiske oppgaver, for eksempel kontrollromsoperatører (må konkretiseres) Det er risikobildet i sluttilstanden som skal analyseres (etter implementering av endringer) Dersom det identifiseres risiko som relateres kun til implementeringsfasen, analyseres disse og kategoriseres som viktige forhold (forutsetning eller antakelse) som skal følges opp i implementeringen Hvis disse risikoene ikke følges opp og lukkes i implementeringsfasen vil de senere kunne flyttes til risiko i sluttilstanden

32 Viktige prinsipper (2) Endring i risiko er for denne analysen organisasjonens evne til forebygge og håndtere farlige situasjoner. Med evne til å forebygge farlige situasjoner menes : Evne til å opprettholde teknisk tilstand/-integritet på sikkerhetskritisk utstyr Evne til å detektere og korrigere feil og uheldige handlinger som kan føre til en farlig situasjon Med evnen til å håndtere farlige situasjoner for å redusere konsekvensene av disse, menes: Evne til å opprettholde teknisk tilstand og funksjonalitet på sikkerhetsbarrierer Evne til å ivareta etablerte beredskapsfunksjoner Man må vurdere både styrket evne og en redusert evne til å forebygge og håndtere farer Der analysen viser at problemstillingen ikke kan relateres til konsekvenstypene storulykke eller arbeidsulykke, skal konsekvenstype arbeidsmiljø benyttes hvis relevant NB! Med sikkerhetsbarrierer menes både menneskelige, tekniske og organisatoriske barrierer (MTO)

33 Viktige forutsetninger for vurderingene (1)
Ny offshore-organisasjon er i utgangspunktet dimensjonert for å håndtere sikkerhetskritiske feil og har nødvendig kompetanse for å kunne drive anlegget sikkert Dette er blant annet basert på følgende forutsetninger Sikkerhetskritiske feil blir prioritert for KV FV programmet gjennomføres, spesielt i forhold til sikkerhetskritiske feil og alle sikkerhetsbarrierer Oppfølging av back-log på sikkerhetskritisk utstyr, og sikkerhetsbarrierer spesielt. Dette inkluderer A10-rapportering på de viktigste sikkerhetssystemene (til Ptil). Sikkerhetskritiske prosedyrer følges. Anlegget bringes til sikker tilstand, inkludert nedstengning, når sikkerhetskritiske feil detekteres. Beredskapsoppgavene ivaretas med samme kvalitet (eller bedre) som i dag Hand-over, AT, SJA og lignende forebyggende aktiviteter gjennomføres med samme kvalitet (eller bedre) som i dag Nyankomne med sikkerhets- og beredskapsoppgaver, blir gitt en grundig innføring i de lokale forhold før de trer inn i stillingen Der enheten identifiserer at den nye organisasjonen ikke har kapasitet eller kompetanse til å ivareta disse forutsetningene på en forsvarlig måte, skal dette selvsagt adresseres som en risiko Ytterligere forsterkning av dagens praksis skal adresseres til implementeringsprosjektet for oppfølging der gruppen finner dette påkrevd eller fornuftig for å redusere risikoen

34 Viktige forutsetninger for vurderingene (2)
Arbeidsmiljø: Det fysiske arbeidsmiljø forutsettes å ikke endres av ny dimensjonering, f.eks: Ergonomiske forhold Kjemikaliehåndtering Menneske-maskin grensesnitt

35 Risikoanalyseprinsipper - illustrasjon
Konsekvenstype Forebygge/hindre Farlig hendelse Begrense/håndtere Tekn tilstand/-integritet Arbeidsutførelse Feil Storulykke Arbeidsulykke Arbeidsmiljø

36 Risikovurdering av identifiserte kritiske problemstillinger
Organisasjonen påvirker sannsynligheten for hendelser med uønsket konsekvens Endret risiko er derfor en kombinasjon av endret sannsynlighet for å få farlige hendelser og konsekvensene av disse Hver problemstilling skal vurderes og plasseres i en definert risikomatrise ut fra: Hvilken av de tre konsekvenstypene som primært påvirkes Den endrede (økt eller redusert) sannsynligheten for den definerte konsekvensklassen Endret sannsynlighet skal kategoriseres iht. følgende klasser (se definisjoner neste slide) Ingen eller ubetydelig reduksjon/økning (NB! Overføres ikke til risikomatrisen) Liten reduksjon/økning Middels (noe) reduksjon/økning Stor (betydelig/vesentlig) reduksjon/økning Risikomatrisen som presenteres, representerer kun endring i risikobildet, men kan ikke benyttes til å kvantifisere totalrisikoen.

37 Risikomatrise

38 Retningslinjer for klassifisering av sannsynlighet
Liten reduksjon/økning Mange betingelser oppfylt før endringen medfører en farlig hendelse, dvs. liten eller ingen direkte styrking/svekkelse av MTO-barrierer Mange betingelser oppfylt før endringen medfører en svekket håndtering av farlig hendelse, dvs. liten eller ingen direkte styrking/svekkelse av tekniske sikkerhetsbarrierer eller beredskapsfunksjoner, inkludert ledelse Faktisk organisatorisk endring er liten Middels reduksjon/økning Noe økt/redusert kapasitet eller kompetanse (kunnskap og erfaring) for å detektere og korriger tilløp til farlige hendelser (konkretiser hvilke hendelser). Herunder også ledelseskapasitet. Noe økt/redusert kapasitet eller kompetanse (kunnskap og erfaring) for å opprettholde funksjonalitet av tekniske sikkerhetsbarrierer, Noe økt/redusert kapasitet eller kompetanse (kunnskap og erfaring) for å håndtere beredskapssituasjoner, inkludert ledelse Stor reduksjon/økning Betydelig forbedret/bortfall av kapasitet eller kompetanse (kunnskap og erfaring) for å detektere og korriger tilløp til farlige hendelser (konkretiser hvilke hendelser) Betydelig forbedret/bortfall av kapasitet eller kompetanse (kunnskap og erfaring) for å opprettholde funksjonalitet av tekniske sikkerhetsbarrierer, Betydelig forbedret/bortfall av kapasitet eller kompetanse (kunnskap og erfaring) for å håndtere beredskapssituasjoner, inkludert ledelse

39 Analysen - steg for steg

40 Eksempel (1) Hva er den konkrete problemstillingen ?
Områdeansvarlige ressurser reduseres. Dette medfører lavere kapasitet til klargjøring av arbeid før daglig oppstart, både for PV, V&M og D&V-laget. Hvilken sikkerhetskritisk funksjon eller aktivitet endres ? Generell redusert effektivitet av tilgjengelige vedlikholdsressurser, fordi det tar lengre tid å gjøre utstyr klart til oppstart når det er færre områdeansvarlige tilstede. Kan gi økt etterslep for vedlikehold. Hvordan påvirker denne endringen sannsynligheten for at en farlig hendelse oppstår ? Potensiale for generell degradering av anleggets teknisk integritet, men mange betingelser må være oppfylt for at det skal lede til en farlig situasjon. Etterslep monitoreres, og anlegget skal drives sikkert og bringes til sikker tilstand ved sikkerhetskritiske feil. Potensial for generell degradering av teknisk tilstand på sikkerhetsbarrierer, men mange betingelser må være oppfylt før endringen medfører en svekket håndtering av farlig situasjon, dvs. liten eller ingen direkte styrking/svekkelse av sikkerhetsbarrierer. Etterslep monitoreres, og anlegget skal drives sikkert og bringes til sikker tilstand ved sikkerhetskritiske feil. Konklusjon sannsynlighet: Liten endring. Hvilken konsekvenstype kan endringen primært relateres til: Storulykke.

41 Eksempel (2) Hva er den konkrete problemstillingen ?
Innstillingen fra UPN arbeidsgruppe er 8 i fast rotasjon i grunnbemanningen innen mekanisk, mot 12 i dag. Dimensjoneringen har ikke tatt hensyn til økt arbeidsomfang på XX som følge av ny kompressormodul. Hvilken sikkerhetskritisk funksjon eller aktivitet endres ? Redusert kapasitet til å gjennomføre vedlikehold; kritisk og planlagt. Økt etterslep på vedlikehold. Hvordan påvirker denne endringen sannsynligheten for at en farlig hendelse oppstår? Potensial for generell degradering av anleggets teknisk integritet, men mange betingelser må være oppfylt for at det skal lede til en farlig situasjon. Etterslep monitoreres, og anlegget skal drives sikkert og bringes til sikker tilstand ved sikkerhetskritiske feil. Potensial for generell degradering av teknisk tilstand på sikkerhetsbarrierer, men mange betingelser må være oppfylt før endringen medfører en svekket håndtering av farlig situasjon, dvs. liten eller ingen direkte styrking/svekkelse av sikkerhetsbarrierer. Etterslep monitoreres, og anlegget skal drives sikkert og bringes til sikker tilstand ved sikkerhetskritiske feil. Kampanjeteamet vil også dimensjoneres for å ta etterslep. Det vurderes at 8 personer er tilstrekkelig til å ta kritisk vedlikehold som må utføres umiddelbart. Mindre enn <20% av vedlikeholdsvolumet er klassifisert som kritisk (ref. OREDA). Konklusjon sannsynlighet: Liten endring. Ingen endring gitt at bruk av ressurser utenfor innretningen angis som en forutsetning. Hvilken konsekvenstype kan endringen primært relateres til: Storulykke.

42 Eksempel (3) Hva er den konkrete problemstillingen ?
Ny modell der områdeansvar og operering av helidekk overføres til forpleining vil øke sikkerheten på kran og løfteopperasjoner. Hvilken sikkerhetskritisk funksjon eller aktivitet endres ? Forbedre mulighet for spesialisering og kompetansebygging innenfor kran- og løfteoperasjoner. Hvordan påvirker denne endringen sannsynligheten for at en farlig hendelse oppstår ? Noe økt kompetanse (kunnskap og erfaring) for å detektere og korriger tilløp til farlige situasjoner. Sikre kran og løfte operasjoner er i stor grad avhengig av etterlevelse av prosedyrer kombinert med individuell kunnskap. Faktisk organisatorisk endring synes å være liten, men kompetansemessig er endringen vesentlig. Konklusjon sannsynlighet: Middels endring Hvilken konsekvenstype kan endringen primært relateres til: Arbeidsulykke

43 Eksempel (4) Hva er den konkrete problemstillingen ?
Redusert bemanning fører til dårligere kapasitet til opplæring av nytt personell i grunnbemanningen. Hvilken sikkerhetskritisk funksjon eller aktivitet endres ? Opplæring av nytt personell kan ta lengre tid som følge av redusert grunnbemanning, dette kan medføre at: Evne til å forutsi/identifsere sikkerhetskritiske feil reduseres i en periode frem til opplæring er gjennomført Evne til å ta riktig beslutning i en farlig situasjon reduseres i en periode frem til opplæring er gjennomført Hvordan påvirker denne endringen sannsynligheten for at en farlig hendelse oppstår ? Omfanget av reduksjonen er avgjørende; dette må konkretiseres for hvert enkelt tilfelle. Mulig redusert kapasitet og kompetanse (kunnskap og erfaring) for å detektere og korriger tilløp til farlige situasjoner. Potensiale for at sikkerhetskritiske situasjoner ikke identifiseres, og risikobildet er ikke kjent før en aktivitet startes opp. Mulig redusert kompetanse (kunnskap og erfaring) for å opprettholde funksjonalitet av tekniske sikkerhetsbarrierer. Mulig redusert kompetanse (kunnskap og erfaring) for å håndtere beredskapssituasjoner..Kompetanse fortsatt tilstede, men ikke jevnt fordelt – mer sårbar organisasjon. Konklusjon sannsynlighet: Liten endring dersom den organisatoriske endringen er liten. Middels eller stor avhengig av om det er en reell endring eller om opplæringskapasitet faller bort. Hvilken konsekvenstype kan endringen primært relateres til: Storulykke.

44 Eksempel (5) Hva er den konkrete problemstillingen ?
En elektriker i D&V. Elektriker kan ikke jobbe alene på høyspent, det betyr at man ikke kan utføre arbeid på høyspent når PV ikke om bord. Hvilken sikkerhetskritisk funksjon eller aktivitet endres ? Ikke mulighet for kvalitetssjekk fra annen elektriker med høyspentsertifikat ved planlegging og gjennomføring av arbeid på høyspentutstyr. Konklusjon sannsynlighet: Ingen endring, forutsatt at prosedyrer følges med hensyn til arbeid på sikkerhetskritisk utstyr og nedstengning. Endringen kan påvirke nedetid/regularitet. Hvilken konsekvenstype kan endringen primært relateres til: Ingen, forutsatt at prosedyrer følges med hensyn til arbeid på sikkerhetskritisk utstyr og nedstengning

45 Eksempel (6) Hva er den konkrete problemstillingen ?
Bekymring for stort kontrollspenn for D&V leder. Vil ikke være i stand til å gjennomføre og følge opp pålagte oppgaver med tilstrekkelig presisjon, iht krav og retningslinger og innenfor vanlig arbeidstid. Hvilken sikkerhetskritisk funksjon eller aktivitet endres ? Redusert mulighet for leder til å være “tett på” og overvåke det operasjonelle i det daglige, under planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Hvordan påvirker denne endringen sannsynligheten for at en farlig hendelse oppstår ? Omfanget av økningen i kontrollspenn er avgjørende; dette må konkretiseres for hvert enkelt tilfelle. Potensiale for at sikkerhetskritiske feil ikke identifiseres, noe redusert kapasitet for å korrigere tilløp til farlige situasjoner. Potensiale for endring av enkelte sikkerhetskritiske arbeidsprosesser Konklusjon sannsynlighet: Liten endring dersom endringen av kontrollspenn er liten. Middels dersom kontrollspennet øker betydelig utover dagens. Hvilken konsekvenstype endringen primært relateres til: Arbeidsulykke (eller storulykke).

46 Eksempel (7) Hva er den konkrete problemstillingen ?
Redusert kapasitet innen automasjon (der spesielt SAS er belastet pr. i dag). Spesifikt fjerning av SAS-ingeniør. Hvilken sikkerhetskritisk funksjon eller aktivitet endres ? Identfisering av feil, feilsøking og feilretting på SAS. Finne rotårsak ved nedstegninger er en kritisk aktivitet for å sikre en forsvarlig og sikker oppkjøring. Dette for å avklare om en SAS-feil er sikkerhetskritisk. Ikke beredskap om bord mht IKT sikring, rask og sikker oppstart etter blackout eller produksjon-stans og for å unngå stans ved driftsforstyrrelser. Ikke kompetanse om bord til ad hoc støtte som krever ingeniørkompetanse. Hvordan påvirker denne endringen sannsynligheten for at en farlig situasjon oppstår ? Omfanget av reduksjonen er avgjørende; dette må konkretiseres for hvert enkelt tilfelle Mulig redusert kapasitet eller kompetanse (kunnskap og erfaring) for å detektere og korriger tilløp til farlige situasjoner. Potensiale for feil avgjørelse i sikkerhetskritisk situasjon. Mulig redusert kompetanse og kapasitet for å opprettholde funksjonalitet av tekniske sikkerhetsbarrierer, Mulig redusert kompetanse (kunnskap og erfaring) for å håndtere beredskapssituasjoner. Konklusjon sannsynlighet: Middels endring, ved redusert kapasitet og kompetanse. Stor endring dersom fullstendig bortfall av kapasitet og kompetanse. Hvilken konsekvenstype kan endringen primært relateres til: Storulykke.


Laste ned ppt "Møte med Petroleumstilsynet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google