Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvorfor & Hvordan økologisk?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvorfor & Hvordan økologisk?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor & Hvordan økologisk?
Dato Navn Økologiske foregangsfylker

2 Økologiske foregangsfylker
Hva er økologi for deg? Skriv ned de fem første tingen du kommer å tenke på når du hører ”Økologisk mat” Hvis folk vil kan de si hva de tenker høyt eller så skriver de ned noen punkter på et papir og beholder for seg selve. Tanken er at man spør igjen i sluttet av forelesingen for i se om folk har fått sine tanker bekreftet eller om de har endret oppfatting på noen punkt. Svare ikke på påstand, det kommer du gjøre under presentasjonen. Ta diskusjonen da eller på sluttet. Økologiske foregangsfylker

3 Regjeringas økologiske mål
15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk. Viktig å poengtere! Målsettingen er ikke at all landbruk skal være økologisk. 85 % av produksjonen innom landbruket kommer fortsatt være konvensjonell hvis målsetting oppfylls. Tanken er at den økologiske produksjonen skal øke og fungere som en spydspiss i utviklingen av miljøvennlige driftsformer innom landbruket. For eksempel utvikling av alternativt plantevern og å redusere klimabelastingene fra landbruket. Etterspørselen etter økologisk mat øker, i Norge og globalt. Her ser regjeringen en potensial for norsk landbruk. I Norge finnes gode forutsettinger for å drive miljøvennlig landbruk. I dag er den økologiske produksjonen omtrent 6 %, men økologisk forbruk kun 1 %. Årsak er at mye mat som produserer økologisk selges som konvensjonell p.g.a. flaskehalser. Økt etterspørsel fra forbrukere spiller en viktig rolle i å forendre dette. Økologiske foregangsfylker

4 Norges nasjonale miljømål
Levende hav og kyst Livskraftige elver og innsjøer Frodige våtmarker Mangfoldige skoger Storslått fjellandskap Verdifulle kulturminner og kulturlandskap Godt bymiljø Aktivt friluftsliv Giftfritt miljø Ren luft Stabilt klima Norges regjering har formulert 11 nasjonale miljømål som beskriver miljøutfordringene i Norge og den tilstand i miljøet som er bærekraftig på sikt. De nasjonale målene for naturmangfold reflekterer en global målsetting om å stanse tap av naturmangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester. De fetmerkede målene påvirkes positivt av økologisk landbruk og forbruk. Økologiske foregangsfylker

5 Økologiske foregangsfylker
Bærekraft 1987 ble FN-rapporten ”Vår felles framtid” utgitt av Brundtlandkommisjonen og begrepet bærekraftig utvikling bruktes for første gang. Begrepet defineres som ”utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.” Bærekraftig utvikling omfatter både miljø, økonomisk og sosial utvikling. Brundtlandkommisjonens rapport hadde stort gjennomslag og viste hvordan miljø-, økonomi og sosial utvikling må knyttes sammen for å sikre en bærekraftig fremtid. Bærekraftig miljø handler om å stanse klimaendringer, stanse tap av biologisk mangfold, sikre rent vann til verdens befolking, stoppe overfisking i hav og sjøer, stoppe overgjødsling av vann og vassdrag, og om å håndtere alle de andre miljøproblemer som menneskene på jorden står innfør i dag. Økonomisk bærekraft betyr at økonomisk tilvekst fremst må skje med hjelp av investeringer og utvikling av grønne løsninger og teknikk, i stedet for å fortsette belaste økosystemene og bygge tilvekst på billige ikke forbybare ressurser. Problemet i dag er at det ikke koster noe å forstyrre miljøet, at bruke opp naturens ressurser er gratis. Dessuten er det en begrenset del av jordas befolking som får ta del av ressursene, en bærekraftig økonomisk utvikling innebærer at jordas ressurser fordeles likere. Social bærekraft innebær at økonomisk tilvekst og løsninger på miljøproblemer i et land ikke får skje på bekosting av menneskene i et annet land. Alle mennesker på jorda skal ha samme rettferdighet til utdanning, god helse og mat for dagen. Økologiske foregangsfylker

6 Er ikke norsk landbruk og den vanlige maten god nok?
Norsk landbruk holder veldig høy standard… …men de fleste produksjoner er basert på innkjøpte driftsmidler: Kunstgjødsel Kjemiske plantevernmidler Kraftfôr Norsk landbruk er veldig bra på mange måter og forholdsvis rent og effektivt. Men fortsatt er dagens landbruk til stor del basert på innkjøpte driftsmidler som kunstgjødsel, kjemiske plantevernmidler/sprøytemidler og kraftfôr. Selv om produksjonen er norsk, så kommer store deler av innsatsmidler i form av fôr og gjødsel fra andre steder i verden – vanligvis produsert med klima- og miljøbelastende metoder. Økologiske foregangsfylker

7 Kg N kunstgjødsel per ha landbruksareal
Det brukes også veldig mye kunstgjødsel i Norge. Etter Nederlenderne og Tyskland har Norge størst forbruk i Europa. Matthias Koesling 2008, Source: FAOSTAT, EUROSTAT, SSB Økologiske foregangsfylker

8 Struktur i norsk landbruk
En av grunnene til at norsk jordbruk bruker mye kunstgjødsel, er intensiv husdyrproduksjon i noen områder, og nesten bare planteproduksjon (korn, grønnsaker) i andre områder – d.v.s. økt spesialisering. En av grunnene til at norsk landbruk bruker mye kunstgjødsel er en økt spesialisering som har skjedd de seneste hundre årene (over hele i-verden). Flere norske gårder har enten kun planteproduksjon eller kun husdyrbruk. Mange gårder er også spesialisert på visse avlinger, som for eksempel korn. Oppdelingen mellom dyr og vekstproduksjon har noen steder ført til at gjødsel fra dyrene ikke brukes ved plantedyrking, og avhengigheten av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler har økt. Økt spesialisering og bruk av kjemiske plantevernmidler kan føre til overgjødsling og tap av biologisk mangfold. Hvis gjødsel fra dyrene ikke brukes som næring ved planteproduksjon, kan det i stedet bli et avfallsproblem, for eksempel med avrenning til vann -> overgjødsling. Økologiske foregangsfylker

9 Kunstgjødsel Ved framstilling av 1 kg N i kunstgjødsel brukes energien fra 1 kg olje/naturgass. Oljeutvinningen er på retur, landbruket kan ikke fortsette å være beroende av fossil energi i fremtiden. Kunstgjødsel er svært energikrevende å framstille. Ettersom kunstgjødsel ikke brukes i økologisk produksjon, betyr det at energiforbruket generelt er lavere per hektar i økologisk matproduksjon, enn i konvensjonell. Dette er tross at økologisk produksjon ofte leder til høyere energibruk på grunn av mekanisk ugressbekjempning. Ved framstilling av kunstgjødsel bildes også den mye klimabelastende drivhusgassen lystgass, og jord gjødslet med kunstgjødsel gir også fra seg lystgass. Fosfor er en ikke fornybar ressurs. Man regner med at produksjonen kommer å nå en topproduksjon i år 2035 og deretter avta raskt. Mennesker trenger 1,2 g fosfor hver dag og det er derfor et problem når det ikke er mer tilgjengelig fosfor igjen, i en form plantene kan bruke. I dag har vi overskudd på jordene som fører til forurensning av vann og vassdrag. Fosfor inngår i kunstgjødsel i form av fosfat som innholder den giftige tungmetallet kadmium. Kadmium hoper seg opp i jorden i og tas opp av vekster. Kadmium øker risken for nyresykdommer og beinskjørhet. Mikrolivet i jorden består av bitte små dyr, nyttebakterier, sopp osv. som i god balanse gjør næringsstoffer tilgjengelig for plantene, holder jorda luftig, slipper vann og luft til planterøttene, og gir motstand mot oppblomstring av enkeltorgansimer som kan gi sykdomstilstander. Kunstgjødsel og sprøyting er med og forstyrrer og kan ødelegge dette mikrolivet.

10 Økologisk jordbruk bidrar til å bedre ta vare på næringsstoffene
Konsekvensen av spesialisering og separering av vekster og dyr blir lineær stofftransport. En av grunntankene med økologisk landbruk er at alt henger sammen i kretsløp. Husdyrgjødsel brukes sammen med kompost eller grønngjødsel, i stedet for kunstgjødsel, for å gi plantene alle de stoffer de trenger. Kløver og andre belgvekster fikserer nitrogen som også er en viktig del av gjødslinga i økologisk landbruk. I stedet for kjemiske plantevernmidler benytter en økologisk gård naturlige plantevernmidler, mekanisk ugressbekjempelse og artsmangfold som plantevern. En økologisk gård produserer en stor del av fôret til dyrene selv. Plantenæringsstoffer må gå mest mulig i kretsløp på gården for å ikke ende opp som overskudd og forurensing i vann og vassdrag. Fra lineær stofftransport Til kretsløp Økologiske foregangsfylker

11 Økologiske foregangsfylker
Romfart Lang reise – 300 år Lukket romskip. Ingenting kan kastes eller tas inn Solen gir energi til transporten - Hva skal dere ta med? Praktisk øvelse: Tenk er et senario der menneskene har ødelagt jordkloden. Men gode nyheter! Vi har funnet en annen planet med samme forhold som jorden dit vi kan reise og starte på nyt. Problemet er at det er en lang vei dit, det tar 300 år i romskip og alt vi trenger i form av mat, klær, hygieneartikler osv. under de årene må tas med på romskipet. Hva skal dere ta med? Diskuter med personen ved siden av deg i 10 minutter. Forslag: Gjenvinning av avføring til gjødsel. Kyr/får/geiter for melk og skinn + gjødsel. Vann – gjenvinning, rensing Bier og innsekter for pollinering Kvote dyr/vekster – man må spise mer grønnsaker enn kjøtt på romskipet. Mikroliv i jorden – meitemark og andre nytteinsekter må være med for å sikre jordkvalitet i 300 år. Økologiske foregangsfylker

12 Kjemiske plantevernmidler
Tross restriktiv bruk av kjemiske plantevern i Norge finnes rester i bekker, elver og drikkevannsbrønner Kjemiske plantevern reduserer biologisk mangfold – for eksempel Colony Collapse Syndrome Stadig flere midler brukes - coctaileffekten Rester finnes i maten - i tre norske jordbærprøver påviste Mattilsynet 6 middel per prøve I motsetning til for kunstgjødsel bruk, er bruk av plantevernmidler forholdsvis lavt i Norge sammenlignet med andre land i Europa. Men forbruket påvirker likevel vannkvaliteten, og norske vannprøver tatt i jordbruksområder i tidsrommet påviste pesticidrester i mer enn halvparten av prøvene, både i bekker, elver og drikkevannsbrønner. Den største ulempen med kjemiske plantevern er også at foruten å drepe skadedyr, så dreper kjemiske plantevern også nytteinnsekter i naturens økosystem. På denne måten reduserer kjemiske plantevern biologisk mangfold. Et eksempel på dette er Colony Collapse Syndrom. Biene i både Tyskland og USA holder på å forsvinne. Bruk av kjemiske plantevernmidler og monokulturer er to hovedårsaker. Biene kan ikke leve i monokultur fordi de trenger forkjellige næringskilder og de kjemiske plantevernmidlene påvirker dem så att de ikke finner veien tilbake til bikuben. Dette fører til at bikuben kollapser og dør. Man bruker også stadig flere kjemiske midler samtidlig, noe som kalles coctail-effekten. Det er uroende fordi man ikke vet hvilken langsiktig påvirkning samtidlig eksponering fra flere forskjellige stoffer har, virken på mennesker eller på miljøet. Tross at hvert enkelt middel kan være under grenseverdiene og at hvert middel for seg ikke innebærer noen helserisiko, så kan den totale effekten av flere midler i lave doser ha en samvirkende påvirkning. Det finnes blant annet misstanker om at pesticider kan ha hormonforstyrrende påvirkning på mennesker. I Danmark påvistes allerede på 90-tallet at sædkvaliteten hadde minsket med 50 % de seneste 50 årene. Man mistenkte at dette berodde på miljøfaktorer, blant annet kjemiske midler i mat og drikkevann. Nyere forsking har viset sammenheng mellom eksponering av kjemiske midler og missdannelse av kjønnsorganene hos gutter. En dansk studie fra 2012 viste også at rotter som eksponertes for tre forskjellige stoffer som hvert for seg ikke innebar noen helserisiko, gav hannrotter bryst og missdannelser av de ytre kjønnsorganene når de gavs til rottene samtidlig. Mattilsynet og Bioforsk gjorde 2010 en undersøkelse av forskjellige matvarer. Man tok 1492 prøver og nesten halvparten av prøvene hadde rester av kjemiske stoffer. Nesten en femtedel av prøvene hadde mer enn to midler, og i tre norske jordbærprøver fant man så mye som 6 midler. Svenske Livsmedelsverket gjorde en tilsvarende undersøkelse og fant flere en to virksomme stoffer i en tredjedel av prøvene. Som mest fant man 21 forskjellige syntetiske stoffer i en prøve rosiner fra Tyrkia.

13 Sprøytemidler – farligst for bønder
I verden finnes i dag omtrent 700 forskjellige kjemiske sprøytemidler i landbruket FAO beregner at millioner rammes av helseproblemer og mennesker dør hvert år av skadene fra kjemiske sprøytemidler Bønder har signifikant høyere risiko for prostata/eggstokkreft I Norge er risikoen ved bruk av plantevernmidler lav sammenlignet med forholdene i fattige land. I Norge må man gå kurs for å få lov å bruke midlene og det finnes vernutstyr. Arbeidere i fattige land har ikke alltid samme vernutstyr som landbruksarbeidere i i-land. Bildet her kommer fra filmen ”Bananas” og viser en sprøyting av en bananplantasje i Nicaragua. Landarbeiderne er helt ubeskyttet når flyet sprøyter plantasjen. Spør tilhørerne: Vet der hva gjennomsnittsalderen er for en bananplantasje arbeidere? Svar: 36 år (sammenlignet med en gjennomsnittsalder på 70 år for andre mennesker i samme land). Hvert år skades millioner av mennesker og dør til følge av eksponering fra kjemiske sprøytemidler. Studier fra USA viser at landbrukere som håndterer plantevernmidler har signifikant høyere risiko for prostatakreft for menn og eggstokkreft for kvinner (http://deainfo.nci.nih.gov/advisory/pcp/annualreports/pcp08-09rpt/PCP_Report_08-09_508.pdf). Et norsk studie viser at hvis foreldrene bruker sprøytemidler øker også risikoen for at barna får kreft de første leveårene (ref: Brekke, E Sammenheng mellom sprøyting og kreft hos barn. Norsk Landbruk nr 6/1996).

14 Men kan vi fø verdens voksende befolkning hvis vi dyrker økologisk?
Vi er i dag 7 milliarder mennesker på jorda Vi produserer mat for 12 milliarder mennesker Nesten en milliard mennesker sulter 1,7 milliarder er overvektige Mellom 20 og 50 prosent av maten kastes i i-landene Vi kan fø 30 milliarder mennesker med en vegetabilisk kost Forsking viser at avlinger med økologisk drift er lavere i i-land, men høyere i u-land. Et forskerteam fra forskjellige akademiske institusjoner i Michigan USA sammenstilte resultater fra nesten 300 studier for å undersøke om økologisk produksjon kan forsyne verden med mat. Studien viste at om alt landbruk ble lagt om til økologisk produksjon, ville produktiviteten bli noe lavere i i-land, men øke med så mye som 80 prosent i utviklingslandene. Så ja, i i-land betyr overgang til økologisk en noe lavere produksjon pr ha. Men ettersom dagens industrielle monokulturproduksjon ikke er bærekraftig på sikt vil vår matproduksjon likevel kollapse hvis ingen forendringer skjer. Vi må bli mindre avhengige av innsatsmidler i form av ikke fornybare ressurser som fossil energi og fosfor. Og for at vi skal kunne fø verdens befolking kan ikke vi i Norge være avhengige av kraftfôr til våre husdyr som dyrkes i u-land, der de trenger å produsere mat til seg selve. For utviklingslandene kunne økologiske prinsipper i stedet løfte familier og landsbyer ut av sult ved rett dyrkingsmetoder basert på kretsløp og balanse, fremfor ”effektivisering” og produksjon av ”power crops” som går på eksport til i-land. Økologiske foregangsfylker

15 Økologiske foregangsfylker
Hvis alle levde som vi i Europa, trenger vi 3 jordkloder. Hvis alle levde som i USA, trenger vi 5 jordkloder. Vårt forbruk kan måles etter hvor mye areal som trengs for å opprettholde vårt konsum og livsstil. 18 produktive daa (eller 1,8 ha) per person er det arealet som vi mennesker på jorda kan bruke uten å tære på jordas ressurser (i år 2001). Jo flere mennesker på jorda, jo mindre ”økologisk kvote” på hver. I 2008 var vårt globale forbruk 27 daa per person. En gjennomsnittlig nordmann forbruker 56 daa, en gjennomsnittlig kines 2,2 daa og en gjennomsnittlig indier 0,9 daa. Vi som tilhør den rike delen av jordas befolkning utgjør 20 %, vi står for mer enn 80 % av det private forbruket. De fattige utgjør 80 % av jordas befolking og svarer for 20 % av forbruket. Hvis vi fortsetter å leve som vi gjør i dag, og om alle på jorda skulle forbruke like mye som vi i Vesten, vil vi trenge minst tre jordkloder til. Økologiske foregangsfylker

16 Matens miljøpåvirkning
Vannavtrykk – vannforbruk for matproduksjon Matavtrykk – arealforbruk for matproduksjon Energiforbruk – for matproduksjon Klimapåvirkning – fra matproduksjon Man kan beskrive hvordan maten vi spiser påvirker miljøet på forskjellige måte: Vannavtrykk, matavtrykk, energiforbruk og klimapåvirkning. 75 % av jordas overflate består av vann, men likevel er mangel på ferskvann en realitet i mange lender i verden i dag, blant annet Afrika, Kina, Midtøsten, Latin-Amerika og i USA. Årsaken er økt matproduksjon som følge av befolkningsøkning, 70 % av ferskvannet vi bruker i verden går til landbruket. Mangel på ferskvann oppstår også på grunn av forurensing fra blant annet landbruket. Også i lander som Norge, der vi kanskje ser ferskt friskt vann som en selvfølgelighet finnes problem med forurensning av vann som følge av blant annet plantevernmiddelbruk og overgjødsling. Men man kan ikke heller kun se på miljøpåvirkningen av maten vi produserer kun i Norge. Halvparten av maten vi spiser er importert og vårt forbruk påvirker derfor miljøet i landene den kommer fra. Ved produksjon av maten vi spiser forbrukes også mye energi. Den største del av energiforbruket i matkjeden står landbruket for – 40 %. Resten utgjøres av foredling, transport og hushold. 17 % av det totale energiforbruket i matkjeden kommer fra kunstgjødseltilverkning, hvis man ikke hadde brukt kunstgjødsel så ville energiforbruket i matkjeden være lavere fra landbruket enn fra foredling og transport.

17 Matavtrykk Matavtrykk for mat til en nordmann i et år,
4 mål/år = ½ fotbollbane Jordas totale landbruksareal strekker til 2,3 mål/person/år Vårt matavtrykk måler akkurat som bilden med jordkloden, hvor mye produktiv areal (dyrkingsbar areal, beitemark og skog) som kreves for å produsere maten vi forbruker. Dette bilde viser fordelingen i matavtrykk mellom forskjellige matvarer som forbrukes av en gjennomsnittlig nordmann hvert år. Størst del står vårt kjøttforbruk for. Kjøttproduksjonen krever mye areal fordi det brukes areal til å produsere fôr til dyrene. Ved dyrking av korn for direkte konsum av mennesker blir arealbruket betydelig lavere. Det finnes omtrent 2,3 daa dyrkingsbar landbruksareal tilgjenglig per verdensinnbyggere i dag. (1 mål = 1 dekar = 10 hektar). 50 % norsk 50 % importert Økologiske foregangsfylker

18 Matens klimapåvirkning
Brasiliansk storfekjøtt Norsk storfekjøtt Globalt kan nesten halvparten av husholdingenes klimapåvirkning tilskrives maten vi forbruker. Størst påvirkning har vårt kjøttforbruk, som står for omtrent 18 % av de globale klimagassutslipp. Det er mer enn fra trafikken. Det illustreres også i det her diagrammet. Animalske produkter topper når det gjelder klimapåvikning. Størst klimagassutslipp årsaker Brasiliansk storfekjøtt på grunn av nedhugging av regnskog, at dyrene fôres på kraftfôr og at storfe slipper ut metangass fra fordøyelsessystemet. Norsk storfe årsaker mindre utslipp fordi dyrene beiter i høyere grad, men også norske dyr spiser kraftfôr som produseres i Sør-Amerika med miljø- og klimabelastende metoder (kutting av regnskog, bruk av sterke kjemiske plantevern). Til tross for at storfe og andre drøvtyggere har stor klimapåvirking trenger vi disse dyrene for andre miljøgevinster. Drøvtyggere beiter og holder kulturlandskapet åpent hvilket bidrar til biologisk mangfold. Drøvtyggere kan også fordøye gress, og på så måte bruke en ressurs som ikke mennesker kan benytte. To tredjedeler av verdens tilgjenglige landbruksareal kan heller ikke dyrkes opp fordi de for eksempel er for tørre, kalle, våte eller bratte. Der er beitende dyr den beste måten å omvandle areal til føde. Økologiske foregangsfylker

19 Økologiske foregangsfylker
Kjøtt Siden 1989 har det årlige kjøttforbruket per innbygger økt med 21 kg. Det er en økning på drøyt 40 % de siste 20 årene. Som dere kanskje har skjønt nå, så har kjøtt den største miljøpåvirkningen av det vi spiser. Kjøttproduksjonen forbruker flere ganger mer ferskvann, landbruksareal og energi, og årsaker dessuten mange ganger større klimapåvirkning, enn produksjon av korn og grønnsaker. Kjøttproduksjon kan også forårsake andre miljøproblemer som erosjon, og avrenning av nitrogen og fosfor til sjøer og vann (algeblomstring). Økologiske foregangsfylker

20 Økologiske foregangsfylker
Kjøttforbruket øker også globalt i takt med økonomisk utvikling i utviklingsland, og verdens totale kjøttforbruk er anslått å dobles mellom år 2000 til år 2050. Det er ressursineffektivt å spise kjøtt som fôres med kraftfôr ettersom kornet som går til dyrefôr i stedet kunne brukes til mat til menneskene. Avhengig av dyreslag går % av energien tapt når kornet går via dyrene fremfor direkte konsum. Mye av fôrproduksjonen i verden består av soya og mais som importeres fra Sør-Amerika, i stedet for at menneskene i de landene dyrker korn de selve kan spise. Svin og kylling er dyreslag som fremst fôres opp med kraftfôr og konkurrer på så måte oss mennesker i matveien. Storfe og sauer som beiter er et bedre miljøvalg, hvis de beiter og spiser gress som vi mennesker ikke kan fordøye. Fôres storfe med kraftfôr finnes ikke noen miljøgevinst med å spise storfekjøtt. Viltkjøtt er også et godt miljøalternativ ettersom ingen dyrkbar mark har blitt brukt til fôrproduksjon. Økologiske foregangsfylker

21 Økologiske foregangsfylker
Sjømat 70 % av fiskebestandene er berørt av, eller på grensen til, overfiske. Svake bestand av torsk, uer og kveite i norske hav. Oppdrettfisk kan også bidra til overfiske ettersom de fôres med fisk (minst 2 kg fisk/ kg laks) Miljøsmart fiske er fiske fra bærekraftige bestander med bruk av passive metoder og selektiv redskap. I følge av FAO har 25 prosent av verdens fiskebestand blitt fisket for hardt, og 52 prosent er på grensen til hva de tåler. Globalt. Fiske og overfiske påvirker ikke bare arten som blir fanget, men også dens fiender, konkurrenter og byttedyr. Dette kan gi endring av artssammensetning og biologisk mangfold. I Norge ligger uttaket av de fleste arter innen rammene for hva bestandene tåler, men for eksempel torsk er bestanden lave i alle vann uten Barentshavet, uer er truet i samtlige vann og bestanden av kveite er lave i Barentshavet og Norskehavet. Oppdrettfisk har også stor miljøpåvirkning. Blant annet har man hatt problem med rømming av oppdrettfisk, og det finnes også risiko for spredning av sykdommer fra oppdrettfisk til villfisk. Oppdrettfisk bidrar også til overfisket ettersom de fôres med villfisk. Økologiske foregangsfylker

22 Økologiske foregangsfylker
Tunfisk og scampi Vi importerer store mengder tunfisk og scampi Tunfisk er rammet av overfiske verden over Tråling og oppdrett av scampi fører til en mengde av miljøproblemer: store bifangster, forstyrrelse av havbunn, skilpadder som fastner i nett, rasering av mangroveregnskog. Video ”skippa scampi” sammenfatter problemene med scampi på ca 1 minutt: (Notere at hummer er rødlistet av WWF i Norge, men ikke i Sverige.) Økologiske foregangsfylker

23 Hva er bærekraftig fiske?
Debio samarbeider med svenske KRAV om sertifisering av bærekraftig fiske, både villfisk og oppdrett. MSC er den største merkingen og er en internasjonal merking for bærekraftig fiske. All sei fisket i norske hav er MSC-merket og en del sild og makrell. Siden 2011 ble også all nordøstatlantisk torsk og hyse (kolja) MSC-sertifisert. Norge er verdens største tilbyder av MSC-merket fisk. En god ide er også å følge WWF:s sjømatguide som går i laste ned fra deres nettside. De lister hvilke arter som er truede av overfiske og som man bør styre unna fra, og hvilke som man kan spise med god samvittighet. Guiden oppdateres hvert år. WWFs Sjømatguide MSC merking, kun for villfanget Debio merking for oppdrettfisk og villfanget

24 Hva betyr egentlig økologisk?
Kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel brukes ikke Kun 10 % av de 400 tilsetningsstoffene som er tillatt i Norge, er tillatt i økologisk bearbeida produkter Husdyr skal leve under forhold som stemmer mest mulig med deres naturlige adferd og behov Fôr skal være økologisk dyrket GMO er forbudt i økologisk produksjon Ø-merket er din garanti for at varen er økologisk! Den økologiske gård skal ha en kretsløp-tilnærming ti produksjonen. I stedet for kjemiske sprøytemidler brukes mer mekanisk ugressbekjemping, vekstskifte og artsmangfold som plantevern. Husdyr i økologisk produksjon får mer plass, får være mer utendørs, de får mosjon og økologisk fôr. Det tilstrebes også minst mulig bruk av medisiner. GMO betyr genmanipulerte organismer og er forbudt innom økologisk produksjon på grunn av føre varprinsippet, og bondens rett til å eie egen avling. GMO-avlinger er patentert og kan gi multinasjonale konsern eierskap over bondens produksjon. GMO-avlinger sprer seg også lett, også til bønder som ikke ønsker GMO på engene sine. GMO er forbudt i Norge men importert kjøtt kan være fôret opp med GMO-fôr. Blant annet er GMO-fôr veldig vanlig i dansk svineproduksjon. Økologiske foregangsfylker

25 Økologiske foregangsfylker
Dyrere med økologisk? Råvarene er litt dyrere p.g.a. noe mer arbeid å produsere Større plass til husdyr gir bedre dyrevelferd men økte kostnader Små volum gir økte kostnader, for eksempel distribusjon Økologisk drift er oftest mindre intensiv enn konvensjonell. Forbud mot bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler vill normalt gi noe lavere avlinger og mer arbeid på åkeren. Økologiske bønder må også følge et regelverk som gir noe økte kostnader i produksjonen. Krav om større plass for husdyr og dobbel tilbakeholdsestid for melk etter medisinering, er eksempler. Økologisk forbruk øker hele tiden og prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonell mat blir på så måte mindre. Forendringer i hvordan vi spiser kan også gjøre det mulig å spise økologisk mat uten at det trenger å koste mer. Den langsommere tilveksttakten for økologiske varer kan også gi mindre vanninnhold og mer ernæring per kilo. Undersøkelser viser at økologiske grønnsaker har et høyere innhold av antioksidanter som for eksempel C-vitamin, tørrstoff, mineraler og kostfiber. Økologiske foregangsfylker

26 Er det farlig å spise økologisk?
Er det mer sopp og sykdom på økologisk mat, siden den ikke er sprøytet? - Er ingen holdepunkter for dette, faktisk er det mindre soppgift i økologisk korn. Er den hygieniske kvaliteten dårlig ved økologisk produksjon? - Ingen forskning har viset dårligere hygienisk kvalitet ved økologisk produksjon. Ikke mer Salmonella i husdyrprodukter fra økologisk produksjon, ikke mer E.coli i planteprodukter gjødslet med økologisk. Mikroorganismer i balanse og fravær av monokultur beskytter mot sykdomsfremmende oppblomstring. Økologiske foregangsfylker

27 Liten oppsummering: Hva er miljøvennlig mat?
Spis mer økologisk Spis mer grønt Spis sesongens frukt og grønt Spis riktig kjøtt og fisk Spis mindre av det søte og dyre Mer økologisk mat Kunstgjødsel brukes ikke i økologisk produksjon og økologisk mat har derfor generelt lavere utslipp av drivhusgasser og lavere energiforbruk. At kjemiske plantevernmidler ikke brukes gjør at økologisk mat bedre bidrar til bevarende av biologisk mangfold. At velge økologisk er spesielt viktig for importert mat ettersom verneutstyr ofte mangler i fattige land. Omtrent halvparten av maten vi spiser er Norge er importert. Mer grønt Å produsere kjøtt krever mye mer ressurser enn å produsere grønnsaker, korn og belgvekster. Belgvekster som erter, bønner, linser er proteinrike vekster og kan derfor erstatte noe av proteinet fra kjøtt. Selv om vi bør minske forbruket, finnes det flere grunner til å fortsette spise en mindre andel kjøtt. Til dels er kjøtt en bra kilde for jern og sink. Og til dels er vårt verdifulle kulturlandskap avhengig av beitende dyr. Spis sesongens frukt og grønt Jordbær i juli, og ikke til jul! Det smaker bedre og prisen er lav. De grovere grønnsakene som gulrøtter, hodekål og poteter kan dyrkes i Norden, er billige, og gir mye ernæring. Riktig kjøtt og fisk Beitende dyr konkurrer ikke med mennesker i matveien og holder samtidig kulturlandskapet åpent. Svin og kylling fôres op med kraftfôr som kunne ble spist av mennesker. Spis fisk som ikke er truet av overfiske, følg WWFs sjømatguide og se til miljømerkinger for fisk. Spis mindre av det søte og dyre Vi legger nesten halve matkostnaden på varer som kroppen ikke trenger, som chips, brus, øl, vin og godteri. Disse varene inneholder mye kalorier, men har lavt innhold av næringsstoffer.

28 Økologi + Økonomi = Hvordan?
En økologisk meny vil koste mer dersom de økologiske råvarene blir byttet ut tvert med de konvensjonelle. - Tenk ut tre ting dere kan gjøre for å øke de økologiske innkjøpene uten å øke budsjettet! Økologiske foregangsfylker

29 Bærekraftig økonomi i kjøkkenet
God planlegging Minske svinnet – svinn er dyrt! Lage mat fra grunnen – hel og halvfabrikat er også dyrt! Mer grønt og mindre kjøtt Lage mat etter sesong En kommune/større bedrift kan samordne sine innkjøp gjennom å bestemme at alle kjøkken bruker samme økologiske varer – bedre pris og høyere leveransetrygghet Finnes flere tips? Spør gruppen for innspil.

30 Produkter det er godt å starte med
Melk, meieri og egg – enkelt og sikkert Grønnsaker og rotfrukter – tenk norsk og sesong Korn, gryn og belgvekster – liten prisforskjell Kaffe og bananer – gjør stor forskjell i utviklingsland Helfabrikat – for eksempel økologiske karbonader

31 Økologiske foregangsfylker
Svinn er dyrt! I Norge kaster vi mer enn 50 kg brukbar mat per/person/år eller tonn per år totalt Vi kaster mest tallerken- og gryterester, frukt/grønt og brød Greier du å redusere matsvinnet, reduserer du også varekostnadene og avfallskostnadene. Miljøgevinsten er en bonus. Matavfall per/person/år er totalt over 80 kg, men mengden brukbar mat som kastes er over 50 kg. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift, utarbeidet av Nordisk Ministerråd, innholder tips om hvordan du som jobber i storhusholding kan bidra til å minske matsvinnet: Økologiske foregangsfylker

32 Hvordan kan dere minske svinnet?
Diskuter i grupper om to og to i 10 min. Økologiske foregangsfylker

33 3 gode nasjonale eksempler
De finnes veldig mange gode eksempler på kantiner som er kjempedyktige på økologisk mat ute i landet. De eksempler vi velger å løfte i veilederen og her, er de som jeg har hatt mulighet å besøke under min tid i prosjektet. Det er viktig å vise på før kjøkkenansatte at det går å servere deilig økologisk mat, uten å øke budsjettet. Økologiske foregangsfylker

34 FMBUs kantine Drammen 40-50 % økologisk mat hver dag
Helt vegetarisk salatbar med mye bønner, linser, byggryn og rotfrukter. Hjemmelaget økologisk brød Suksessfaktorer: Minsket svinn, lager mat etter sesong, mye vegetarisk mat, bruke mye grønt i alle retter og god planlegging.

35 Kantinen hos SLF Omtrent 25 % økologisk mat til 160 gjester hver dag
Nesten helt økologisk salatbar Kun økologisk brød fra Kolonihagen Suksessfaktorer: Kutter ned på det dyre og bruker mer grønt ”Det er bare å kaste seg ut i det”

36 Økologiske foregangsfylker
Tingvoll Sykehjem Målsetting om 60 % økologisk mat i år All brød og dessert er hjemmelaget og 100 % økologisk Lager nesten alt fra bunnen Suksessfaktorer: Kutt ned på kjøtt Øk på grønnsaker og belgvekster Lage første klassens mat Teamfølelse i kjøkkenet Gå på kurs Økologiske foregangsfylker

37 Økologiske foregangsfylker
Handlingsplan Målsetting – Hva vil vi oppnå? Gjennomføring: Tiltak – Hva skal vi konkret gjøre for å nå målet? Ressurser – Har vi tilstrekkelige ressurser for å kunne gjennomfør tiltakene? Tidplan – Når skal tiltaket være gjennomført? Evaluering - Hvordan gikk det? Målsetting Hvor stor andel av maten skal være økologisk og når skal målet være oppnådd. For eksempel; vi skal servere 15 % økologisk mat innen Kan også formuleres som antall produkter som skal være økologiske, for eksempel; minst 5 produkter skal være økologiske i 2012. Tiltak Hva skule man kunne ha for tiltak? En vegetar dag i uken, lage mer mat fra grunnen, Debio-sertifisere kantinen, bake brød selve fra økologiske råvarer? Ressurser Trengs kunnskap? Kurs i vegetarmatlaging eller baking? Besøke økologisk gårdsbruk for inspirasjon? Studietur til et kjøkken som bruker mye økologisk mat og se hvordan de gjør? Utstyr – er det nødvendig med nyt utstyr for å lage maten vi ønsker? Økologiske foregangsfylker


Laste ned ppt "Hvorfor & Hvordan økologisk?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google