Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teknologi for et bedre samfunn En felles plan for biovitenskap vil styrke Norge. SINTEF seminar 17.april 2007 Konsernsjef Unni Steinsmo, SINTEF.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teknologi for et bedre samfunn En felles plan for biovitenskap vil styrke Norge. SINTEF seminar 17.april 2007 Konsernsjef Unni Steinsmo, SINTEF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknologi for et bedre samfunn En felles plan for biovitenskap vil styrke Norge. SINTEF seminar 17.april 2007 Konsernsjef Unni Steinsmo, SINTEF

2 Teknologi for et bedre samfunn Hvorfor?  Hva er biovitenskap?  Industrialisering av biovitenskap – hva skjer?  Hva med Norge – hva er våre valg?

3 Teknologi for et bedre samfunn Biovitenskap og bioteknologi “ Life Sciences and biotechnology”. Biovitenskap  All vitenskap som studerer levende organismer og deres byggesteiner, inklusive vitenskap, forskning og teknologi som selv eller gjennom sine resultater og produkter har en effekt på og/eller fører til endringer i levende organismer og deres byggesteiner. Bioteknologi  Vitenskap og teknologi brukt på levende organismer eller deler, produkter og modeller av disse for å forandre ikke-levende og levende materialer for produksjon av kunnskap, varer og tjenester (OECD definisjon, 2004). “ Life Sciences and biotechnology are widely regarded as one of the most promising frontier technologies for the coming decades” Life Sciences and Biotechnology A Strategy for Europe” 2002.

4 Teknologi for et bedre samfunn Bioteknologi - en muliggjørende teknologi. Vil integreres og endre etablerte teknologiområder. Vil påvirke samfunnsutviklingen. Verktøy Bioteknologi Syntese/Biosyntese Analyser/diagnostikk IKT Nanoteknologi Mikroteknologi Biologi Medisinsk teknologi Medisin / Fin- og spesialkjemikalier Vann Fiskeri og havbruk Mat/fô r Landbruk Miljø Olje og energi Andre Molekylærbiologi Mikrobilogi Bioprospekterin g Cellebiologi Fermentering

5 Teknologi for et bedre samfunn Et eksempel: Marin bioprospektering  Corynebacterium glutamicum. Funnet i fjæra. Produserer Glutaminsyre.  Marked 2005: ca 10 mrd NOK, Volum: 1.3 mill. tonn

6 Teknologi for et bedre samfunn “Nye løsninger på reelle problemer”  Helse  Mat  Nye  Materialer  Energikilder  Industriprosesser  Rensetenknologier Bærekraftig utvikling forutsetter:  God politisk styring  Klare prinsipper  Høyt etisk nivå  Forpliktende internasjonal lovgiving  Åpen dialog

7 Teknologi for et bedre samfunn BIOVITENSKAPSINDUSTRI GENERELLE KOMMENTARER  Relativ ung industrisektor  Forsknings- og kapitalintensiv  Karakterisert ved lang produktutviklingstid  Høy fokus på patentbeskyttelse  Tendens til å samle seg i klynger rundt sentrale akademiske institusjoner.  Europa: deles inn i 3 grupper:  Rød: biomedisin  Grønn: agrikultur  Hvit: applikasjoner innen prosessindustrien  I Norge i tillegg blå: marin

8 Teknologi for et bedre samfunn DE STORE AKTØRER, USA OG EUROPA  Både USA og Europa har ca bedrifter  Bedriftene i USA  har dobbelt så mange ansatte  har dobbelt så stor omsetning  bruker det tredoble til FoU  Bedriftene i Europa  er yngre  vokser saktere, da det er mer vanskelig å skaffe investormidler  blir overtatt av deres amerikanske motpart/konkurrent  eksport av verdiskapende FoU og arbeidsplasser. USA (2004)EU (2004) Antall bedrifter Antall ansatte Omsetning totalt41514 M€21644 M€ Brukt til FoU20958 M€7617 M€ Omsetning per innbygger138 €Ikke bestemt Brukt til FoU per innbygger70 €Ikke bestemt Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, Critical I for EuropaBio

9 Teknologi for et bedre samfunn DE ANDRE NORDISKE LAND  Sverige:  Konsentrert i sentra rundt universitetsbyene Stockholm, Göteborg, Linköping, Umeå og Lund  60 % av bedriftene har < 40 ansatte  Astra (stor industrilokomotiv) er ikke med i oversikten  Danmark:  Stor industrilokomotiv: Novo Nordisk er med i oversikten – dominerer alle nøkkeltall  Et av Europas land med høyest omsetning og størst FoU utgifter per innbygger  Finland:  Ikke så mange unge bedrifter  Betydelig større omsetning per innbygger enn Norge, men bruker like lite til FoU Nøkkeltall for 2004NorgeSverigeDanmarkFinland Antall bedrifter Antall ansatte Omsetning totalt81 M€864 M€5396 M€568 M€ Brukt til FoU80 M€367 M€994 M€91 M€ Omsetning per innbygger17 €95 €994 €108 € Brukt til FoU per innbygger17 €40 €183 €17 € Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, Critical I for EuropaBio

10 Teknologi for et bedre samfunn NOEN UTVALGTE ANDRE EUROPEISKE LAND  Sveits og Irland:  Blant Europas land med høyest omsetning per innbygger  Stor aktør i begge land - Serono (CH), Elan (IR) – som dominerer nøkkeltallene  Bruker mye til FoU per innbygger  Nederland:  Større tall enn Norge, men mindre per innbygger  Kan være noe skjevt, da medical device industrien ikke er med i oversikten (medisinsk teknologi er sterk i Nederland med Philips i spissen) Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, Critical I for EuropaBio Nøkkeltall for 2004SveitsIrlandNederland Antall bedrifter Antall ansatte Omsetning totalt2367 M€707 M€308 M€ Brukt til FoU795 M€284 M€147 M€ Omsetning per innbygger326 €167 €19 € Brukt til FoU per innbygger110 €67 €9 €

11 Teknologi for et bedre samfunn NORSK BIOVITENSKAPSINDUSTRI  Mangler en stor industrilokomotiv, spesielt innen biomedisin  Mange små og unge bedrifter med få ansatte  Stor-Oslo størst (ca. 60% av bedriftene): 5 akademiske sykehus, to universiteter, flere forskningsinstitutt – klynge!  Trondheim: medisinsk teknologi og prosessindustri (ikke inkludert i Norbiobase) Norwegian Life Science Industry – Overview and Status, O.J. Marvik, 4bio AS, On behalf of Innovation Norway

12 Teknologi for et bedre samfunn NORSK BIOVITENSKAPSINDUSTRI  Omsetning på ca. 12 mrd NOK (2004)  Biomedisin: 50 bedrifter, omsetning ca. 7.2 mrd NOK  Marin/landbruk: 43 bedrifter, omsetning ca. 4.2 mrd NOK  Forskningstung industri:  2004 ca. 1 mrd NOK til forskning, ca. 9% av omsetningen  MNOK i FoU-støtte fra Forskningsrådet, ca. 5% av industriens egen FoU-investering. Norwegian Life Science Industry – Overview and Status, O.J. Marvik, 4bio AS, On behalf of Innovation Norway

13 Teknologi for et bedre samfunn Innovasjon – Hva er våre fortrinn? H va er flaskehalsene? “ Biotechnology SME*s are very capital intensive, and investments have long payback periods 1 ”  Kunnskapsbase?  Nivå,- på hva?  Robusthet  Laboratorier?  Industri?  Finansmiljø?  Kapital - tilstrekkelig for alle trinn i en lang utviklingsprosess?  Kompetent? ” Excellence in the science base is not enough. It is essential to have the capacity to translate knowledge into new products, processes and services. 1 ” 1 From ” Life Sciences and Biotechnology.” A strategy for Europe”

14 Teknologi for et bedre samfunn EN FELLES PLAN:  En nasjonal plan for biovitenskap.  Fordi det er behov for en helhetlig tilnærming for å:  Bygge og videreutvikle sterke kunnskapsmiljø.  Gi rom for den frie og uavhengige forskningen.  Bygge kunnskap på de viktige områdene.  Ha en helhetlig profil på nasjonal infrastruktur.  Ivareta de etiske og samfunnsmessige aspektene.  Skape de nye kunnskapsarbeidsplassene.

15 Teknologi for et bedre samfunn EN FELLES PLAN:  Fortsatt investeringer i kunnskapsbasen.  Styrk teknologiandelen.  Høy prioritering av EUs 7 rammeprogram  Velg marin som det norske satsingsområde for industrialisering av bioteknologi.  Etablere et biosåkornfond på 2 mrd kr.  Et Bio – ”Statoil” for å lykkes?? FUGE – Funksjonell genomforskning

16 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF

17 Teknologi for et bedre samfunn 78/83 SINTEF patenter (monodisp. magnetiske part.) 86DYNAL stiftes (Dyno Part. og AL, 50/50) 86-01SINTEF hovedsamarbeidspartner ved all forskning og utvikling av nye produkter 02Nordic Capital kjøper DYNAL ASA, ca 200 ansatte (600 millioner NOK) 05Invitrogen kjøper DYNAL ASA, ca 300 ansatte (2,5 milliarder NOK) 86-06DYNAL verdensledende innen isolasjon av celler, proteiner og nukleinsyrer Example: Monodisperse partikler (4.5  m) for uttrekk av Burkitt lymphoma celler (benmargsrensing) Immunomagnetisk separasjon for diagnostiske og terapautiske formål Et eksempel på industrialisering.

18 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF  SINTEF:  Ca. 44 MNOK fra industri (nasjonalt + internasjonalt)  liten andel i norsk industris FoU-investering!  14 bedrifter i Norbiobasen oppgir SINTEF som samarbeidspartner.  SINTEF selv oppgir ca. 65 bedrifter som Biovitenskapskunder. Norwegian Life Science Industry – Overview and Status, O.J. Marvik, 4bio AS, On behalf of Innovation Norway

19 Teknologi for et bedre samfunn BIOVITENSKAP I SINTEF  Netto omsetning 2005: 77MNOK  45 % fra forskningsmarkedet  55 % fra industri og offentlige etater

20 Teknologi for et bedre samfunn BIOVITENSKAP I SINTEF Markedsområder:  Havbruk / mat og fôr  Medisin / fin- og spesialkjemikalier  Medisinsk teknologi  Marint miljø / olje og energi Generiske teknologiplattformer:  Industriell Bioteknologi  Systembiologi  Bioprospektering  High throughput screening og forskningsbaserte analyser  Nanoteknologi. Det unike: Anvendelsesorienter forskning, industrialisering, ”pilotlaboratorier”.

21 Teknologi for et bedre samfunn  Founded: in 2004 by Sinvent AS and Karolinska Innovations AB (Sweden);  Mission: development of safer and more efficient drugs against systemic fungal infections;  Business idea: to develop new antifungal drugs using innovative technology established jointly by NTNU and SINTEF;  Technology: genetic manipulation of the nystatin-producing bacterium;  Vision for the future: establishment of a strong biotech drug development company with wide project portfolio.

22 Teknologi for et bedre samfunn EU

23 Teknologi for et bedre samfunn FORSKNINGSMARKEDET - EU  7. rammeprogram: mye Biovitenskap i temaområdene – stikkord er:  Systembiologi, inkl. alle ’omics teknologier  Bioinformatikk  Nanoteknologi anvendt på helse (nanomedisin)  Gode biomarkører  Translasjonsforskning (fra lab til pasient)  Bioprospektering (utnyttelse av biodiversiteten på land og i vann)  IKT anvendt på helse (telemedisin, sensorer, osv.)  Innvirkning av klima og forurensning på biodiversitet og økosystemene  Miljøeffekter på helse  Bevaring og forvaltning av naturressurser  Teknologiplattformer (ETP) innen Biovitenskap:  Food for Life  Forest based sector Technology Platform  Global Animal Health  Innovative Medicines for Europe  Nanotechnologies for Medical Applications  Plants for the Future  Sustainable Chemistry SINTEF hadde i 2005 ca. 9 MNOK fra EU-prosjekter – stort vekstpotensiale!

24 Teknologi for et bedre samfunn FORSKNINGSMARKEDET - EU  European Science Foundation (ESF):  Uavhengig, frivillig organisasjon av nasjonale organisasjoner  5 forskningsområder  Forskningsrådet og Det Norske Videnskaps Akademi er medlemmer  Hovedelement:  Se fremmover og gi råd  Implementering av aktiviteter  Forward looks knyttet opp mot Biovitenskap:  Nanomedicine (2005)  Systems Biology (2005)  European food systems in a changing world (pågående, ferdig 2007)  Europeisk forskningsråd (ERC):  7460 M€ avsatt til ”Ideas” program ERC  Første utlysninger kommer i 2007  Første prioritet er ”ERC starting independent research grants”  Europeisk teknologisk institutt (EIT):  Skal integrere undervisning, forskning og innovasjon vha strategiske, langsiktige partnerskap basert på eksellense.  Ingen samlokalisering, men multi-site enhet.  Oppstart planlagt 2008, med første KIC (Knowledge and Innovation Communities) på plass 2010 – 2011.


Laste ned ppt "Teknologi for et bedre samfunn En felles plan for biovitenskap vil styrke Norge. SINTEF seminar 17.april 2007 Konsernsjef Unni Steinsmo, SINTEF."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google