Samtale med barn Handlingskompetanse i arbeidet med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 26 og 27 oktober 2011 Høgskolelektor Greta Sviggum.

Presentasjon om: "Samtale med barn Handlingskompetanse i arbeidet med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 26 og 27 oktober 2011 Høgskolelektor Greta Sviggum."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samtale med barn Handlingskompetanse i arbeidet med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 26 og 27 oktober 2011 Høgskolelektor Greta Sviggum

2 Gjennomgang av 100 saker av barn mellom
7 og 12 år viser at det ikke har vært direkte kontakt mellom barnet og saksbehandler: 70% av sakene i 2009 40% av sakene i 2000 Masteroppgave ved NTNU av Berit Skauge (leder av barnevernsvakta i Trondheim)

3 Samtale med barn Hva er mitt ståsted/forforståelse Barnets forståelse
Kontekst/ relasjon Gjennomføring av samtalen Noen eksempler på metodisk tilnærming

4 Hvordan er din erfaringsryggsekk?

5 Forforståelse… Kulturelle virkelighetsoppfatninger: menneskesyn, etisk grunnsyn, verdier og normer Individuelle tenkemåter og leveregler, selvforståelse Faglige teorier, modeller, metoder (Røkenes og Hansen, 2003)

6

7

8 Ulike perspektiv – ulike virkeligheter

9 Ulike briller…

10 Vi er det vi ser….

11 når du ørkesløst vandrer om i kategorienes lænke Det er
Betænk når du ørkesløst vandrer om i kategorienes lænke Det er dine egne tanker som forhindrer deg i å tænke (Piet Hein)

12 Hva er min referanseramme i forhold til disse begrepene i denne sammenhengen…
Omsorg Overgrep

13 Barnets forståelse…

14 Barnets forståelse… Hva har barnet forstått av situasjonen
Opplevelser, tanker og følelser Begreper på det språkløse Sortere /plassere ansvar Barnets tendens til å svare det han/hun tror den voksne forventer Ikke ta for gitt at vi vet…

15 Se barnet i sin kontekst…

16 To ulike kontekster – to ulike meninger og betydninger
Å endre praksis handler om å endre både tanker og følelser Dialog Prosess fra et utenfra- til et innenfraperspektiv

17 Se barnet i forhold til relasjonene det inngår i
Selv om foreldre ikke fysisk er tilstede, er de tilstede i barnet Andre viktige relasjoner

18

19 Barnets sjølforståelse/oppfatning om hvem de er utvikles i relasjoner
Fokus og bevissthet på oss sjøl og vår rolle Våre holdninger og måter vi møter barnet på

20 Undring…

21 Erkjenne egen begrensning i forståelsen av den andre
Ha et utviklingsperspektiv på seg sjøl, egne holdninger, verdier og væremåte Forfektede verdier og bruksverdier: samsvar? Holdninger og følelser nært forbundet Hvordan ser jeg den andre?

22 Mål med samtalen La barnet få oppleve å bli sett, hørt og bekreftet
Barnets egen subjektive fortelling Sikre barnets psykiske utvikling!

23 Brukerorientering Orientere seg mot brukerne? eller - samarbeide
med brukerne?

24 Tilrettelegge for.. Barn har RETT til å bli hørt
Ikke PLIKT til å fortelle.

25 Forberedelse Hvem snakker med barnet? Hvem skal være med i samtalen?
Evt støttepersoner? Gode rammer for samtalen (Øvreeide, 2009)

26 Planlegging Hva er formålet med samtalen
Hvilke tema antas å være viktig for barnet Hva kan barnet ha forstått av det som skjedde Hvordan har barnet det nå Hvilke forestillinger og forventninger har barnet om hva som skal skje videre? Hva kan og bør gis av informasjon? Hva trenger du å få av informasjon fra barnet? (Øvreeide, 2009)

27 Gjennomføring Fem støttende elementer i gjennomføring av samtalen:
Følge barnets initiativ og oppmerksomhetstilstand Tilføre noe relevant og nyttig for barnet Gi rom til barnet slik at det kan organisere seg Skape rytme og turtaking i samtalen Ta tydelig ledelse og struktur for samtalen (Øvreeide, 2009)

28 Om å kunne lytte når barn snakker
Og å kunne snakke slik at barn lytter

29 Faser i samtalen Etablere kontakt Utveksle informasjon
Utdype og utfylle barnets fortelling Oppsummering avslutning

30 Hvordan nærme oss barnets forståelse…
”Det tredje” eller noe ”mellom” som hjelp til å ha barnets konkrete uttrykk som felles fokus og utgangspunkt for videre samtale

31 Hvordan finne uttrykk for barnets inntrykk

32 Noen eksempler på tilnærming
I tillegg til ordene – ha noe mellom (det tredje) Familietegning Tegne/male – barnet alene eller sammen Tegne portrett - omriss av kroppen Klippe og lime. Eks. esker Bøker med referanse til tema..

33 Hånddukker Foto Leire Reflekterende team

34 Ulike nivå i samtalen Konkret, ytre beskrivbart
Det følelsesmessige nivået Barnets mestring

35 Måter å stille spørsmål på..
Benevnelser Gjentakelse og bekreftelse av det barnet sier Parallelle historier Åpne setninger og spørsmål Bruk hypoteser og utsagn som kan gi gjenkjennelse ”Ja” , ”Fortell mer”

36 Barn kan ofte ikke svare på direkte spørsmål og blir da opptatt av å finne et svar de tror den voksne vil ha

37 Noen eksempler på ”Det tredje”

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58 Forskning viser at barn ønsker og forventer å bli hørt
Gi barnet mulighet til å delta med sin historie Ingen fasit eller gullstandard Ikke først og fremst metode- men en god samtale er en levende prosess….

59 Gode samtaler handler om å ha ryddet i eget rom
Og å formidle til den andre at jeg ønsker å gi rom til deg og din fortelling Å gjøre feil kan snus til det beste vi har fått til.. Eks Michael White

60 Essensen… Kraften i å få bli sett- som den en er!

61 Takk for meg!

62 Kilder Bae (1988) Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse
Juul og Jensen (2003) Fra lydighet til ansvarlighet Hundeide (2003) Barns livsverden Kinge (2006) Barnesamtaler Kinge (2008) Empati hos voksne i møte med barn med spesielle behov Løvlie –Schibbye (2002) En dialektisk relasjonsforståelse, Røkenes og Hanssen (2002) Bære eller briste. Sviggum, (2000) Med mor og far i to hushold Øvreeide (2009) Samtaler med barn