Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å lede læringsarbeid i klassen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å lede læringsarbeid i klassen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å lede læringsarbeid i klassen

2 TRYGG, TYDELIG, TRIVELIG og TROFAST •Dette har også gyldighet i forhold til den fagorienterte siden av læringsledelsen •Lærere må beherske sitt fag •Styrking av det faglige fundament viktig i ny lærerutdanning •MEN: begrepene ”trivelig” og ”trofast” er utrolig viktige i læringsledelsen

3 Faglig trygghet •Egne erfaringer viser at jeg som naturfaglærer fikk det til å fungere fordi jeg selv er interessert i faget og føler meg trygg på min faglige kompetanse •Jeg har også blitt satt til å undervise fag jeg ikke har den samme faglige basisen i. Her lå jeg en lekse foran elevene og jeg var ”avhengig” av ei god lærebok

4 Hva skaper kvalitet i undervisningen? •Lærerens samspillkompetanse: –Gode møter med elevene som støtter deres læring –Et diffust forhold til sosiale prosesser virker hemmende •Betydningen av å bry seg: –”Students don’t care how much you know until they know how much you care” •Kvalitet? –Strukturer for arbeidet i klasserommet –Prosesser og arbeidsmåter –Elevenes resultater og egen bevissthet om veien videre

5 Tilrettelegging for læringskvalitet De fire K-er 1.Kontakt –Hvordan systematisk bygge opp relasjoner med elevene som er robuste nok til å tåle belastningene et utfordrende læringsarbeid medfører? –Hvordan møter læreren elevgruppa første gang? –Gruppestørrelse og kommunikasjonsklima er sentrale elementer her

6 Tilrettelegging for læringskvalitet De fire K-er 2. Kontrakt –Hvordan setter du som lærer fokus? –Hvilke forventninger har du til elevene? –Hvilke forpliktelser er knyttet opp til målsettinger og kriterier, deltakelse, arbeidskrav og roller i samspillet –Samspillsnormer i basisgruppen som en del av kontraktsgrunnlaget – standarder for samspill eller ”jungellov”?

7 Tilrettelegging for læringskvalitet De fire K-er 3. Koordinering –Samordning av undervisningsopplegg •Eks tre forskjellige prosjekter samtidig –Fordeling av arbeidsbelastning –Riktig informasjon til rett tid –Koordinering av rom, utstyr, PC-er osv –Opphopning av prøver –Systematikk og fleksibilitet må gå hånd i hånd

8 Tilrettelegging for læringskvalitet De fire K-er 4. Kvalitet –Struktur –Prosess – arbeid med innhold –Resultat •Er faglig innhold relevant? – oppdatert? –Er det pedagogiske repertoaret tilstrekkelig utviklet hos den enkelte lærer? –Hvordan fungerer samspillet med elevene? –Har man god rutiner for tilbake- og framovermeldinger til elevene?

9 Klasseledelse •Hva legger DU i begrepet klasseledelse? •Diskuter to og to ut fra følgende utsagn: –Den ”tydelige” lærer? –Den ”usynlige” lærer? –Lærer som veileder eller villeder? –”Koseskole” versus ”Kunnskapsskole”? –PISA-sjokket

10 KLASSELEDELSE, Elaine Munthe KLASSELEDELSE EMOSJONELL STØTTE Positivt klima Lærersensitivitet Aldersadekvat støtte ORGANISERING Atferdsledelse Produktivitet Organisering for læring LÆRINGSTØTTE Faglig Innholdsforståelse Tilbakemelings- kvalitet Elevengasjement

11 En helhetlig innsats for et godt læringsmiljø •Sammenhengen mellom relasjoner og ledelse –Å kunne etablere positive relasjoner til elevene sine –Å være en tydelig leder •Arbeid med relasjoner –Relasjoner og problemadferd henger sammen –Vis interesse for eleven –Gi støtte til faglig og sosial utvikling •Klasseledelse –Sørg for ro til læring –Vær proaktiv – ligg i forkant

12 Emosjonell støtte •Hvordan kan jeg observere om det er et positivt miljø i klassen? –INDIKATORER: •Vennemønster – relasjoner – gruppearbeid –Varme, støtte, glede, respekt, nærhet •Tonen i klassen –Latter og smil, språk, oppriktig ros •Lærers interesse for elevene –Fritidsinteresser, familie etc.

13 Emosjonell støtte Sosialpedagogisk væremåte –Stiller bekreftende spørsmål: »”Du syntes det var vanskelig?” »”Var det irriterende å ikke få det til?” Tar ikke parti i konflikter, avviser ikke, men bekrefter barnets opplevelse: –”Du synes at Anne var slem?” –”Du ble ordentlig lei deg?”

14 Klasseledelse •Hvordan ønsker du at elevene skal oppleve deg som leder? •Hvordan tror du elevene opplever deg som leder? •Beskriv en vrien situasjon, og drøft hvordan en sosialpedagogisk væremåte kunne ha fungert?

15 Klasseledelse Snill, eller streng?

16 Snill, eller streng? Eller…? RELASJON KONTROLL ?

17 Hvor er du? RELASJON KONTROLL * kompis * autoritær * har autoritet * utydelig

18 ”Gode” og ”dårlige” timer ”Dårlige” timer •Fravær av tydelige faglige mål og lite fokus på innhold •Vektlegging av aktiviteter •Utydelige beskjeder til elever •Ofte ensidige aktiviteter, f.eks bare ind. arbeid, formidling, dialog •Lærere skifter ikke strategier. Det •er elevene som skal tilpasse seg x •Lite eller ingen ros og oppmuntring •Lærere går i diskusjon med elever •Mye negativ korreksjon av atferd •Regler fungerer ikke ”Gode” timer •Hyggelig oppstart av timen •Entydige faglige mål som formidles til elevene •Kollektiv formidling i starten av timen med tydelige beskjeder og instruksjoner •Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring •Sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger •Bruk av ros og oppmuntring •Klar avslutning med oppsummering

19 Flere kjennetegn ved hensiktsmessig klasseledelse •Læreren som leder skal ha fokus på læringsmål og være en tydelig voksenperson. •I rollen som veileder er det viktig at læreren også utøver ledelse. Det vil si at læreren må ha kontroll over aktivitetene og ta initiativ. •Lærere motiverer elever når de klarer å holde elevene samlet om faget/innholdet og læring •Bruk av ros og oppmuntring og varme og nærhet til elevene

20 Etablering av relasjoner til elevene •Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. •Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. •Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. •Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. •Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

21 Dimensjoner i klasse- og gruppeledelse

22 Fagorientering og elevsentrering

23 Lærerens valg i undervisningen •Erfaringsbasert kunnskap –Den erfaringsbaserte kunnskapen består av den enkelte læreres private erfaringer, oppfatninger og meninger. •Brukerbasert kunnskap –Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. •Forskningsbasert kunnskap –Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

24 Felles praksis, og konsistens? •Felles praksis: –Vi møter elevene på samme måte. •Konsistens: –Systemet vi utøver vår felles praksis i, bør være konsistent, ellers kan systemet oppleves som utydelig. –Proaktiv aggresjon i et utydelig system? –Hvordan utformes best en felles, og samtidig konsistent praksis?

25 Konkret •Hvordan håndteres? –Start av dagen – avslutning av dagen? –Start av timen – avslutning av timen? •Pause?

26 Konkret •Hvordan håndteres? –Uro? –Glemming? –Elever som ikke vil jobbe; uvirksomme? –Elever som ikke adlyder? –Elever som faller utenfor; gruppearbeid?

27 Konkret •Hvordan håndteres? –Uhøflig språkbruk, verbal trakassering –Banning

28 Konkret •Hvordan håndteres –Arbeidsplan? •Felles arbeidsplan? •Fast mal, for eksempel 1. – 7. trinn? •Vet elevene hva de skal lære i løpet av uka? •Bør de vite hva de skal lære i løpet av uka? •Skal alle elever ha samme læringsmål?


Laste ned ppt "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å lede læringsarbeid i klassen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google