Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kirkehistorisk kildesortering Tekster fra ulike tider - av ulike typer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kirkehistorisk kildesortering Tekster fra ulike tider - av ulike typer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kirkehistorisk kildesortering Tekster fra ulike tider - av ulike typer

2 1 1. Da vår Herre og mester Jesus Kristus sa: Gjør bot osv., tilkjennegav han dermed som sin vilje at de troendes hele liv skal være en bot. 2. Dette ordet kan ikke forståes som botens sakrament, dvs. skriftemålets og fyllestgjørelsens bot, som det er prestenes embete å forvalte. 5. Paven vil ikke og kan ikke ettergi andre syndestraffer enn dem han selv har idømt enten etter sin egen eller etter de kirkelige lovers avgjørelse. 6. Paven kan ikke tilgi noen skyld, men bare erklære og stadfeste at den er tilgitt av Gud. Men naturligvis kan han skjenke ettergivelse i slike tilfelle som er forbeholdt ham. Der det blir vist forakt for disse, står skylden fortsatt fullt ut ved makt. 7. Gud tilgir i det hele tatt ikke noen hans skyld uten samtidig å henvise ham i enhver henseende til ydmyk underkastelse under sin stedfortreder presten.

3 1 ”Fasit” 1. Da vår Herre og mester Jesus Kristus sa: Gjør bot osv., tilkjennegav han dermed som sin vilje at de troendes hele liv skal være en bot. 2. Dette ordet kan ikke forståes som botens sakrament, dvs. skriftemålets og fyllestgjørelsens bot, som det er prestenes embete å forvalte. 5. Paven vil ikke og kan ikke ettergi andre syndestraffer enn dem han selv har idømt enten etter sin egen eller etter de kirkelige lovers avgjørelse. 6. Paven kan ikke tilgi noen skyld, men bare erklære og stadfeste at den er tilgitt av Gud. Men naturligvis kan han skjenke ettergivelse i slike tilfelle som er forbeholdt ham. Der det blir vist forakt for disse, står skylden fortsatt fullt ut ved makt. 7. Gud tilgir i det hele tatt ikke noen hans skyld uten samtidig å henvise ham i enhver henseende til ydmyk underkastelse vunder sin stedfortreder presten. Tekst: Luthers avlatsteser (innbydelse til akademisk diskusjon over påstandene), Wittenberg, Tyskland Kilde: Astås, Reidar: Kirke i vekst og virke, 4.utg., Oslo 1994, s

4 2 Nå vil vi fortelle om det underet som er på alle munner, og som hendte først av alle vi forteller, enda vi setter det sist her. Mens den hellige mannen enda levde her på jorda, hendte det at den hellige kong Olav en søndag satt og telgde på en kvist han hadde funnet, med en kniv han holdt i hånden – han husket ikke på at det var søndag. For i Norge er de svært påpasselige med å holde helligdagene, og ingen våger å ta seg til noe arbeid da, enten stort eller smått. Nå la en som stod nær kongen, merke til det at han satt og spikket på søndagen;

5 2 (forts.) han våget saktens ikke å si rett fram at det var søndag, bare minte ham på det med disse ordene: ”Det er mandag i morgen, herre konge.” Da sanset kongen seg, og han sørget mye over at han hadde spikket fliser om søndagen; han samlet alle sponene i hånden sin, og tente på. Da de var brent opp, viste det seg at hånden var uskadd. Slik gjentok det seg, det underet som tidligere skjedde med de tre mennene i Babylon. Ilden hadde sin naturlige kraft til å brenne opp sponene; men den maktet ikke å skade hånden til den uskyldige kongen. (…)

6 2 ”Fasit” Nå vil vi fortelle om det underet som er på alle munner, og som hendte først av alle vi forteller, enda vi setter det sist her. Mens den hellige mannen enda levde her på jorda, hendte det at den hellige kong Olav en søndag satt og telgde på en kvist han hadde funnet, med en kniv han holdt i hånden – han husket ikke på at det var søndag. For i Norge er de svært påpasselige med å holde helligdagene, og ingen våger å ta seg til noe arbeid da, enten stort eller smått. Nå la en som stod nær kongen, merke til det at han satt og spikket på søndagen; han våget saktens ikke å si rett fram at det var søndag, bare minte ham på det med disse ordene: ”Det er mandag i morgen, herre konge.” Da sanset kongen seg, og han sørget mye over at han hadde spikket fliser om søndagen; han samlet alle sponene i hånden sin, og tente på. Da de var brent opp, viste det seg at hånden var uskadd. Slik gjentok det seg, det underet som tidligere skjedde med de tre mennene i Babylon. Ilden hadde sin naturlige kraft til å brenne opp sponene; men den maktet ikke å skade hånden til den uskyldige kongen. (…) Tekst: Passio Olavi (Olavslegenden), 1100-tallet. Helgenlegende. Kilde: Rasmussen, Tarald og Einar Thomassen (red.): Kildesamling til Kristendomskunnskap, Religions- og Livssynsorientering, Bind 1: Kristendommen. Islam, Nasjonalt læremiddelsenter 1999, s.74

7 3 (…) som for oss mennesker og for vår frelses skyld steg ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd ble kjød av jomfru Maria og ble menneske, som også ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, stod opp tredje dag etter skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, han hvis rike skal være uten ende.

8 3 ”Fasit” (…) som for oss mennesker og for vår frelses skyld steg ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd ble kjød av jomfru Maria og ble menneske, som også ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, stod opp tredje dag etter skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, han hvis rike skal være uten ende. Tekst: Den nikenske trosbekjennelsen, 2.artikkel. År 381. (videreutviklet utgave av Nikea-bekjennelsen fra kirkemøtet i Nikea år 325). Kilde: Konkordieboken. Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter, ny norsk oversettelse, Jens Olav Mæland (red.), Oslo 1985, s.18.

9 4 L: Herren være med dere. M: Og med deg være Herren. L: Løft deres hjerter. M: Vi løfter våre hjerter til Herren. L: La oss takke Herren vår Gud. M: Det er verdig og rett.

10 4 ”Fasit” L: Herren være med dere. M: Og med deg være Herren. L: Løft deres hjerter. M: Vi løfter våre hjerter til Herren. L: La oss takke Herren vår Gud. M: Det er verdig og rett. Tekst: Sursum Corda (her fra Den norske Kirkes nattverdliturgi. Tekstens første forekomst i Hippolyts Apostoliske tradisjon, ca. 215 e.Kr. Kilde: Gudstjenestebok for Den norske Kirke, bd. 1, Gudstjenester, Oslo 1992

11 5 Kommer en ny mann og ber om å bli tatt opp i klosteret, skal det ikke innvilges for lett, men man skal gå fram etter apostelens ord: Prøv åndene, om de er av Gud (1 Joh 4,1). Men om den som kommer, vedvarende driver og banker på, og om han gjennom fire eller fem dager viser at hans tålmodighet holder stand, trass i ubehageligheter og avvisning, og han fremdeles står fast ved sin anmodning, så skal han bli innvilget adgang, og han skal få losji for noen dager i gjesteboligen. Så skal han overflyttes til novisenes (nykommernes) avdeling, der disse mediterer, spiser og sover.

12 5 ”Fasit” Kommer en ny mann og ber om å bli tatt opp i klosteret, skal det ikke innvilges for lett, men man skal gå fram etter apostelens ord: Prøv åndene, om de er av Gud (1 Joh 4,1). Men om den som kommer, vedvarende driver og banker på, og om han gjennom fire eller fem dager viser at hans tålmodighet holder stand, trass i ubehageligheter og avvisning, og han fremdeles står fast ved sin anmodning, så skal han bli innvilget adgang, og han skal få losji for noen dager i gjesteboligen. Så skal han overflyttes til novisenes (nykommernes) avdeling, der disse mediterer, spiser og sover. Tekst: Benedikts munkeregel. Benedikt av Nursia ca Grunnla klosteret Monte Cassino 529. Kilde: Reidar Astås: Kirke i vekst og virke, 3.utg., Oslo 1984, s.86.

13 6 Kongen anordner al offentlig Kirke- og Guds-Tjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.

14 6 ”Fasit” Kongen anordner al offentlig Kirke- og Guds-Tjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer. Tekst: Grunnloven § 16, 17.mai 1814 Kilde: Jørgensen m.fl.: Gjør døren høy. Kirken i Norge 1000 år, Oslo 1995, s.318

15 7 Tak, O store Seyer-Herre, Tak, O Livsens Himmel-Helt, Som ey Døden kund’ indsperre I det Helved-mørke Telt! Tak fordi at op Du stood Og fik Døden under Food! Ingen Tunge kand dend Glæde Med tilbørlig Lov udqvæde.

16 7 ”Fasit” Tak, O store Seyer-Herre, Tak, O Livsens Himmel-Helt, Som ey Døden kund’ indsperre I det Helved-mørke Telt! Tak fordi at op Du stood Og fik Døden under Food! Ingen Tunge kand dend Glæde Med tilbørlig Lov udqvæde. Tekst: Thomas Kingo: Som den gylne sol frembryter. Salme (NoS 172), Kilde: Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter, Oslo 1985, s.90.

17 En frafallen som vil ha del i Guds nåde og komme inn i dåpspakten igjen, må altså omvende seg. Men hva vil det si å omvende seg? At en av hjertet kjenner, føler, angrer og hater de synder en har gjort, ja, hele sin naturs syndighet, lengter inderlig etter Guds nåde i Kristus og fatter et alvorlig forsett om å føre et bedre liv Hva hører da med til en sann omvendelse? Først anger og sorg over synden, så tro på Jesus Kristus. En frukt av denne troen er en ny lydighet.

18 8 ”Fasit” 666. En frafallen som vil ha del i Guds nåde og komme inn i dåpspakten igjen, må altså omvende seg. Men hva vil det si å omvende seg? At en av hjertet kjenner, føler, angrer og hater de synder en har gjort, ja, hele sin naturs syndighet, lengter inderlig etter Guds nåde i Kristus og fatter et alvorlig forsett om å føre et bedre liv Hva hører da med til en sann omvendelse? Først anger og sorg over synden, så tro på Jesus Kristus. En frukt av denne troen er en ny lydighet. Tekst: Erik Pontoppidan: Sandhed til Gudfrygtighed (kateksimeforklaring – forklaring til Martin Luthers lille katekisme), Kilde: Rasmussen og Thomassen (red.): Kildesamling til KRL, Bind 1, Nasjonalt læremiddelsenter 1999, s.118

19 9 I kyrkja og i organisationane veks det svimling millom kveiten kor du snur det, men Guds sanne kyrkjelyd er berre dei atterfødde. Svimlingen er ikkje kveite. Guds folk, det er den sanne kyrkjelyden, kva kyrkjesamfund dei staar i, ja, um dei ikkje staar i noko samfund. Det som det kjem an paa er, um ein er fødd av Gud. Men netop fordi me har faatt kyrkja som noko nytt ved sida av menigheten, noko nytt som bibelen ikkje kjenner til, maa me vara oss for aa blanda desse to i hop. Det er naar me gjer det, at ugreida kjem.

20 9 ”Fasit” I kyrkja og i organisationane veks det svimling millom kveiten kor du snur det, men Guds sanne kyrkjelyd er berre dei atterfødde. Svimlingen er ikkje kveite. Guds folk, det er den sanne kyrkjelyden, kva kyrkjesamfund dei staar i, ja, um dei ikkje staar i noko samfund. Det som det kjem an paa er, um ein er fødd av Gud. Men netop fordi me har faatt kyrkja som noko nytt ved sida av menigheten, noko nytt som bibelen ikkje kjenner til, maa me vara oss for aa blanda desse to i hop. Det er naar me gjer det, at ugreida kjem. Tekst: Ludvig Hope: Kyrkja og Guds folk, 1923 Kjelde: Jørgensen m.fl. (red.): Gjør døren høy. Kirken i Norge 1000 år, Oslo 1995, s.471

21 10 Tore og Hallvard reiste denne steinen til minne om Ulv(ljot?). Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge.

22 10 ”Fasit” Tore og Hallvard reiste denne steinen til minne om Ulv(ljot?). Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge. Tekst: Innskrift på Kuli-steinen (Nordmøre), enten ca. 960 eller ca Kilde: Jørgensen m.fl.: Gjør døren høy. Kirken i Norge 1000 år, Oslo 1995, s.6

23 Ti ulike tekst-typer •Trosbekjennelse (Nikenske trosbekjennelse) •Liturgisk tekst (nattverdliturgien) •Salme •Katekismeforklaring (lærebok i kristen tro) •Statlig lov for en statskirke (Grunnloven) •Kirkelig forskrift (munkeregel) •Teologiske diskusjonsteser •Populærteologisk debattbok •Helgenlegende •Innskrift

24 10 ulike perioder •Tidlig oldkirke (ca ) •Senere oldkirke (”Rikskirken”) (ca ) •Tidlig middelalder (ca ) •Kristningen av Norge (ca ) •Høymiddelalderen (ca ) •Reformasjonen (1500-tallet) (senmiddelalder, renessanse og reformasjon – ca ) •Ortodoksien (1600-tallet) (tidlig nytid – ca ) •Pietisme og opplysning (1700-tallet) •1800-tallet (nytiden / ”moderne” tid – ca.1800 til i dag) •1900-tallet Merk: Litt ulike perioder for Europeisk og Norsk KH. Ulike framstillinger bruker litt ulike periodiseringer

25 Aspekter ved Kirkehistorien •kristendommens utbredelse, •de historiske prosesser i kirkens institusjoner, •kirkens praksis (som liturgi, misjon og diakoni), •teologi •tros- og fromhetsliv, gjerne under perspektivet bibelens virkningshistorie. •kirkens historiske forhold til samfunn og kultur, •hvilken virkning kristendommen har hatt i de troendes liv og levnet.


Laste ned ppt "Kirkehistorisk kildesortering Tekster fra ulike tider - av ulike typer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google