Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kompleksitet, normalitet og medier NAFO; Kristiansand 17.9.2008

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kompleksitet, normalitet og medier NAFO; Kristiansand 17.9.2008"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kompleksitet, normalitet og medier NAFO; Kristiansand

2 Culcom: Kulturell kompleksitet i det nye Norge •MÅL: forbedre og utdype den akademiske og offentlige forståelsen av den nye kulturelle virkeligheten i det norske samfunn. Fra nasjonsbygging basert på likhet til et Norge konfrontert med mangfoldets utfordringer. (Økt innvandring, økt bevissthet om særpreg, krav om rettigheter, blant andre grupper også. •METODE: Ny kompleksitet sett fra flere synsvinkler. Ingen gruppe er en isolert enhet; vi ser på det dynamiske forholdet mellom og innen gruppene. Problematisk gruppebegrep. Majoriteter har også kulturell identitet. •INKLUDERING – EKSKLUDERING – ALT IMELLOM

3 Hva består kompleksiteten i? •Farida som ikke vil at ungene skal feire Eid i barnehagen (motstand mot tilskrevet gruppetilhørighet)? •Familier med to mødre. To menn får en baby? •Amina vil ikke svømme med gutter? •Gris på en sykehusdør (Kristiansand 2003)? •Niqab på skolen? Hijab på Ikea? (Oslo 2007) •Biskop prøver å stanse en vielse (Oslo 2008)? •Døve vil ikke ha hørselsimplantat?

4 Hijab og A-møbler Ambreen Pervez ble oppsagt for å gå med skaut, men så fikk hun jobben tilbake (Oslo 04). Ble støttet av Like- stillingsombudet.

5 Hijab på IKEA Ibrahim oppsagt for rasisme ”Hijab-nei. Norsk-iranske Ibrahim Batmani (47) sa til en ny kollega at hun ikke trengte bruke hijab, ettersom Norge er et fritt land. Da han stod fast på sin motstand mot hodeplagget et halvt år senere, fikk han sparken fra oppvaskjobben på IKEA. Nå har saken vært oppe i Oslo tingrett.” Der ble han frikjent. (Aftenposten Morgen )

6 Hva er det (u)normale •Hvor kommer du (egentlig) fra? (Universelt, normalt spørsmål som stadfester unormale?) •Hva er normalt/typisk norsk? •Hva er unormalt i Norge? •Tospråklighet som normalitet

7 N O R M …….. •Norm (definerer også avvik) •Normalitet (gjennomsnittlig, middels, vanlig): Gauss-kurven, BMI-indeksen. •Normalitet er […] det som oppfattes som så riktig, som så normalt, at det ikke trenger noen normativ begrunnelse for å være handlingsstyrende (Tvedt 2004). •Normativitet (regelbundet, føringer). •Vær klar over det umarkerte normative sentrum (Gullestad 2002).

8 N O R M ……. •Får normaliteten snevrere eller videre grenser? - skjønnhetsidealene (mindre toleranse for aldring, hår osv) - før: urolig, nå: diagnose (ADHD) - før: avviker, nå: akseptert homofil •Posisjonsendringer: døve fra ”handikappet” til ”kulturell minoritet” (Breivik 2006) •Troen på språkets endringskraft: fanger, innsatte, beboere …

9 Tidligere avvikere (Niels Larsen Stevn: Spedalske)

10 Behovet for ”andre” For at noen skal være normale •… må andre defineres som unormale, som avvikere •… og slik oppstår lett hierarkier og eksklusjon •… og hva skjer/skjedde med avvikerne?

11 Presten viser bort den spedalske. Fra Lepramuseets arkiver, Bergen

12 Foucault og Sartre og behovet for ”andre” •Foucault: Da spedalskheten ble utryddet (i Europa) via isolat-institusjonen, oppsto et sosialt og psykologisk behov for andre andre, de uproduktive, de kriminelle, de gale og hjemløse. (Foucault 1973:23-25). •Sartre: Dersom jøden ikke eksisterte, ville antisemitten ha funnet ham opp (Sartre 1963:9). •Men må den andre være negativt definert?

13 Folk som lider av lepra i India: Oftest utstøtte

14 Normal og avviker ”Dersom det er riktig å si at det bare finnes et fåtall måter å være normal på, eksisterer det uten tvil langt flere måter å være unormal på” (Eriksen 2006). Men kan vi se for oss flere parallelle normaliteter? Norge er et lite land i verden.

15 Definisjonsmakten: Hvorfor er mediene viktige? •Fordi de bidrar til å skape forestillinger om nasjon og normalitet •Fordi de ofte bidrar til å skape svært enkle kollektiver (”vi”, ”dem”) som varierer i størrelse og sammensetning – og i konsekvens. •Fordi de kan bidra til å sette, flytte eller utfordre grenser basert på etnisitet osv.

16 Grensene var snevrere før … Hvem er ”de fremmede” i 1919? Fremmedinvasionen i Aker I februar er meldt tilflyttet Akers politimesterdistrikt [Aker, Bærum, Asker] 249 udlændinger, deraf 146 svensker, 59 dansker, 20 tyskere, 3 englændere, 5 russere og finner og 16 af anden fremmed nationalitet. Aftenposten (Men noen ord er konstante…)

17 Norges forhold til minoriteter og forhistorien •Jøder og Romani nektet adgang til riket (til 1851 og 1842). •Stodderfogdenes rettigheter (license to kill) •Rom-folk avvist fra Norge før 2. verdenskrig En institusjonalisert annerledeshet tillagt folk uten andre hjemland. Påvirket medieblikket/- historien.

18 De politiske rammene: Frykt og grenser ”Det gaar ikke an, naar hele det øvrige Europa har vedtatt strenge bestemmelser for at hindre utskuddet fra at komme ind over deres grænser, at vi skal gjøre os til Europas kloak, og at tyve, røvere og mordere uhindret skal trænge ind i vort land.” Justisminister Abrahamsen (V), Stortinget 1915

19 Hva er medieblikket? Ikke det normale eller kompekse •Nyhetskonvensjonene: Tilspissing, k-stoff (krim, konflikt, krise, katastrofe, krig): ”Negative nyheter” •Favorisering av forskjeller (på bekostning av likheter) •Etnifisering (på bekostning av normalisering) •Essensialisering og forenkling

20 Gary Larsons versjon av etnifisering og forskjeller …

21 Om etnifisering Hvorfor spør ingen moren min om skolepolitikk. Fordi hun går med skaut? Hvorfor vil journalistene alltid ta bilde av meg utenfor typiske ”innvandrerbutikker” Hvorfor ikke en vanlig brun kafé? Mohamed Ahssain, tidligere ungdomssekretær i LO (Eide 2002)

22

23 Våre funn, noen stikkord •Neglisjering (symbolsk utslettelse): Rom, Romani •Kriminalisering, sterk negativitet: Romani, ’innvandrere’ (største tema) •Problematisering (”negerproblemet”) •’Edle ville’: samer, inuiter. Naive, barnliggjøring. •Ekskludering (ikke en del av ’det norske’); jøder, ’innvandrere’/flyktninger •Fiendebilder/kollektiv skyld. ”Muslimer”, Midt-Østen •Helter: Idealtilfeller av vellykket tilpasning •Etnifisering; afroamerikanere, ’innvandrere’ Men også: Inkludering, normalisering: Et større ’vi’?

24 I avisene: 5 typer fortellinger 1.Majoriteten (”vi”) som problem (for ”dem”) 2.”De andre” som problem eller trussel (mot ”oss”, majoriteten) 3.”Det fargerike fellesskap” (hyggelig sameksistens, integrering fungerer) 4.”De andre” som (individuelle) ressurspersoner (bidronninger) 5.Normalisering (”fargeblindhet”)

25 1: Flyktningen Hilkmet (”vi” som problem) Hilkmet (60) demonstrant igjen I går skulle kurdiske Hilkmet Gelir (60) vært tvangssendt hjem til Tyrkia. I stedet stilte hun i ny demonstrasjon utenfor den tyrkiske ambassaden i Halvdan Svartes gate. – Jeg er glad utkastelsen er utsatt. Jeg er livredd for å bli sendt til Tyrkia. Men jeg våger ennå ikke å tro at jeg får bo i Norge, sier Hilkmet. 60-åringen ble løslatt klokken i går. Fem timer seinere var hun på plass utenfor ambassaden. Dagbladet

26 1. Flyktningen Abdul Hossein (”vi” som problem) Fra håp til helvete Abdul Hossein kom til Norge i 2003 som 17 år gammel asylsøker. Hadde han kommet i dag, kunne han blitt sendt hjem etter ett år. 21 år, Oslo Jeg tenker på hvordan det ville vært hvis jeg hadde fått den beskjeden andre ungdommer nå vil få: at jeg bare skulle være i Norge i ett til to år og så sendes ut dagen etter at jeg fylte 18. Det er som å få se paradis før du sendes til helvete. Jeg var rundt ni år da familien ble truet på livet og vi måtte flykte fra Afghanistan til Pakistan. Jeg husker ikke mye fra hjemlandet. Jeg husker at vi ikke hadde det bra. Jeg husker krigen. Og jeg husker at det for etniske hazaraer som oss var spesielt vanskelig å leve der. Dagsavisen

27 1. Rasistisk vold (”vi” som problem) 16-åring siktes for rasistvold En 16-åring og hans 29 år gamle bror er pågrepet for umotivert rasistisk vold mot en 48-åring, som fremdeles ligger skadd på Ullevål sykehus. De vil bli siktet for grov vold. Det var fem andre til stede da overfallet mot 48- åringen skjedde lørdag morgen utenfor Shell-stasjonen på Mortensrud i Oslo. Det er foreløpig uvisst hvilken rolle de hadde. - Vitneobservasjoner, kamerabilder og offerets forklaring peker ut brødrene, opplyser stasjonssjef Gro Smedsrud ved Manglerud politikammer. Rasistisk sjikane Politiet stadfester at det dreier seg om rasistisk motivert vold. (Dagbladet )

28 2: Hvilke identiteter? (”De andre” som problem) Gikk berserk med to kniver Væpnet med to kniver gikk somalieren (31) berserk på Herkules kjøpesenter i Skien. Med en kvinnelig ekspeditør i bokhandelen Ark som gissel krevde han fem gram marihuana og ti gram hasj. VG , tittel og ingress

29 2: Verstinger …? (”De andre” som problem) Mange innvandrere i Norge har sine røtter i kulturer som er sterkt kvinneundertrykkende. Det er naivt å tro at dette kvinnesynet ikke følger med dem til Norge. Og at barna som vokser opp i disse familiene, ikke blir preget av det. Verstinger i denne sammenheng er kanskje innvandrere med bakgrunn fra Pakistan og andre sørasiatiske land, samt innvandrere med bakgrunn fra Midtøsten. VG

30 2. ”Av utenlandsk opprinnelse” (”De andre” som problem) Må betale mer erstatning Noen ganger koster det dyrt å anke en dom. En 44 år gammel mann i Tromsø må betale nesten dobbelt så stor erstatning etter å ha anket en voldtektsdom. 44-åringen av utenlandsk opprinnelse ble i mars i år i Nord-Troms tingrett dømt til to år og åtte måneders ubetinget fengsel for voldtekt av sin daværende kjæreste. Voldtekten skjedde i september i fjor i Tromsø etter at paret kom hjem fra en tur ute på byen. Tiltalte er kjent skyldig i både å ha brukt vold og ha truet kvinnen for å oppnå seksuell omgang med henne. (Nordlys )

31 3. Lykkelig integrert Breiflabb er god mat, men kreps er bedre – Du skulle ha vært i min bryllup forrige uke, sier “Billy” Shahid Muzaffar Shah. Mange norske gjester i selskap, og familie. Men de fleste familie hjemme i Lahore, Pakistan. Det er fem bror og fem søster. – Hvem giftet du deg med? – Sigrid. Norske pike. Billy kalles Billy fordi navnet hans er så vanskelig. Men bruden gikk over til muhammedanismen da hun giftet seg, og fikk navnet Yasmin. – Hvorfor kom du til Norge? – Jeg studert statsvitenskap for fem år. Hellas, England og USA. Jeg studere her ett år, men norsk sprog vanskelig. Derfor jeg jobbe her i Fjelbergs fiskebutikk. Han og kundene lære meg norsk. Aftenposten

32 4. Ressurser, nye stemmer De nye stemmene De “går i fotsporene til sterke kvinnesakskvinner fra 1800-tallet: Amalie Skram. Camilla Collett. Aasta Hansteen. For å nevne noen”. […] ”Ingen har i grunnen fylt skoene etter disse kvinnene. Før nå. Dagens opprørere, med Kadra og Shabana Rehman i spissen, hadde ingen sterke organisasjoner i ryggen da de gikk inn i norsk offentlighet. De representerte seg selv og sitt eget liv. Visst har det vært innvandrere i debatten tidligere. Men de har ofte representert innvandrerorganisasjonene. De godt voksne mennene. VG

33 5. Normalisering Ruika ble årets første nordmann Bittelille Ruika ble årets nyttårsbarn med hårfin margin. Bare 10 sekunder over midnatt kom hun til verden, på Ullevål sykehus i Oslo. Det var stort nok for mamma Zahra (30) og pappa Zakaria Hassan (33) å bli foreldre for første gang, men i tillegg fikk de altså årets nyttårsbarn. – Dette kommer til å bli litt av et år, sier Zakaria. For nå har det skjedd mye på kort tid for den lille familien. Mens Zakaria har bodd i Norge de siste årene, har konen Zahra bodd i Syria på grunn av urolighetene i hjemlandet Somalia. I mars i fjor fikk de innvilget familiegjenforening. BT

34 5. Hvordan kvalifisere seg til norskhet? En grunn til at det er blitt sånn, tror jeg er fordi vi er litt redde for fremmede kulturer. Før i tida var det negrene som ble behandlet sånn. Nå har de fått mer respekt. Det hjelper at vi har fått mange forbilder som er sorte, både sportsstjerner og popartister. Sånn har det ikke blitt ennå for de mørkhudete innvandrerne i Norge. Derfor gleder jeg meg veldig til den dagen en pakistaner vinner hopprennet i Holmenkollbakken. Det blir flott! Eli Rygh i Nordlys’ barnespalte

35 5: Normalisering…? •Norsk-syrisk nyttårsbarn? •Zubeida snakker om veiplanen, ikke om sin tilhørighet •Osman slipper å markere sin etnisitet for å få snakke om det han brenner for politisk •Abdulkadir går på ski over Nordpolen??

36 HVORDAN KVALIFISERE SEG TIL NORSKHET? Liban Abdulkadir Abdulahi vil gå på ski over begge polene Foto: Karin Beate Nøsterud, VG

37 Hyppig brukte begreper •Illegale flyktninger •Fremmedkulturelle •Fjernkulturelle •”Innvandrere” om norskfødte (SSB- definisjoner)

38 ”No human being is illegal” San Francisco 2007

39 Dilemmaer i omtale av minoriteter •Inkludering – eksklusjon (hva slags ”vi”?) •Likhet – forskjell (normalisering - etnifisering) •Dialog eller konfrontasjon (clash, frykt, trussel) •Hva er norskhet? Hva vil det si å være integrert? •Forestillinger om normalt/unormalt

40 Verden ifølge Samuel P. Huntington’s clash-filosofi: ”As people define their identity in ethnic and religious terms, they are likely to see an ”us” versus ”them” relation existing between themselves and people of different ethnicity or religion”. Samuel Huntington: The Clash of Civilizations? (1996) Do ’they’/’we’ all? Eller utfordre S.P.H med et mangfold av definisjoner?

41 Takk for oppmerksomheten! Lykke til med konferansen!

42

43 Zygmunt Bauman, polsk sosiolog ”For å få fortiden til å snakke må vi gjøre dens taushet hørbar: Vi må uttale det verden ikke var oppmerksom på. Vi må begå en voldshandling: tvinge den verdenen til å ta standpunkt til saker den hadde glemt og dermed avvise eller gå utenom den glemselen som gjorde verdenen til det den ble […]” (Bauman 1991)


Laste ned ppt "Kompleksitet, normalitet og medier NAFO; Kristiansand 17.9.2008"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google