Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Parallellsesjon 1: Hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner? Vibeke Opheim Årskonferansen 2013 Litteraturhuset 31. mai 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Parallellsesjon 1: Hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner? Vibeke Opheim Årskonferansen 2013 Litteraturhuset 31. mai 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Parallellsesjon 1: Hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner? Vibeke Opheim Årskonferansen 2013 Litteraturhuset 31. mai 2013

2 Plan for i dag Kort om prosjektet ”Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen” (Ressurser og resultater) –Hovedprosjekt og to delprosjekter –Datakilder og analysemetoder –Problemstillinger – hva spør vi om? Resultater –Hovedfunn fra seks delrapporter –Hvordan forklarer vi funnene? –Kvantitative og kvalitative analyser Oppsummering –Bidrag til kunnskapsutvikling – hva finner vi? Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

3 Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater” Hovedformål: Å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode kvalitetsindikatorer knyttet til vurdering av ressursinnsats og læringsresultater i grunnopplæringen –Hva vet vi om sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes læringsutbytte? –Hvordan kan vi utvikle bedre kunnskap om dette? Prosjekt for Utdanningsdirektoratet Samarbeid med SØF (Senter for økonomisk forskning, NTNU) Varighet: januar desember 2012 Hovedprosjekt: Analyse av registerdata Delprosjekt 1: Spørreundersøkelser blant elever og lærere Delprosjekt 2: Case-studier ved enkelte skoler Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

4 Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater” Hva er en kvalitetsindikator? –En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles (Helsedirektoratet) Helsesektoren: ulike typer kvalitetsindikatorer: –Strukturindikatorer: rammer og ressurser, herunder de ansattes (helsepersonellets) kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter –Prosessindikatorer: konkrete aktiviteter og innholdet i det som gjøres i behandling av pasienter –Resultatindikatorer: pasientens gevinst – altså resultatene av behandling (Helsedirektoratet 2010:4) Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

5 Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater” Input-prosess-resultat-modell: Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Input •Elevkjennetegn Skoleressurser •Datakilder: •SSB registre •GSI •Spørreundersøkelsen (delprosjekt 1) Prosess •Læringsprosessen Læringsmiljø •Datakilder: •Elevundersøkelsen •Spørreundersøkelsen (delprosjekt 1) •Casestudien (delprosjekt 2) Resultat •Læringsutbytte Elevenes prestasjoner •Datakilder: •Nasjonale prøver •Karakterdata •Spørreundersøkelse n (delprosjekt 1) Kilde: Forenklet modell basert på Scheerens (1990).

6 Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater” Teoretisk tilnærming: Bredt perspektiv på skolen, kombinasjon av flere tilnærminger til forsking på sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes læringsutbytte. I hovedsak tre felt: –Skoleeffektivitetsforskning (primært økonomisk felt): Økonomisk input  resultat –Klasseromsforskning (primært pedagogisk felt) : Prosess –Ulikhetsforskning (primært sosiologisk felt) : Sosiologisk input  resultat Alle feltene omhandler studier av elevenes læringsutbytte, men kjennetegnes av ulike problemstillinger, perspektiver, datakilder og metoder Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Input •Elevkjennetegn Skoleressurser •Datakilder: •SSB registre •GSI •Spørreundersøkelsen (delprosjekt 1) Prosess •Læringsprosessen Læringsmiljø •Datakilder: •Elevundersøkelsen •Spørreundersøkelsen (delprosjekt 1) •Casestudien (delprosjekt 2) Resultat •Læringsutbytte Elevenes prestasjoner •Datakilder: •Nasjonale prøver •Karakterdata •Spørreundersøkelsen (delprosjekt 1)

7 Hovedprosjektet - datakilder Individnivå •Nasjonale prøver •Karakterdata for grunnskolen •Kjennetegn ved elever og foreldre (SSBs registre) Skolenivå •GSI •Elevundersøkelsen •Individdata på skolenivå •VIGO •Spørringer •TALIS SØF: Kommune/Fylkeskommunenivå •Kostra •Statistiske indikatorer på kommune/fylkesnivå (SSB) •Befolkningsdata (SSB) Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

8 2007 Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn 13

9 Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn 13

10 Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn 13

11 Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn Trinn 5Trinn 8 Trinn 10 Trinn 11 Trinn 12 Trinn 13

12 Hvordan sammenliknes prestasjoner på ulike tidspunkter? Vi måler endringer i relativ plassering på en gitt prestasjonsfordeling –Ikke absolutte endringer i elevenes prestasjons- eller kunnskapsnivå Prestasjonsutviklingen tolkes dermed som hvordan en elev forbedrer eller forverrer sine prestasjoner relativt til de andre elevens prestasjoner Målene på prestasjonsutviklingen må relativiseres for at en sammenlikning skal være meningsfull –Standardisert poengskår benyttes –Dette innebærer at eventuelle ulikheter i poenggivningen i prøvene i engelsk, lesing og regning ikke vil ha betydning for målet på elevenes prestasjoner. Eventuelle variasjoner i prøvenes vanskelighetsgrad de ulike tre årene, vil heller ikke ha betydning. Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

13 Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere Elever på 9. trinn og i VG1 Faglærere i norsk og matematikk Hensikt: Mer kontekstnær informasjon om det som foregår i klasserommet enn det vi får gjennom Elevundersøkelsen Tre nivåer i datastrukturen: Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Skole Klasse Elev Faglærer i norsk Faglærer i matematikk

14 Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere Enkel analysemodell – knyttet til bestemte fag Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Undervisning •lærerstyrt •elevaktiv •omfang av vurdering Læringsmiljø •trivsel •uro •motivasjon Prestasjoner •Karakterer •Egenvurdering av faglige ferdigheter

15 Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere Oversikt over utvalget etter skole, klasse, lærere og elever Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Antall skoler N=33 VG1 N=13 skoler skoleklasser N=130 elever N=2045 klasser uten lærer N=37 elever uten lærer N= 490 lærere N=135 lærer uten klasse* N=8 9. trinn N=20 skoler skoleklasser N=62 elever N=1151 klasser uten lærer N=26 elever uten lærer N= 483 lærere N= 53 lærer uten klasse* N=6

16 Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo Hensikt: Undersøke nærmere læringsprosesser i klasserommet og sammenheng mellom skolens ledelse og det som foregår i klasserommet. Bidra til å forklare resultater fra de kvantitative analysene Enkel analysemodell: –Relasjoner mellom skolens pedagogiske plattform og arbeidsmåter, observasjoner av hva som skjer i klasserommene Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 SkoleledelseElev Lærer Klasse/ gruppe

17 Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo Skoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

18 Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo Skoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling Klasseromsobservasjoner: 40 timer –Innhold og undervisningskvalitet. Sammenligning av klasser/grupper, lærere og fag –Samme klasse, ulik lærer – og samme lærer, ulike klasser –Elever på 9. og 10. trinn Intervju med skolens rektor –Om skolens visjon, mål, pedagogiske plattform og arbeidsmåter Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 A Lavt prestasjonsnivå Negativ utvikling Intervju med skolens rektor Klasseroms- observasjoner B Høyt prestasjonsnivå Negativ utvikling Intervju med skolens rektor Klasseroms- observasjoner C Lavt prestasjonsnivå Positiv utvikling Intervju med skolens rektor Klasseroms- observasjoner D Høyt prestasjonsnivå Positiv utvikling Intervju med skolens rektor Klasseroms- observasjoner

19 Problemstillinger: Hva spør vi om? Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

20 Problemstillinger Overordnete problemstillinger (hovedprosjekt): –Hva betyr skolemiljø og skolens materielle og menneskelige ressurser for elevenes prestasjons­­utvikling når vi tar hensyn til elevsammensetningen ved skolen? –Hva betyr familie- og individkjennetegn for elevenes prestasjonsutvikling når vi tar hensyn til at elevene går på ulike skoler? –Finner vi skolekjennetegn med kompensatorisk kraft i den forstand at de ser ut til å løfte de elevene som har det svakeste utgangspunktet rent prestasjonsmessig, mer enn de løfter elever med et bedre utgangspunkt? Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

21 Resultater Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Betydning av input-faktorer: Skoleressurser (GSI) Elevkjennetegn Betydning av prosess-faktorer:Læringsmiljø Omfang av vurdering Undervisningsformer Skole- og klasseledelse

22 Publikasjoner fra prosjektet ”Ressurser og resultater” Til sammen 6 delrapporter: –Delrapport 1: De gamle er eldst? (Opheim, Grøgaard og Næss 2010) –Delrapport 2: Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien? (Wiborg, Arnesen, Grøgaard, Støren og Opheim 2011) –Delrapport 3: Prestasjonsutvikling fra ungdomsskolen til første året i videregående opplæring (Arnesen 2012) –Delrapport 4: Resultater fra en spørreundersøkelse blant elever og lærere på 9. trinn og i videregående trinn 1 (Opheim og Wiborg 2012) –Delrapport 5: Hva kjennetegner barneskoler som gjør det bra på nasjonale prøver? (Grøgaard 2012) –Delrapport 6: Den gode timen (Markussen og Seland 2013) Sluttrapport – i dag: –Jakten på kvalitetsindikatorene (Opheim, Gjerustad og Sjaastad 2013) Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

23 Betydning av skoleressurser Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

24 Skolens prestasjonsnivå og andre kjennetegn ved skolen Vi undersøker skoleressurser, elevsammensetning og læringsmiljø ved skoler med ulikt prestasjonsnivå (10 grupper) (delrapport 1)

25 Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Skolens prestasjonsnivå og andre kjennetegn ved skolen Vi undersøker skoleressurser, elevsammensetning og læringsmiljø ved skoler med ulikt prestasjonsnivå (10 grupper) (delrapport 1)

26 Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Flernivåanalyser av 5. trinn: Sammenligning av skolekjennetegn ved skoler med høyt og lavt prestasjonsnivå. Høyeste og laveste 10-prosentsgruppe (delrapport 1).

27 Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Flernivåanalyser av 5. trinn: Sammenligning av skolekjennetegn ved skoler med høyt og lavt prestasjonsnivå. Høyeste og laveste 10-prosentsgruppe (delrapport 1).

28 Små forskjeller mellom skoler …men alt er relativt Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

29 Andel av variansen i prestasjonsnivå på 8. trinn og prestasjonsutviklingen mellom 5. og 8. trinn som er varians mellom skoler. Lesing, regning, engelsk og gjennomsnitt på tre prøver. Elever som ikke skiftet skole mellom 5. trinn (2007) og 8. trinn (2010). Intra-klasse-korrelasjoner estimert ved hjelp av flernivåanalyse (delrapport 2). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

30 Andel varians i tre indikatorer på læringsmiljø hentet fra Elevundersøkelsen som kan tilbakeføres til skole-, klasse og individnivå på 10. trinn og Vg1 (fra sluttrapporten). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Trivsel Lærerstyrt undervisning Læringsmiljø N = N = N = trinnSkolenivå2,0 %1,4 %4,7 % Klassenivå6,1 %3,9 %11,3 % Individnivå91,9 %94,7 %84,0 % Totalt100,0 % N = N = N = Vg1: StudieforberedendeSkolenivå2,4 %2,5 %7,0 % Klassenivå5,3 %4,1 %12,1 % Individnivå92,3 %93,4 %80,9 % Totalt100,0 % N = N = N = Vg1:Skolenivå1,7 %1,4 %2,4 % YrkesfagKlassenivå8,8 %6,5 %19,5 % Individnivå89,5 %92,1 %78,1 % Totalt100,0 %

31 Dekomponering i andel av variasjon i karakter etter tre nivåer: skole, klasse og individ. Elever på 9.trinn og i Vg1 (fra delrapport 4). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 m1M2m3 Individ 81.1 %78.5 %72.0 % Skole 18.9 % 14.9 % Klasse/gruppe 21.5 %13.1 % Totalt100% 9.trinn m1m2m3 Individ73.4 %62.2 %54.0 % Skole26.6 % 22.4 % Klasse/gruppe 37.8 %23.6 % Totalt100% Videregående skole (vg1)

32 Sterk sammenheng mellom elevkjennetegn og læringsutbytte Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

33 Standardisert gjennomsnittsskåre for elever som har deltatt i minst av to av de tre prøvene på 5. og 8. trinn. Sammenheng mellom prestasjoner og elevkjennetegn på 5. og 8. trinn (delrapport 1)

34 Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Sammenheng mellom prestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå på 5. og 8. trinn (delrapport 1).

35 Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling (delrapport 2). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

36 Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling: Elever på studieforberedende utd.program (delrapport 3) Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

37 Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling: Elever på yrkesfag (delrapport 3) Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

38 Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Lik sammenheng for elever med majoritets- og minoritetsspråklig bakgrunn?

39 Illustrasjon av samspill mellom gjennomsnittlig foreldreutdanning på skolen og om eleven har majoritets– eller minoritetsbakgrunn. 8. trinn i grunnskolen. Estimert netto prestasjonsutbytte i prosent av standardavvik på prestasjonsskalaen. Flernivåanalyse (delrapport 5). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

40 Illustrasjon av samspill mellom andel minoritetselever på skolen og om eleven har majoritets– eller minoritetsbakgrunn. Hele landet og fylker eksklusive Oslo. Estimert netto prestasjonsutbytte i prosent av standardavvik på prestasjonsskalen. Elever på 5. trinn (delrapport 5). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

41 Hvilke sammenhenger finner vi? Fordel for majoritetselever å gå på skole der mange av elevenes foreldre har høyere utdanning (= høyprestasjonsmiljø) Minoritetselevene får ikke del i dette kollektive løftet => Uttrykk for svak integrasjon? Fordel for majoritetselever at det er noen minoritetselever på skolen Minoritetselevene får i liten grad utbytte av dette => De får i liten grad utbytte av sin egen «positive» tilstedeværelse… Er det noen kompensatoriske «mekanismer» knyttet til kjennetegn ved skolen og elevenes læringsmiljø? Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

42 Læringsmiljøet viktig for elevenes prestasjoner Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

43 Samspill: Minoritetsbakgrunn og læringsmiljø Prestasjonseffekt av en stegvis forbedring i læringsmiljø blant Oslo-elever (majoritet, minoritet) og elever i landet forøvrig. Elever på 5. trinn. Ett poeng betyr 10 prosent av standardavviket på prestasjonsskalaen (delrapport 5). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

44 Sammenheng mellom trivsel og karakterer i norsk og matematikk. Elever i 9.trinn og Vg1 (delrapport 4). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 9.trinnVg1

45 Differansen mellom elevers og deres læreres svar på spørsmålene «Hvor godt trives du i norsktimene» (elever) og «Hvor godt trives du som lærer i denne klassen» (lærere), besvart på en skala fra «Ikke i det hele tatt» (1) til «Svært godt» (5). Prosentandeler. (fra sluttrapporten). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Lærer trives best Elever trives best

46 Høyt omfang av vurdering negativt for elevenes prestasjonsnivå Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

47 Hvor mye brukes ulike vurderingsformer? Elevenes svar i Elevundersøkelsen og spørreundersøkelsen (to fag: norsk og matematikk) (fra sluttrapporten). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

48 Sammenheng mellom vurderingshyppighet og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 9.trinnVg1

49 Sammenheng mellom undervisningsform og elevprestasjoner Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

50 Hvor mye brukes ulike undervisningsformer? Elevenes svar i Elevundersøkelsen og spørreundersøkelsen (to fag: norsk og matematikk) (fra sluttrapporten). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

51 Sammenheng mellom lærerstyrt undervisning og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 9.trinnVg1

52 Sammenheng mellom elevaktiv undervisning og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 9.trinnVg1

53 Gjennomsnitt av elevenes karakterer i norsk- og matematikk etter om oppfatningen av lærerstyrt undervisning sammenfaller mellom elever og lærer. Tre kategorier. 95%-konfidensintervaller (delrapport 4). Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

54 Sammenheng mellom undervisningsform og karakterer i norsk for elever med lav, middel og høy sosial bakgrunn (samspill) (delrapport 4). NB: Usikre resultater… Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

55 Stor variasjon mellom undervisningstimer Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

56 Hva skjer i klasserommet? Funn fra Casestudien (delrapport 6) «Da klokka klang» - oppstart av timen Element i en skolekultur: felles rutiner for oppstart av timen –Funn: stor variasjon på tvers av klasser og skoler Element i en skolekultur/premiss for læringsutbytte: elevene skal kjenne målet med økta –Funn: «mål» blir ofte presentert som aktiviteter Premiss for læringsutbytte: lærer bør knytte forbindelse mellom gammel og ny kunnskap –Funn: skjer ikke Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

57 Hva skjer i klasserommet? Funn fra Casestudien (delrapport 6) «Lese og skrive og regne er bra» – timens innhold Tavleundervisning IREF (det vi si en spørsmål-svar-sekvens mellom lærer og elev(er) gjenkjent som lærers Initiative, elevers Response, lærers Evaluation av elevens svar og eventuelt med Follow-up fra lærers side) Individuell oppgaveløsning Gruppearbeid Faglig diskusjon eller øvelse under oppsyn av lærer Utfordring: Å gi tilpasset opplæring til en elevgruppe med ulikt faglig nivå, ulike forutsetninger for læring og varierende faglig motivasjon. Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

58 Hva skjer i klasserommet? Funn fra Casestudien (delrapport 6) «Klokka tikker, timen går» – timens avslutning Premiss for læringsutbytte: Lærer knytter forbindelse mellom ny og gammel kunnskap –Funn: skjer ikke Premiss for læringsutbytte: Elevene får oppsummert økta i henhold til målene –Funn: skjer sjelden Skolekultur: felles rutiner for avslutning av timen –Funn: stor variasjon på tvers av klasser og skoler Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

59 Oppsummert: Stor variasjon mellom undervisningstimene – timens start, innhold og avslutning varierer innen samme skole, mellom lærere og av og til mellom klasser med samme lærer. Start: Tydelig oppstart viktig –‘De gyldne minuttene’ – hvordan brukes de? Innhold: Noen undervisningsformer synes å fungere dårlig –Individuell oppgaveløsning: Mye utbredt undervisningsform –Fare: Klassen ‘lever sitt eget liv’ bak ryggen på læreren –Resultat: Trolig lavt læringsutbytte for de fleste av elevene –Hypotese: Læreren som tydelig klasseleder er viktigere enn undervisningsform Avslutning: Ingen felles rutiner for avslutning av timen –Få tilfeller av tydelig oppsummering av læringsmål –Lærer knytter i liten grad forbindelse mellom gammel og ny kunnskap Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

60 Sammenheng mellom skoleledelse og elevenes læringsutbytte? Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

61 Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo Skoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

62 Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo Skoler: Fordeling av elever på majoritetsungdom, innvandrere og etterkommere. Andel foreldre med høyere utdanning. Karaktersnitt (multiplisert med 10) for niende og tiende klasse i engelsk, matte, norsk og samfunnsfag for observerte klasser. Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

63 Resultater: Oppsummering Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Betydning av input-faktorer: Skoleressurser (GSI) Elevkjennetegn Betydning av prosess-faktorer:Læringsmiljø Omfang av vurdering Undervisningsformer Skole- og klasseledelse

64 Hva finner vi? Betydning av skoleressurser (målt i GSI): Input-faktorer Generelt svake sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes prestasjonsnivå (gjennomsnitt på skolenivå) Kjennetegn ved skolen som gir litt positivt utslag på elevenes prestasjoner (gjennomsnitt på skolenivå) –Timetall, antall PCer per elev, skoletype (1-10 skole/ren barne- eller ungdomsskole), skoleform/private skoler (noen analyser), geografisk beliggenhet: Oslo-skolen, større byer (noen analyser). Kjennetegn ved skolen som ikke gir utslag –Antall elever per lærer, andel elever med spesialundervisning (andel med diagnose, andel utenfor ordinære grup­per, andel med langtidsopplegg, omfanget av byrdefull undervisning og lignende). Kjennetegn ved skolen med litt negativt utslag på elevenes prestasjoner (gjennomsnitt på skolenivå) –Flere PCer per lærer enn PCer per elev (differansen mellom disse) –Andel lærere med godkjent lærerutdanning (NB: krever forklaring!) Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

65 Hvorfor finner vi ikke sterkere sammenhenger? Skolens ressurser har lite betydning for elevenes prestasjoner? –Elevenes kjennetegn forklarer mye, men ikke alt.. –Trolig undervurderes betydningen av skolens ressurser i vår forskning… Noen årsaker til dette: Ressursnivået varierer lite mellom skoler –Norge er et rikt land… ingen skoler med ekstremt lavt ressursnivå –Mye av skolens ressursbruk er lovregulert, dermed relativt lik fordeling Vi har ikke gode nok mål på skolens ressurser –GSI og Elevundersøkelsen er ikke utviklet for denne type analyser –Elevundersøkelsen er viktig, men har svakheter (lite elevkjennetegn, for generelle mål på elevenes læringsmiljø) –Mangler informasjon om en viktig del av skolens ressurser: lærerens kompetanse, klasseledelse, og hva som skjer i klasserommet/timene –Betydning av lærernes erfaring, kompetanse, innsats i timen (jf Hattie mfl og annen internasjonal forskning) fanges i liten grad opp Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

66 Hva finner vi? Betydning av elevkjennetegn: Input-faktorer Resultatene bekrefter flere funn fra tidligere studier Kjønnsforskjeller – betydning av biologi? –Modning – kjønnsforskjeller endrer seg etter hvert som elevene blir eldre: Guttene bedre enn jentene på nasjonale prøver i regning på 5. og 8.trinn, men svakere karakterer i matematikk på 10. trinn.. –Betydning av oppgavenes sammensetning (ILS) Sosial bakgrunn: Stor betydning, men hva måler vi? –Korrelerer med elevenes prestasjonsnivå –Delvis uttrykk for elevenes evnenivå – født sånn eller blitt sånn? –Medfødte egenskaper blandet med foreldrepåvirkning.. Vanskelig å skille Innvandrerbakgrunn: Spørsmål om integrasjon –Betydning av sosialt miljø, språklige ferdigheter og integrasjon –Språklig og kulturell avstand til Norge: Det tar tid å integreres –Betydning av bostedssegregering: Ulik sosial sammensetning i områder med høy og lav andel innvandrere Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

67 Hva finner vi? Betydning av læringsmiljø: Prosessfaktorer Betydning av læringsmiljø (målt i Elevundersøkelsen) –Godt læringsmiljø er viktig for læringsutbyttet: Årsakssammenheng kan gå begge veier –Sterk sammenheng mellom læringsmiljø og læringsutbytte for minoritetselever: Uttrykk for betydning av god integrasjon? Flere kjennetegn ved læringsmiljøet er positivt knyttet til elevenes prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling: –Trivsel, fravær av mobbing, god relasjon til lærer, ro i klasserommet, elevenes motivasjon, punktlighet Samvariasjon mellom ulike kjennetegn ved læringsmiljøet –Trivsel, motivasjon, uro i klasserommet Lærerne trives i gjennomsnitt litt bedre enn elevene Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

68 Hva finner vi? Betydning av undervisningsformer: Prosessfaktorer Kjennetegn ved undervisningen synes å være knyttet til elevenes prestasjonsnivå –Lærerstyrt undervisning: gjennomgående positiv sammenheng med elevenes prestasjonsnivå –Elevaktive undervisningsformer: mer varierende sammenhenger –Elevenes oppfatning av undervisningsform har større betydning for prestasjonsnivå enn lærerens oppfatning av undervisningsform –Tolkning: Elevenes oppfatning av undervisningsform kan knyttes til klasseledelse Betydning av omfang av vurdering –Et moderat omfang av vurdering har trolig positiv betydning for læringsutbyttet, men ikke for mye.. –Tolkning: Kan mye vurdering gå på bekostning av tid til undervisning? –Alternativ forklaring: Bruker lærere med faglig svake elever, vurdering som en måte å få alle elever med seg og dermed få framdrift i læringsarbeidet? –Opplever faglig svake elever at de har mer vurdering, fordi de opplever vurdering som ubehagelig og krevende? Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

69 Hva finner vi om betydning av klasse- og skoleledelse? Stor variasjon mellom undervisningstimer – gode timer ble observert på alle fire skoler. Det ble også svake timer – og ‘vanlige’ timer. Sammenheng mellom god skoleledelse, gode lærere og gode timer? Når rektor hadde en tydelig uttalt filosofi og tydelig uttalte forventninger til lærere sine, kunne vi finne dette igjen i klasserommene gjennom observasjon av timer der den gode læreren skaper den gode timen. Hypoteser: –Når skoler drives etter en pedagogisk grunntanke, har en tydelig pedagogisk ledelse ved skolen og tydelige ledere i klasserommene, har det positiv betydning for elevenes læringsarbeid og læringsutbytte. –Slike skoler kan kompensere for forskjeller i elevenes sosiale og minoritetsspråklige bakgrunn. Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

70 Svar på problemstillingene – hvordan utvikle bedre kvalitetsindikatorer for grunnopplæringen? Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1 Til slutt..

71 Overordnete problemstillinger (hovedprosjekt): –Hva betyr skolemiljø og skolens materielle og menneskelige ressurser for elevenes prestasjons­­utvikling når vi tar hensyn til elevsammensetningen ved skolen? Skolens ressurser er viktige  behov for bedre indikatorer som kan fange opp betydningen av lærerens kompetanse og innsats i klasserommet. –Hva betyr familie- og individkjennetegn for elevenes prestasjonsutvikling når vi tar hensyn til at elevene går på ulike skoler? Mye  Elevundersøkelsen bør videreutvikles til å gi bedre informasjon om sammenhenger mellom input, prosess og resultater i skolen. –Finner vi skolekjennetegn med kompensatorisk kraft i den forstand at de ser ut til å løfte de elevene som har det svakeste utgangspunktet rent prestasjonsmessig, mer enn de løfter elever med et bedre utgangspunkt? Et godt læringsmiljø synes å ha større betydning for læringsutbyttet til minoritetselever enn til majoritetselever. Integrasjon er avgjørende. En skole med en pedagogisk grunntanke, tydelig skoleledelse og tydelige klasseledere kan ha kompensatorisk kraft. Viktig med høy kvalitet på informasjon om elevenes prestasjonsnivå/utvikling: Karakterer og de nasjonale prøvene Årskonferansen 31. mai Parallellsesjon 1

72 Takk for oppmerksomheten! Ta gjerne kontakt: Besøk oss på nett:


Laste ned ppt "Parallellsesjon 1: Hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner? Vibeke Opheim Årskonferansen 2013 Litteraturhuset 31. mai 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google