Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tonje Galta Lise Kratter Fredrik Bysveen Martin Tandberg Kristian Korff Stian Skolemestra Ida Sinnes Abrahamsen Thien Duy Nguyen Finn-Tore Bergsli Anders.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tonje Galta Lise Kratter Fredrik Bysveen Martin Tandberg Kristian Korff Stian Skolemestra Ida Sinnes Abrahamsen Thien Duy Nguyen Finn-Tore Bergsli Anders."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tonje Galta Lise Kratter Fredrik Bysveen Martin Tandberg Kristian Korff Stian Skolemestra Ida Sinnes Abrahamsen Thien Duy Nguyen Finn-Tore Bergsli Anders Gundersen Emilie G. Johannesen Kaja Aasbø Helge Hoff Hansen

2 Tema 1: Fase 1: Visjon Tema 2: IMM-modellen Grp: Gruppe 4 Utført av: Kaja Aasbø og Emilie G. Johannesen Dato: Vi har valgt å bruke IMM-modellen som mal for vår utviklingsprosess. Fase 1: Visjon Visjon Lage en alternativ tursykkel som gjør det mer sosialt og hyggelig å dra på sykkeltur sammen. Misjon utvikle et marked for romantiske parsykler innen Prosjektplan 1.Visjon Milepæl M1: Ferdig med - Visjon og misjon som alle er fornøyd med - Prosjektplan som passer tidsrammen - Avklaring av ressurser i gruppen Leveransetidspunkt: Uke 5 2.Behovs- og teknologianalyse Milepæl M2: Ferdig med - Brukerintervju - Bruker/brukssituasjon - Produktkravspesifikasjon Leveransetidspunkt: Uke 6 3.Konseptutvikling Milepæl M3: Ferdig med - Konsept og prinsippstruktur - Lay-out Leveransetidspunkt: Uke 7 4.Struktur og utforming Milepæl M4: Ferdig med - Prototype vindskjerm - Skalering av størrelser Leveransetidspunkt: Uke 11 Grad av teknologiutvikling Utvikle marked Behovs- avklaring Kopiering Grad av markedsutvikling KopieringUtnyttelseNy teknologi 1.Visjon 2. Analyse 3. Konseptutviklig 4. Struktur og utforming 5. Produksjons- forbredelse

3 Produktkravspesifikasjon fra brukerintervju 1 FunksjonskravSkalBør 1.1 Skal kunne sykles påX 1.2 Skal ha bremserX 1.3 Skal ha styringX 1.4 Skal ha manuell fremdriftX 1.5 Skal ha motordrevet fremdriftX 1.6 Skal ha vindskjermX 1.7 Skal kunne brukes av to personerX 2 Omgivelse krav 2.1 Brukes på landevei og asfaltert veiX 2.2 Brukes sommerhalvåretX 3 Operasjonelle krav 3.1 Lett å håndtereX 3.2 Lett avstigning og påstigningX 3.3 StødigX 3.4 Komfortabel å brukeX Tema 1: Fase 2: Analyse Tema 2: Bruker Grp: Gruppe 4 Utført av: Kaja Aasbø og Emilie G. Johannesen Dato: Fase 2: Analyse Brukssituasjon : - Rolige sykkelturer - Asfalt eller landevei - Nyte omgivelsene - Sesongavhengig - Søndags- og ettermiddagsturer - Plass til moderat med bagasje. Bruksmåte: - Begge trår - Den ene sitter med fartsretningen, styrer - Styrer med bordet i midten - Den andre sitter i mot fartsretningen og har da et fastspent håndtak og holde fast i - Begge personene trår fremover - To hjul bak, sykkel blir stødig - Bordet kan brukes som vanlig bord Noen av Nine og Sondres krav til produktet: Pliktegenskaper: - Kan sykles på - Stødig Posisjoneringsegenskaper: - Man kan kommuniserer - Romantisk og koselig - Tak over bordet under måltid - Måltid på sykkel - Tillitsøvelse - Pen sykkel Fysiske egenskaper: - God form - Slanke - Nine: 1.70 m og Sondre: 1.87 m Statistiske data: - Nine og Sondre 20 år - Studerer henholdsvis medisin og arkitektur - Vært sammen i 2 år - Sporty, liker friluftsliv - Aktive sykkelbrukere Bruker: Nine og Sondre har lyst på en koselig sykkeltur, og går ut til den nyinnkjøpte sykkelen. Når de stopper for å spise begynner det å regne. Men da er det bare å bruke vindskjermen som paraply. Sykkelturen er rolig og romantisk, og er også en tillitsøvelse. Det er er lett å sykle og kommunisere samtidig. Storyboard:

4 1 2 3 Manuell fremdrift Energidrevet fremdrift Vindskjerm Ramme Styring Tema 1: Fase 3: Konseptutvikling Tema 2: Morfologisk tabell Grp: Gruppe 4 Utført av: Stian Skolemestra Dato: Fase 3: Konseptutvikling Hvorfor vi valgte de ulike løsningene Ramme Enkel fagverkskonstruksjon, med buer p.g.a. estetiske hensyn. Vi valgte 3 hjul for å opprettholde balansen ved lav fart og rasting. Styring Beste løsing for styring med bordet. Fører rotasjonskraften frem til forgaffel vha ett eksternt stag. Vindskjerm Enkel buet vindskjerm, fordi den fungerer like godt som tak. Enkel og stilren som rammen. Manuell fremdrift Pedaldrift ga best ergonomi i samspill med rammen. I tillegg skal framdriften være enklest mulig. Alternativ fremdrift Rakettdrift er et spennende alternativ til pedaldrift. Gir et ekstra kick på daten. Underfunksjoner Løsninger Pedaler RoingPumpebevegelse Rakettmotor El-motorJet-motor

5 Tema 1: Fase 3: Konseptutvikling Tema 2: Funksjonsløsningstre Grp: Gruppe 4 Utført av: Kaja Aasbø Dato: Funksjonløsningstre Funksjon  viser hva produktet skal gjøre. Organ  er løsningen på oppgaven. Vi har her delt opp funksjonen ’’Skape bevegelse’’ i underfunksjoner. Med tilhørende organer. Dette har vi gjort for - å lettere finne løsninger på utfordringer i utviklingsprosessene. - å vise de smarte løsningene til sykkelen vår. Skape bevegelse Sykkel Skape fremdrift Gi bremsing Skape stabilitet Rakettmotor Overføre energi Overføre energi TråkkverkV-bremsSkivebrems Hindre luftmotstand VindskjermSete To bakhjul Gi styring Styrings system Overføre svinging FramhjulRatt Overføring sstag Luftforskyv ning PedalerKjede

6 Tema 1: Fase 3Tema 2: Strukturvariasjoner ramme Grp: Gruppe 4 Utført av: Stian Skolemestra, Ida Sinnes Abrahamsen og Emilie G. Johannesen Dato: Strukturvariasjoner ramme I løpet av den tredje fasen lagde vi en oppstilling av en rekke alternative strukturen som oppfylte visjonen vår. Vi ville være sikker på at ideen vår var god og gjennomførbar, så vi lagde en rekke løsningsforslag som viste forksjellige tanker. Vi fokuserte på å lage strukturvariasjon av hovedkomponenter. Det gir da mange forslag til en videreutvikling av prinsippstruktur i grove trekk.

7 Tema 1: Fase 3Tema 2: Strukturvariasjoner vindskjerm og vindskjermfeste Grp: Gruppe 4 Utført av: Stian Skolemestra og Ida Sinnes Abrahamsen Dato: Strukturvariasjoner vindskjerm og vindskjermfeste Her fokuserte vi på å produsere en rekke forslag til struktur i grove trekk, slik som ved ramme. Vi ville oppfylle visjonen vår i de forskjellige versjonene, og fokuserte også på ønsker fra brukerintervjuene. For eksempel det at vindskjermen skulle virke som en paraply når det regnet. Vindskjerm

8 Tema 1: Vindskjerm Tema 2: Beregning og evaluering vindtunnel Grp: Gruppe 4 Utført av: Tonje Galta og Lise Kratter Dato: Testing i vindtunnel - Vindskjerm ikke ordentlig festet, dårlig tid så den ble ustødig festet med gaffateip. - Dette gjorde det vanskelig å regne motstand nøyaktig. Resultater - Dragkoeffesienten ble 0,59 - Lavt tall, ligger normalt rundt 1. Evaluering Vi hadde et av de høyeste tallene på dragkraft av alle gruppene, men pga vårt store areal, ble ikke verdien på dragkoeffisienten høy Vi så i røyktunnelen at vår vindskjerm burde fungere bra, og dette så vi nå at stemte. Vindskjermen vår har derfor god aerodynamikk. Resultater fra vindtunnel og utregning av dragkoeffisient : Areal: Dragkraft, D: 90,1 Vindhastighet, U: 16,5 Tetthet: 1,3 Beregner Dragkoeffisient: Fornøyde deltakere

9 Tema 1: Framdrift Tema 2: Kraftberegninger Grp: Gruppe 4 Utført av: Fredrik T. Bysveen, Kristian Korff og Martin Tandberg Dato: Kraftberegninger : Antar en gjennomsnittfart på 10 km\t → 2,78 m/s i våre bergeninger. Sykkelens egenvekt = 40 kg. Samlet vekt fra syklistene= 140kg. Samlet vekt= 180kg Rullemotstandstall for gummi mot asfalt = Vi bruker en lav verdi av dette i våre beregninger, fordi vi triller → Crr = 0,006 Vi neglisjerer luftmotstanden videre i våre beregninger, fordi den i forhold til friksjonen er veldig lav. Bidrag fra rakettmotor: •Hver av de to rakketmotorene bidrar med en kraft impuls på 94 N/s i gjennomsnitt. I følge diagrammet ser vi at hver av motorene vil virke over ca 2,2 sekunder hver. •Dette er tall som kun er av relevans i forhold til løpsdagen, men ikke med tanke på en eventuell videreføring av produktutviklingen. Dette er ikke en sykkel laget for fart, men en sykkel som skal utfylle syklistenes krav om komfort og skape en god opplevelse for de to personene som er med Sammenheng mellom pådrag og skyvkraft Kommentar til diagram: •Konstant drivstoffsforbruk. (25g/s). Grafen gir et bilde over forholdet mellom kraft og drivstoffsforbruk. Bidrag fra rakettmotor: •.Samlet kraftbidrag fra en rakettmotor er : F=94N×2,2s= 206,8N •Newtons 2.lov: F=m × a •Akselerasjonsbidrag fra hver rakett : a= F/m = 206,8 N/180kg= 1,15 m/s² •En rakettmotor avfyrt, fartsøkning= 2,78m/s+1,15 m/s²×1s= 3,93m/s •Begge rakettmotorene avfyrt samtidig, fartsøkning på ca: 2×1,15m/s² Dvs v = 5,08 m/s •Estimerert tidsbesparelse : 11,4sek m/rakettmotorene. • Tid uten rakettmotorer: 25,2 sek, tid med rakettmotorer: 13,8 sek. Friksjon : R =N × Crr Hvor: • R er friksjonskraften •N er normalkraften fra bakken på sykkel N= (140kg+40kg)×9,81m/s² = 1765,8 N → R = 1765,8N ×0,006= 105,948( mot bevegelsesretning) Ved konstant fart= 10km\t, trengs det en kraft= 105,948 N. Blir fordelt på to pers. Lik kraftfordeling gir 52,974 N per pers. Luftmotstand: Q =0,5×C× ρ ×A ×v² Hvor: •C er dragkoeffisienten • p er tettheten •v er farten vi sykler med ( i m/s) •A er arel av vindskjerm( i m²) Q = 0,5×0,59 ×1,3 ×0,86 ×2,778²=2,545 N

10 Tema 1: Fremdrift Tema 2: Morforlogisk tabell Grp: Gruppe 4 Utført av: Fredrik T. Bysveen, Martin Tandberg og Kristian Korff Dato: Hvordan få begge syklistene til å trå “riktig “ vei? Vi valgte den 2. løsningen fordi denne var mest gjennomførbar og ikke alt for komplisert. Dette veiet over for minuset at kjedet kan ha en tendens til å hoppe av når det krysses. De to andre alternativene vill vært kompliserte og vanskelige å få til I praksis. Hvordan løse problemet med krysset kjede best mulig? Vi testet de forskjellige løsningene i verkstedet og kom fram til at løsningen med tannhjulet var best. Funkjsonen til tannhjulet er at det styrer kjedet unna hverandere og inn på trådrevene. På løsning 1 gnisset kjedet mot seg selv ved kryssningen og hadde da en tendens til å hoppe av. På løsning 2 skapte styrerørene friksjon med kjedet og kjedet gikk ikke glatt. Plassering av rakettmotorfestene med tanke på sikkerhet og ytelse. Vi valgte løsning 2 hvor rakettfestene er festet på rammen ute ved hjulene. Effektmessig ville det ikke ha noe å si hvor vi satte rakettene. Så for å skape mest mulig komfort og sikkerhet for syklisten valgte vi løsning 2. Det gir syklisten muligheten til å trå uten hindringer og skaper størst mulig avstand fra syklistens føtter og ut til flammene fra rakettene.

11 Tema 1:Refleksjon over uviklingsprosesser Tema 2:Grp: Gruppe 4 Utført av: Kaja Aasbø Dato: Refleksjon Fase 1: • Det at vi valgte konsept før vi bestemte visjonen førte til problemer senere i prosessen • Skulle ha brukt tid på dette først og dermed ha kommet opp med flere gode og relevante konsepter senere Fase 2: • Hadde ikke tid til å utføre behovsanalysen før vi valgte konsept  Måtte derfor satse på et konsept vi mente det var behov for • Avklaring av behov etter å ha kommet opp med en visjon  lettere å vite fra starten om dette er et prosjekt å satse på. Fase 3: • Byttet konsept tidlig i prosessen  Hadde for få gode konsepter å velge mellom  Må i fremtiden bruke lengre tid på denne fasen • Bestemte oss heldigvis raskt for å bytte konsept  Sparte mye tid ved å gjør dette på et tidlig stadium i prosessen Fase 4: • Vanskelig å sette nøyaktige mål og dimensjoner  Beslutninger må tas fortløpende selv om man ikke har nok kunnskap enda • Både i denne fasen og i verkstedet må vi hele tiden takle omstillinger og endringer underveis • Stilles krav til gruppemedlemmene i form av fleksibilitet og kreativitet gjennom hele prosessen • I produksjonen måtte gruppene jobbe parallelt og samarbeidsevnene våre var svært viktige for å lykkes Fase 1 Visjon • Fant konsept før vi bestemte visjonen Har lært: Enklere å blitt enig om visjonen først  Kunne da bestemt type sykkel på et tidligere tidspunkt  Kunne utviklet ulike konsepter til samme visjon  Ville gjort det enklere å velge riktig konsept første gang Fase 2 Analyse • Behovsanalysen utført etter at konseptet ble bestemt • intervjuet flere par -Kunne de tenke seg en slik sykkel? - Hvilke egenskaper de ville lagt vekt på • Brukte dette videre i utviklingsprosessen Fase 3 Konseptutviklin g SynteseSimuleringEvalueringBeslutning Vi jobbet individuelt og i smågrupper for å komme opp med ideer Vi samlet oss i storgruppen og diskutert de ulike ideene I denne fasen evaluerte vi de ulike konseptene og tok med oss de beste ideene videre i prosessen Vi valgte et konsept vi gikk videre med. Fase 4 Struktur og utforming Divergerende fase Konvergerende faser • Strukturvariasjoner • Formvariasjoner • Layout tegning • NX modellering

12 Tema 1: Fase 4 Tema 2: Ferdig 3 D modell Grp: Gruppe 4 Utført av: Anders Gundersen og Thien D. Nguyen Dato: Her ser vi en ferdig modell av sykkelen med alle løsningene vi har valgt. Vindskjermens to positurer er vist på de ulike modellene. Setestøttene ble dannet for å gjøre sykkelen mer komfortabel, og følger sykkelens romantiske preg. Vi ser at de to bakhjulene gjør sykkelen stødig, og gjør det dermed lettere for syklistene å stige av og på. Dette gjør det også mulig å sitte og spise på sykkelen når den står i ro. Vi ser også hvordan styring og bremsesystemet virker. Forbrems og bakbrems er festet under bordet. Staget som er festet i bordet styrer forhjulet. Vi ville at sykkelen skulle være sosial, så det var viktig for oss at syklistene satt mot hverandre. Dette fant vi en god ordning på gjennom kryssede kjeder som vist på modellen. Det avrundede fagverket gjør sykkelen estetisk pen å se på, noe som har vært viktig for oss.

13 Tema 1: Fase 4 Tema 2: Layout tegning Grp: Gruppe 4 Utført av: Stian Skolemestra Dato: Når man ser på den tegnede versjonen er det enkelte detaljer som er lettere å se. Rakettfestet er eksempler på det. Viser også godt hvordan kjedene fungerer ved hjelp av et ekstra tannhjul.


Laste ned ppt "Tonje Galta Lise Kratter Fredrik Bysveen Martin Tandberg Kristian Korff Stian Skolemestra Ida Sinnes Abrahamsen Thien Duy Nguyen Finn-Tore Bergsli Anders."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google