Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bakgrunn: • MN-fakultetsstyremøte 25.10.10 om fakultetets utdanningsstrategi. • En handlingsplan ble utarbeidet med 13 delmål hvor ett var at Fakultetets.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bakgrunn: • MN-fakultetsstyremøte 25.10.10 om fakultetets utdanningsstrategi. • En handlingsplan ble utarbeidet med 13 delmål hvor ett var at Fakultetets."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bakgrunn: • MN-fakultetsstyremøte om fakultetets utdanningsstrategi. • En handlingsplan ble utarbeidet med 13 delmål hvor ett var at Fakultetets utdanningsaktivitet skal ha ett felles undervisningsregnskap. To delmål angående undervisningsregnskap ble definert i MN-fakultetets utdanningsstrategi: Delmål 1: Undervisningsregnskapet skal synliggjøre den innsatsen som den enkelte underviser og instituttet legger ned i undervisningen. Delmål 2: Undervisningsregnskapet skal synliggjøre om undervisningsressursene brukes på en riktig måte i forhold til den overordnede utdanningsstrategien og emneporteføljen. Mandat for arbeidsgruppe: Det ble opprettet en arbeidsgruppe som fikk følgende mandat: • Kartlegge og vurdere hensiktsmessigheten av undervisningsregnskaper som er i bruk ved MN- instituttene, andre fakulteter ved UiO. … • Etablere et pilotprosjekt der flere undervisere fra et representativt utvalg av emner (nivå og fag) registrerer tidsbruk vårsemesteret … • Foreslå hvilke aktiviteter som skal inngå i et undervisningsregnskap. • Foreslå hvordan den enkelte aktivitet skal krediteres. • Foreslå en modell for et felles undervisningsregnskap for hele fakultetet som er robust og enkelt å anvende. Det ble understreket at undervisningsregnskapet skal være restriktivt i den forstand at det kun skal forholde seg til de ordinære pålagte undervisningsaktiviteter. Tanken er at fakultetet skal ha et enkelt robust felles system for undervisningsregnskap som alle instituttene kunne benytte internt, eventuelt bare med mindre modifikasjoner som gjenspeiler det enkelte institutt sin særegenhet. Arbeidsgruppe: Annik M. Myhre, Tom Lindstrøm (Matematisk institutt), Carl Henrik Gørbitz (Kjemisk institutt), Arne Maus og Sigrun Vedø Lien (Institutt for informatikk), Jens Jahren (Institutt for geofag), Maren Onsrud (Biologisk institutt), Hege Thoresen (Farmasøytisk institutt).

2 Undervisningsregnskapet er tenkt å være et overordnet planleggingsverktøy for instituttleder for å gi en oversikt over den tid som fast vitenskapelig stab bruker på undervisning. Undervisningsregnskapet kan brukes i den lokale planleggingen av undervisning og bemanning, og kan også bidra til langtidsplanlegging og dermed gi mer sammenhengende tid til forskning og sabbatical. Det utløser ingen rettigheter for den enkelte vitenskapelige ansatte. Etter hvert kan MN-fakultetet få et større eksternt fokus på vår undervisning da vi har et forholdsvis lavt forholdstall student-lærer sammenliknet med andre fakulteter. I så fall vil undervisningsregnskap fra fakultetets enheter kunne illustrere hvilke ressurser som faktisk brukes på undervisningsrelaterte oppgaver ved fakultetet. Undervisningsregnskapet er ikke tenkt brukt av fakultetsnivået for detaljestyring av instituttenes undervisning. Undervisningsregnskapet iverksettes fra og med studieåret 2012/13. Etter at det er ført undervisningsregnskap i to-tre år bør det gjøres en evaluering og en eventuell justering av satsene. De gjennomførte testpilotregistreringene ga ikke entydige signaler om undervisningsaktiviteter og uttelling. Uttellingen for de ulike undervisningsaktivitetene ble derfor delvis basert på gamle modeller som allerede var i bruk ved ulike institutt.

3 Da undervisningen i et emne planlegges i lys av antall påmeldte studenter og lokal erfaring med frafall, bør det være antall påmeldte studenter ved semesterstart som skal telle med i undervisningsregnskapet. (I §4.3 (3) i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo er det hjemlet mulighet for å avlyse undervisningen i et emne dersom det melder seg for få søkere til emnet. Dersom et institutt velger at emne med få påmeldte allikevel skal gis og da med en tilpasset undervisningsform, kan emnet gis redusert uttelling i undervisningsregnskapet.) I forhold som gjelder gjennomføring av eksamen, bør det være antall fremmøtte eksamenskandidater som skal telle med i undervisningsregnskapet. Undervisningsregnskapet skal være restriktivt i den forstand at det kun skal forholde seg til de ordinære pålagte undervisningsaktiviteter. Det synes derfor naturlig at undervisningsaktiviteter i emner som er obligatorisk eller anbefalt i et UiO-godkjent program på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå i henhold til godkjent programplan, skal tas med i undervisningsregnskapet.

4 Normalt bør følgende ikke gi uttelling i undervisningsregnskapet, unntatt der instituttleder mener det er lokale grunner av faglig eller arbeidsmessig karakter for å gi ekstra uttelling*: - eksternt finansiert undervisning som etter- og videreutdanning føres i egne regnskap, - veiledning av ph.d.-studenter ansees de fleste steder som del av den enkeltes forskning, - utvikling/utprøving av nye undervisningsformer (herunder innen IKT), - utvikling av nye studietilbud, - undervisningsleder, - programrådsleder, - deltakelse i instituttlokale, fakultære, UiO eller nasjonale utvalg som angår undervisning eller veiledning på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå i Norge. Tunge verv kan også kompenseres på annet vis for eksempel ved undervisningsfrikjøp eller ved B-tillegg. * For at enhetenes lokale undervisningsregnskap skal være sammenliknbare over tid og også på tvers av enhetsgrenser, bør ikke eventuelle lokale uttellingstillegg være for store.

5 Uttelling: Uavhengig av emnenivå, er gitt som grove veiledende rammer for generelle undervisningsaktiviteter. Ment å være så vid og robust at en del underliggende undervisningsaktiviteter som ikke er omtalt spesielt faller innenfor den foreslåtte uttelling. Uttellingen er gitt for emne med 10 studiepoeng. Emner med annen studiepoengsum regnes om i lys av den her angitte uttelling. Kun i helt spesielle begrunnede tilfeller er det rom for andre lokale tilpassinger. Uttelling skal gis for de omtalte undervisningsaktiviteter som fast vitenskapelig stab deltar i. Stipendiater med arbeidsplikt fører et generelt regnskap for å dokumentere at arbeidsplikten oppfylles. Der undervisning inngår, følges de her foreslåtte uttellinger. Emneansvaret er ment å omfatte alle nødvendige arbeidstrinn for driften av emnet, og kan dermed variere avhengig av f.eks. emnenivå og type. Oppgaver som hører inn er f.eks. planlegging før semesterstart, oppfølging av og dialog med hjelpelærere, skriftlig og muntlig kommunikasjon med enkeltstudenter, oppdatering av nettinformasjon, utarbeidelse/utvelgelse av oppgaver og quiz. Emneansvar: 25 timer gis som basis for 10 studiepoengemne. Med følgende graderte tillegg: - 25 timer dersom emnet har studenter, - 50 timer dersom emnet har studenter, timer dersom emnet har studenter, timer dersom emnet har studenter, timer dersom emnet har 250 eller fler studenter. Delt/delegert emneansvar gir tilsvarende delt uttelling. Undervisningsgjennomføring: - Forelesning: 5 timer pr. forelest time ved forelesning, forberedelser inkludert. Inkludert er også utarbeidelse av alle typer eksamensoppgaver. - Kollokvie-/øvelses-/regnegruppeundervisning: 3 timer pr. undervist time, forberedelser inkludert. - Lababoratorieundervisning: 2-3 timer pr. undervist time, forberedelser inkludert, vekting avhengig av etterarbeid. - Ekskursjoner og feltundervisning: 2-3 timer pr. time arbeid på ekskursjon/i felt, forberedelser inkludert, vekting avhengig av etterarbeid. - Utarbeidelse av obligatoriske oppgaver, lab./felt.-oppgaver samt spesialoppgaver: ‟tid-for-tid”. - Retting av obligatoriske oppgaver, lab./feltrapporter og spesialoppgaver: organiseres lokalt og gir normalt ikke egen uttelling i undervisningsregnskapet. Eksamen (for ikke-emneansvarlig): - Intern sensor, muntlig eksamen gjennomføring av eksamen: ‟tid-for-tid”. - Intern sensor, avsluttende skriftlig eksamen: 30 minutter pr. rettet besvarelse. Masteroppgave*: - Oppfølging og intern hovedveiledning av masterstudent (lang oppgave): normalt 80 timer som fordeles prosentvis i de semestre veiledningen gis i tråd med den godkjente individuelle plan for masterstudenten. - Oppfølging og intern hovedveiledning masterstudent (kort oppgave): normalt 50 timer. - Oppfølging av eksternt veiledet masterstudent (lang oppgave): normalt 30 timer. - Oppfølging av eksternt veiledet masterstudent (kort oppgave): normalt 20 timer. - Intern sensor lesing av oppgave og deltagelse på eksamen (masteroppgave): normalt 10 timer. Eventuell fordeling mellom hoved-/biveileder avgjøres i forkant mellom de to veiledere avhengig av planlagt innsats. * I spesielle tilfeller er det rom for lokale tilpassinger. Uttelling i undervisningsregnskapet for andre verv: - Administrende medlem i ph.d.-komité gis normalt 30 timers uttelling. - Leder av disputas gis uttelling etter ‟tid-for-tid”.


Laste ned ppt "Bakgrunn: • MN-fakultetsstyremøte 25.10.10 om fakultetets utdanningsstrategi. • En handlingsplan ble utarbeidet med 13 delmål hvor ett var at Fakultetets."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google