Kulturminner – lokale verdier

Presentasjon om: "Kulturminner – lokale verdier"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kulturminner – lokale verdier
Sverresborg Erik Stenvik, Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

2 "Fogr er  hlíðin, svá at mér hefir hon aldri jafnfogr sýnzk: bleikir akrar, en slegin tún, ok mun ek ríða heim aptr ok fara hvergi."

3 «Fager er lia, aldri har ho syntest meg så fager som no, med blakke åkrar og slegne vollar. No vil eg ri heimetter og ingenstad fara.» Gunnar fra Lidarende i Njåls saga

4 Tidsperspektiv og perioder
Steinalder – fram til ca 1800 f Kr Jegersteinalder og bondesteinalder Bronsealder – fra ca 1800 f Kr til 500 f Kr Jernalder – fra 500 f Kr til 1030 e Kr Eldre jernalder og yngre jernalder Middelalder – fra 1030 til 1537 Høgmiddelalder og seinmiddelalder Nyere tid – fra 1537 Industrialisering og ”Det store hamskiftet” – overgang fra sjølberging og naturalhushold til handelsjordbruk på siste del av 1800-tallet

5 Far etter folk Kulturminnene finnes først og fremst der folk har hatt sitt liv og virke gjennom lang tid. Forekomst og funn avhenger av tidsfaktoren, redskapsmaterialer, gravskikker osv. Vår tid produserer enorme mengder potensielle kulturminner, men bruken av teknologi og fossil energi muliggjør effektiv sanering og kraftige terrenginngrep.

6 Adam av Bremen 1075 (om folkene i Skandinavia):
”På arabisk vis held folk buskapen sin lenge i øydemarkene, og dei held livet oppe på den måten at dei nyttar mjølka av feet til mat og ulla til kledning.”

7 Eksaminasjonsprotokoll for Snåsa, Stod og Inderøy 1723:
”Ichuns saare liden Græsning paa Gaardens Hiemjorder, og derfor maa hele Sommeren widtløftig til Fields strippe om deris Creaturer, hvor de da slaaer og sancher det ringe Fourage, paa hvis mange Miilers Kiørsel fra Fiælderne de næsten anvender den heele Vinter.”

8 Samuel Laing: ”Journal of a residence in Norway during the years 1834, 1835, and 1836”
”Disse områdene kaster lite av seg når det gjelder mat og underhold i forhold til arealet, likevel er de slett ikke uten verdi. En stor andel av husdyra i de lavereliggende bygdene beiter her fire måneder i året; og nesten alt det buskapene i landet produserer av melkeprodukter, kjøtt og talg kommer fra slike beiteområder. Melkeproduktene, - ost, smør og melk i en mengde ulike variasjoner og tilberedninger, inngår i stor utstrekning i det daglige kostholdet. Selv de fattigste har slik mat, og for den som er i stand til å skaffe seg ei ku vil ost og smør fra de enorme fjellviddene alltid være tilgjengelig.”

9 Det andre store hamskiftet Strukturendringer i husdyrbruket etter 1960
Dyreslag Ant bruk 1959 1959 gj.sn Ant bruk 2012 2012 gj.sn Hester 95 000 1,25 Kyr 4 14 000 23 Sau 17 14 500 72 Geit 7 000 14 Svin 85 000 5,5 2 700 75 Høns 35 2500 2100 Jordbrukstellinga for 1959 oppgir gårder over 5 dekar. I dag har vi ca ”jordbruksforetak”.

10 Jordbrukslandskap 1958 Hverdagslandskapet fra i går har blitt sjelden vare i dag. Derfor har vi behov for Utvalgte kulturlandskap

11 Nye holdninger og forventninger
Hva er Effektivt Meningsfylt Framtidsretta Primitivt eller avansert Hva er god Moral Dyrevelferd Hygiene Ressursforvaltning

12 Bygningsarven i bygdene
landbrukseiendommer i aktiv drift er ubebodd En million bygninger fra før 1900 driftsbygninger seterhus, skogskoier og naust ”andre bygninger

13 SMIL-ordninga Jordbruksavtalemidler som kommunen forvalter
Gir mulighet for tilskudd til utvendig vedlikehold av freda eller verneverdig bygning etter antikvariske prinsipper Ingen faste kriterier for hva som gjør en bygning verneverdig. Må vurderes i det enkelte tilfelle

14 Andre kulturminner Kulturminner er ikke bare fysiske spor etter menneskers virksomhet. Vi må ikke glemme immaterielle kulturminner som stadnamn, sagn, tradisjoner og forestillinger fra eldre tider Blomsterenga er et biologisk kulturminne, resultat av mange generasjoners arbeid med ljå og rive