Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Naturtyper i Norge (NiN) og rødliste for naturtyper SABIMA-seminar 14. november 2010 Rune Halvorsen NHM, UiO.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Naturtyper i Norge (NiN) og rødliste for naturtyper SABIMA-seminar 14. november 2010 Rune Halvorsen NHM, UiO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturtyper i Norge (NiN) og rødliste for naturtyper SABIMA-seminar 14. november 2010 Rune Halvorsen NHM, UiO

2 NiN – bakgrunn Hvorfor enda ett naturtypesystem? –idéen sprang ut av framlegget til ny Lov om naturmangfold i 2004, som trådte i kraft 1. juli 2009 –ny definisjon av naturtype –behov for ett enhetlig system for hele landet, inkludert havområdene og Arktis –kunnskapsgrunnlag for en bedre naturforvaltning

3 NiN – gjennomføring og organisering Prosjekt for Artsdatabanken 2006–09 Ekspertgruppe med 13 medlemmer Prosjektmål: første utkast til (ny) naturtypeinndeling basert på et eksplisitt teoretisk grunnlag Målet er nådd i og med at innsynet til NiN versjon 1 ble åpnet på NATUR 2009 den 30. september i år Rune Halvorsen, NHM, UiO (leder) Tom Andersen (NIVA/UiO) Hans H. Blom (Skog og landskap) Arve Elvebakk (UiT) Reidar Elven (NHM, UiO) Lars Erikstad (NINA) Geir Gaarder (MFU) Asbjørn Moen (VM, NTNU) Pål Buhl Mortensen (HI) Ann Norderhaug (Bioforsk) Kari Nygaard (NIVA) Terje Thorsnes (NGU) Frode Ødegaard (NINA)

4 Plan for denne presentasjonen  Litt om variasjonen i naturen – det teoretiske grunnlaget for NiN  Naturtypebegrepet  NiN – naturvariasjon satt i system  Arbeidet med rødlista for naturtyper  Hvis tid: Demonstrasjon av Naturtypebasen (www.naturtyper.artsdatabanken.no)

5 Naturvariasjon – variasjon i tid og rom  Naturvariasjon – hvilke egenskaper snakker vi om?  arters forekomst og mengde  miljøfaktorer  Naturvariasjon finnes  på alle romlige skalaer  på alle tidsskalaer  Men ikke alle naturegenskaper varierer like mye på alle skalaer i rom og tid  Å forstå variasjon i naturen betyr å ha kunnskap om hvilke skalaer i rom og tid som ulike naturegenskaper varierer på ... og hvordan variasjonsmønstrene er

6 Naturvariasjonen : Naturvariasjonen : gradvis men mennesket skaper skarpe grenser

7

8 Systematisering av naturvariasjonen  Sjøl om (eller kanskje nettopp fordi!) variasjonen i naturen overveiende er gradvis, trenger vi ’naturtyper’ som del av et begrepsapparat for kommunikasjon om naturvariasjon  All beskrivelse av naturtypevariasjon forutsetter at variasjonen i naturen kan systematiseres og ’sorteres’  NiN tar utgangspunkt i at naturvariasjon kan ’sorteres’ på 3 ’dimensjoner’, tre helt ulike typer av naturvariasjon

9 Naturvariasjonens første dimensjon Hierarkisk naturvariasjon: Naturmangfoldnivåene (=organisasjonsnivåer for biologisk mangfold)... og romlig skala følger hverandre

10 Hierarkisk naturvariasjon på mange generaliseringsnivåer Naturvariasjonens andre dimensjon ’sandstrender’’rullesteinstrender’’sandskred’ ’natur på land’ Farsund (VA), dominert av krypvier Farsund (VA), dominert av takrør Hå (Ogna) (Ro), i øvre vannstrand kvit dyne grå dyne brun dyne erodert dyne dynetrau

11 Naturvariasjon: andre dimensjon Eksempler på generaliseringshierarkier Fremstad 1997: –24 grupper på nivå 1 –137 typer på nivå 2 –403 utforminger på nivå 3 EUNIS 2005: –10 enheter på nivå 1 –57 enheter på nivå 2 –321 enheter på nivå 3 –3 645 enheter på nivå 6

12 Naturvariasjonens tredje dimensjon Seks kilder til variasjon: – variasjon langs lokale basisøkokliner – variasjon langs tilstandsøkokliner – variasjon langs regionale økokliner – variasjon i dominans – variasjon i objektinnhold – landformvariasjon

13 Lokale basisøkokliner – mange miljøfaktorer varierer sammen... og danner komplekse miljøgradienter – hver art har en mengdefordeling langs hver komplekse miljøgradient (dette kommer vi tilbake til) – derfor varierer hele artssammensetningen langs komplekse miljøgradienter lokal basisøkoklin: parallell variasjon i artssammenset- ning og miljøfaktorer (komplekse miljøgradienter) på rela- tivt fin romlig skala og som vedvarer over relativt lang tid

14 Lokale basisøkokliner dynestabilisering (DS) – miljøgradienter som varierer sammen fra stranda innover land – sandstabilitet – pH i overflatesanda – innhold av organisk materiale (jordsmonnsutvikling) – evne til å holde på fuktighet – kan deles i tre trinn ustabil dyne stabilisert dyne etablert dyne

15 Tilstandsøkokliner eksempel: gjengroingstilstand (GG) – bestemmer artsmangfold og opplevelsesverdi i kulturmark – kan deles i fem trinn i bruk brakkleggingsfasen tidlig gjenvekst- suksesjonsfase sein gjenvekst- suksesjonsfase etter- suksesjonsfase tilstandsøkoklin: mer eller mindre gradvis variasjon i artssammensetning som resultat av variasjon i tilstand tilstand: tidsavgrenset utforming av en type natur (suksesjonstrinn)

16  naturen endrer seg – fordi miljøforholdene endrer seg (klimaendringer) – fordi en påvirkning opphører (gjengroing) Tilstandsøkokliner Bildene viser Sandøykilen (kilen mellom Sandøya og Færøya) i Farsund, gjentatt fotografert av Oddvar Pedersen 9/ og 9/

17 Regionale økokliner I regional økoklin: parallell variasjon i artssammensetning og makroklimafaktorer på grov romlig skala boreale soner alpine soner bioklimatiske soner (varme) bioklimatiske seksjoner (fuktighet) svakt kontinental seksjon sterkt oseanisk seksjon

18 Dominans skog kan ha vekslende dominans av bartrær (’barskog’) og ’edle lauvtrær (’edellauvskog’) uten at det er mulig å finne økologiske årsaker grandominert lågurtskog hasseldominert lågurtskog dominans: variasjon i artsmengder som ikke kan forklares av lokale eller regionale miljøgradienter og som ikke er tilstandsvariasjon (og som ikke er helt tilfeldig variasjon)

19 Objektinnhold objektinnhold: naturvariasjon relatert til forekomst av spesifikke naturobjekter på et lavere naturmangfoldnivå, inkludert spesielle biologiske, geologiske eller andre forekomster som ikke omfattes av noe naturtypenivå i Naturtyper i Norge åpner mulighet for å beskrive all slags variasjon som ikke vanligvis fanges opp som ’naturtypevariasjon’, for eksempel – forekomster av rødlistearter (’spesielle biologiske forekomster’) – mineral- og bergartsforekomster etc. (’spesielle geologiske forekomster’) – kulturminner (’andre forekomster...’)

20 Landformvariasjon landformvariasjon: terrengformvariasjon og forekomst av distinkte landformer terrengformvariasjon (= geomorfometrisk variasjon): beskrivelse av terrengets overflateform med variabler landform: distinkt overflateform på land (eller ’bunnform’ i vannsystemer), forårsaket av distinkte landformdannende (geomorfologiske) prosesser

21 relativt relieff (TF–1) høydeforskjell innenfor et målenabolag Landformvariasjon: terrengformvariasjon relativt relieff = 720 – 360 m = 360 m

22 Landform konsentrisk høymyr kalktuff jettegrytepingo jordpyramide

23 Hva er en naturtype?  naturvariasjonen: overveiende gradvis og mangedimensjonal  derfor er naturen ikke naturlig typeinndelt  og naturtyper som sådan finnes derfor ikke... men er (nyttige?) abstraksjoner for å beskrive naturvariasjon  det ’rette’ naturtypesystemet finnes ikke... men det er flere måter å beskrive naturvariasjon... og noen er mer formålstjenlige enn andre

24 definisjonen som NiN bygger på Naturtypedefinisjonen som NiN bygger på ’Naturtype: ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster åkerholmer, geologiske forekomster eller lignende’ som dammer

25 begrepet i NiN Naturtypebegrepet i NiN ... plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der...  En naturtype skal ha ensartet artssammensetning, betinget av forskjeller i miljøforhold, og skille seg fra andre naturtyper  Naturtypesystemet skal fange opp miljøvariasjon som gir opphav til variasjon i artssammensetning ’sandstrand’ og ’rullesteinstrand’ – ulik artssammensetning, betinget av forskjeller i miljøforhold tilhører ulike naturtyper

26 NiN – naturvariasjon satt i system  Valg av naturmangfoldnivå(er)?  Antall generaliseringsnivåer... og hvordan definere dem?  Hva med all variasjonen som ’er igjen’

27 NiN – naturvariasjon satt i system Første dimensjon: naturmangfoldnivåene (og romlig skala) Parallelle inndelinger på fem naturtype- nivåer

28 Andre dimensjon: generaliseringshierarkiet (inntil) tre nivåer hvorav hovedtypenivået er det sentrale – De samme økoklinene skal være viktige gjennom hele hoved- typen, natur som hører til samme hovedtype skal kunne deles videre opp ved hjelp av det samme settet av viktigste økokliner – utseendemessig særpreg – fellesskap i artssammensetning – klarest mulig skilt fra andre hovedtyper på samme naturtypenivå Andre dimensjon: generaliseringshierarkiet

29 NiN – naturvariasjon satt i system

30 livsmedium-hovedtypen lav og markboende sopp De fem inndelingene  I Livsmedium –artenes adresse; skala-uavhengig  II (mark og bunn); het tidligere  II Natursystem (mark og bunn); het tidligere økosystem –’vegetasjonstype-skala’, enheter skal være kartleggbare i 1:5 000 –minste størrelse på arealenhet 100 m 2 (500 m 2 i skogsmark)  III Landskapsdel (ikke arealdekkende) –funksjonell enhet bestående av flere natursystem-hovedtyper, enheter kartleggbare i 1: –minste størrelse på arealenhet 1 ha  IV Landskap –grov skala, enheter kartleggbare i 1: –minste størrelse på arealenhet 1 km 2  V Region –enheter (regioner) kartleggbare i 1: –minste størrelse på arealenhet 4 km 2 natursystem-hovedtypen kulturmarkseng landskapsdel-hovedtypen elveløp landskaps-hovedtypen ås- og fjelltopplandskap fem regioner (høydebelter) kan ses i bildet sørboreal sone (SB) mellomboreal sone (MB) nordboreal sone (NB) lavalpin sone (LA) mellomalpin sone (MA)

31

32 Tilgjengelighet  All NiN-dokumentasjonen er tilgjengelig på nettsiden

33 Ett eksempel på naturbeskrivelse med NiN En arealenhet kulturmarkseng (slåtteeng) i god hevdstatus Telemark: Seljord: Flatdal: Haugstul

34 Ett eksempel på naturbeskrivelse med NiN Plassering i natursystem-inndelingen: Hovedtypegruppe: fastmarkssystemer Hvor sterkt menneskepåvirket er enga? hovedtype kulturmarkseng naturmark: menneskets aktiviteter ikke har endret økosystemet vesentlig kulturmark: økosystemer som gjennom langvarig, ekstensiv hevd har fått spesielle egenskaper kunstmark: arealer som er vesentlig fysisk endret gjennom menneske- påvirkning, oftest ikke helhetlige økosystemer kulturmark: økosystemer som gjennom langvarig, ekstensiv hevd har fått spesielle egenskaper HIGrunnleggende hevdintensitet OE61 ingen påviselig hevd 2 svært ekstensiv grunnleggen- de hevd 3 langvarig ekstensiv grunnleggen- de hevd 4 moderat intensiv grunnleggen- de hevd 5 intensiv grunnleggen- de hevd 6 svært intensiv grunnleggen- de hevd

35 Grunntype: Grunntype: plassering langs fire plassering langs fire lokale basisøkokliner lokale basisøkokliner lågurt-slåtteeng Beskrivelses- systemet

36 5

37 Hvilke muligheter åpner NiN  Kunnskapssammenstilling –NiN-arbeidet har identifisert store kunnskapshull  Standard begrepsapparat for naturtyper –nøkkel for oversettelse av naturtypebegreper mellom ulike systemer –felles innsyn til arealinformasjon  Kunnskapsbasert naturforvaltning –offentlig og privat ressursforvaltning (tilskuddsordninger) –naturtyper: dette kommer vi tilbake til –truete naturtyper: dette kommer vi tilbake til – etter den Naturmanfoldloven –utvelgelse av naturtyper etter den Naturmanfoldloven – av naturtypevariasjon –overvåking av naturtypevariasjon –en bedre naturindeks for Norge?

38 Hvilke muligheter åpner NiN  Kunnskapsinnhenting – av naturvariasjon –kartlegging av naturvariasjon – på, og ny kunnskap om, naturvariasjon –forskning på, og ny kunnskap om, naturvariasjon –kobling av arter mot naturtyper  Kunnskapsspredning –største utfordring: opplæring på alle nivåer (forvaltning, andre brukere, lærere, kartleggere, forskere)  NiN som dokumentasjonssystem for naturmangfold i Norge –svært mye kunnskap er fortsatt ikke inkludert i NiN- dokumentasjonen –kontinuerlig behov for oppgradering og videreutvikling

39 Rødliste for naturtyper

40  Utgangspunkt: –Behov for en standardisert risikovurdering av natur- typers fare for å bli borte fra Norge, etter tilsvarende retningslinjer (kriterier) som i rødlista for arter –Arbeid med ny rødliste for naturtyper ble startet opp av Artsdatabanken i januar 2010 –Rødlista skal være et kunnskapsgrunnlag for forvaltningens arbeid med trua (og utvalgte) naturtyper, fri for verdivurderinger –Forarbeid: Utredning av kriterier for vurdering av naturtypers truethet basert på NiN-systemet (Fremstad et al. 2009; NINA-rapport 428)

41 Gjennomføring  Ekspertgruppe nedsatt ved prosjektstart  En ekspert for hvert av 9 ’naturtypetemaer’ –marine systemer dyphav, marine systemer kystnært, fjæresonesystemer, ferskvannsystemer, våtmarkssystemer, kulturmarkssystemer, skogsmarkssystemer, terrestre arktiske systemer, fjell og øvrige systemer  Ekspertgruppa har i løpet av 2010 gjennomført rødlistevurdering etter et fastlagt kriteriesett  Rødlistevurderingen gjøres for vurderingsenheter som er klart definert i NiN  Datagrunnlag og vurderinger dokumenteres i en egen rødlistebase for naturtyper  Rødlista forventes ferdig på nyåret (mars?) 2011

42 Rødlistekategoriene

43 Rødlistekriteriene I

44 Rødlistekriteriene II  Noen viktige begreper:  utbredelsesareal: det minste konvekse polygonet som omskriver alle artens lokaliteter i Norge (med mulig unntak for områder utenfor landets grenser etc.)  naturtypelokalitet: et polygon med en gitt naturtype, eller flere polygoner som kan avgrenses innenfor et geografisk område på 2 x 2 km  forekomstareal: summen av arealene av alle naturtypelokaliteter, beregnet slik at enhver naturtypelokalitet utgjør 4-km 2 (eller mer dersom den reelt dekker > 4 km 2 )  Arbeidet i ekspertgruppene viser så langt at kriteriene om utbredelsesareal blir mye mindre benyttet enn kriteriene om forekomstareal

45 Rødlistekriteriene III  Opp- eller nedgradering i henhold til kriteriene 1 og 4.1: –Tar hensyn til hhv. arealendring og tilstandsendring siste 10 år og prognose for, eller mistanke om, fortsatt endring inn i framtida  Tidligere observert negativ utvikling har opphørt siste 10 år eller forventes å opphøre, effekten er reversibel (f.eks. på grunn av verne- og/eller skjøtselstiltak): reduksjon med 1 trinn  Tidligere observert negativ utvikling er snudd til positiv siste 10 år eller forventes å forbli positiv: reduksjon med 2 trinn  Akselerert negativ utvikling (f.eks. på grunn av klimaendringer) siste 10 år: økning med 1 trinn

46 Vurderingsenheter I  En hovedutfordring i arbeidet med truethetsvurdering av naturtyper har vært å bestemme hvilke naturtypeenheter som skal vurderes etter rødlistekriteriene, det vil si å fastlegge vurderingsenheter –NiN omfatter variasjon på fem naturtypenivåer  Rødlistevurdering er begrenset til natursystem og landskapsdel –Beskrivelsessystemet i NiN gir mulighet for å beskrive naturvariasjon i så stor detalj at hver flekk nesten blir en unik ’naturtype’ etter kriterium 3 (svært liten forekomst)  Mye arbeid er derfor lagt ned i å finne hensiktsmessige vurderingsenheter

47 NiN Ver. 1.0 Natursystem Alle hovedtyper Landskaps- del Alle hovedtyper (Natursystem- hovedtyper for kunstmark = NA) Vurderings- enhet Type 2 Resterende grunntyper Alle grunntyper i alle hovedtyper (ikke kunstmark) Innledende vurdering: kan være truet (minst NT) etter RL-kriterium 3 (svært liten forekomst) Mosaikk- type Vurderings- enhet Type 1 Revidert hovedtype- inndeling (hensyn tatt til mosaikktyper) Gruppering av typer til nye enheter Ikke mosaikker Vurderings- enhet Type 3 Resterende grunntyper, eventuelt deler eller kombinasjoner av disse, skilt ut på grunnlag av andre lokale basisøkokliner regionale økokliner, dominans (skogsmark), landform (våtmarksmassiv, innsjø, elveløp) Vesentlig annerledes trusselvur- dering enn resten av hovedtypen: – kvalitativt annerledes trusselbilde enn øvrige deler av hovedtypen og – svarende til minst 1 trinn høyere rødlistekategori i.h.t. RL-kriterium 1, 2 og/eller 4 Alle RL-kriterier RL-kriteriene 1, 2 & 4 Figur 1. Flytdiagram som viser prosessen for å komme frem til ’vurderingsenheter’ for rødlisting av naturtyper. Vurderes ikke Vurderingsenheter II

48 Bruken av rødlista  Den kommende rødlista for naturtyper er det første forsøket på systematisk truethetsvurdering av naturtyper i Norge –Rødlista vil være grunnlag for forvaltningstiltak  Utvelgelse av naturtyper for spesielle forvaltningstiltak etter Naturmangfoldloven  Utarbeidelse av handlingsplaner  Prioritering for naturtypeovervåking –Norges bidrag til det internasjonale arbeidet med truethetsvurdering av økosystemer i regi av IUCN –Grunnlag for kunnskapssøking og kartlegging (f.eks. av DD-typer), som kan lede til ny kunnskap (og ny, revidert rødliste)


Laste ned ppt "Naturtyper i Norge (NiN) og rødliste for naturtyper SABIMA-seminar 14. november 2010 Rune Halvorsen NHM, UiO."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google