Forskningsstrategi Røntgenavdelingen UNN Tromsø

Presentasjon om: "Forskningsstrategi Røntgenavdelingen UNN Tromsø"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsstrategi Røntgenavdelingen UNN Tromsø 2012 - 2017
Anbefaling fra arbeidsgruppe Forskning og Utvikling (FoU) Røntgenavdelingen

2 FoU utvalg Røntgenavdeling
Etablert januar 2012 Tverrfaglig arbeidsgruppe Fysiker Radiograf Forsker Nukleærmedisin Radiolog Tormod Egeland Gry Haugan James Mercer Rune Sundset Petter Eldevik Arne Erikson Torgil Vangberg Elisabeth Olstad Maria Grinde Marit Herder Sven Weum Kulbir Singh Laila Arvola Signe Forsdahl Mandat: Å være et rådgivende organ til avdelingsledelsen vedrørende avdelingens forskningsvirksomhet og jobbe for å innfri avdelingens forskningsstrategi

3 FoU utvalg Diagnostisk klinikk
Trude Giverhaug Jan Brox (leder) Georg Sager Lill Tove Busund Mette Kjær Killie Thomas Berg Signe Forsdahl Rune Sundset Anne-Marie Sandberg

4 Oppdrag Ledersamling i Harstad 2010:
Det skal lages avdelingsvise forskningsstrategier som skal bygges sammen til en FoU-strategi for Diagnostisk klinikk Møtevirksomhet i FoU Røntgenavdeling

5 Innholdsfortegnelse

6 Legeforeningens forskningspolitiske strategi:
”Det må tilrettelegges for legeforskerstillinger som gir mulighet til å kunne drive med forskning og klinisk virksomhet.” ”Det må avsettes forskningstid på tjenesteplanene og i arbeidsavtaler der det er aktuelt.” ”De fleste enheter (avdelinger mv.) bør ha aktive forskere i overlegestaben som kan bidra til å velge ut de yngre som har potensial for å bli tildelt prosjekter og forskningstid.”

7 Norsk Radiologisk Forenings strategiplan for forskning:
”Kliniske spesialister med akademisk kompetanse er en viktig ressurs som gjennom pasientkontakt og klinisk ståsted kan være med å sette billeddiagnostikken inn i et riktig perspektiv.” ”Radiografer er våre nære samarbeidspartnere i daglig virksomhet. Masteroppgaver hos denne yrkesgruppen er økende og er et positivt bidrag til forskning på de radiologiske avdelingene.” ”Innenfor basal-, preklinisk-translasjonell- og helsetjenesteforskning bør det være minst én PhD-kandidat innefor hvert av disse forskningsfeltene ved alle universitetssykehusene til enhver tid. Vi bør sikre at en høyere andel av utdannende spesialister også har skaffet seg forskningskompetanse i form av publikasjoner eller gjennomført doktorgrad. Vi bør ha som målsetting at alle faste overleger ved universitetssykehusene er involvert i forskningsprosjekter på dr.gradsnivå eller har gjennomført et dr.gradsarbeid.”

8 Helse Nords og UNNs forskningsstrategi:
”Planmessig oppbygging av forskingssvake helseforetak, fag og grupper. Hva som er forskningssvakt kan variere fra år til år, men fag/profesjonsgrupper/helseforetak der det foregår lite forskning, og få har forskningskompetanse, kan regnes som forskningssvake. Eksempler innen fagområder kan være radiologi og øre-nese-hals.” UNN: ”UNN skal støtte gode forskningsgrupper. Det forventes at sterke grupper skaffer betydelig ekstern finansiering. UNN skal støtte svake forskningsgrupper og forskningsfelt som det velges å satse på, og sette gruppene i stand til å skaffe ekstern forskningsfinansiering.” ”Forskning må vurderes som viktig og ikke nedprioriteres på bekostning av annen virksomhet.”

9 Det helsevitenskapelige fakultets forskningsstrategi:
Vitenskapelig kompetanseoppbygging ”All undervisning skal ha akademisk kompetanseutvikling integrert ved at fagets vitenskapelige grunnlag blir læringsmål i alle delemner.” Synergieffekter ”Ta ut synergieffekter gjennom økt og tettere samarbeid med lokale aktører (andre fakulteter ved UiT og Universitetssykehuset Nord-Norge)…”

10 Forskningsstrategi ved Diagnostisk klinikk:
Det finnes ingen ennå! Referat fra møte mellom klinikklederteam og klinikkens FoU utvalg ”Hvert fagområde skal ha et krav om å ha en PhD-kandidat og/eller være involvert i PhD prosjekt til enhver tid.” … ”Vi skal ha flere i post.doc forløp.”

11 15 publikasjoner UiT tilhørighet: - 1 x 20 % professor - 1 x 20 % 1.aman - 5 x 20 % lektorer - 1 x stipendiat - James Mercer - Åshild Odden - Torgil Vangberg 35 publikasjoner 2011 UiT tilhørighet: - 4 x fulltidsprofessorer - 1 x 80 % - 1 x 50 % - 1 x 40 % - 3 x 20 % - 1 x stipendiat 4 (?) publikasjoner 2011 UiT tilhørighet: - 1 x 80 % (transfusjonsmedisin) - 1 x 50 % (medisinsk biokjemi) - 2 x 20 % (medisinsk biokjemi) - 3 x stipendiater (Helse Nord)

12 Ansatte Ansatte med akademisk tilhørighet

13 Fordypningsstillinger
”Med fordypningsstilling forstås stilling for lege i spesialisering som kan gi mulighet for kompetanseheving ved forskning, fagutvikling og kvalitetsutvikling i minst 50 % av arbeidstiden.”

14 Forskningsprosjekter Fysikk
Preklinisk PET Termografi CT angio Ultralyd halskar Nevro MR Rekonstr. kirurgi bekkenbunn

15 Mastergrad i helsefag Mastergrad i medisinsk avbilding ved UiT Vi anbefaler at det opprettes en arbeidsgruppe med fysiker, radiolog, nukleærmedisiner og personell fra radiografutdanningen til å utforme et kursforslag og emner til mastergradsoppgaver som bør dekke følgende modaliteter: MR, CT, ultralyd, termografi, SPECT og PET. Etablering av forskningsorientert masterprogram i medisinsk avbilding vil gi et viktig løft for fagmiljøet i Tromsø og mest sannsynlig også bli ettertraktet på nasjonalt plan.

16 MedIm Forskerskole i medisinsk avbildning i Norge
National Research School in Medical Imaging - skal styrke PhD-utdanningen innen medisinsk avbildning i Norge. - tilbyr stipender til dekking av reise og opphold ved PhD-kurs. - tilbyr støtte til oppretting av PhD-kurs og opphold for foredragsholdere

17 Etablerte forskerkurs i medisinsk avbilding
Biomedical Instrumentation and Imaging (FYS-3024/Fys-8024) Dette mastergrads-/doktorgradskurset arrangeres av Det naturvitenskapelige fakultet ved UiT og inkluderer teknikker som røntgen, ultralyd, nukleærmedisin, MRI, termografi, mikrobølger og optiske teknikker. Forskning om biomedisinske bildeteknikker (Kursnr.: B-26024) Dette mastergrads-/doktorgradskurset arrangeres av Den norske legeforening. Kurset er initiert av RadForsk og er primært rettet mot radiografer og leger (radiologer/nukleærmedisinere).

18 Arbeidsutvalget for FoU ved Røntgenavdelingen mener det er flere flaskehalser som gjør at avdelingen er forskningssvak: Knapphet på stillinger med dedikert forskningstid. Manglende forskningsidentitet. Små og spredte forskningsmiljøer som ikke samles. Begrenset utstyrspark. Begrenset tilgang til forskning på de ulike modaliteter

19 Øke antall kombinerte stillinger med dedikert tid til forskning
1. Leger I forskningsstrategien til UNN er det angitt at de totale midler til forskning skal økes til 5 % av UNNs bruttobudsjett i planperioden ( ). Det er derfor rimelig å anta at også 5 % av stillingsandelen bør allokeres til forskning. 5 % av 46 legestillinger er tilnærmet 2,5 x 100 % stillinger. - 4 nye kombinerte overlegestillinger med 50 % forskning Spesialitetskomiteen (2006, 2007, 2008): ”Komiteen vil foreslå at en øker antall fordypningsstillinger til minst to.” - 1 ny D-stilling til radiologisk bruk - 1 ny D-stilling til nukleærmedisinsk bruk

20 Øke antall kombinerte stillinger med dedikert tid til forskning
1. Fysikere Fysikerne vil, med bistilling ved UiT, kunne drive forskning og være veiledere for radiografer og bioingeniører som ønsker å ta mastergrad og deretter evt. doktorgrad. - radiografutdanningen har to ledige bistillinger - ønske om etablering av en tredje bistilling - behov for 50 % kombinert forskerstilling

21 Øke antall kombinerte stillinger med dedikert tid til forskning
1. Bioingeniører og radiografer Radiografer og bioingeniører med treårig utdannelse må gjennom et mastergradsprogram før de kan gå videre med forskning på doktorgradsnivå. Røntgenavdelingen bør legge til rette for at minst to radiografer og én bioingeniør til enhver tid kan være involvert i forskningsorientert masterstudium på deltid.

22 Forskningsgruppe for medisinsk avbilding
Forskningsidentitet Forskningsgruppe Forskningsseminar Definert på organisasjonskartet Leder representert i avdelingens lederteam Ett møte i måneden Månedlig for alle ved avdelingen Bespisning Forskningsgruppe for medisinsk avbilding

23 Samlokalisering PET ”Bygget kan utvides med ytterligere én etasje hvor det utføres forskning på medisinsk/biologisk avbildning og hvor dagens spredte forskningsmiljø samlokaliseres.”

24 Utstyr Eksisterende utstyr til forskning Ønsket utstyr til forskning

25 Modalitetstid FoU gruppen anbefaler at det settes opp en kjøreplan ved prosjektstart av hvert forskningsprosjekt hvor det forhåndsavtales tid avsatt til forskning på modalitetene.

26

27

28

29 “A society that does no research will be absorbed into one that does.”
Vi mener at avdelingsledelsen må legge til rette for at motiverte ansatte kan drive med forskning mot doktorgrad og at de blir veiledet av kompetente forskerutdannende mentorer. Den viktigste prioriteringen for å lykkes med dette er å frigi arbeidstid til forskning. “A society that does no research will be absorbed into one that does.”