Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fradrag for FoU-kostnader OLF-seminar mai 2011 Trondheim

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fradrag for FoU-kostnader OLF-seminar mai 2011 Trondheim"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fradrag for FoU-kostnader OLF-seminar mai 2011 Trondheim
kommentarer OSK Georg Smidt Børresen

2 Disposisjon 1 Hvilke FoU-kostnader skal fordeles i konsern – sktl. §13-1 Er det overført teknologi fra norsk selskap til utlandet Skal norsk FoU behandles annerledes enn annen FoU i konsernet – symmetrisynspunkter Betydning av offentlige programmer Betydning av partnerdekning 2 Fordelingsnøkkel for de kostnader som skal fordeles sktl. § 13-1 Beregning av nøkkelen – Capex/opex/andre nøkler 3 Aktivering av FoU sktl. § 6-25 4 Avgrensing mot gaver - petrsktl. § 5 annet ledd jf sktl 6-42

3 Rød tråd for innlegget…..
Nu gjelder det at holde kjeft!

4 Er det overført teknologi fra det norske selskapet
Nytt fokus på belastning ut i.f.t. tidligere fokus som har gått på belastning inn til norsk sokkel Utgangspunktet – er det overført teknologi, herunder FoU-resultater, av nytte for flere selskaper skal det ytes et vederlag. Helt i tråd med OECD-retningslinjene To endringsvedtak av desember 2010 om fordeling av FoU i konsern OSK har puttet den norske FoU’en inn i potten sammen med annen FOU til fordeling i konsernet og fordelt den etter samme nøkkel Totalt tilbakeført fradrag på ca. MNOK 340 for årene Basert på faktumopplysninger i rapporter, hjemmesider, regnskapsnoter m.v. (Nu gjelder det at holde kjeft I) Er det mulig å skille teknologien fra menneskene som bruker den – tjenesteyting Symmetri – samme prinsipper for norsk og utenlandsk FoU (Nu gjelder det at holde kjeft II) Hvis OSK taper denne saken må det vurderes om en god del av den FoU-en som kommer inn til norsk sokkel vil være ikke fradragsberettiget etter de samme kriterier

5 Anførsel – betydningen av offentlige programmer
”Utfallet av saken er av stor betydning for hvordan [A] vil organisere sin FoU-virksomhet i Norge heretter. Det er i korthet svært vanskelig å etterkomme norske myndigheters sterke ønske om en sterk forskningsinnsats knyttet til virksomheten på norsk sokkel, samtidig som bare 5 % av kostnadene aksepteres som fradragsberettiget her Anførselen har ingen betydning i.f.t. § 13-1 Mente norske myndigheter at norsk sokkel skulle ta hele regningen hvis forskningsresultatene også er til glede for utlandet?

6 Anførsel – norsk forskning er rettet mot norsk sokkel, ikke til nytte i konsernet
”Formålet med å delta på FoU prosjektene er i første rekke å tilegne seg nødvendig kompetanse og bidra til utviklingen av teknologi for på den måten å få tilgang til de antatt mest attraktive områdene under lisens-tildelinger”. Resultatene offentliggjøres. Betydning? Sak 1: ”Det er ikke overført teknologi til gruppen” Sak 2: ”Det er overført teknologi men vi får vederlag på annen måte” Javel…

7 Betydningen av utbelastning til lisenspartnere
”Selskapet får gjennom samarbeidsavtalene rett til å utbelaste FoU. (…) Når nemnda pålegger selskapet ytterligere utbelastning av 95 % av nevnte kostnader blir resultatet at selskapet må inntektsføre mer enn 100 % av kostnadene (…)” Dette var ikke framme som argument ved ligningen, OSK inntok brutto’en til fordeling Min uforpliktende vurdering: Kun nettoen etter partnerdekning skal være gjenstand for fordeling i konsernet (Nu gjelder det at holde kjeft III).

8 Problemstillinger for fremtiden
Inntreden/uttreden i KBO’er i konsern Stiftelse av nytt selskap som får tilgang til tidligere kostnadsført FoU Vederlag?Ja! Ref OECD kap 8. Verdsettelse av den enkelte deltakers bidrag i kostnadbidragsordninger. Kost? Markedspris? Uttreden/likvidasjon/salg av selskap.

9 2 Fordelingsnøkkel Capex/Opex
”Opex + Capex are generally linked to size of organisation. That is to say, over time the relevant [konsern] support functions are likely to place greater relative focus on the larger OpCos in the group than the smaller ones. For example use of, and expected benefit from, a general finance activity is correlated with the size of the recipient of the services. Turnover, a common allocation cost allocation key used by multinationals and specifically mentioned in the OECD Guidelines, was not considered a suitable cost allocation key for such costs due to the significant differences in the revenue characteristics of each Participant relative to the scale of the services provided. Additionally, turnover is significantly impacted by input (oil) prices, and the correlation between the services provided is therefore weak. Opex + Capex is essentially a measure of overall "spending" by each business and its OpCos and there exists a clear correlation between overall spending and the benefit received from, for example, financial, tax, procurement, business strategy services being provided centrally. As such, the use of Opex + Capex is therefore appropriate to determine the cost allocation to each of the Participants for receiving these type of services.

10 OSK/Nemnda ”Problemstillingen i saken er knyttet til det selskapet definerer som ”size of organisation”. Summen av capex (investeringer) og opex” (driftskostnader) anses av selskapet som et mål på omfanget av den økonomiske aktivitet som finner sted i det enkelte selskap som mottar tjenester. Oljeskattekontoret har i varselet anført at capex/opex ikke bare viser ”størrelse” slik selskapet hevder, men også lokalt kostnads-/prisnivå. Kontorets bærende argument er at allokeringsnøkkelen opex/capex ikke tar hensyn til at det i enkelte land koster mer å bygge og drifte en organisasjon enn andre steder, slik at samme økonomiske aktivitet kan utføres til lavere pris i et lavkostland. Som en enkel illustrasjon kan en tenke seg en identisk aktivitet - for eksempel boring av en brønn eller kjøp av seismikktjenester - som inngår i capex har kostnad 100 i Norge, men 50 i et lavkostnadsland. Kontoret mener dette medfører at [Selskapet] blir fordelt en for stor andel av kostnadene.”

11 Oljeskattenemndas vurderingstema
Oljeskattenemnda vil først vurdere hvorvidt Norge er et høykostland sammenlignet med andre land som deltar i ordningen, og om opex/capex er bestemt av lokale og ikke internasjonale lønns- og prisforhold. Dernest vil nemnda vurdere ”størrelse” ut fra en sammenligning av andre benyttede fordelingsnøkler i [konsernet], herunder vurdere selskapets egen argumentasjon i forhold til slike andre nøkler. Avgjørende: 1. Faktum, 2. faktum, 3. faktum.

12 Kostnadsnivået I – OED 2010:
Olje- og energidepartementet har i september 2010 gitt ut rapporten ”Økt utvinning på norsk kontinentalsokkel. Fra rapporten siteres: Norge er et høykostland også innen petroleumsvirksomhet. Høy aktivitet i petroleumsnæringen internasjonalt førte til en markant økning i kostnadene i perioden Utviklingen ble noe reversert av den internasjonale nedgangskonjunkturen, men et fortsatt stamt riggmarked og lite fleksible arbeidstidsordninger gjør at Norge har betydelige utfordringer med tanke på kostnadsnivået. [side 16] …Kostnadsnivået på norsk sokkel har økt betydelig de siste årene og er høyt sammenlignet med andre petroleumsproduserende land. Dette påvirker felts levetid og truer lønnsomheten i tiltak for økt utvinning. [side 51]

13 Kostnadsnivået II – Konkraft 2003:
Konkraft Rapporten 2003: ”Norsk sokkel har spesielt høyere kostnader innen rigg, personell og bemanning. (…) Høye norske driftskostnader for borerigger reflekterer primært høyere personellkostnader sammenliknet med britisk sokkel. Denne forskjellen utgjør i størrelsesorden USD pr. dag for en typisk 3. eller 4. generasjons borerigg med samme mannskap. Grunnlønnen for et mannskap er samlet sett på samme nivå i Norge og Storbritannia, men norske arbeidstidsordninger, diverse tillegg i lønn, sosiale kostnader og reiseutgifter skaper en betydelig forskjell både for boring fra flytere og faste installasjoner.” ”Globale sammenligninger indikerer at produksjonsenhetskostnader på norsk sokkel er rundt 3 ganger så høye som for eksempel i den amerikanske delen av Mexico-gulfen.(…) Rapporten viser at en offshorearbeider med samme lønn som en britisk offshorearbeider arbeider flere hundre timer mindre i året enn den britiske arbeideren grunnet ulike arbeidstidsordninger, noe som gjør arbeidskraft på norsk sokkel vesentlig dyrere. Tilsvarende forskjeller antas å være gjeldende også i forhold til andre land.

14 Kostnadsnivået III – Selskapet 2010/11:
”CAPEX and OPEX in the oil and gas industry is to a large extent driven by international costs levels. Construction projects are generally tendered internationally, resulting in the same cost levels irrespective of the location of the project.” Vitterlig ikke den samme historien Kon-kraft fortalte i 2003 for å få lavere skattesats…(Nu gjelder det at holde kjeft IV)

15 Kostnadsivået IV - Oljeskattenemnda:
All tilgjengelig informasjon tilsier etter nemndas vurdering at kostnadsnivået i Norge er høyere enn i andre land, både generelt og på sokkelen spesielt, og at både capex og opex i oljebransjen både på norsk sokkel og i andre land er influert av lokalt prisnivå. Det foreligger ikke holdepunkter for å si at [ selskapets]capex og opex er vesentlig annerledes enn det som er tilfelle i bransjen for øvrig. Nemnda er derfor enig med Oljeskattekontoret i at kostnadsnivået i Norge sammenlignet med andre land sterkt indikerer at selskapet blir fordelt en forholdsmessig større andel av kostnader i kostnadsbidragsordningen ved bruk av capex/opex som indikasjon på ”størrelse”.

16 Sammenligning med andre nøkler
Opex/Capex ga vesentlig mer enn andre nøkler Antall ansatte ga minst 3 % av konsernets ansatte, ca 8 % av lønnskostnadene Helt klart en trend for mange selskaper vi har sett på Forbehold: Definisjon av opex/capex. Regnskapsstandarder.

17 Skjønnet I – kjøpekraftsparitet - Price Level Index for en kurv med varer (utarbeidet av verdensbanken)

18 Skjønnet II Grovt skjønn pga at vi ikke fikk data for opex/capex for det enkelte land Årsak: Taushetsplikt OSK påstand: Ved fordeling i konsern må man gi info om data for den enkelte deltaker herunder grunnlagsmaterialet Ellers blir dette ukontroillerbart Det har vi også i flere tilfeller fått Schlumbergerdommen

19 Fordelingsnøkkel – prosesuelle anførsler
Kan ligningsmyndighetene ta stilling til spm? Ifølge skattyter nei. ”Justering av fordelingsnøkler gjennom bruk av en Price Level Index (PLI) vil stride mot de allokeringsmetoder anbefalt i OECDs retningslinjer og vil føre til systematisk dobbeltbeskatning. Justering av fordelingsnøkkel i et multinasjonalt konsern må derfor i første rekke adresseres Finansdepartementet, som deretter eventuelt kan ta spørsmålet opp som et metode spørsmål i relevante OECD-fora. Etter hva vi er kjent med er det en pågående debatt innenfor FN og OECD om dagens praksis i internasjonal beskatning fører til at utviklinglandene blir tilordnet for høye kostnader. Nemndas standpunkt vil undergrave godt etablerte metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning og fordele ytterligere betydelige kostnader til utviklingslandene.”

20 Oljeskattenemnda om prosesuell anf.
Oljeskattenemnda mener at de varslede endringer ikke er annerledes enn andre endringer som gjelder internprising. Slike endringer vil regulært føre til økonomisk dobbeltbeskatning fram til en korresponderende retting skjer i de øvrige land hvor de selskaper som deltar i transaksjonene er hjemmhørende. Dette har ikke hindret norske ligningsmyndigheter i å endre ligningen av ett selskap dersom de mener det er riktig i forhold til armlengdeprinsippet. Det finnes etter det nemnda kan se ikke rettslig grunnlag som selskapets prosessuelle anførsel kan forankres i. Det at en endring i Norge i prinsippet vil medføre en endring i alle andre land, kan ikke forhindre at ligningsmyndighetene vurderer fordelingen annerledes enn skattyter. Konsekvensen av selskapets syn er at det enkelte deltakerlands ligningsmyndigheter ikke på noen som helst måte kan sette til side konsernets kostnadsallokeringer. Et slikt synspunkt er ikke holdbart. Hvis det foreligger en feil i allokeringsmekanismen, har ligningsmyndighetene i Norge - og i de fleste andre land - en rett og plikt til å rette opp slike skjevheter.

21 3 Aktivering av FoU Sktl 6-25
”Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel” Oslo tingretts dom av 15. april 2011 om letekostnader utenfor norsk sokkel (særregulert i forskrift på norsk sokkel). Det finnes en (klage) sak fra OSK som verserer p.t. Aktivert FoU inngår i 3 d) formelen og vil fordele mer rentekostnader til sokkel, jf 3 d) tredje ledd bokstav d).

22 4 Avgrensing mot ikke fradragsberettigete gaver
Ptrsktl. § 5 annet ledd siste punktum jf. sktl. § 6-42 ”Det gis ikke fradrag [mot særskatt] for tilskudd etter sktl. § 6-42 6-42 utvider fradragsretten for ytelser til universiteter m.v. som ellers ville vært å anse som ikke fradragsberetiget gave 6-42(2) Utgjør tilskuddet mer enn kroner, kan fradraget ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt før fradrag for tilskuddet Støtte (gave) til forskning som ikke gjelder skattyters egen næring er kun fradragsberettiget på land Generell støtte til forskning uten rett til konkret motytelse/ eksklusiv bruk - som gjelder skattyters egen næring - er det ok? Ligningen 2009 – ja. Ligningen for 2009: Også vitenskapelig arbeid utført av studenter er OK (Men ikke aktivitet med undervisning som formål).


Laste ned ppt "Fradrag for FoU-kostnader OLF-seminar mai 2011 Trondheim"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google