Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PRODUSENTORGANISASJONER - EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? NILS KRISTIAN SØRHEIM NILSEN SNART DR. POLIT. FRA NFH / UTVIKLINGSKONSULENT - I pluss DA.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PRODUSENTORGANISASJONER - EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? NILS KRISTIAN SØRHEIM NILSEN SNART DR. POLIT. FRA NFH / UTVIKLINGSKONSULENT - I pluss DA."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 PRODUSENTORGANISASJONER - EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? NILS KRISTIAN SØRHEIM NILSEN SNART DR. POLIT. FRA NFH / UTVIKLINGSKONSULENT - I pluss DA

3 ET HOVEDPOENG: GRUNNEN TIL AT VI SNAKKER OM PRODUSENTORGANISASJONER, ER AT NORSKE HAVBRUKSNÆRING TRENGER RAMMEBETINGELSER SOM GIR BEST MULIG FORUTSIGBARHET, STABILITET OG LANGSIKTIGHET, OG SOM REDUSERER DUMPING- OG SUBSIDIETRUSSELEN FRA EU SPØRSMÅLET ER RETT OG SLETT: HVORDAN SKAL VI I DAGENS SITUASJON, DER VI IKKE ER EU- MEDLEMMER, UNNGÅ SAFEGUARD- OG ANTI-DUMPINGTRUSSELEN, SAMT ANDRE HANDELSPOLITISKE ”UROLIGHETER” FRA EU’S SIDE?

4 1. LITT OM EU-TILKNYTNING, OG P.O.’ENES PLASSERING I DET HANDELSPOLITISKE MINEFELTET. HVA SKAL JEG SNAKKE OM? 2. HVA ER P.O’ER? 3. ULIKE FORMER FOR P.O’ER 4. OM P.O. ER EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

5 LITT OM EU - TILKNYTNING: 1.EU-MEDLEMSKAP? 4. KAN VI HA NOEN FORHÅPNINGER TIL DEN PÅGÅENDE, EVIGVARENDE WTO- RUNDEN? 3. EN FRIHANDELSAVTALE ÁLA SVEITS ? 2. EN EØS-AVTALE DER FISK OG FISKEPRODUKTER ER REGULERT I PROTOKOLLER TILKNYTTET AVTALEN, OG SOM IKKE VERNER OSS MOT ANTIDUMPING OG SUBSIDIE – TRUSSELEN?

6 EU-MEDLEMSKAP? HAVBRUKSNÆRINGEN ER SÆR-DELES PÅVIRKET AV AT NORGE IKKE ER EU- MEDLEMMER • DETTE ER KJERNEN TIL MANGE PROBLEMER, MEN Å VÆRE EU-MEDLEM BETYR IKKE DET TOTALE FRISLIPP. NÆRINGEN FÅR ET NYTT REGULERINGSREGIME Å FORHOLDE SEG TIL : - EU’S FELLES FISKERIPOLITIKK - EU’S FELLES MARKEDS- ORGANISERING INNEN FISKERI OG HAVBRUK, DER P.O. ER EN VIKTIG BESTANDEL - EU’s KONKURRANSEPOLITIKK-/ REGLER, ANTIDUMPING OG MARKEDSMÅL - EU’S STRUKTURPOLITIKK: STATSSTØTTEREGELVERKET

7 HVA SIER CFP OG COM? - NOEN VIKTIGE MOMENTER - •CFP SKAL FORVALTE FISKERIENE TIL NYTTE FOR BÅDE FISKERISAMFUNN OG KONSUMENTENE. •AV FIRE TILTAKSOMRÅDER SOM ER UTPEKT, HAR SPESIELT ET OMRÅDE INNVIRKNING PÅ ”EU’S POLITISKE ”FISKERI- OG HAVBRUKSÅND”: –MARKED - TILTAK FOR Å OPPRETTHOLDE EN FELLES MARKEDSORGANISERING OG FOR Å TILPASSE TILBUD OG ETTERSPØRSEL TIL FORDEL FOR BÅDE PRODUSENT OG KONSUMENT.

8 HVA SIER COM? - NOEN VIKTIGE MOMENTER - MARKEDSFORORDNINGENE HAR VÆRT EN INTEGRERT DEL AV CFP SIDEN 1970, OG BLE I 1999 FUNDERT PÅ ET NYTT GRUNNLAG. DE NYE MARKEDS-REGULERINGENE HAR SOM MÅL Å: - KUN FISKE/PRODUSERE DET SOM KAN BLI SOLGT - STYRKE INDUSTRIORGANISASJONENE OG SPESIELT P.O.’ENE - GJØRE DET MULIG FOR KONSUMENTENE Å VITE HVA DE KJØPER - SIKRE EN BEDRE TILPASNING MELLOM TILBUD OG ETTERSPØRSEL

9 EU - POLITIKK, REGULERING OG PRESS •DETTE BETYR AT: •EU’S FELLES FISKERIPOLITIKK, EU’S MARKEDSFORORDNING, MEN OGSÅ NÆRINGSAKTØRER OG EU- BYRÅKRATIET LEGGER ET STORT PRESS I RETNING AV P.O. •ERFARINGER FRA HVISFISK-SIDEN OVERFØRES NÅ I STØRRE GRAD TIL AQUAKULTUR. •KONKLUSJON: –ET EU-MEDLEMSKAP FJERNER DUMPING- OG SUBSIDIETRUSSLEN, MEN VI FÅR ET NYTT REGIME SOM GIR ET PRESS I RETNING AV LIKE KONKURRANSEREGLER OG P.O.

10 EØS AVTALEN - DER NORSK FRIHANDELSIDEOLOGI MØTER EU’S PROTEKSJONISME •HAR VI NOEN FORDELER SOM EØS- MEDLEM I FORHOLD TIL SÅKALTE TREDJELAND? •DET HETER I EØS-AVTALEN AT PARTENE I STEDET FOR STRAFFE- TOLL OG UTJEVNINGSAVGIFTER SKAL SØKE Å FINNE MINNELIGE LØSNINGER I FORM AV EN AVTALE (LAKSEAVTALEN) –VI HAR LITT BEDRE KONSULTASJONSORDNINGER UNDER DUMPING- OG SUBSIDIESAKER

11 EØS AVTALEN - DER NORSK FRIHANDELSIDEOLOGI MØTER EU’S PROTEKSJONISME RAMMEBETINGELSENE FOR HANDELEN MED FISK OG FISKEPRODUKTER TIL EU ER KOMPLISERT, OG DE ER NEDFELT I MANGE FORSKJELLIGE AVTALER OG REGULERINGER. DE VIKTIGSTE ER: • TOLLTARIFFENE ER RELATIVT LAV FOR RUND FISK, MEN HØY FOR BEARBEIDET FISK. TOLL HAR RELATIVT STOR BETYDNING • MARKEDSFORORDNING VIRKER INN VIA KONKURRANSEREGLENE OG ANTI- DUMPINGFORORDNINGEN. • VI PÅVIRKES INDIREKTE AV CFP OG MARKEDSFORORDNINGENES P.O. – PRESS. • EØS- AVTALEN PROTOKOLL 9 ER DEN VIKTIGSTE, MEN PROTOKOLL 13 OG 46 HAR OGSÅ INNVIRKNING PÅ FISKERI- OG HAVBRUK.

12 NORSK LAKSEEKSPORT I ET SELVREGULERENDE MARKED – EN KARAKTERISTIKK : •UTFORDRINGENE NORSK LAKSEEKSPORT ER STILT OVERFOR ETTER AT NORGE SA NEI TIL EU ER IKKE GRUNNET I KRAV OM INTEGRERING AV EUS MARKEDSFORORDNING, MEN ER ET KRAV OM Å OPPRETTHOLDE ET VELFUNGERENDE MARKED. •UTFORDRINGENE ER EN DIREKTE FØLGE AV AT EKSPORTEN IKKE ER UNDERLAGT EUS KONKURRANSEPOLITIKK.

13 Fortsettelse av karakteristikken: PROBLEMENE HAR VÆRT FORÅRSAKET AV: • EKSPORTØRENE ER HENVIST TIL Å KONKURRERE ENE OG ALENE PÅ PRIS. • PRODUKTENE ER TILNÆRMET LIKE. • NORGE OG EU HAR VED MANGE ANLEDNINGER FORSØKT Å STABILISERE MARKEDET UTEN AT VEDVARENDE STABILITET VAR OPPNÅDD. • NÆRINGEN HAR VÆRT TILKNYTTET OMDISKUTERTE DISTRIKTSPOLITISKE VIRKEMIDLER, • STORE PRISSVINGNINGER, NOE SOM STÅR I DIREKTE MOTSETNING TIL EUS MÅLSETNING OM ANTIDUMPING OG PRISSTABILITET.

14 Fortsettelse av karakteristikken: •NÆRINGEN ER KVANTUMS- /RÅVAREORIENTERT •HOVEDVEKTEN AV OMSETNINGEN SKJER PÅ SPOTTMARKED •ETABLERINGSSKRANKENE FOR EKSPORTØRER ER LAVE. DETTE HAR GITT GROBUNN FOR PRISPRESS OG KORTSIKTIGE SPEKULANTER, NOE SOM ER NÆRINGENS HEMSKO. •DETTE HAR MEDFØRT EN DEL HANDELSRELATERTE PROBLEMER FOR DEN NORSKE OPPDRETTSNÆRINGEN

15 EU’s ANTIDUMPING- OG SUBSIDIEVÅPEN •KOMMISJONEN KAN INNFØRE MIDLERTIDIG ANTIDUMPING- OG SUBSIDIETILTAK (SAFEGUARD) PÅ EKSPORT SOM BRYTER MED EUS MARKEDSMÅL (PRISSTABILITET OG ANTI-DUMPING •INTENSJONEN ER Å FORHINDRE KONKURRANSEVRIDNING OG ER EN KONSEKVENS AV AT "UTENFORLAND" IKKE ER UNDERLAGT EUS KONKURRANSEREGLER. •BESKYTTELSE KAN FREMKOMME SOM STRAKSTILTAK I FORM AV KVALITATIVE (MINSTEPRIS) OG/ELLER KVANTITATIVE (KVOTER) IMPORTTILTAK.

16 EU’s ANTIDUMPING- OG SUBSIDIEVÅPEN • ET AV UTFALLENE AV URUGUAY-RUNDEN I 1993 VAR AT IMPORTKVOTER OG MINSTEPRISER IKKE LENGER BLE ANSETT FOR Å VÆRE LEGITIME VIRKEMIDLER MED OPPRETTELSEN AV WTO I • TILBAKE STÅR DERFOR ANTIDUMPING SOM ER DET MEST BENYTTEDE BESKYTTELSESTILTAK I EU. ANTALLET ANTIDUMPING-SAKER HAR ØKT BETYDELIG DE SENESTE TIÅRET, OG EU ER BLANT DE MEST IVRIGE ”BENYTTERNE”.

17 EU’s ANTIDUMPING- OG SUBSIDIEVÅPEN •ANTIDUMPINGTILTAK MOT DEN NORSKE OPPDRETTSNÆRINGEN HAR REPRESENTERT EN STOR BELASTNING FOR NÆRINGEN HELT SIDEN 1989 OG FREM TIL I DAG. •FEM GANGER HAR DEN SKOTSKE OPPDRETTERE ANKLAGET DEN NORSKE LAKSEÆRINGEN FOR DUMPING. I KUN ET TILFELLENE HAR DUMPING IKKE BLITT PÅVIST (SÅ KAN VI VÆRE ENIG ELLER UENIG I ANSLAGENE; MAKTA HAR TALT) •FOR Å UNNGÅ YTTERLIGERE STRAFFE- FORFØYNINGER HAR NORSKE MYNDIGHETER BÅDE PÅ EGET INITIATIV OG ETTER KRAV FRA EU, FORSØKT Å IVERKSETTE EN REKKE NASJONALE TILTAK FOR Å BEGRENSE ”OVER- PRODUKSJONEN”. TIL TROSS FOR TILTAK FRA NORSKE MYNDIGHETERS SIDE HAR EU VED EN REKKE ANLEDNINGER OGSÅ INNFØRT MINSTEPRISER PÅ NORSK OPPDRETTSLAKS.

18 INGEN FRI FLYT AV NORSK LAKS I EØS •EN AV MÅLSETNINGENE MED EUS MARKEDSORDNING FOR FISK ER ALTSÅ Å TILPASSE UTBUDET TIL ETTERSPØRSELEN I MARKEDET GJENNOM ETABLERING AV P.O.’ER. •PRISSAMARBEID ER I UTGANGS- PUNKTET ULOVLIG I BÅDE EU OG EFTA, MEN PRODUSENTER GIS ANLEDNING TIL Å SAMARBEIDE FOR Å FORHINDRE MARKEDSSVIKT.

19 •RUNDT MIDTEN AV 1990 – TALLET JOBBET JAN H. T. OLSEN MED TILRETTELEGGINGA FOR Å FÅ NÆRINGA INN I EN P.O.- ORDNING. FOR Å KUNNE ETABLERE EN SLIK PO KREVDES ENDRING I RÅFISKLOVEN. •NÆRINGEN VAR SKEPTISK: KONFLIKTLINJENE I NÆRINGEN STOD MELLOM SMÅ OG STORE BEDRIFTER, OG PRODUSENTER OG EKSPORTØRER. NFF VAR FOR PO. FNL OG NSL VAR I MOT. NÆRINGEN SA TIL SLUTT NEI TIL P.O.’ER INGEN FRI FLYT AV NORSK LAKS I EØS

20 KONKLUSJON: • VI BEHANDLES I UTGANGSPUNKTET UT FRA EU’S TREDJELANDSFORORDNINGER • DET HETER I EØS-AVTALEN AT PARTENE I STEDET FOR STRAFFETOLL OG UTJEVNINGS- AVGIFTER SKAL SØKE Å FINNE MINNELIGE LØSNINGER I FORM AV EN AVTALE (F.EKS. LAKSEAVTALEN) • VI HAR FÅTT LITT BEDRE KONSULTASJONSORDNINGER UNDER EN DUMPING-/SUBSIDIEUNDERSØKELSE, OG • INGEN TILSIDESETTING AV EUS ANTIDUMPING- OG SUBSIDIEVÅPEN.

21 FORHÅPNINGER TIL WTO-RUNDEN •GENERELT OM FORHANDLINGSRUNDEN I WTO –WTO FORHANDLINGENE INNEBÆRER EN LANGVARIG PROSESS –VI KAN PÅ KORT SIKT IKKE FORVENTE NOEN OMFATTENDE ENDRINGER I HANDELSREGIMET SOM VIL HA BETYDELIGE POSITIVE EFFEKTER FOR NORSK FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRING. – LIKEVEL ER DET PÅ LENGRE SIKT MULIG Å OPPNÅ EN GRADVIS LIBERALISERING I HANDELSBETINGELSENE.

22 •ET AV FORHANDLINGSOMRÅDENE ER REDUKSJON AV TOLL PÅ INDUSTRIVARER, DER BL.A FISK INNGÅR. •HÅP OM EN STØRRE AVKLARING RUNDT ANTI-DUMPINGSPØRSMÅLET. •VI VET IKKE HVOR LANG TID DET VIL TA Å FÅ GJENNOMFØRT. VI VET IKKE ENGANG OM DE BLIR GJENNOMFØRT, ELLER OM WTO MÅ TA LÆRDOM FRA DE RUNDENE DE HAR VÆRT GJENNOM, OG DELE OPP FORHANDLINGENE I MINDRE OMFATTENDE RUNDER SENERE. •VI VET DERFOR IKKE OM VI FÅR ELLER NÅR VI FÅR NOEN RESULTATER GJENNOM WTO. •VI HAR BEHOV FOR KLARERE SPILLEREGLER MHT. DUMPING- OG SUBSIDIE, MEN DUMPING OG SUBSIDIE VIL SANNSYNLIGVIS ALDRI BLI DEFINERT SOM ULOVLIG I WTO. FORHÅPNINGER TIL WTO-RUNDEN

23 KONKLUSJON - HANDELSPOLITISK “TILNÆRMING” •DET ER KUN VED ET EU- MEDLEMSKAP VI GÅR FRI AV ANTIDUMPING- OG SUBSIDIE- TRUSSELEN. •ET EU-MEDLEMSKAP INNEBÆRER IMIDLERTID IKKE DET TOTALE FRISLIPP. VI MÅ FORHOLDE OSS TIL ET NYTT REGIME DER EU’S MARKEDSFORORDNINGER FORESKRIVER P.O. SOM LØSNING PÅ SÅKALT MARKEDSSVIKT

24 2. HVA ER P.O’ER? • EN P.O. ER EN SAMARBEIDSORDNING FOR PRODUSENTER., OG ER IKKE IDENTISK MED ”FRISLIPP" ELLER AT NÆRINGA SKAL STYRE SEG SELV FULLSTENDIG. • VED EN SPESIELL SITUASJON, KAN MAN LOVLIG IVERKSETTE MARKEDSMESSIG PRODUKSJONSTILPASNING ETTER EN BESTEMT NØKKEL. • DET ER SNAKK OM EN ORGANISASJON SOM KOMBINERER FRI KONKURRANSE MED OFFENTLIGE KRAV OM STABIL VEKST OG TILNÆRMET LIKEVEKT MELLOM TILBUD OG ETTERSPØRSEL. • ET KRAV TIL EN P.O. ER AT DEN IKKE KAN HA NOEN SÆRSKILT MARKEDSMAKT. DET BETYR FOR EKSEMPEL AT EN I NORGE MÅ OPPRETTE FLERE P.O.’ER.

25 HVA ER P.O’ER? • EN KAN SELV BESTEMME HVA EN P.O. SKAL OMFATTE. DET ENESTE SOM KREVES ER AT DEN SKAL DRIVE MARKEDSTILPASNING OG KREVE INN AVGIFTER FOR Å FINANSIERE TILTAKET. • SPØRSMÅLET ER HVOR OMFATTENDE EN P.O. -ORDNING SKAL VÆRE. ALLE LAKSE- PRODUSERENDE LAND BØR VÆRE MED, SLIK AT IKKE ET LAND BLIR I STAND TIL Å ØDELEGGE INNSATSEN TIL DE ANDRE. • I EN SLIK P.O.-ORDNING BLIR VANLIGVIS KONTROLLERT AV EN OFFENTLIG INSTANS, MEN KONTROLLEN FINANSIERES AV P.O.’ENE. DET MÅ OGSÅ VÆRE ET NORSK SAMARBEIDS- ORGAN FOR ALLE P.O.’ENE MOT EUROPA, EU OG DE NORSKE MYNDIGHETENE. (FOR EKSEMPEL FHL-HAVBRUK).

26 3. MODELLER FOR P.O.’ER: VI SKAL NÅ SE PÅ 2 EKSEMPLER PÅ MODELLER: • THE SCOTTISH SALMON PRODUCERS ORGANISATION - TIDLIGERE SSGA (MARKEDSFØRING, KVALITET, MILJØ, PRODUSJON- OG PRODUKTUTVIKLING, MEN INGEN PRODUKSJONSREGULERING) • DEN MODELLEN SOM VAR FREM- FORHANDLET I FORBINDELSE MED AVSLUTNINGEN AV LAKSEAVTALEN

27 MODELLEN SOM VAR FREM- FORHANDLET I FORBINDELSE MED AVSLUTNINGEN AV LAKSEAVTALEN: •DET VAR EN KLAR INTENSJON Å INNFØRE P.O.’ER SOM EN LANGSIKTIG SAMARBEIDSLØSNING MED EU ETTER LAKSE AVTALEN •EN “AVTALE” VAR “FREMFOR- HANDLET”, MEN BLE “TORPEDERT” AV ESPG - EN UTBRYTERGRUPPE FRA SSPO –VILLE HA FORTSETTELSE AV MINSTEPRISEN OG BEGRENSNINGER PÅ NORSK (OG ANDRE TREDJELANDS) PRODUKSJON –“ANGRIPER” ANDRE GJENNOM DUMPING- ANKLAGER (SAFEGUARD MOT 3.LAND). –ESPG’S “ANGREP” MOT NORSK LAKSE- NÆRING MEDFØRTE EN NESTEN ET ÅRS FORLENGELSE AV LAKSEAVTALEN

28 EU-MODELLEN •DET STORE SPØRSMÅLET VAR KNYTTET TIL PRISSAMARBEID, OG •ETABLERING AV ET FOND, FINANSIERT AV DEN NORSKE NÆRINGEN, SOM SKULLE BRUKES TIL GENERISK MARKEDSFØRING, INDUSTRIELL UTVIKLING, LOBBYING OG MILJØTILTAK •“AVTALENS” BESTANDDELER •UAVHENGIG MARKEDSFORSKNING - VEKST ANBEFALINGER OG ÅRLIG VEKSTKONTROLL •VEKSTANBEFALINGER OG NASJONAL VEKSTKONTROLL •EKSTRAORDINÆRE SITUASJONER - HVIS EN SLIK SITUASJON SKULLE OPPSTÅ SKULLE STYRET ANBEFALE KORRIGERENDE TILTAK •ETABLERINGEN AV THE EUROPEAN SALMON FUND (ANVENDELSEN IKKE AVKLART)

29 EU-MODELLEN •“AVTALEN” ER DET NÆRMESTE MAN HAR VÆRT ET FELLES SAMARBEID OMKRING BEGRENSNING AV VEKSTEN I EUROPEISK LAKSEOPPDRETT •KUNNE DANNET GRUNNLAGET FOR ETABLERING AV LAKSE-P.O.’ER I EUROPA. •CHILE OG FÆRØYENE VAR OGSÅ TILTENKT ENPLASS I DENNE MODELLEN. •ESPG SATSET ISTEDET PÅ Å BEVISE AT NORGE HADDE DUMPET LAKS PÅ EU-MARKEDET (2002 OG 2003). –DE MISLYKTES, OG ANGRET ETTERPÅ AT DE IKKE HADDE SIGNERT “AVTALEN” –SKAPTE “ONDT BLOD” INNEN DEN EUROPEISKE LAKSENÆRINGEN, OG UMULIGGJORDE ET SAMARBEID

30 • DET HAR BLITT HEVDED AT MARKEDSSTABILITET BARE KAN OPPNÅS VED AT PRODUKSJONEN BEGRENSES TIL STØRRELSEN PÅ MARKEDET, MEN HVA ER EGENTLIG STØRRELSEN PÅ MARKEDET, OG NÅR MAN IKKE VET DETTE; HVORDAN SKAL MAN F.EKS. DIKTERE OG FORDELE PRODUKSJONSKVOTER? (ET SYN SOM BLE STØTTET AV ECON I 1996, DA DE VAR ENGASJERT SOM UTREDERE FOR DEN NORSKE NÆRINGEN) • LAKSEINDUSTRIEN HAR HATT MER PREG AV TIDLIGE VEKSTSMERTER, ENN Å VÆRE EN MODEN NÆRING, OG AT P.O.’ER DERFOR HAR LITEN RELEVANS FOR INDUSTRIEN. TEKNOLOGI OG STRUKTURER ENDRES RASKT, OG NÆRINGEN ER INTERNASJONALT ORIENTERT. HOVEDKRITIKKEN MOT P.O.’ER I LAKSENÆRINGEN

31 4. ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? •SÅ LANGT HAR DUMPING- OG SUBSIDIE- ANKLAGER MOT NORSK LAKSENÆRING BLITT LØST PÅ POLITISK NIVÅ, MEN VI VET IKKE OM VI FÅR DENNE MULIGHETEN I FRAMTIDIGE HANDELSKONFLIKTER? •ERFARING FRA LAKSESAKEN MED EU: •EU KREVDE AT NORGE INNFØRTE NASJONALE TILTAK FOR Å STABILISERE PRODUKSJONEN OG FOR Å FÅ OPP PRISENE. •HVA GJØR NORGE NÅ? •VI FJERNER FÓRKVOTEN - ET SVÆRT DÅRLIG SIGNAL Å GI TIL EU I EN PERIODE MED TURBULENS I NÆRINGEN. •HVILKEN BEHANDLING VIL EU GI OSS NÅR VI HAR ”SLUPPET ALT FRITT”? •SAFEGUARD - TILTAKENE ER ET KLART SIGNAL FRA EU OM AT NORGE MÅ IVERKSETTE TILTAK

32 ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? •SPØRSMÅLET: VIL EU VÆRE LIKE ”I MØTE- KOMMENDE”, OG VÆRE LIKE VILLIGE SOM DE VAR I LAKSESAKEN MHT. Å FINNE EN POLITISK LØSNING. DETTE ER SVÆRT TID- OG RESSURSKREVENDE PROSESSER, OG ERFARINGEN MED L.A. VAR AT AVTALEN BLE FOR TID- OG RESSURSKREVENDE. •ET STADIG STØRRE KRAV BÅDE FRA EU OG FRA NORSKE MYNDIGHETER OM AT NÆRINGEN MÅ ORDNE OPP SELV. •FRA EU SIDE ER DET GITT KLARE SIGNALER OM AT EN KAN SE PÅ ORDNINGER SOM ER KNYTTET OPP MOT MARKEDSFORORDNINGEN, HVOR FORHOLD KNYTTET TIL FÓRKVOTER OG PRODUSENTORGANISASJONER I EU OG NORGE ER NEVNT. DETTE I STEDET FOR AVTALER ÁLA LAKSEAVTALEN. •NÆRINGEN BØR DERFOR DISKUTERE TILKNYTNING TIL EU- MARKEDET GJENNOM MARKEDS- FORORDNINGEN ELLER ANDRE P.O.- LIGNENDE ALTERNATIVER I STEDET FOR Å VENTE PÅ REAKSJONER FRA EU-NÆRINGEN

33 ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? - EI TANKEREKKE •TIDEN MODEN FOR NOE NYTT: •VI STÅR OVERFOR EN RELATIVT HØY ANTIDUMPING- OG SUBSIDIETRUSSEL (SELV OM PRISENE ER BRA, VET EN IKKE NOE OM FRAMTIDEN, OG HELLER IKKE DET ENDELIGE UTFALLET AV SAFEGUARDSAKEN). •I NORGE FJERNER VI DET SISTE SELVPÅLAGTE, PRODUKSJONSBEGRENSENDE TILTAKET (FÓRKVOTEN) •NORSKE STABILISERINGSTILTAK HAR IKKE VIRKET ETTER HENSIKTEN •EU-NÆRINGEN HAR SLITT EN STUND

34 •DET HAR I LANG TID BLITT ROPT ETTER MER STABILE RAMMEVILKÅR, MER LANGSIKTIGHET OG BEDRING AV MARKEDSADGANGEN •DET HAR I LANG TID BLITT KLAGET PÅ AT DET KUN ER DEN NORSKE NÆRINGEN SOM HAR MÅTTE TA ANSVARET FOR Å Å SKAPE LEVELIGE KÅR I MARKEDET •EU- NÆRINGEN OG KOMMISJONEN ER MINDRE VELVILLIG OVERFOR NORGE, DE ER IKKE FORNØYD MED MINSTEPRISER OG LAKSEAVTALEN, OG DE MANER TIL ANDRE LØSNINGER PÅ MARKEDSPROBLEMENE. •DET ER DERFOR ET BEHOV FOR Å KOMME EU I MØTE FØR DE STRAFFER OSS HARDT. ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

35 •EN AV NORSK OPPDRETTSNÆRINGS HOVEDSTRATEGIER ER Å JOBBE FOR Å FÅ NORGE INN I EU. DA MÅ VI UANSETT TA INN OVER OSS EU’S MARKEDSFORORDNINGER OG KONKURRANSEREGLER •HVORFOR IKKE STARTE EU-TILPASNINGEN NÅ, OG GI NÆRINGEN MER STABILE RAMMEBETINGELSER? –HVIS IKKE KAN MAN UMULIG HA TRO PÅ EGEN STRATEGI? •VEKSTANBEFALINGER, NÆRT SAMARBEID MED EU-NÆRINGEN OG GENERISK MARKEDSFØRINGER MÅ DA VÆRE MINDRE SKUMMELT ENN SAFEGUARD OG STRAFFETOLL. ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

36 •PROBLEMENE: •DEN STORE MOTSTANDEN MOT ALLE TYPER PRODUKSJONS- OG MARKEDSBEGRENSNINGER, SPESIELT BLANT DE STØRSTE SELSKAPENE. •FRIMARKEDSTENKINGEN; MEN DET FRIE MARKED ER EN ILLUSJON, OG LAKSEMARKEDET ER OVERHODET IKKE FRITT UANSETT HVOR MYE MAN SKULLE ØNSKE DET. •SPESIELT DE SMÅ OG MELLOMSTORE SELSKAPENE SOM KUN ER ETABLERT I NORGE VIL HØSTE FORDELER AV ET P.O. - SAMARBEID. DE VIL FÅ MER STABILE OG LANGSIKTIGE RAMMEBETINGELSER. •DET ER MAKTA SOM RÅR! SELV OM DET FRIE MARKED SANNSYNLIGVIS HADDE VÆRT BEST, VIL MAKTA NOE ANNET ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

37 •ER SÅ P.O. ET ALTERNATIV? •JA, FORDI VI ER SVÆRT SÅRBAR UTEN EU-MEDLEMSKAP • HVILKEN P.O. KAN TENKES Å FUNGERE? • ET PRISSAMARBEIDENDE KARTELL ER SANNSYLIGVIS DØDFØDT, FORDI PRIS- SETTINGEN I ET MARKED ER SVÆRT KOMPLEKS, OG IKKE BARE AVHENGIG AV TILBUDT MENGDE (VALUTA, M.F., INNTEKT). MULIGHETENE FOR ANKLAGER OM KARTELLVIRKSOMHET I ANDRE MARKEDER ER OGSÅ TILSTEDE. • THE LAW OF ONE PRICE: SETTER VI FOR EKSEMPEL PRISEN TIL NOK 27,- PR. KG., VIL SANNSYNLIGVIS CHILENERNE SE AT NÅ KAN OGSÅ DE TJENE PENGER PÅ EU-MARKEDET. DE VIL GÅ INN OG ”FYLLE GAPET” MED FROSENLAKS, OG PRESSE PRISENE NEDOVER. ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

38 •HVA KAN SÅ LØSNINGEN VÆRE? •OM MAN IKKE FÅR ALLE PRODUSENT- NASJONER MED, BØR HVERTFALL CHILE VÆRE MED I NOE ÁLA EN INFORMASJONS- OG PRODUKSJONSORGANISASJON (LIK DET ARRANGEMENTET SOM DET VAR ENIGHET OM), OG SOM IKKE HAR NOEN INTENSJONER OM Å REGULERE MARKEDSPRISEN ANNET ENN GJENNOM TILBUDT KVANTUM OG GJENNOM MARKEDSFØRING. • PROBLEMET ER AT DE ULIKE NASJONER HAR ULIKE TILBUDSFUNKSJONER, NOE SOM VANSKELIGGJØR FORDELINGEN AV PRODUKSJONSVOLUM. • FORDELT PRODUKSJONSMENGDE KAN FORDELES ETTER DET RELATIVE STYRKEFORHOLDET I DAG, OG DER ALLE FÅR TA DEL I MARKEDSVEKSTEN GJENNOM EN SYNKRONISERT FORDELINGSNØKKEL. ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

39 •FOR Å OPPRETTHOLDE FOKUS PÅ MARKEDSVEKST BØR DEN GENERISK MARKEDSFØRINGEN FOREGÅ GJENNOM DISSE P.O.’ENE •MULIGENS BØR EN TILBAKEHOLDELSES- MEKANISME VURDERES. •KANSKJE BØR OMSETNINGSLEDDET REORG- ANISERES, TROSS INNGRIPEN I DEN FRIE NÆRINGSUTØVELSEN. MAN FÅR HVERTFALL FJERNET ET PROBLEM I NÆRINGEN. •HOVEDSAKEN ER Å REGULERE PRODUKSJONEN SLIK AT VI SLIPPER DE ALLER STØRSTE PRISFLUKTASJONENE, SELV OM PRISFLUKTASJONER ER HELT NORMALT OG VANSKELIG Å REGULERE. KANSKJE DET GÅR Å HOLDE PRISENE INNENFOR ET ”NORMALPROFITTOMRÅDE” ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

40 •HOVEDPOENG: •P.O.-SAMARBEID ER EN STRATEGI FOR Å TILNÆRME SEG OG BLIDGJØRE EU- NÆRINGEN OG EU KOMMISJONEN. •VI VET IKKE OM EN P.O. - ORDNING VIL VIRKE, MEN VI HAR HVERTFALL FORSØKT EU’S LØSNING, OG TILPASSET OSS DERES KRAV. DA KAN DE IKKE SENERE BESKYLDE OSS FOR IKKE Å FØLGE DERES SPILLEREGLER. •SAMTIDIG FÅR ALLE MER LIKE RAMMEBETINGELSER OG MER LIKE BYRDER. •SAMTIDIG FJERNES (NESTEN) ANTIDUMPINGTRUSSELEN. ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

41 Mitt svar er herved levert, og svaret er ja! Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "PRODUSENTORGANISASJONER - EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? NILS KRISTIAN SØRHEIM NILSEN SNART DR. POLIT. FRA NFH / UTVIKLINGSKONSULENT - I pluss DA."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google