Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Finanskrise: konsekvenser og botemidler Erik S. Reinert www.othercanon.org Inderøy, 21. april, 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Finanskrise: konsekvenser og botemidler Erik S. Reinert www.othercanon.org Inderøy, 21. april, 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Finanskrise: konsekvenser og botemidler Erik S. Reinert Inderøy, 21. april, 2009.

2 Hva er kapitalisme, I. • Kapitalismen definert som et samfunn der en klasse eier produksjonsmidlene og en annen klasse som er arbeidere (Marxismen). • Kapitalismen definert som et samfunn der all koordinasjon utenfor bedriftene foregår gjennom markedet (nyklassisk økonomi og nyliberalismen)

3 Hva er kapitalisme, II. Kapitalismens tre hovedingredienser: • Entreprenørskap • En moderne stat • Teknologisystemet (den nasjonale innovasjonssystemet) (Kontinental-europeisk økonomisk teori før 2. Verdenskrig)

4 Denne definisjonen forsvant da økonomifaget ble ’overformalisert’: De tre hoveddrivkreftene kunne ikke formaliseres og ble erstattet av: • Kapital • Arbeidskraft • Marked Påstand: Det er denne definisjonen av kapitalismen som førte ut i uføret.

5

6 Det Økononomiske Kretsløpet ”Black Box” Produksjon av varer og tjenester Penger/kapital Realøkonomien “Die Güterwelt” Finansøkonomien “Die Rechenpfennige”

7 Når ’Regneenhetene’ angriper og ødelegger Realøkonomien. “I tiden før 1. Verdenskrig brukte økonomene forskjellige metaforer: ’Penger er innpakningspapiret for varer’, ’Penger er som et plagg drapert rundt realøkonomien’, osv. Gjennom og 30-årene ble pengene, det passive sløret, forvandlet til en ond ånd, plagget ble til en forgiftet skjorte, innpakningspapiret til noe som når som helst kunne eksplodere. Penger, etter å ha vært noe betydningsløst, ble plutselig det eneste som tellet. Så, med 2. Verdenskrig, endret tonen seg igjen. Arbeidskraft, maskiner og utstyr kom igjen i fokus. Pengenes betydning ble redusert til noe ubetydelig...” C. Pigou, The Veil of Money, 1949, pp

8 FINANSKRISER OG BOKUTGIVELSER

9 HAMMURABI-EFFEKTEN (Babylon ca – 1750 f. Kr.) Effekten av rentesrenten. PEREZ-EFFEKTEN (Carlota Perez, Venezuelansk økonom) Teknologiske revolusjoner skaper finansbobler. MINSKY-EFFEKTEN (Hyman Minsky, US, ) Vendepunktet i likviditetspreferansen + ‘Ponzi-prosjekter ’ tørker ut kreditt til sunne prosjekter (Forutsetning: Lovendringer som gjør Ponzi-prosjekter lovlige) Tre ulike men komplementære mekanismer som skaper konfliktene mellom realøkonomien og finansøkonomien (finanskriser):

10 HAMMURABI-EFFEKTEN ‘En shilling investert til 6% rente og rentesrente ved Jesu fødsel ville... ha økt til en sum (gull) større enn det ville vært plass til i hele solsystemet, forutsatt at dette dannes av en sfære med samme diameter som Saturns bane rundt solen’. Richard Price, engelsk økonom, 1769.

11 PEREZ-EFFEKTEN I 1.Finansmarkedene blir – med en viss logikk – hodestups forelsket i en grunnleggende ny teknologi (US Steel, Ford, Microsoft). 2.En innovasjon på finansmarkedene – i 1720 aksjer og på 1990-tallet hedge funds – skaper etter hvert en illusjon om at ’tyngdekraften’ er opphevet. 3.Helt uten noen bakenforliggende logikk vil markedet by opp prisen på alle aksjer som om de skulle være høyteknologiaksjer (US Leather). 4.Svindel blir i en kort periode usedvanlig lønnsomt: Parmalat & ENRON. 5.Tyngdekraften gjenoppdages: kollaps.

12 PEREZ-EFFEKTEN II. • Nyttige bobler som fornyer produksjons- apparatet og skaper infrastruktur: kanalboblen, jernbaneboblen, IT-boblen (NASDAQ 1999) • Unyttige bobler som oppstår sekundært fordi man ikke har klart å ta luften ut av den forrige (NÅ!)

13 TVILSOMT PROSJEKT UNDER BOBLEN (Amsterdam, Paris og London)

14 TVILSOMT PROSJEKT UNDER IT-BOBLEN

15 MINSKY-EFFEKTEN Ulike typer finansiering: Sikker finansiering (Hedge financing), lav risiko. Spekulativ finansiering betyr at gjelden krever fremtidig refinansiering (rollover). En typisk spekulativ posisjon er å finansiere en langsiktig investering med kortsiktige lån. Ponzi-finansiering er når forventede inntekter ikke engang er i stand til å dekke renteinnbetalinger, slik at låntagerne nødvendigvis må synke dypere og dypere i gjeld. Ponzi-schemes (slik som subprime-lån) får finansinstitusjonene til å endre strategi – de konkurrerer ikke lenger om markedsandeler, men trekker isteden inn kreditt for å være mer likvide. Boblen sprekker. PÅ DENNE MÅTEN FÅR HELLER IKKE SUNNE PROSJEKTER FINANSIERING, OG EN NEDADGÅENDE SPIRAL ER STARTET.

16 HVORDAN DEREGULERING SKAPTE PONZI-FORHOLD Bankvesenets historiske rolle har vært å bedømme risiko og bære denne risikoen i sine regnskaper. I 1999 ble lover fra 1930-tallet opphevet slik at bankene fikk lov å selge ’pakker’ av subprime-lån som ikke var i deres regnskaper. Istedenfor å bære risiko selv lastet bankene denne risken over på systemet, på samfunnet som helhet. Fortjenesten ble privatisert og kostnadene ble sosialisert. Myndigheter og ”rating agencies” så ikke hva som var iferd med å skje. ’Ugjennomsiktige’ og uforståelige finansprodukter.

17 Hva gikk galt? 1700-TALLETS FORSTÅELSE TAPT Kan ’private laster’ (egeninteressen) bli ’offentlige dyder’? Ja: ’Så lenge den er i samsvar med samfunnets interesser, er egeninteressen den beste garantist for offentlig lykke’ (Pietro Verri, 1770) Første del av setningen forsvant under nyliberalismen, markedet ble et mål i seg selv og ufeilbarlig (Alan Greenspan/Ayn Rand)

18 NYLIBERALISMENS FATALE FEILSPOR : 1. Samfunnet forsvinner som analytisk enhet, også i økonomifaget: ’There is no such thing as society’ (Thatcher) 2. All egeninteresse er bra (’Greed is good’) 3. Istedenfor å være et verktøy for å fremme fellesskapets interesser, blir markedet et mål i seg selv. 4. Tilfellet subprime: Glass-Steagall Act (1933), som forbød egeninteresser som skapte store kostnader for samfunnet, ble opphevet i Økonomifaget ble ideologi (Greenspan tilhenger av Ayn Rand).

19 IBSEN: ‘MINDRETALLET HAR ALLTID RETT’ I økonomifaget skjer dette fordi når alle til slutt er blitt overbevist om noe, stemmer det ikke lenger…..

20 Tilfellet John Maynard Keynes ( ) Keynes ser intuitivt løsningen på krisen. Stor motstand ’The General Theory’. USA. BNP tilbake på 1929-nivå i Nixon: ’we are all Keynesians now’. MEN: konteksten er en annen. Keynes slår feil. Nyliberalismen overtar: Anti-Keynes på mote. 2008: konteksten fra 1929 tilbake, men Keynes- ianere er nå en liten minoritet. Som har rett!

21 DET FOREGÅR EN KAMP OM VIRKELIGHETSFORSTÅELSEN!

22 Økonomifaget som sentralt problem • Økonomifaget har modellert et tjern (eller en dam), et system som selv vil søke likevekt. ’Passivitet som ansvarlig strategi’ • Isteden burde de modellert et system dominert av selvforsterkende mekanismer, både oppover og nedover.

23 Gjensidig selvforsterkende mekanismer som er satt i gang: Financial fragility /finansiell skjørhet Wage fragility / lønnsskjørhet Livelihood fragilility / overlevelsesskjørhet Technological fragility /teknologisk skjørhet og tilbakegang (tilsammen: økonomisk vekst i revers)

24 Kommer snart på en TV-skjerm nær deg: • Økonomisk kollaps i Baltikum og ØST-EU. • Ingen vil devaluere fordi folk er forgjeldet i utenlandsk valuta. Ville skape opptøyer. • Lavere lønninger, lavere skatteinntekter, lavere etterspørsel: mekanismer som forsterker hverandre i en nedadgående spiral. • Fattige land må eksportere arbeidskraft. • Ny-middelalderen. Historisk forbindelse mellom finanskriser og høy kriminalitet.

25 Botemidler. • Redde finanssektoren, men det er bare begynnelsen. • Redde lønnsnivået (= redde arbeidsplasser, etterspørsel, skatteinntekter, prisnivået…) • Vil kreve proteksjonisme. Det kan også gjøres på en sivilisert måte, som etter 2. Verdenskrig (Marshallhjelpen)

26 DETTE KREVER ET FAKTABASERT ØKONOMIFAG! ’Noe av det fine med økonomifaget er at det bare er en måte å tenke på, faktisk viten finnes ikke’. Professor Victor Norman, Dagens Næringsliv, 31. desember 1994, s. 21. ’Roten av alt vi kan kalle teori er å observere ting som de er’. Hans-Georg Gadamer, Lob der Theorie. Reden und Aufsätze, 1991, s. 43.


Laste ned ppt "Finanskrise: konsekvenser og botemidler Erik S. Reinert www.othercanon.org Inderøy, 21. april, 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google