Regning i alle fag Fagspesifikk regning i: Engelsk Kroppsøving

Presentasjon om: "Regning i alle fag Fagspesifikk regning i: Engelsk Kroppsøving"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regning i alle fag Fagspesifikk regning i: Engelsk Kroppsøving
Kunst og Håndverk Matematikk Mat og Helse Musikk Naturfag Norsk RLE Samfunnsfag Fagspesifikk regning

2 Å kunne regne som grunnleggende ferdighet
Å kunne regne innebærer: å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder og gjennomføre dem å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt å tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg Ferdighetsområder i å kunne regne: Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Kommunisere Reflektere og vurdere Fagspesifikk regning

3 Hvordan utvikles ferdigheten?
Progresjonen i ferdigheten å kunne regne går fra å kunne bruke den i konkrete situasjoner til mer sammensatte og abstrakte situasjoner knyttet til ulike fag å kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning til å kunne analysere mer kompliserte problemstillinger å kunne ta i bruk nye begreper og lære nye teknikker og strategier til å kunne velge metoder på en målrettet og effektiv måte Fagspesifikk regning

4 God regning For å legge til rette for elevenes utvikling i regning som grunnleggende ferdighet, kan det være hensiktsmessig å fokusere på følgende komponenter i god regning Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement Fagspesifikk regning

5 God regneopplæring En god regneopplæring skal:
gi elevene mulighet til å utvikle alle de fem komponentene som definerer god regning bidra til at elevene opplever mestring og dermed motivasjon for regning bidra til å gjøre undervisningen relevant, variert, utfordrende og praktisk Fagspesifikk regning

6 Undervisningsprinsipper
Seks prinsipper for god regneopplæring: Sette klare mål og forme undervisningen deretter Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før Være bevisst i valg av oppgaver Bruke det matematiske språket aktivt Variere mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt Benytte hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet Fagspesifikk regning

7 Underveisvurdering Lærere kan bruke ulike informasjonskilder og vurderingsmåter for å vurdere elevenes kompetanse og utvikling av regneferdigheter (for eksempel observasjon, dialog og vurdering av produkter i prosess og når de er ferdige). Elevenes forutsetninger for å utvikle regning som grunnleggende ferdighet kan styrkes dersom elevene forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem (jf.§3-1) får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (jf.§3-11) får råd om hvordan de kan forbedre seg (jf.§3-11) er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (jf.§3-12) (forskrift til opplæringsloven kap.3) Fagspesifikk regning

8 Regning i læreplanene for fag
regneferdigheten er en del av kompetansen i alle fag, på fagets premisser hvordan regning skal integreres i faget er formulert i eget avsnitt i læreplanene og kommer til uttrykk i kompetansemålene bruk av regning er en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse i faget det handler ikke om ferdigheter på et elementært nivå, men om ferdigheter som er grunnleggende og nødvendige redskaper for læring i alle fag på alle trinn det dreier seg om å regne innenfor konteksten av ulike fag lærere i alle fag har et felles ansvar for å støtte elevenes læring når det gjelder regneferdigheten, og ivareta dette i opplæringen i sine fag Fagspesifikk regning

9 Fagspesifikk regning i engelsk
Å kunne regne i engelsk er: å kunne bruke relevante matematiske begreper på engelsk i ulike situasjoner å kjenne til måleenheter som brukes i engelskspråklige land å forstå og kommunisere om tall, grafiske framstillinger, tabeller og statistikk på engelsk Utvikling av regneferdigheter i engelsk innebærer: å bruke tall og regning ved å utvikle et repertoar av matematiske termer på engelsk knyttet til dagliglivet, og generelle og faglige emner (Fra revidert læreplan, fastsatt som forskrift ) Fagspesifikk regning i engelsk

10 Undervisningsopplegg i engelsk
Hovedområde Muntlig kommunikasjon Kompetansemål etter 10. årstrinn forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon Grunnleggende ferdighet regning å kunne bruke relevante matematiske begreper på engelsk i ulike situasjoner. Oppgave Design My Bedroom Lag et forslag til hvordan ditt eget soverom skal se ut. Beskriv størrelse, møblering og interiør med engelske uttrykk. Utvid eventuelt dette til også å omfatte priser og beregning av kostnader. Fagspesifikk regning i engelsk

11 Fagspesifikk regning i engelsk
Vurdering kompetansemål Vurdere elevens bruk av engelske uttrykk for måleenheter, areal, interiør og møblering. Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget: Forståelse: forklare sammenheng mellom størrelse på rommet og møblering Anvendelse: bruke engelske måleenheter og redegjøre for hvordan disse relateres til norske termer Beregne: gjøre utregninger med bruk av tallmateriell og målestokk Resonnering: redegjøre på engelsk for møblering med bruk av eksakte mål og vise ved forminsket modell Engasjement: oppleve motivasjon gjennom å bruke beregninger, målenheter, bilder i forminsket størrelse og tall for å beskrive en praktisk utfordring Kommunikasjon Muntlig bruk av det engelske språket, der matematiske uttrykk inngår som en del av formidlingen Fagspesifikk regning i engelsk

12 Fagspesifikk regning i engelsk
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i engelsk praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for engelsk og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer av planen. Fagspesifikk regning i engelsk

13 Fagspesifikk regning i kroppsøving
Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. (LK06) Fagspesifikk regning i kroppsøving

14 Undervisningsopplegg i kroppsøving
Hovedområde Idrettsaktivitet Kompetansemål etter 10.årssteget trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar Grunnleggende ferdighet regning å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter Oppgave Løp: Mål opp og gjennomfør 60m. Ta tida på hverandre, ha flere forsøk. Fagspesifikk regning i kroppsøving

15 Fagspesifikk regning i kroppsøving
Vurdering kompetansemål Eleven kan måle egen utvikling i forhold til idrettsmerkekrav. Lærerens vurdering skal støtte opp om og måle utvikling av elevens ferdigheter og favne om både innsats og holdning. Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget : Forståelse: forstå ulike måleenheter Anvendelse: måle opp korrekt lengde, bruke tidtaker og måle tid på gitt distanse. Finne strategier for hvordan lengde kan måles og hvordan man kommer frem til eksakte mål Beregninger: oppgi korrekt tid og sammenligne etter flere forsøk. Eventuelt utvide til å regne ut farten Resonnering: redegjøre for eventuelt endring av resultater etter flere forsøk Engasjement: oppleve motivasjon gjennom erfaring med hvordan tid oppgis i idrettsprestasjoner Kommunikasjon: Formidle eksakte tider og legge frem hvordan disse endrer seg ved flere forsøk. Fagspesifikk regning i kroppsøving

16 Fagspesifikk regning i kroppsøving
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i kroppsøving praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for kroppsøving og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer av planen. Fagspesifikk regning i kroppsøving

17 Regning i kunst og håndverk
Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer: å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer å vurdere proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. (LK06) Fagspesifikk regning i kunst og håndverk

18 Undervisningsopplegg i kunst og håndverk
Hovedområde Design Kompetansemål etter 10.årstrinn lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk Grunnleggende ferdighet regning arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer Oppgave Design og lag en funksjonell bruksgjenstand. Produser utkast med arbeidstegninger og beskrivelse av produktet, og lag selve produktet. Bruk gjerne digitale hjelpemidler. Fagspesifikk regning i kunst og håndverk

19 Fagspesifikk regning i kunst og håndverk
Vurdering kompetansemål Støtte opp om og dokumentere elevens kompetanse underveis i læringsprosessen og vurdere ferdig produkt ut fra vurderingskriterier som gjelder funksjonalitet og design. Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget : Forståelse: vise sammenheng mellom dimensjoner, målestokk og ferdig produkt Anvendelse: lage et ferdig produkt basert på arbeidstegninger med målestokk Beregning: kunne bruke utregninger og regne ut riktige dimensjoner i forholdet mellom arbeidstegninger og ferdig produkt Resonnering: gjennom utprøving og beregninger kunne gjøre rede for valg av mål og design Engasjement: oppleve motivasjon gjennom å lage et produkt som er funksjonelt og designet av eleven selv, hvor regning inngår i prosessen Kommunikasjon: Kunne formidle egne ideer både skriftlig og muntlig slik at andre kan bruke dette som grunnlag for å lage produktet Fagspesifikk regning i kunst og håndverk

20 Fagspesifikk regning i kunst og håndverk
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i kunst og håndverk praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for kunst og håndverk og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer av planen. Fagspesifikk regning i kunst og håndverk

21 Fagspesifikk regning i matematikk
Å kunne rekne som grunnleggjande ferdigheit inneber: å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar å kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er Utvikling av å rekne i matematikk: går frå grunnleggjande talforståing, kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar inneber i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon (Fra revidert læreplan, fastsatt som forskrift ) Fagspesifikk regning i matematikk

22 Undervisningsopplegg i matematikk
Hovedområde Tal og algebra Kompetansemål etter 10.årssteget gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata Grunnleggjande ferdigheit – å kunne rekne å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem Oppgave Lag et budsjett for inntekt og utgifter i egen familie i en måned. Fagspesifikk regning i matematikk

23 Fagspesifikk regning i matematikk
Vurdering kompetansemål Støtte opp om og måle elevens kompetanse som handler om forståelse og anvendelse av tallmaterialet, formler og beregninger i regneark. Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget : Forståelse: forklare begreper, vise sammenheng mellom inntekter og utgifter, kunne forklare og beregne for eksempel skatt og renteutgifter Anvendelse: bruke relevante opplysninger for å komme frem til et realistisk budsjett, og fremstille dette på en rasjonell måte i et regneark Beregning: utføre beregninger ved hjelp av formler i regnearket Resonnering: forklare og begrunne sammenhengen mellom inntekter og utgifter Engasjement: oppleve motivasjon gjennom å erfare at matematikk har betydning i dagliglivet og for planlegging av egen økonomi Kommunikasjon: Formidle og forklare hvordan de ulike budsjettpostene er fremkommet og hvilke beregninger som ligger til grunn. Fagspesifikk regning i matematikk

24 Fagspesifikk regning i matematikk
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i matematikk praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for matematikk og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer av planen. Fagspesifikk regning i matematikk

25 Fagspesifikk regning i mat og helse
Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. (LK06) Fagspesifikk regning i mat og helse

26 Undervisningsopplegg i mat og helse
Hovedområde Mat og kultur Kompetansemål etter 10.årssteget planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle Grunnleggende ferdighet regning praktisk arbeid med oppskrifter Oppgave Planlegg og gjennomfør en juletilstelning for en gruppe på 50 personer. Beregn mengder, og tilpass oppskrifter i forhold til antall personer som deltar. Benytt gjerne digitale hjelpemidler. Fagspesifikk regning i mat og helse

27 Fagspesifikk regning i mat og helse
Vurdering kompetansemål Vurdere elevens kompetanse i ulike faser: Planlegging, gjennomføring av forberedelser og selve arrangementet. Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget : Forståelse: forklare begreper, ta utgangspunkt i oppskrifter og tilpasse disse til antall porsjoner Anvendelse: utvikle strategier for å kunne tilpasse oppskrifter til et gitt antall, praktisk anvendelse av måling Beregning: gjennomføre utregninger som tilpasser oppskriftene Resonnering: vurdere forhold mellom antall mennesker og matbehov Engasjement: oppleve motivasjon gjennom å erfare at man trenger å kunne regne for å tilpasse oppskrifter til varierende antall gjester Kommunikasjon Produsere nye oppskrifter tilpasset et ulikt antall gjester og formidle hvordan dette gjøres. Fagspesifikk regning i mat og helse

28 Fagspesifikk regning i mat og helse
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i mat og helse praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for mat og helse og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer av planen. Fagspesifikk regning i mat og helse

29 Fagspesifikk regning i musikk
Å kunne regne i musikk innebærer: å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk å utvikle forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk (LK06) Fagspesifikk regning i musikk

30 Undervisningsopplegg i musikk
Hovedområde Komponere Kompetansemål etter 10.årstrinn notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon Grunnleggende ferdighet regning bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre Oppgave Komponere et lite musikalsk stykke ved bruk av tradisjonell notasjon og noteverdier, kun ved vektlegging på rytme, ikke melodi. Fagspesifikk regning i musikk

31 Fagspesifikk regning i musikk
Vurdering kompetansemål Vurdere elevens bruk av notasjon med hensyn til noteverdier og taktart. Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget : Forståelse: se sammenhengen mellom noteverdier som brøk og hele takter Anvendelse: anvende brøkregning i kontekst, bruke kunnskaper om noteverdier til å lage en komposisjon over flere takter Beregning: regne ut hvilke noteverdier som må til for å fylle hele takter, basert på taktart og noter benevnt som brøker Resonnering: forklare hvorfor ulike noteverdier kan fylle en takt i en bestemt taktart Engasjement: oppleve motivasjon gjennom å erfare hvordan matematikk også er gjeldende og gir grunnlag for notasjon i musikk Kommunikasjon Kunne fremføre egen komposisjon, vise notasjon og forklare reglene som ligger bak. Fagspesifikk regning i musikk

32 Fagspesifikk regning i musikk
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i musikk praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for musikk og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer av planen. Fagspesifikk regning i musikk

33 Fagspesifikk regning i naturfag
Å kunne regne i naturfag er: å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger Utvikling av regneferdigheter i naturfag: går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter innebærer å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon (Fra revidert læreplan, fastsatt som forskrift ) Fagspesifikk regning i naturfag

34 Undervisningsopplegg i naturfag
Hovedområde Fenomener og stoffer Kompetansemål etter 10.årstrinn bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser Grunnleggende ferdighet regning bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk Oppgave Elevøvelser med voltmeter, amperemeter, strømkilde og lyspærer for å komme fram til Ohms lov. Fagspesifikk regning i naturfag

35 Fagspesifikk regning i naturfag
Vurdering kompetansemål: Vurdere elevens kompetanse ved bruk av begreper og måleinstrumenter, samt ved gjennomføring av forsøk og beregninger. Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget: Forståelse: forklare begreper og bruk av måleenheter, redegjøre for sammenhenger Anvendelse: bruke opplysningene i oppgaven og teste ut disse Beregning: gjøre utregninger, bruke og vurdere koblingsskjema Resonnering: redegjøre for prosess og resultater Engasjement: oppleve motivasjon gjennom utforsking og praktiske øvelser, hvor eleven kan erfare at dette er nyttig kunnskap Kommunikasjon: Elevene skal kunne formidle kompetansen, muntlig og/eller skriftlig. Fagspesifikk regning i naturfag

36 Fagspesifikk regning i naturfag
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i naturfag praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for naturfag og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer av planen. Fagspesifikk regning i naturfag

37 Fagspesifikk regning i norsk
Å kunne regne i norsk er: å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. (Fra revidert læreplan, fastsatt som forskrift ) Fagspesifikk regning i norsk

38 Undervisningsopplegg i norsk
Hovedområde Skriftlig kommunikasjon Kompetansemål etter 10.årstrinn skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Grunnleggende ferdighet regning tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer Oppgave Tall i argumentasjon. Vurder tekster som inneholder tall og drøft hvordan opplysningene brukes i argumentasjonen. Skriv egne tekster der tall og grafiske fremstillinger brukes i argumentasjonen. Fagspesifikk regning i norsk

39 Fagspesifikk regning i norsk
Vurdering kompetansemål Støtte opp om og vurdere elevens kompetanse med hensyn til oppsatte vurderingskriterier som gjelder argumenterende tekster Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget : Forståelse: forklare begreper og bruk av ulike former for tall og redegjøre for tolking av tallmaterialet Anvendelse: bruke opplysningene i egen argumentasjon Beregning: gjøre utregninger, bruke og vurdere tallmaterialet Resonnering: kunne redegjøre for resultater fremstilt med tall og bruke disse i egen argumentasjon Engasjement: oppleve motivasjon ved å erfare at bruk av regning kan danne argumenter som begrunner ulike synspunkter Kommunikasjon: Kunne formidle egen argumentasjon, basert på tallmateriale i skriftlige tekster Fagspesifikk regning i norsk

40 Fagspesifikk regning i norsk
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i norsk praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for norsk og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer i planen. Fagspesifikk regning i norsk

41 Fagspesifikk regning i RLE
Å kunne regne i RLE innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. (LK06) Fagspesifikk regning i RLE

42 Undervisningsopplegg i RLE
Hovedområde Islam Kompetansemål etter 10.årstrinn beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur (……) knyttet til islam Grunnleggende ferdighet regning å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Oppgave Studer bilder av islamsk arkitektur og utsmykninger, identifiser ulike geometriske figurer og bruk noen av disse i et eksempel på mosaikk/ tesselering. Fagspesifikk regning i RLE

43 Fagspesifikk regning i RLE
Vurdering kompetansemål: Vurdere elevens kompetanse med hensyn til å kjenne igjen og beskrive særpreg ved islamsk arkitektur og kunst. Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget : Forståelse: redegjøre for valg av figurer og forklare hvordan de kan brukes sammen i mønster og tesseleringer Anvendelse: bruke ulike geometriske figurer og sette disse sammen i mønstre Beregning: konstruere ulike geometriske figurer Resonnering: vurdere hvordan mønster av ulike figurer kan settes sammen for å dekke en flate Engasjement: oppleve motivasjon gjennom utforsking og praktiske øvelser for å se hvordan kunst og arkitektur både har estetisk og praktisk verdi Kommunikasjon: Kunne redegjøre for særpreg ved denne type kunst og utsmykning og beskrive de ulike geometriske figurene som er representert. Fagspesifikk regning i RLE

44 Fagspesifikk regning i RLE
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i RLE praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for RLE og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer av planen. Fagspesifikk regning i RLE

45 Fagspesifikk regning i samfunnsfag
Å kunne rekne i samfunnsfag inneber: å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale å bruke målestokk, rekne med tid, og å bruke rekning til å forvalte pengebruk og personlig økonomi Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. (Fra revidert læreplan, fastsatt som forskrift ) Fagspesifikk regning i samfunnsfag

46 Undervisningsopplegg i samfunnsfag
Hovedområde Samfunnskunnskap Kompetansemål etter 10.årssteget beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel Grunnleggende ferdighet regning å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar Oppgave Undersøk utvikling av rusmiddelbruk og bruk av tobakk i Norge de siste 50 årene. Legg dette frem ved hjelp av tabeller, grafer, figurer. Bruk ulike tallformer for å beskrive utviklingen. Reflekter over sammenhengen mellom holdninger og rusmiddelbruk. Fagspesifikk regning i samfunnsfag

47 Fagspesifikk regning i samfunnsfag
Vurdering kompetansemål I vurderingen kan det legges vekt på hvordan eleven framstiller og analyserer tallmaterialet og reflekterer over hvordan holdninger og bruk av rusmidler henger sammen. Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget: Forståelse: redegjøre for begreper og tallmateriale, sammenligne og forklare utvikling Anvendelse: velge ut relevant tallmateriale og bruke formålstjenlig fremstilling (tabeller, grafer, figurer) Beregning: bruke grunnlagsmateriale og beregne utvikling over år Resonnering: vurdere utviklingen og mulige årsakssammenhenger Engasjement: oppleve motivasjon gjennom erfaring med at tall uttrykt i ulike former kan gi kunnskap om samfunnsutvikling Kommunikasjon: Kunne redegjøre for en utvikling og argumentere for hvordan dette avspeiler holdninger i samfunnet, muntlig og skriftlig. Fagspesifikk regning i samfunnsfag

48 Fagspesifikk regning i samfunnsfag
Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i samfunnsfag praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen for samfunnsfag og lag en oversikt/plan for hvordan arbeid med regning kan integreres i faget med fokus på progresjon i ferdigheten. Følg planen i en gitt tidsperiode og reflekter over egen/andres praksis i team eller i fagseksjon. Drøft eventuelle justeringer av planen. Fagspesifikk regning i samfunnsfag

49 Kilder til undervisningsoppleggene:
Basert på etterutdanningsmateriell : Å kunne regne i engelsk Utarbeidet av: Hilde Tørnby: Høgskolen i Oslo Gjert Anders Askevold og Magni Ele`n Hope Lossius: Høgskolen i Bergen Basert på etterutdanningsmateriell: Å kunne regne i kroppsøving. Utarbeidet av: Ingrid Kvikstad: Høgskolen i Oslo Bjørg Oddrun Hallås, Trude Fosse, Magni Elen Hope Lossius: Høgskolen i Bergen Basert på etterutdanningsmateriell : Å kunne regne i kunst og håndverk Utarbeidet av: Kjersti Melhus : Universitetet i Stavanger Anne-Gunn Svorkmo: NSMO Basert på etterutdanningsmateriell: Å kunne regne i matematikk. Utarbeidet av: Per Arne Birkeland, Ingvald Erfjord, Inger Britt Steinsland: Universitetet i Agder Marianne Maugesten: Høgskolen i Østfold Lisbeth Karlsen: Høgskolen i Vestfold Tor Andersen: Matematikksenteret Basert på etterutdanningsmateriell : Å kunne regne i mat og helse. Utarbeidet av: Elise Klaverness: Høgskolen i Vestfold Basert på etterutdanningsmateriell: Å kunne regne i musikk. Utarbeidet av: Jon Helge Sætre, Ida Heiberg Solem, Geir Martinussen: Høgskolen i Oslo Gjert Anders Askevold: Høgskolen i Bergen Mike Nylor: Matematikksenteret Basert på materiell til etterutdanningskurs : Å kunne regne i naturfag. Utarbeidet av: Audun Rojhan Olafsen Høgskolen i Østfold og Per Arne Birkeland Universitetet i Agder. Basert på etterutdanningsmateriell : Å kunne regne i norsk. Utarbeidet av: Trine Gedde-Dahl, Bjørn Smestad og Tuva Bjørkvold: Høgskolen i Oslo Magni Ele`n Hope Lossius og Hilde Traavik: Høgskolen i Bergen Svein H. Torkildsen: Matematikksenteret Basert på etterutdanningsmateriell : Å kunne regne i RLE Utarbeidet av: Gjert Anders Askevold: Høgskolen i Bergen Beate Børresen: Høgskolen i Oslo Basert på etterutdanningsmateriell : Å kunne regne i samfunnsfag Utarbeidet av: Svein Arne Sikk, Knut Ole Lysø og Vigdis Brevik Petersen: Høgskolen i Sør-Trøndelag Sjekk om bildene er opphavsbeskyttet. Fagspesifikk regning