Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Opplæring om grunnleggende ferdigheter – profiler.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Opplæring om grunnleggende ferdigheter – profiler."— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæring om grunnleggende ferdigheter – profiler

2 NAV, Side 2 Innføring grunnleggende ferdigheter Intensjon: At veilederne  har ens forståelse av begrepet og sammenhengen det står i  har kunnskap og ferdighet nok til å identifisere/kjenne igjen tegn som kan indikere problemer  er kjent med hvor de skal henvende seg videre for grundigere kartlegging og hjelp  kan bruke profiler i en konkret samtale  økt målretting av forskjellige arbeidsrettede tiltak

3 NAV, Side 3  De ferdighetene du trenger for å være en aktiv deltaker i arbeids- og samfunnsliv Grunnleggende ferdigheter går på tvers av fag. Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende ferdigheter for voksne?

4 NAV, Side 4 Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende ferdigheter for voksne? Funksjonelle ferdigheter innen – lesing – skriving – regning – digital kompetanse – muntlig kommunikasjon som den voksne trenger for å være en aktiv deltaker i arbeids- og samfunnsliv.

5 NAV, Side 5 Gode grunnleggende ferdigheter er viktige fordi  de legger grunnlag for ny læring  de øker mulighetene for å mestre omstilling i et arbeidsliv fullt av endring og utvikling  de øker forutsetningene for å mestre foreldrerollen  de svarer til samfunnslivets krav om å ha en velfungerende befolkning  de kan hindre langvarig tilknytning til NAV  de er viktige for et godt selvbilde

6 NAV, Side 6 Grunnleggende ferdigheter legger grunnlag for å  mestre arbeidet på en sikker og trygg måte  mestre annet arbeid/nytt arbeid/yrke ved omstillinger og nedleggelser  sikre og bygge ut egen utdanning  skaffe/utvikle egen fagkompetanse  kjenne til og nyttiggjøre seg offentlige tilbud  følge opp barn i skole og fritidsaktiviteter  delta i felles aktiviteter som foreninger/organisasjoner  delta i demokratiske prosesser i samfunnet på ulike nivå

7 NAV, Side 7 Er det grunn til bekymring i Norge? voksne nordmenn i aldersgruppen 16 – 65 år har så svake lese- og regneferdigheter at de vil ha problemer i arbeids- og samfunnslivet I bekymringsgruppen finner vi  8 % av de som er i arbeid  20 % av de arbeidssøkende  27 % av personer på ulike trygdeordninger  24 % av gruppen hjemmeværende  43 % i gruppen ikke-vestlige innvandrere

8 NAV, Side 8 Etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft i Norge

9 NAV, Side 9 Hva kan kjennetegne brukere med svake grunnleggende ferdigheter?  Vegrer seg eller unnviker lese- og skrive- og regnesituasjoner og/eller bruk av IKT  Ønsker å ta skjemaer/tekster med hjem  Får andre til å lese, skrive eller regne for seg  Leser langsomt og usikkert, misforstår innholdet i tekster  Leser fort uten å forstå  Skriver og regner sakte og/eller feil  Ved gjennomgang eller utarbeiding av cv  Flere kjennetegn på Sjekklisten på

10 NAV, Side 10 Arbeidsevne Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter

11 NAV, Side 11 Hvordan unngå gjengangere i NAV-systemet  Kompetansekartlegging er NAV- kontorets viktigste metode i behovsvurderingen for å få flere i arbeid. Brukere med svak grunnleggende kompetanse er erfaringsmessig vanskelig for NAV-kontorene å oppdage og bistå over i arbeid. Ofte blir disse brukerne ”gjengangere i systemet” uten at de får tjenester og tiltak som kan bidra til at de kommer i jobb.

12 Profiler for basisferdigheter på jobben med oppgave

13 NAV, Side 13 Hva er profiler for basisferdigheter på jobben  De beskriver koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og arbeidstakernes faktiske arbeidsoppgaver  Grunnleggende ferdigheter helt nødvendig i et moderne arbeidsliv  Beskriver ikke fagutdannelsen  Kan brukes til enkel kartlegging  Økt treffsikkerhet i bestilling til leverandør  Realitetsorientering – motivering for opplæring  Profilene er basert på læringsmålene for grunnleggende ferdigheter som er harmonisert med Kunnskapsløftet

14 NAV, Side 14 Profiler for basisferdigheter på jobben  16 Profiler ferdige  Muligheter for å lage egne profiler tilpasses den enkelte og de lokale behov  Kort veiledning og wordfiler tilgjengelig  Kommuniserer med deltakere – veiledere – bedrifter - opplæringsansvarlige  Profilene kan også benyttes i ordinær videregående opplæring og være gode hjelpemidler i arbeidet med å yrkesrette fellesfagene i yrkesutdanningen. Eddie Pedersen, Vox • Side 14

15 NAV, Side 15 Arbeidslivet er i en stadig endring  Alle yrker er under forandring  Faglært og ikke faglært  Digitaliseringen og krav til dokumentasjon på arbeidsplassen  Kommunikasjon skjer via digitale medier  Informasjon digitaliseres

16 NAV, Side 16 Eksempel på profil: Pleieassistent Arbeidsoppgaver  delta i planlegging og fordeling arbeidsoppgaver for arbeidsdagen  forberede og servere frokost, lunsj,  middag og kveldsmat  rydde beboernes rom og re senger  delta i stell morgen, ettermiddag, kveld  følge beboere til aktiviteter og avtaler  samtale med beboerne  gi vaktskifterapport både muntlig og skriftlig

17 NAV, Side 17 EKSEMPELEKSEMPEL LESING Hver dag vil pleieassistenten: • lese skilt og symboler • lese menyer • lese vaktlister • lese beskjeder fra kolleger, leder, for eksempel e- post, sms og gule lapper • lese ukeplaner, for eksempel enheten sin timeplan • lese i timeavtalebok, for eksempel beboernes avtaler • lese ulike planer for stell, for eksempel tiltaksplan i elektronisk journal og arbeidsplan • lese vaktskifterapport og logger i journalen • lese diverse oppslag, for eksempel møteinnkalling

18 NAV, Side 18 EKSEMPELEKSEMPEL Regelmessig vil pleieassistenten: • lese tiltaksplaner for beboere • lese informasjon om turer og andre sosiale aktiviteter • lese informasjonsbrev fra ledelsen • lese aktivitetsplaner, for eksempel for enhet og for hele sykehjemmet • lese aviser, ukeblader, bøker, for eksempel høytlesning for beboere Av og til vil pleieassistenten: • lese instrukser knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) for hygiene og brann • lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter og plikter, for eksempel egenmelding, permisjon, medarbeidersamtale, taushetserklæringen

19 NAV, Side 19 EKSEMPELEKSEMPEL SKRIVING Hver dag vil pleieassistenten: • fylle ut skjemaer, for eksempel avkryssing i skjemaer for daglige rutiner • skrive rapport i journalen, for eksempel dagsrapport ved vaktskifte • skrive beskjeder til kolleger, ledelse, pårørende, for eksempel e-post, sms og gul lapp • skrive inn avtaler inn i timeavtalebok • navnemerke beboernes tøy Regelmessig vil pleieassistenten: • fylle ut timeliste, for eksempel på papir eller elektronisk • fylle ut bestillingslister, for eksempel matbestilling Av og til vil pleieassistenten: • fylle ut skjemaer som taushetserklæring, egenmelding, permisjon, ferie, medarbeidersamtale • skrive møtereferat • skrive plakater og oppslag

20 NAV, Side 20 EKSEMPELEKSEMPEL Hver dag vil pleieassistenten: • lytte til ønsker og behov som beboeren har • lytte til instrukser fra leder eller andre kolleger • småprate med beboere om været og dagligdagse rutiner • samtale med beboere, for eksempel ved frokost, lunsj og middag • samtale med beboere om dagens meny, aktiviteter og avtaler • ta i mot muntlige beskjeder fra kolleger og pårørende • lytte til muntlig rapportering fra forrige skift • gi muntlig rapport til kollega ved vaktskifte • samtale om rapport ved vaktskifte • samtale med beboer i en stellsituasjon, for eksempel fortelle beboer hva han/hun skal gjøre • informere beboerne om dagens avtaler • be om hjelp fra kolleger og forklare hva en trenger hjelp til • samtale med leder og kolleger om arbeidsoppgaver og planer for dagen

21 NAV, Side 21 EKSEMPELEKSEMPEL Regelmessige vil pleieassistenten: • gi beboerne informasjon om ukas aktiviteter • ta i mot telefonbeskjeder, fra for eksempel pårørende, kolleger og ledere • samtale med beboerne om for eksempel familien og om gamledager • samtale med pårørende om beboer, for eksempel om tilstand og trivsel • samtale med beboere og kolleger om sosiale aktiviteter Av og til vil pleieassistenten: • samtale med kolleger rundt egen arbeidssituasjon • samtale ved dødsfall, med kolleger, beboere, pårørende og prest • ha medarbeidersamtale med egen leder

22 NAV, Side 22 EKSEMPELEKSEMPEL Hver dag vil pleieassistenten: • måle en pasients temperatur, vekt • holde oversikt over en pasients væskeinntak (noteres i et skjema) • registrere og plotte en pasients temperatur i et diagram og følge med på avvik • vurdere tidsbruk i forbindelse med pleie av en pasient, påkledning, bading, dusjing, og lignende Regelmessig vil pleieassistenten: • kontrollere lagerbeholdning • kontrollere egen lønnslipp

23 NAV, Side 23 EKSEMPELEKSEMPEL Hver dag vil pleieassistenten: • kommunisere med arbeidsgiver via e-post, for eksempel sending av avviksmelding • sjekke møter og avtaler • fylle inn opplysninger og skrive vaktrapport i elektroniske journaler • registrere arbeidstiden i elektroniske skjema Regelmessig vil pleieassistenten: • finne relevante skjema på Intranett for eksempel om medisinutdeling • finne oppdatert informasjon fra kommunens hjemmesider • finne fram tiltaksplaner i den elektroniske journalen • bruke standard tekstbehandlingsprogrammer • sende e-post med vedlegg Av og til vil pleieassistenten: • finne nye oppskrifter for næringsriktig mat • lagre aktivitetsplaner i mapper • sjekke HMS-rutiner på nettet • bruke digitale programmer i opplæringstiltak • hjelpe beboere med å finne informasjon på Internett

24 NAV, Side 24 Faglærte og ikke faglærte profiler  Blikkenslager Blikkenslager  Elektriker Elektriker  Rørlegger Rørlegger  Tømrer Tømrer  Kantineassistent Kantineassistent  Driftstekniker (Vaktmester) Driftstekniker (Vaktmester)  HMS-arbeid for byggfag HMS-arbeid for byggfag  Bussjåfør Bussjåfør  Butikkmedarbeider Butikkmedarbeider  Lagermedarbeider Lagermedarbeider  Langtransportarbeider Langtransportarbeider  Maskinfører Maskinfører  Pleieassistent Pleieassistent  Renholder Renholder  Truckfører Truckfører  Barnehageassistent Barnehageassistent

25 NAV, Side 25 Sjekk gjerne hjemmesiden: Andre nyttige sider fra Vox Profiler: Læringsmål Det er laget en veiledning til læringsmålene Kursplanlegger:

26 NAV, Side 26 Hvordan lage egne profiler Ta utgangspunkt i en profil Klipp og lim fra forskjellige profiler ved behov Tilpass innhold til krav og behov fra arbeidsgiver / tiltaksinnhold Kutt ut ferdigheter som ikke trengs Tilpass profil til enkeltindivid Samarbeid gjerne med arbeidsgiver - opplæringsansvarlige Vær kreativ

27 NAV, Side 27 Presiseringer omkring voksnes rettigheter for grunnskoleopplæring  Kunnskapsdepartementet har presisert at det den voksne trenger opplæring i også kan være en eller flere av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.  De grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er: å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne- å kunne bruke digitale verktøy” - å kunne uttrykke seg skriftlig  Lenke til brev fra Udir med presiseringUdir med presisering

28 Ressurser –tiltak, verktøy og leverandører

29 NAV, Side 29 Ressurser og virkemidler i samarbeidstiltak vv Fylkeskommune innsatsfaktorer NAV innsatsfaktorer - Videregående opplæring / fag- og yrkesopplæring - Karriereveiledning - Realkompetanse- vurdering - Oppfølgings- tjenesten Finansiering Kompetanse, Personell Regelverk Arbeidsrettede tiltak - AMO, Arbeidspraksis - Lønnstilskudd, Avklaringstiltak - Oppfølgingstiltak Inntekstsikring: Dagpenger ved arbeidsledighet Individstønad i tiltak, Arbeidsavklaringspenger (AAP) Finansiering av tiltak og ytelser Kompetanse, personell Regelverk Felles mål Tiltak Deltakere Kommune innsatsfaktorer Grunnskole Grunnleggende ferdigheter Norskopplæring

30 NAV, Side 30 Mulige ressurser  Hvilke verktøy og hjelpemidler finnes?  Hvilke leverandører kan tilby kartlegging av grunnleggende ferdigheter?  Hvilke leverandører kan tilby kurs med tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter?  Nb: Her må kompetanseveileder i forkant av kurs kartlegge ulike lokale og regionale ressurser jmf. de to neste foiler

31 NAV, Side 31 Hvilke verktøy kan brukes? Og hvor finnes de?  Hvilke verktøy kan jeg som NAV ansatt bruke, og hvilke skal jeg ikke bruke?  Nav-veileder skal henvise til rette instans ved behov (rolle som ”veiviser”)

32 NAV, Side 32 Hvor kan man henvise for kartlegging av nivå grunnleggende ferdigheter  - - Fyll ut med konkrete leverandører - -  -  Må utarbeides lokalt – en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen. Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for bruker

33 NAV, Side 33 Hvor kan man bestille opplæring i grunnleggende ferdigheter  - - Fyll ut med konkrete leverandører -  -  Må utarbeides lokalt – en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen. Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for bruker

34 NAV, Side 34 Veiviserrollen – aktuelle samarbeidsaktører Som Nav-veileder må jeg ha god kunnskap om de ulike instansene som kan kartlegge brukers behov for nødvendig hjelp:  NAV Rådgivningstjeneste (RT)  PPT  Kommunal voksenopplæring  Karrieresenteret  Realkompetansevurdering/vgs  Tiltaksbedrifter  Hvordan henvise hvis mistanke om underliggende problemer knyttet til fysiske problemer syn, hørsel  Hjelpemiddelsentralen  Vox

35 AMO-kurs – momenter ift innkjøp av kurs/rammeavtaler/ivaretagelse av behovet for - leverandører som kan bistå med kartlegging av grunnleggende ferdigheter - leverandører som kan gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

36 NAV, Side 36 AMO kurs – grunnleggende ferdigheter  Vi anbefaler en høy grad av presisjon ved utarbeidelse av kravspesifikasjoner for tiltak og virkemidler for denne målgruppen som har behov for bedre grunnleggende ferdigheter.  Jo strammere bestillingen er, jo mer standardisert vil opplæringen bli.  Derfor bør kravspesifikasjonen for utlysning av kurs være presis på mål og krav som stilles, og samtidig angi noen fleksible rammer slik at behov for individuell tilrettelegging kan ivaretas.

37 NAV, Side 37 Konkurransegrunnlaget: Grunnleggende ferdigheter viktige elementer – kan legges inn som element i kravspesifikasjon Ved utarbeiding av kravspesifikasjon om opplæring for brukere med svake grunnleggende ferdigheter er det spesielt viktig å være presis på:  mål for opplæringen, jfr Vox’ læringsmål  krav til instruktørers kompetanse (inkl etter- og videreutdanning), egnethet og antall  pedagogisk metode og organisering, som ivaretar behovet for individuell tilpasning og fleksibel tilrettelegging av opplæringen  krav til og mål for kvalitativ og kvantitativ rapportering samt informasjon om hva og hvordan denne skal brukes  Krav til sertifisering i relevante kartleggingsverktøy tilpasset voksne

38 NAV, Side 38 læringsmål  Vox har utarbeidet læringsmål for grunnleggende ferdigheter for voksne.  læringsmål med nivåbeskrivelser for grunnleggende ferdigheter for voksne utarbeidet ved Vox vil være til hjelp i utvikling av kursmodeller, og må ligge til grunn for fremtidig opplæring.  læringsmålene kan være retningsgivende for planlegging, tilpasning og gjennomføring av opplæring i de ulike ferdighetene.  Opplæringsplaner, som bør utvikles på grunnlag av kartleggingsresultater og i størst mulig grad tilpasses den enkelte deltaker, kan bygges opp rundt læringsmålene.

39 NAV, Side 39 Opplæring  I kravspesifikasjonen må opplæringen kreves tilrettelagt fleksibelt ut fra den enkeltes kartlagte faglige nivå og behov, med vekt på trening av de ferdigheter den enkelte har behov for.  Ved tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter til NAV- brukere, bør også den enkelte brukers uttrykte opplevelse av egen kompetanse vurderes.

40 NAV, Side 40 Deltakerforutsetninger og tilpasset opplæring  Deltakernes ulike forutsetninger og utviklingspotensial understreker behovet for fleksible og tilpassede opplæringsløp av ulikt nivå, omfang og intensitet der grundige faglige kartlegginger danner grunnlaget for planlegging av opplæringen for den enkelte eller for mindre grupper.  Det er avgjørende at deltakerne med utgangspunkt i resultatene fra kartlegginger kan starte på et nivå som samsvarer med egne forutsetninger  Dette må ivaretas ved utarbeidelse av kravspesifikasjonen

41 NAV, Side 41 Amo-kurs med introduksjon og avslutning  Det kan f.eks legges inn en introduserende modul med vekt på egenutvikling og bearbeiding av sosiale utfordringer før den konkrete opplæringen i basisferdigheter starter.  Det kan legges inn en avsluttende modul med jobbsøk, formidling eller overgang til skole.  Fleksible elementer som sikrer individuell tilpasning er varighet og omfang på kurs, differensiert nivå på opplæringen, ulik størrelse på deltakergrupper, ulik fordeling/vekting av opplæring og praksis, integrasjon mellom opplæring i senter og mulighet for å trene grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen.  Dette er viktige elementer som er bestemmende for hvor fleksibel en individuell tilpasset kursgjennomføring kan innrettes.

42 NAV, Side 42 Tilrettelegging av opplæring og arbeidspraksis  Tilrettelegging av opplæringen så praksisnær som mulig kan være et viktig prinsipp.  Kombinasjonen av status som tiltaksdeltaker og oppfølging fra leverandør på en arbeidsplass, kan i enkelte tilfelle skape praktiske og etiske dilemmaer.  Valg av arbeidspraksissted med lave krav til grunnleggende ferdigheter gjør det vanskeligere å få til en praksisnær opplæring og trening av grunnleggende ferdigheter.

43 NAV, Side 43 Samarbeid NAV- kommune/fylkeskommune  Grunnleggende ferdigheter er en del av grunnopplæringen og kommunenes / fylkeskommunenes ansvar (opplæringsloven). Samtidig har mange av NAVs brukere behov for å styrke sine ferdigheter.  Samarbeid og finansiering av opplæring i grunnleggende ferdigheter berører ansvars- og oppgavedeling mellom kommunesektoren og NAV, og bør sees i sammenheng med samarbeidsområder internt i NAV og mellom stat og kommune.  Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan anbefales gjennomført i en samfinansiert modell

44 NAV, Side 44 Samfinansiering - ansvarsdeling  Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan anbefales gjennomført i en samfinansiert modell  Nærmere konkretisering av samfinansiering og aktørenes bidrag må avklares i hht regelverk og handlingsrom  Kommunesektoren kan være kommunen når det gjelder grunnskolens område eller fylkeskommunen når opplæring i grunnleggende ferdigheter kombineres med videregående opplæring.

45 NAV, Side 45 Oppsummert  Nav fylkene må bli flinkere til å legge inn elementer som ivaretar kartlegging og opplæring av grunnleggende ferdigheter i tilnærmet alle amo-kurs.  Nav medarbeidere må gi innspill på hvilket behov de ser.  Finn ut hvilke modeller som passer oss: – Rene kartleggingskurs? Kartlegging og opplæring? – Opplæring kombinert med arbeidspraksis ? – Modulbaserte opplegg?  Finn ut hvem som kan bidra økonomisk? Kommune? Fylkeskommune? Samfinansiering – jfr ansvarsfordeling.

46 NAV- ressurser og oppfølgingsmetode

47 NAV, Side 47 Introduksjon til NAV sine verktøy  Hvordan passer temaet ”grunnleggende ferdigheter” inn i - oppfølgingsmodell - oppfølgingsmetodikk - kvalitetsstandard for oppfølging - bruk av arbeidsrettede tiltak -samhandling med fylkeskommunen - samhandling med kommunen

48 NAV, Side 48 Aktivitetsplan Arbeids- evne- vurdering Standard innsats Situasjons- bestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Behovsvurdering Oppfølgingsmetodikk i NAV

49 NAV, Side 49 Arbeidsevnevurderinger i NAV Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet Individets ressurser og hindringer Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter Arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger

50 NAV, Side 50 Standard for arbeidsrettet oppfølging av brukere i NAV AKTIVITETERNAV-KONTORBRUKERREFERANSER 1.Bruker henvender seg til NAV 2.Avklar bestilling og gi informasjon 3.Er bruker sykmeldt? 4.Oppfølging sykmeldt 5.Gjennomføre behovsvurdering 6.Utfall basert på behovsvurdering 7.Gjennomføre arbeidsevnevurdering 8.Utfall basert på arbeidsevnevurdering 9.Utarbeide aktivitetsplan 10.Følge opp bruker 11.Bruker begynner i arbeid 12.Bruker har ikke behov for arbeidsrettet bistand 1.Sjekkliste: Veiledning til selvbetjeningSjekkliste: Veiledning til selvbetjening 2.Sjekkliste: Avklar bestilling og gi arbeidsrettet informasjonSjekkliste: Avklar bestilling og gi arbeidsrettet informasjon 4. Delprosess: ArbeidsrettetDelprosess: Arbeidsrettet sykefraværsoppfølging 5. Delprosess: GjennomføreDelprosess: Gjennomføre behovsvurdering 7. Delprosess: Gjennomføre arbeidsevnevurderingDelprosess: Gjennomføre arbeidsevnevurdering 9. Delprosess: Utarbeide aktivitetsplanDelprosess: Utarbeide aktivitetsplan 10. Delprosess: Følge opp brukerDelprosess: Følge opp bruker 12. Overgang til rutine kvalitetssikring av AEV med utfall varig tilpasset innsatsOvergang til rutine kvalitetssikring av AEV med utfall varig tilpasset innsats 1 3 Ja Nei 6 Situasjonsbestemt innsats 8 Std. innsats Sit.best., spesielt tilpas. og varig tilpasset innsats 2 Behov for AEV Standard innsats 12 XF Brukeren søker jobb

51 NAV, Side 51 Arbeidsrettede tiltak  Arbeidspraksis – kan gi arbeidstrening og opplæring i ordinære virksomheter med sikte på arbeid eller utdanning – driftstilskudd til bedriften - deltaker beholder dagpenger eller mottar individstønad ▪ Opplæring - Personer over 19 år med behov for kvalifisering kan delta i arbeidsmarkedsopplæring (AMO) – AMO-kurs skal kvalifisere arbeidssøkere til ledige jobber – AMO-kurs kjøpes etter regler om offentlige anskaffelser – NAV kan også gi tilskudd til ordinær utdanning for personer over 26 år med nedsatt arbeidsevne når dette er nødvendig for å få eller beholde arbeid  Tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere – Maks 50% i maks 12 mnd, størrelsen avtales på forhånd

52 NAV, Side 52 Andre aktuelle tiltak kan være:  Avklaring: – Avklaring kan tilbys personer med og uten arbeidsforhold som har behov for en mer omfattende avklaringsbistand enn den NAV kan tilby. – I inntil 4 uker, men med mulighet til forlengelse i inntil ytterligere 8 uker, til sammen maksimalt 12 uker. Timeantall skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. – Gir systematisk kartlegging og vurdering av arbeidsevne,- og muligheter og behov for bistand samt veiledning om neste skritt i retning jobb  Oppfølging – Gis til personer som har behov for en mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den NAV kan tilby. – Tiltaket kan tilbys i kombinasjon med andre arbeidsrettede tiltak, som for eksempel arbeidspraksis, utdanning og lønnstilskudd samt ordinært arbeid ▪Jobbklubb – Alle arbeidssøkere kan delta. Deltakere bør ha klare jobbønsker og være ”ferdig” kvalifisert – Jobbklubb er et mye brukt tiltak over lang tid med utprøvd metodikk og gode resultater

53 NAV, Side 53 Ressurser og virkemidler i samarbeidstiltak vv Fylkeskommune innsatsfaktorer NAV innsatsfaktorer - Videregående opplæring / fag- og yrkesopplæring - Karriereveiledning - Realkompetanse- vurdering - Oppfølgings- tjenesten Finansiering Kompetanse, Personell Regelverk Arbeidsrettede tiltak - AMO, Arbeidspraksis - Lønnstilskudd, Avklaringstiltak - Oppfølgingstiltak Inntekstsikring: Dagpenger ved arbeidsledighet Individstønad i tiltak, Arbeidsavklaringspenger (AAP) Finansiering av tiltak og ytelser Kompetanse, personell Regelverk Felles mål Tiltak Deltakere Kommune innsatsfaktorer Grunnskole Grunnleggende ferdigheter Norskopplæring

54 NAV, Side 54 Suksessfaktorer  Tett individuell oppfølging  Individuell tilpasning og tilrettelegging  Kombinasjon opplæring-praksis,  Tverrfaglighet og koordinerte tjenester mellom aktører  Arbeidsgivere er viktige samarbeidsparter: som er villige til å ta i mot ungdom og gi dem muligheter – Arbeidsgivere trenger ”oppfølging” fra NAV/skole i forhold til deltakere i praksis/utprøving  Dokumentasjon og erfaringsspredning mellom aktører, fylker og sentralt nivå,  Må kjenne handlingsrommet – lete etter muligheter – da må partene kunne sitt eget regelverk godt og kjenne til og respektere samarbeidspartens rammer  Partene må ha felles forståelse av utfordringer i fylket/region, felles strategi og mål og hvordan virkemidler kan samordnes effektivt

55 læringsmål for grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving – muntlig – hverdagsmatte – digital kompetanse læringsmålene kan brukes særlig til opplæring på grunnskolenivå for voksne

56 NAV, Side 56 Læringsmålene med presiseringer fra Kunnskapsdepartementet

57 NAV, Side 57 Presiseringer omkring voksnes rettigheter for grunnskoleopplæring  Kunnskapsdepartementet har presisert at det den voksne trenger opplæring i også kan være en eller flere av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.  De grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er: å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne- å kunne bruke digitale verktøy” - å kunne uttrykke seg skriftlig  Lenke til brev fra Udir med presiseringUdir med presisering

58 NAV, Side 58  Det følger av ordlyden i opplæringsloven § 4A-1 første ledd første punktum at voksne som ”[..] treng grunnskoleopplæring [..] har rett til slik opplæring så fremt de ikke har rett til videregående opplæring etter § 3-1. At den voksne ”treng” det er dermed et inngangsvilkår for rett til opplæring etter § 4A-1. ”At opplæringen skal tilpasses til den enkeltes behov, innebærer at det ikke er noe krav om at den voksne må gjennomføre opplæring i hele fag.” [1] [1]  En særlig utfordring knytter seg til den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy. Dette fordi IKT ikke er et eget fag, men er integrert i læreplanene/ kompetanse-målene for det enkelte fag.  i § 1-1, hvor det slås fast at opplæringen skal ”[..] utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.” Utdrag fra presiseringer jmf. Brev fra Kunnskapsdepartementet Læringsmålene kan brukes som et verktøy for grunnskoleopplæring av voksne


Laste ned ppt "Opplæring om grunnleggende ferdigheter – profiler."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google