Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tiltak, - avhjelping og kompensasjon av lese- og skrivevansker.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tiltak, - avhjelping og kompensasjon av lese- og skrivevansker."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tiltak, - avhjelping og kompensasjon av lese- og skrivevansker

2 pedagogiske tiltak kompensatoriske tiltak Kartlegging/diagnostisering - sterke/-mindre sterke sider - motivasjon/-holdninger - metakognisjon/-strategier - kreativitet/-humor ELEVtilrettelegging struktur systematikk evaluering justering motivasjonelle emosjonelle relasjonelle faglige ferdighets- mål Elevsyn Læringssyn Lærings- betingelser Organisering

3 Allmenne prinsipper for det pedagogiske arbeidet med elever med lese- og skrivevansker •Fonologisk grunnarbeid –fonologisk bevisstgjøring –morfemisk bevisstgjøring •Direkte undervisning –eleven trenger en voksen som gir direkte rettledning, forklarer, peker ut, fester oppmerksomheten, opprettholder interessen og konsentrasjonen •Mestring, overlæring og automatisering –repetert lesing •fremmer automatisert avkodingsferdighet •muliggjør måling av fremgang med hensyn til lesefeil og lesetempo

4 •Godt læringsmiljø –tilgang på lesestoff (mange bøker med ulik vanskegrad) –vektlegge både ferdighetstrening og mye lesing av bøker/tekster –varierte former for lesing og variert lesemateriell –eksplisitt undervisning i skriveprosessen –gjøre leselæringen lystbetont –følge opp elevens fremgang i lesing og skriving

5 Pedagogiske tiltak •Ta utgangspunkt i kartleggingsresultatene –kartleggingsprøver –informasjon fra eleven –informasjon fra skolen •Valg av tiltak –Tiltakene må baseres på elevens ferdigheter og vansker –Eleven og lærerne bør sammen vurderer og drøfter tiltakene –Det bør videre settes opp en plan for når de ulike tiltakene man velger å arbeide med, skal settes i verk –Det bør også være en plan for hvordan og når de ulike tiltakene skal evalueres

6 Læringsbetingelser –Emosjonelle og motivasjonelle forhold –Humor og glede –Bevisstgjøring av egen læring/ansvarlighet –Struktur og systematikk

7 Lærestiler •Dunn og Dunn (Learning-Style Model) •Helhetlig kontra analytisk lærestiler •Analytisk –65 % av voksne, men bare 20 % av skolebarn –Jobber systematisk, trinn for trinn, liker å gjøre seg ferdig med oppgaven, tar oppgaven alvorlig •Helhetlig: –Tenker globalt –Trenger rammer, strukturer og oppskrifter –Relaterer kunnskap til seg selv, liker å bli involvert. •20 % er sterkest auditivt, 30% visuelt og 50 % taktilt eller kinestetisk

8 språklig intelligens logisk/matematisk intelligens Howard Gardners multiintelligens-teori og læringsmetoder visuell/spatial intelligens musikalsk intelligens Kroppslig/kinestetisk intelligens Sosial intelligens Selvinnsikt – intuitiv intelligens

9 •Tiltak for å bedre lese- og skriveferdighetene –Opplæring i fonologisk lesestrategi og morfologisk bevisstgjøring –Rettskriving –Lesetrening –Skrivetrening –Strategikunnskap og strategifleksibilitet •Kompensatoriske tiltak –Forlenget tid ved prøver –Muntlig prøve istedenfor skriftlig prøve i muntlige fag –Bruk av tekstbehandling med tilleggsprogram –Læringsstrategier

10 Bedre avkodingsferdigheter •Øke elevenes –stavelsesbevissthet –morfemiske bevissthet –ortografiske ferdigheter •Trening via –ortografisk skrivetrening –lydstøtte –Dataprogram –Kompensatoriske tiltak

11 Grunnleggende ferdigheter i forbindelse med avkoding •Grafemkunnskap •Stavelsesbevissthet •Morfemisk bevissthet

12 Forholdet mellom avkodingsferdighet og ortografisk rettskriving •Lesetrening via ortografisk skrivetrening •Lesetrening via lydstøtte •Trening via dataprogrammer •Kompensatoriske tiltak

13 Bedre leseforståelse •Øke elevenes metakognitive ferdigheter og gjøre dem aktive i leseprosessen –Utnytte bakgrunnskunnskapen –Forberede, gjenkjenne og foregripe –Bruke egen kompetanse, bla. språkferdigheter –Lære seg ulike forståelsesstrategier –Utnytte bilder og overskrifter –Ha kunnskap om tekstorganisering –Beherske ulike noteringsteknikker

14 KJSKJJ Kj Ki/ ky TjSkj Ski/ sky SjJGj Gi/ gy Hj KjøreKinoTjernSkjørtSkiSjøJegGjerneGiftHjem KjøpeKioskTjueSkjæreSkifteSjalJernGjerdeGiktHjelm KileSkilleSjefGjemmeGiHjerne KirkeGyse Kysse Kylling Lage egne ordlister

15 Lesekurs/leseprogram •Noen organisatoriske prinsipper –Opplegget skal være tilpasset og til- rettelagt etter systematisk kartlegging –Korte, men konsentrere arbeidsøkter –Fast og forutsigbart innhold –Alt som gjøres innenfor en undervisningsøkt skal flettes inn i rammen av funksjonalitet –Ha rutiner for å registrere hva det er jobbet med, - og ikke minst – elevens fremgang –Øvingsopplegget planlegges, gjennomføres og avsluttes med et tett og godt samarbeid mellom klasselærer og spesiallærer Manusnotat Engen/Andreassen 2001

16

17

18

19 RETTSKRIVING •Trening innen ett eller flere problemområder –mer av det samme, i dobbel dose –mer av det samme, men på en ny måte •Bevisstgjøring –Hva jeg får til / ikke får til feil eller feil ? •Drilløvelser – noe må øves på •Kognitive strategier – ut fra lærestil, - se, lytt, memorer •Praktisk bruk –hvordan kontrollere meg selv •Strategilæring –Lese- og skrivestrategier –læringsstrategier

20 Bedre skriveferdigheter •Trening via –språklig bevisstgjøring –dataprogram –kompenserende tiltak •Utvikling og fremgang via –tilpassede og tilrettelagte oppgaver –mange, utfordrende og spennende oppgaver –veiledning og oppfølging –registrering og evaluering av fremgang

21 Skriveopplæring 1 • Friskriving eller presentasjonskriving • tenkeskriving kontra produktskriving • Skriving av flere utkast • loggbøker der elevene skriver om samme tema over tid •Bakgrunnskunnskap – personlig utgangspunkt • tankekart, idémyldring •Mottakerbevissthet • for vurdering kontra for kommunikasjon •Metakognitiv bevissthet • tekst- og sjangerkunnskap • respons og kommunikasjon •Bruk av datamaskin og IKT

22 Skriveopplæring 2 •Skriving ut fra mønstertekst –Med utgangspunkt i for eksempel et dikt •Kreativ skriving –Med utgangspunkt i en ordbank/ordkart •Prosessorientert skriving –Med utgangspunkt i en gruppediskusjon omkring •Hva gjorde mest inntrykk på meg? •Hva har jeg lyst til å skrive om? •Hva slags tekst skal jeg skrive?

23 Lese- og skriveverksted Innhold Struktur Målsetting Monster- klubben Fantasi- hjørnet Vitse- kroken Eventyr- skogen Produkt

24 Lese- og skriveverksted Les og skriv Se og skriv Noveller og fortellinger Krim og spenning Innhold Produkt Målsetting Struktur

25 Registrering av fremgang

26 Registrering i Excel

27

28 •Standard programvare •Tekstbehandlingsprogram •Ordlister •Retteprogram •Søk (Rediger) •Synonymordbok (Verktøy/språk) •Autokorrektur (Verktøy) •Autotekst (Verktøy/autokorrektur) IKT

29 •Elever med dårlig skrivemotorikk •pent og ryddig resultat •Elever med lese- og skrivevansker –pedagogisk bruk •drillredskap - rettskriving/ lesetrening •friskriving –kompensatorisk bruk •stavekontroll, ordlister •ulike ”støtteprogram” •Elever med konsentrasjonsvansker •motivasjonsmiddel •bedre konsentrasjon •mer selvstendig arbeid •sosial trening •faglig innlæring i ulike fag Tekstbehandlingsprogram

30 Brukeren må kunne •Åpne, lagre, lukke og skrive ut et dokument •Opprette kataloger og lagre dokumenter •Kopiere, lime og slette hele eller deler av et dokument •Endre fonter, skriftstørrelse og bakgrunnsfarge •Lage tekstbokser, piler og tabeller

31

32

33 Autokorrektur

34 Autotekst

35 Bruk av synonymordbok

36 Touchtrening

37 På sporet av ordet

38

39 Bruk av fargekoder •Sjekk rettskriving •Finn synonym •Skriv videre Her har jeg prøvt å skrive litt om det jeg liker. Jeg synes det er litt vanskli å skrive fordi. Når jeg skriver lurer jeg ofte på om jeg skriver riktig og om de som leser skjøner hva jeg skriver. Derfor liker jeg ikke å skrive.

40 •Bevisstgjøring •Lydbøker/CD-rom –Fagbøker –Skjønnlitteratur (biblioteket) •Lese- og læringsstrategier –Utnytte bakgrunnskunnskapen –Være aktive og metakognitive i egen læring –Kunne bearbeide og systematisere kunnskap –Skrive eller snakke om det som er lest •IKT Forslag til kompenserende tiltak

41 Kompensatorisk programvare skal erstatte manglende ferdighet eller funksjon –Innlagt tale •Syntetisk •Digitalisert/levende talewww.normedia.no •Engelsk syntetisk talewww.willowpond.com –Stavekontroll –Ordprediksjonsprogram •Legg til/fjern ord På sporet av ordet/www.vox.no •søk-funksjon Ordpolen/www.dysleksi.com •talende taster –Lydbøker læringssenteret (ls.no) •Scannerpenn •Oversetterpenn –Skrive på engelsk

42 Ordpolen / På sporet av ordet

43 Diktafon

44 Syntetisk tale •Kan hjelpe eleven med å –Skille •mellom enkel og dobbel konsonant •mellom stemte og ustemte lyder •mellom skj- og kj-lyd –Lytte •ut dialektord •ut ufullstendige setninger •ut tunge setninger –Finne •utelatelser/forglemmelser •gjentatte ord •svake tekstbindinger

45 •Scannerpenn •Oversetterpenn

46 Stavekontrollen i Word

47 Prinsippet bak LingDys F O R SKJ E LL IG O/Å SKJ/SJ LL/L I/IG

48

49

50

51

52

53

54 Bruk av ”tegning” og ”tabeller”

55

56 Kjennetegn på gode lesere •Kan utnytte bakgrunnskunnskap •Er aktive og metakognitive –bevisste i sin egen læring –har kontroll over sin egen læring –Kan styre sin egen læring –har ulike strategier for å forstå og lære •Bearbeider og organiserer stoffet •Skriver i tilknytning til lesing •Snakker om det de leser •Leser på eget initiativ

57 Elever som er metakognitive er •bevisste i sin egen læring •har kontroll over sin egen læring •kan styre sin egen læring •har ulike strategier for å forstå og lære

58 Bakgrunnskunnskaper •er den virkelige basis for forståelse •må aktiviseres slik at den nye informasjonen kan integreres med allerede etablert kunnskap –hva vet jeg om emnet? –hva forventer du at du vil lære –sammenlikn, finn likheter og forskjeller •læreren kan være igangsetter

59 Fag: Emne/ kapittel/ side: Førlesing JEG VETJEG ØNSKER Å VITE MER OM JEG HAR LÆRT

60 Tankekart Få frem hovedpunkt Skape sammenheng Bearbeide stoffet Organisere kunnskapen Aktivisere bakgrunnskunn- skapene Gi en visuell oversikt

61

62 Så mye husker vi 20 % av det vi hører 90 % av det vi selv gjør 70 % av det vi selv sier 50 % av det vi både ser og hører 30 % av det vi ser

63 Strategier som hjelper eleven til å være aktiv •Alt eleven gjør for å være aktiv, hjelper på forståelsen •Eleven bør få tid og anledning til å: –Lese –Skrive –Tenke –Snakke •Både to og to, i små grupper og i klassen

64 Strategier som hjelper eleven å organisere kunnskapen •Det er lettere å lære organisert kunnskap/informasjon –Det er nødvendig å kunne skille mellom sentrale og perifere moment, hovedidé og detaljer –Kolonnenotater kan være nyttige når lærestoffet skal organiseres –Notatene gir godt grunnlag for innlæring og repetisjon –Notatene gir også god støtte ved muntlig fremstilling

65 Styrkenotat/ styrkekart •For mange kan det være nyttig å trene på å bygge opp avsnitt med temasetninger og støttesetninger for å bevisstgjøre dem i forhold til avsnittenes plassering og funksjon Styrke 1: Hovedemne/hovedtema Styrke 2: Deltema under/forklaring til Styrke 3: Detalj under 2 Styrke 4: Detalj under 3 osv.

66 Styrkenotat/ styrkekart 1. Dyr 2. Husdyr 3. Hund 4. Brukshund Skjødehund Ville dyr

67 Lag et styrkenotat/ styrkekart over ett av emnene: Gatekjøkkenmat Transportmidler Husdyr

68 Snelle/spoleskriving •En enkel og oversiktlig modell –Når nytt stoff skal organiseres –Når et emne skal disponeres 1. Emne/tema 2. Innledning 3. Presentasjon 3. Avgrensning 2. Hoveddel 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 2. Avslutning 3. Oppsummering 3. Konklusjon

69 Tokolonnenotat - Nøkkelord/forklaring

70 NøkkelordForklaring

71 Tokolonnenotat - Problem/løsning

72 Tokolonnenotat - novelle

73 Navn: Fag: Emne: Dato: HAMMER Produkt Utstyr Materiell Arbeidsgang Først Så Etterpå Deretter Til slutt Arbeidsoppgaven var: Resultatet var: Prosessnotater - yrkesfag

74 Strukturert tankekart

75 HøgtidTidspunktGrunnlag for feiring Liturgisk farge Kristne tradisjonar Folkelege tradisjonar Jul desember Jesu fødselKvit 2. dag: raud Julesongar Julespel Julebord Julepresangar Julebukk Påske1. søndag etter 1. fullmåne etter vårjevndøgn Jesu død og oppstode Lilla 1. dag: kvit Påskesongar Korsvandring Pasjonsspel Påskeegg Kyllingar Påskeharen Pinse50 dagar etter påske Lære-sveinane fekk Den Heilage Ande. Kyrkja vart grunnlagd Grøn 1. dag: kvit Bønevake Pinsevandring Pinseutfart KRISTNE HØGTIDER

76 Matematikk To syklister A og B starter 40 km fra hverandre på en vei og sykler mot hverandre med samme fart. En bie sitter på nesetippen til A før start. I det A og B starter (det skjer samtidig), starter også bien og flyr med dobbel så stor fart som A og B har. Når den kommer til B’s nesetipp, snur den med en gang og flyr mot A. Når den så kommer til A, snur den og flyr mot B igjen osv., helt til syklistene møtes. Hvor langt har da bien fløyet i alt?


Laste ned ppt "Tiltak, - avhjelping og kompensasjon av lese- og skrivevansker."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google