Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NESO Formannsskole Ledelse

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NESO Formannsskole Ledelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 NESO Formannsskole Ledelse
Samling 4 klasse 18, Tromsø 11. – 14. februar 2014 Hanne Winther og Magne Beddari, VINN

2 Ledelse på byggeplassen
Arbeide med mennesker…. Fremdriftsansvar, planlegging og oppfølging HMS ansvar Kvalitetsansvar Økonomiansvar Personalansvar (?) Organisering – oppgave- og ansvarsfordeling på byggeplass Kontakt og koordinering av underentreprenører Gi innspill i forbedringsprosesser, og delta i strategiutvikling ? Delta i produkt- og markedsutvikling ? Gi innspill mht kompetanseutvikling for dine medarbeidere Utviklingssamtale, medarbeidersamtale Stiller krav til deg som leder

3 Kommunikasjon i hverdagen
Er kommunikasjon bare enkelt eller? God kommunikasjon både internt og eksternt er svært viktig. Det kan ikke undervurderes!! Mangel på kommunikasjon kan forårsake store ulykker, velte gigantkonsern og gjøre hverdagen i en liten eller stor bedrift vanskelig.

4 Kommunikasjon Sammensatt fenomen Hva ønsker senderen å formidle?
Hva inneholder faktisk senderens budskap? Hvilke signaler når frem til mottakeren? Hvilken mening legger mottakeren i de signalene som han/hun mottar?

5 Utfordring! Arket deles ut til hver elev.
I første fase skal eleven på egenhånd søke å finne ut hvor mange trekanter det er på figuren. Så må det vurderes om hele gruppa eller bare to og to skal arbeide med dette videre. (Tid til rådighet) Til slutt skriver hver gruppe opp sitt svar – Oppnås det konsensius ? Blir man enige. Øvelsen belyser også at det kan være lurt å konferere med andre av og til. Det er ikke sikkert det en først antar, er det riktige svaret. (Omforente svar).

6 Kommunikasjon i arbeidslivet
Møter og konferanser Brev og rapporter Beskjeder og arbeidsordrer Veiledning og undervisning Drøfting med konsulent og leverandør Dokumentasjon av produkter Saksbehandling Presentasjoner Forhandlinger

7 Kommunikasjon En oppsummering av det vi snakket om sist. Viktig å huske at kommunikasjon er en sammensatt og komplisert øvelse. Man kan gi inntrykk av å være sint eller irritert hvis man er fraværende (har tankene et annet sted) selv om det ikke er det som er intensjonen! Hvis mottaker har et anstrengt forhold til deg kan han/hun tolke det du sier annerledes enn det du forventet.

8 Hva forårsaker komplikasjoner i kommunikasjonen? (Støy)
Hvordan man oppfatter budskapet, fortolkning, følelser, holdninger, angst og sinne, konkurranseinstinkt, tidspress, språk, kunnskap og kontekst.

9 Kommunikasjonsøvelser
Belyse begrepene: Enveiskommunikasjon Falsk toveiskommunikasjon Toveiskommunikasjon Gjennomføring: 3 på hvert lag, roterer på rollen som sender, mottaker og observatør (noterer hva som skjer) Oppgavene gis fortløpende med tilhørende informasjon for hver del. Enveiskommunikasjon er en samtaleform der sender kommuniserer til mottager uten å gi vedkommende mulighet til å kommunsere tilbake. Dette er en monolog, som blir brukt mye innen idrett. Spesielle bruksområder er de situasjoner hvor et tidsaspekt spiller en rolle. Et eksempel kan være timeoutsituasjoner , eller i garderoben rett før kampstart. Situasjoner i slike tilfeller kan også kalles peptalk. I denne øvelsen er det litt mer tid til rådighet. Gruppen fordeler seg slik: Sender og mottaker sitter med ryggen til hverandre. Observatøren sitter vendt mot og vinkelrett på disse to. Denne skal observere. Gjøre notater. Reflektere over hva som gjøres. Beskrive ord og uttrykk som blir brukt. Observatøren har ikke tegningen. Del ut ark 1 til den som spiller rollen som sender av budskapet. I dette tilfellet utfordres senderen ved å formidle en tegning med abstrakte konstruksjoner som er dannet av figurer. Det viser seg at de fra byggfag behersker dette godt – da de er vant til å ta mål og beskrive runde og rektangulære former. Toveiskommunikasjon er en åpen dialog mellom to parter. Her stilles spørsmål fra en part så vel som fra den andre parten. Begge parter deltar på like premisser i dialogen. Denne typen dialog finner man overalt, alltid. Når to personer kommuniserer i dagligdagse situasjoner, eller når en trener (bas) holder et lagsmøte, kommuniserer på treningsfeltet (byggeplassen) eller gjennomgår taktikken for neste kommende kamp (jobb). Falk toveiskommunikasjon er en monolog med muligheter for korte svar. Dette er en bekreftende måte å kommunsere på. Trener gir beskjed og utøver bekrefter med enkle ja- / nei fraser. En inteaksjon mellom trener og utøver underveis i en kamp kan være et eksempel på slik kommunikasjon. Her er det litt mer tid til rådighet. Enoksen (2002) hevder at kommunikasjonen mellom trener og utøver bør være åpen og gjensidig forpliktende. Det er først da en kan skape trygghet og forståelse mellom partene - trener (bas) – utøver (medarbeider ). (dyade?) Personkjemien blir enklere å få til å stemme med en åpen dialog, og dersom personkjemien stemmer vil det skape et grunnlag for bedre samarbeid over tid , mener Enoksen (2002). Enoksen påpeker videre at enkle holdninger og normer bør følges dersom samarbeidet skal fungere. Enoksen mener TILITT, ÅPENHET OG TRYGGHET mellom partene er noe som utvikles gjennom en lederstil preget av viktige elementer som FASTHET, AUTORITET, REALISME, FAGPEDAGOGISK KOMPETANSE og FLEKSIBILITET. (Ordre, tegn og signaler), Enoksen viser til at trenere ofte blir vurdert som en viktig samtalepartner og kontaktperson, og tillitsforhold mellom trener og utøvere må derfor etableres. Oppmuntring og selvtillit gjennom kommunikasjon er, i føløge Enoksen (2002), viktige faktorer en trener bør ha i sitt reportoar. Han nevner også at trenerens kompetansenivå, både trenings- og kommunikasjonsmessig, bør tilrettelegge for en progresjon hos utøver på trening og i konkurranser. Dette her direkte sammenheng med det å oppnå effektivitet. Lynch (2001) viser videre til at det viktigste en trener gjør for å få et sterkt relasjonsbånd til utøvere, stab og andre involvert i treningsopplegget, er å kommunisere effektivt. Å kommunisere effektivt er ikke lett i følge Lynch (2001), men likevel kanskje det viktigste en foretar seg som trener (bas).

10 Å være forutinntatt!

11 Kommunikasjon Sikkerhet Riktig informasjon Læring
System og rutiner/standardisering

12 Operativ ledelse Kommunikasjonen skal skje på kryss og tvers, fra øverste leder, fra linjeledere og ned til arbeidere på førstelinja.

13

14 Veiledning

15 Hva legger vi i begrepet veiledning??
Finner sted på selve arbeidsplassen, og har som mål å overføre kompetanse. Ulike teknikker som - forklaring, instruksjon, demonstrasjon, observasjon og tilbakemelding. Ofte en til en forhold.

16 Veiledning som samtaleteknikk
Aktiv lytting – evne til å vise motparten i en kommunikasjon, at man har forstått dennes budskap. Verbale og Nonverbale ferdigheter som kroppsspråk eksempelvis øyekontakt, kroppslige holdninger, bevegelser, avstand m.m. Empatisk evne svært viktig

17 Veiledning som samt… Parafrasering - Gjengivelse/gjenspeiling av det veisøkeren sier. Speiling - veilederen tolker veisøkeren følelser (Du høres mer tilfreds ut?..) Åpne Spørsmål – inviterer til å utdype (Hvordan, kan du si mer om, antyder ikke svar), oppklarende spørsmål (Hvor, når, hvem, hvor lenge..) Parafrasering - innebærer at man som veileder forsøker å gi en nøyaktig gjengivelse av det siste veisøker sa. Dette bidrar ofte til at veisøker fortsetter å snakke. Veisøker vil kunne blir motivert til å klargjøre argumenter og dermed kanskje få økt innsikt i egne utfordringer. En slik gjengivelse viser samtidig veisøker at veilederen faktisk lytter oppmerksomt til det som blir sagt. Speiling - Speiling handler om at veilederen tolker veisøkerens bakenforliggende følelser ved å forsøke å beskrive dem ”Du høres veldig opprørt ut, har det hendt noe spesielt?” ”Jeg hører på deg at du er stolt over at du har lykkes, ikke sant?” Åpne spørsmål - Som talehandling er spørsmålet et av de sterkeste redskapene vi har. Det er nemlig slik at dersom noen stiller et spørsmål blir det opplevd som svært vanskelig ikke å besvare dette spørsmålet. Å stille spørsmål er også en kraftfull måte å styre og kontrollere en samtale på. I forhold til aktiv lytting anbefaler man derfor bruk av åpne fremfor lukkede spørsmål. Ett eksempel på et åpent spørsmål er "Hvordan kom du deg hit?", mens et tilsvarende lukket spørsmål ville være "Kom du med bussen?". Når man setter seg inn i et nytt saksområde, så etablerer man nesten automatisk antakelser om hva dette går ut på. Det er vanlig at man begynner å spørre for å få bekreftet eller avkreftet disse antakelsene. Lukkede spørsmål fører en lett inn i en ond sirkel med korte svar som gjør at man må stille stadig nye spørsmål. Et annet problem med lukkede spørsmål er at det blir veileder som definerer samtaletema og samtaleformen. Veileder bestemmer da hva som sentralt og relevant Ved å stille åpne spørsmål inviterer man heller veisøker til å utdype det som er blitt sagt: “Kan du utdype/forklare meg”, ”Du sa… kan du fortelle mer om det?”, ”Du nevnte ordet…, hva legger du i det?”, ”Jeg forsto deg ikke riktig da du beskrev…, kan du gjenta det?”, ”Hvilke fordeler og hvilke ulemper…?”

18 Oppsummering aktiv lytting
Åpne spørsmål Oppklarende spørsmål (mener du at…) Ha øyekontakt Hold egne assosiasjoner tilbake Ikke kom med gode råd Ingen forslag til løsning Vi viser i rolle spill hva vi mener før vi lar de gjøre øvelser.

19 Øvelse Gå tre og tre sammen om en øvelse. Den ene skal veilede, den andre er den som blir veiledet og den tredje er observatør. Ruller på rollene, bruk ca. 10 min på hver veiledningssamtale Case: Den som søker veiledning (basen) trenger hjelp angående en konflikt som har oppstått mellom to medarbeidere i laget sitt.

20 Den vanskelige samtalen
Forbered deg grundig Tenk gjennom mål og hensikt med samtalen. Hvilke fakta baserer du deg på. Få frem budskapet Informer om hensikten med samtalen. Formuler budskapet klart og gjenta det om nødvendig. Unngå løse påstander. Vær myk på person men tydelig på sak Gi rom for refleksjoner Analyser din egen og den andres reaksjon. De fleste reagerer på et negativt budskap. Gi rom for reaksjoner, men hold på innholdet i budskapet Gi positive tilbakemeldinger I løpet av samtalen vil vedkommende ha forstått innholdet i budskapet, og konsekvensene av dette. Da har tidspunktet kommet for å gi gode tilbakemeldinger

21 Løsninger Etter dialog preget av aksept, kan dere arbeide for å finne løsningsforslag. Forsøk å få den andre på banen. Motivasjonen er sterkest for å gjennomføre endringer man selv har foreslått. Handling Målet med samtalen er at den skal føre til reelle forandringer. Bli enige om hvilke tiltak som skal iverksettes Ha alltid et oppfølgingsmøte Avtal tid for et nytt møte. Gjennomfør møtet selv om problemet er løst. Da kan du i så fall benytte anledningen til å gi positive tilbakemeldinger

22 Øvelse Samme opplegg som i sted, 3 går sammen og rullerer på rollene som veileder, den som blir veiledet og observatør. Case: En av basene dine fungerer ikke, har fått mange sjanser men nå er det tid for å formidle at du må ta han av oppgaven som leder for laget (lag egen regi).


Laste ned ppt "NESO Formannsskole Ledelse"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google