Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Edvard Befring SPESIALPEDAGOGIKK FOR ALLE. Innledning Spesialpedagogikken har lange røtter, men en kort historie. Faget handler primært om å bidra til.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Edvard Befring SPESIALPEDAGOGIKK FOR ALLE. Innledning Spesialpedagogikken har lange røtter, men en kort historie. Faget handler primært om å bidra til."— Utskrift av presentasjonen:

1 Edvard Befring SPESIALPEDAGOGIKK FOR ALLE

2 Innledning Spesialpedagogikken har lange røtter, men en kort historie. Faget handler primært om å bidra til læring og personlig utvikling for mennesker som faller utenfor normalitetens nådeløse rammer nådeløse rammer Faget har en stolt historie og er forankret til velferdsstatens mål om likestilling et verdig liv for alle verdig liv for alle

3 Et fag i kampen for likeverd og likestilling Likestillingsdimensjoner: By - Land Sosiale klasse KjønnFunksjonskompetanseEtnisitet

4 Verdigrunnlag Ærefrykt for livet Solidaritet Rettferdig fordeling Positiv diskriminering: Tildeling etter behov Ivar Asen: ”Eg tykkjer alltid det høver best å hjelpa den som trenger det mest” Helse, Omsorg, Utdanning og Kultur for alle Selvrealisering

5 Litt historikk Pionerinnsatser ved de første spesialskolene Johan Heinrich Pestaslozzi ( ): En sosialt ansvarbevist skole og livsvekstperspektivet Eduard Seguin ( ):En pioner for opplæring av utviklingshemmede Maria Montessori: Alle kan lære ved allsidig aktivitet, flersansing, struktur og oppmuntring aktivitet, flersansing, struktur og oppmuntring Heinrich Hanselmann (9:)Medisink- Psykologisk og Pedagogisk basiskunnskap Heinrich Hanselmann (9:)Medisink- Psykologisk og Pedagogisk basiskunnskap

6 Sentralt utgangspunkt Funksjonshemmede og funksjonsdiskriminerte Spesialpedagogisk fokus på et vidt spekter av funksjonsområder Hørsel, syn, intellektuelle funksjoner, sosiale- og emosjonelle områder, motorikk, multihandikap, etnisitet, spesifikke lærevansker Det nye læringsperspektivet

7 Alle kan lære: avskaffelsen av dogmet om ”ikke dannelsedyktige” Læring må anvendes for å bevares Fokus på læring av selvtillit, optimisme og konstruktive interesser Vi er aktører og konstruktører i læringsprosessen Læring mest effektiv med utgangspunkt praksis og i konkrete situasjoner Læringsprosessen må vernes, stimuleres, holdes ved like Læringsprosessen består av mange funksjoner

8 Læringsdimensjoner

9 Læring for livskompetanse Dagliglivskompetanse Etisk-moralsk kompetanse Handlingskompetanse Allmenn kompetanse Kreativ kompetanse Sosial - og emosjonell kompetanse Holdningskompetanse

10 Etisk troverdig skole Tilpasset opplæring med stort register av læringsmuligheter Har ikke ordninger som kan diskriminere og nedverdige barn og unge Løgstups etiske imperativ: Bruker den makten vi har til beste for våre barn/elever/studenter Stor vekt på integritetsvern: fysisk, sosialt, personlig Stor vekt på beskyttelsen av selvrespekt, selvtillit og optimisme Har utviklet metoder for å gi anerkjennelse som ikke samtidig medfører ydmykelse av andre

11 Hva gjør den gode skolen god ? Praktiserer likeverd og inkludering (jf Dronning Sonjas skolepris) Alle opplever at her hører de til Gir læringsglede for barn som sliter og barn med forskjellige talent Et strukturert, varmt og verdig oppvekst- og læringsmiljø Praktiserer anerkjennelse, oppmuntring og positiv fokusering Kompetent leder som følger med alle barn og følger opp alle medarbeidere

12 Noen nye perspektiver Enrichmentperspektivet: Fokuser på det løfterike. Skolen som er god for ressurssvake er en mønsterskole for alle Mobiliseringsperspektivet: Selvtillit og optimisme gir energi og livskvalitet Forebyggingsperspektivet: Viktig å styrke livskompetansen og selv- respekten Etisk perspektiv: Alle er verdifulle. ”Gi aldri opp et barn”. Viktigere enn å være vinner er det å være et verdifullt menneske Empowermentperspektivet: Verdig møte med hjelpesøkende, foreldre, barn osv

13 Anerkjennelse og oppmuntring Gi ros og oppløftende tilbakemeldinger fremfor deprimerende vurderinger: ”Eg går på det sterkaste stoffet som finst- anerkjenning og applaus” ”Eg går på det sterkaste stoffet som finst- anerkjenning og applaus” Sørger for at alle får noe til. Utfordring: Ein livkontekst med et negativt fokus Alle trenger trøst :”Det blir nok ei råd” Utvikle tiltru til å vere aktør i eget liv (Jf Albert. Banduras ”self-efficacy-teori”) Hindre læring av en kasteballrolle med maktesløshet, apati, desperasjon Gi motiverande læringserfaringar og gode modeller

14 Positiv fokusering Sette barn og unge i et positivt lys og se etter løfterike trekk og egenskaper Spørsmålet er ikke ”hvor god er du” men ”hva er du god til” Fremme selvtillit,optimisme og pågangsmot Fremme selvtillit,optimisme og pågangsmot Nedtone ”rødblyantpraksis” der feil, mangler og det utilstrekkelige står i fokus Pedagogisk vurdering i nytt lys: Identifisere det som er positivt (basis for opplæring) Et konstruktivt perspektiv på ”problembarn”

15 Enrichmentperspektivet: Et samlende perspektiv Den skolen som er god for sårbare og funksjonshemmede, er en mønsterskole for alle (kvalitetsindikator) Variasjon er berikende og ikke en belastning Legger vekt på det barn vet, kan og vil Alle kan noe og interesserer seg for noe som gir grunnlag for læring og opplæring Møte barn og ungdom med tillit og positive forventninger Oppmuntre til å tenke positivt om og være raus mot seg selv (”Du er mer enn god som du er”)

16 Trekk ved gode barneskoler Gir ansatte oppmuntring og nye impulser Barn opplever at de er noe: verdsetting og innsirkling av interesser og talent Alle hilses ”god morgen” med navn Felles morgensamling med kunst, læring av demokratiske normer, allsang, etc. Stille lesetime for hele skolen. Alle kan velge bok Felles skolemåltid med vekt på mat, kultur, dannelse Mye fysisk aktivitet - uteskole for alle Barna får oppleve læringsglede ved å lykkes med noe (for eksempel: dans, dikt, maling, sykkelverksted, idrett, musikk)

17 Trekk ved den gode læreren Har oppdaget noe av ”hemmeligheden i al pædagogik” (Kierkegaard) Har interesser som betyr noe for elevene dine Kan noe som betyr noe for elevene Makter å se alle og være rettferdig og raus Skaper god stemning og god struktur for læring Vet at elevene har drømmer om å lykkes med livet Vet at de har gode og vonde dager, er sårbare, og trenger oppmuntring og trøst Vet at de trenger hjelp til å få selvtillit og selvrespekt Vet at elevene trenger støtte og generøsitet

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41 \

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56


Laste ned ppt "Edvard Befring SPESIALPEDAGOGIKK FOR ALLE. Innledning Spesialpedagogikken har lange røtter, men en kort historie. Faget handler primært om å bidra til."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google