Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utforskende arbeidsmåter i naturfag

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utforskende arbeidsmåter i naturfag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utforskende arbeidsmåter i naturfag
Birgitte Bjønness Bente Klevenberg Erik Knain Intro: kort om oss selv.

2 ElevForsk – Elever som forskere i naturfag
Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning, og frambringe kunnskap om disse praksisene som er relevant for skoler, skoleeiere og lærerutdannere Aksjonsforskning, samarbeid med skoler i Akershus og Bergen Samarbeid mellom UMB (Erik Knain, prosjektleder), UiB (Stein Dankert Kolstø) og UiO (Ola Erstad), 3 stipendiater: Birgitte Bjønness, Gerd Johansen, Idar Mestad Utspring fra Lærende nettverk (Bente Klevenberg prosjektleder) Finansiert av Program for praksisrettet FoU, NFR …eller slik vi formulerte oss i søknaden:

3 Grunnleggende ferdigheter
+ Forskerspiren = Sant!

4 Forskerspiren Forskerspiren Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen, fra eksperiment, fra ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser. Å formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer, inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.

5 ElevForsk – tema for skolenes prosjekter
Flerfaglig samarbeid med kunnskapsbygging støttet av IKT knyttet til bærekraftig utvikling (2 skoler) Prosjektarbeid over 2 mnd med problemstillinger laget av elevene selv Systematisk arbeid med rapportskriving i forbindelsen med autentiske data Så langt intro. Summing i salen: Hva mener jeg med "utforskende arbeidsmåter"? Få fram 3-4 svar. (de får 3-5 min. avhengig av intensitet)

6 Tenk etter… Hva tenker jeg på som ”utforskende arbeidsmåter”?

7 Utforskende arbeidsmåter
Kjennetegnes av at elevene stiller egne spørsmål og utforsker verden slik de kjenner den elevene utforsker egne problemstillinger og benytter vitenskapelige undersøkelser og tenkemåter for å løse problemer elevene møter også de kreative, refleksive og kommunikative sidene ved vitenskapsfaget elevene samarbeider læreren introduserer, setter rammer og vurderer prosjektet læreren veileder elevene tett i hele prosjektperioden Kansskje kunne en sagt det samme om forskere? Viktige: elevene utforsker verden slik de kjenner dem, med verktøy som forskere bruker…. Forskerspiren har to dimensjoner – individet (som lager hypoteser, designer forsøk, gransker data osv). Dette er en forståelse av forskerspiren som det finnes noe tradisjon for i skolen, og Birgittes innlegg knytter an til et prosjekt som virkelig har tatt tak i denne dimensjon, åpne problemstillinger som undersøkes empirisk. Men vi ser også en annen dimensjon i forskerspiren.

8 Dette er en supernova; en stjerne som dør gjennom en eksplosjon
Dette er en supernova; en stjerne som dør gjennom en eksplosjon. Det spesielle med dette bildet, er at det er tatt i røntgen, mens eksplosjonen faktisk foregår. En av astronomene sier i en popularisert artikkel:

9 En heldig astronom On january 9th, I won the astronomer’s lottery. While I was focusing on NASA’s Swift satellite on a galaxy 88 million light-years away, a massive star suddenly met its demise. If it weren’t for the synergistic efforts carried out by our astronomical colleagues, the critical moments in the explosion’s early phase would have gone unobserved. - Alicia Soderberg Et kollektiv omkring individet er helt avgjørende i kunnskapsutviklingen! I å samle data, i å forstå dem og diskutere deres betyning. Kan elevene få erfaring med kollektiv kunnskapsbygging? Et perspektiv på læring… Fokuset til Bente. Hun er heldig – også fordi hun har kolleger! Vi skal nå få tre eksempler som på utforskende arbeidsmåter: Birgitte skal se på åpne forsøk hvor det å teste hypoteser ut fra spørsmål som elevene har stilt står sentralt. Bente skal så fokusere på et prosjekt hvor det kollektive står mer i fokus, og jeg skal gi et annet eksempel beslektet med Bentes. Bruk av IKT står mer eller mindre sentralt i våre prosjekter, men det er viktig å huske at våre arbeidsmåter ikke er knyttet til et bestemt verktøy.

10 Utforskende arbeidsmåter i naturfag elevforskningsprosjekter
Erik har nå snakket generelt om utforskende arbeidsmåter, jeg vil her fortelle om en åpen form for utforskning der elevene utfører egne forskningsprosjekter ved hjelp av naturvitenskaplige metoder og tenkemåter

11 Elevforskningsprosjekter – et aksjonsforskningsprosjekt ved en videregående skole
Syklus Syklus Syklus 3 planlegging aksjon refleksjon samle info analysere prosjektet planlegging aksjon refleksjon samle info analysere prosjektet Prosjektet jeg skal fortelle om foregår ved en videregående skole i 5 timersfaget i naturfag Det er 3 lærere som gjennomfører opplegget med sine elever. En av lærerne har laget opplegget og gjennomført det over flere år, 2 er nye til prosjektet. Vi er 2 forskere tilstede i undervisningen og i møter med lærerne, vår oppgave er å støtte lærerne i utviklingen av prosjektet. Inn figur: gir et bilde av aksjonsforskningen – den foregår i sykluser der en syklus representerer en runde av elevforskningsprosjektet Syklus 1 Planlegging: lærerne planlegger årets prosjekt (mye på bakgrunn av den erfarne lærernes opplegg) (begge) Aksjon: gjennomføring av prosjektet (lærerne) Samle info og analysere prosjketet: fra video av undervisningssekvenser, feltnotater og samtaler med lærere og elever finner vi noen kritiske områder i prosjektet, skriver et notat som kan gi grunnlag for endring (forskerne) Refleksjon: lærerene reflekterer sammen med forskerene over utfordringer og muligheter i prosjektet (notatet gir et utgangspunkt for refleksjon) (begge) Syklus 2 Planlegging: refleksjonen danner basis for å planlegge strategi for neste runde av prosjektet Refleksjonen:reflektere over endring knyttet til prosjektet.

12 Eksempler på noen elevforskningsprosjekter
Hvorfor blir delte, rå poteter brune? Er flaskevann sunnere enn springvann? Historie 1: 2 faglærte kokker. Under læretiden har vi forundret oss over en rekke ting som skjer med råvarer i produksjon. Begge har vi stilt mange spørsmål, men sjelden fått noen utfyllende svar. Svarene som har gått igjen er at ”det bare er sånn”, og så har vi fått beskjed om å slutte å surre og fortsette å arbeide. Spørsmålene har som sagt vært mange, som om hvordan boblene i kokene vann er forskjellige fra jernpanne til teflonpanne, og hvorfor poteten blir brun. Problemstillingen var altså hvorfor delte/skrelte poteter blir brune. Hypotesen vår var at skallet beskytter poteten, og når det skrelles av eller poteten deles, er det noe i ”potetkjøttet” som oksiderer.  Funnet ut av hvilke stoffer som er oksideres og hva brunfargen skyldes (fenoler – ketoner).C-vit hindrer oksidering (lavere pH), koking ødelegger enzymet  Historie 2: Elevene har observert at mange elever på skolen drikker flaskevann, men har hørt at flaskevann ikke er sunnere/bedre enn vann fra springen.. Spørsmålet blir altså….tester bakterienivået finner at det er større I flaskevannet (13 ganger..) Historie 3 En gruppe elever er opptatt av klimadebatten. Har hørt at bevaring av skog kan være et viktig for å redusere CO2. deres spørsmål blir… Hvilken betydning har dette for klimadebatten?

13 Fasene i elevforskningsprosjektet
Tidsramme: 8 uker 2-3 timer i uka Introduksjonsfase: læreren presenterer naturvitenskaplig metode for elevene og rammer for prosjektet Idé- og planleggingsfase: elevene arbeider med ideer og formulerer problemstilling, hypotese(r) og designer forsøk Gjennomføringsfase: elevene utfører forsøk og samler empiriske data Avslutningsfase: elevene diskuterer og presenterer resultater i form av poster på skoleutstilling, elevene leverer skriftlig rapport tilslutt Introduksjon: oppmuntrer elevene til å forske på noe de er interessert i selv (f.eks naturfenomener), ingen spesiell tilknytning til læreplanen. Læringsmål for prosjektet er knyttet til Forskerspiren. Idefase: idefasen tar lang tid – elevene strever med å komme på ideer Planleggingsfase: elevene benytter seg av utstyr på labben og dataloggere.. Noen midler til kjøp av utstyr.. Gjennomføring: elevene er dyktige og effektive i denne fasen Avslutningsfase: poster + modell av hva de har gjort. Lite tid går nesten direkte fra målinger over til å skrive på poster, altså blir diskusjonen av resultater for mange grupper ikke tilfredstillende

14 Muligheter ved elevforskningsprosjekt
Elever og lærere forteller om økt motivasjon Differensiert undervisning Kommunisere resultater til medelever, lærere, ledelse ved skolen, familie å forske på egne ideer oppleves faget mer meningsfullt og kreativt elevene diskuterer autentiske data slik at ren reproduksjon av kunnskap unngås Elevene opplever at prosjektet gir dem bedre selvtillit i faget (stolte av produktene) gjennom muligheter for selvstendig å vurdere, drøfte, diskutere, se sammenhenger, argumentere, kritisere osv Legger opp til høyt kompetansenivå Helhetlig opplegg der elevene benytter vitenskaplig metode og tenkemåte for å bygge kunnskap

15 Lærerens rolle ved elevforskningsprosjekter
Hvordan kan læreren støtte elevene i elevforskningsprosjektet? ”Love and critique”: Balanse mellom støtte og utfordringer sentral Still elevene spørsmål som stimulerer elevene til aktiv undersøkelse og observasjon, og som oppmuntrer til å finne forklaringer og løsninger Hvordan kan læreren sikre at elevene bruker tiden effektivt i prosjektet? Klare læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse Tidsramme Logg som viser progresjon hver uke Elevstyrte prosjekter er krevende og setter store krav til læreren: vil her ta for meg utfordringer lærerne i dette prosjektet ga uttrykk for og som dere sikkert fvil kjenne igjen Love and critique: bygge god kultur for læring i klasserommet Stille spørsmål Slik får læreren innsikt i hva de tenker, og blir rollemodell for språkbruk som elevene selv kan anvende for hverandre.

16 Gode spørsmål/problemstillinger trigger gode undersøkelser
Hvordan finne gode spørsmål og problemstillinger? Bruk av samarbeidsteknikker for utvikling av ideer som f.eks brainstorming osv. Elever og lærer utvikler et felles overordnet spørsmål knyttet til et tema Gir retning til den kreative idé-prosessen og retning til undersøkelse og diskusjon Gode spørsmål: krever utforskning, er interessante for elevene, lokale & autentiske det gode spørsmål gir retning til prosjektet og er avgjørende for resultatet av prosjektet – må gi grunnlag for diskusjon og tilknytning til relevant teori (bruke eksempel: studere forskjell i vekst hos planter som får lytte til pearl jam (rock) og vivaldi...) 1. Vi ser at elevene hadde problemer i idefasen – de trenger hjelp i den kreative fasen, lærer må legge tilrette for kreative prosesser 2. gir Innsikt i et større tema belyst gjennom mindre forskningsprosjekter (som brikker i et puslespill) Gode spørsmål kjennetegnes av: Baserer seg på utforskning Bør ha et overordnet spørsmål (problem) som gir retning til prosjektet Et spørsmål som danner utgangspunkt for aktivitet Spørsmålet bør være spennende(for elevene), komplekst, problematisk, kreve flere aktiviteter, kreve informasjon før det besvares Støtte i elevenes interesse Gir retning mot prosjektets mål og hensikt

17 Vurdering i elevforskningsprosjektet
Hvordan kan vurdering benyttes for å øke læringsutbyttet? Kjennetegn på måloppnåelse beskriver hva som kjennetegner et godt arbeid Underveisvurdering knyttet til kjennetegn på måloppnåelse Hvordan kan elevvurdering benyttes i prosjektet? La elevene reflektere over eget arbeid – både prosessen og resultatet (logg) Gjennom ”forskermøte” hvor elevene deler ideer, stiller spørsmål, diskuterer vanskeligheter Lær elevene å vurdere eget og andres arbeid underveis i prosjektet 1. Elevene har ikke vært gjennom et tilsvarende prosjekt tidligere og de trenger å vite hva som forventes av dem, derfor blir vurderingskriterier viktige (vises i start av prosek Mye tyder på at elevene ikke har klart for seg hva og hvordan de blir vurdert kan vurderingskriterier benyttes mer aktivt i læringsprosessen? Kan også vise elevene eksempler på tidligere elevarbeid 2. Elevvurdering = bevisstgjøring Elevene reflekterer over eget arbeid: gir læreren anledning til å veilede ut fra elevenes behov Forskermøte: får ulike problemstillinger opp på bordet, lærer tilstede, mindre veiledning i smågrupper (frigjør tid) – gir pusj til de elevene som ikke har kommet i gang Dra den enda lenger – bevisstgør elevene på hva som forventes, gir ferdigheter i kritisk tenkning, og gir verdifull innsikt i andres prosjekter De får tilbakemelding på om de andre har forstått hva de skal gjøre osv Må ha gode rammer her: Kan legges opp ved at de får i oppgave å kritisere en annen gruppes problemstilling, forskningsdesign.. (skjønner jeg hva de skal forske på? har de valgt gode parametre, har de forklart hypotesen (teoretisk tilknytning), design?

18 Ikke bare ”hands-on”, men også ”mind-on”
Støtte elevene slik at de stiller hypoteser basert på kunnskap og observasjoner Tett veiledning i startfasen av prosjektet. Problemstilling, hypoteser, forsøksdesign må godkjennes av lærer Når klassen tar utgangspunkt i et felles tema gir det større muligheter for å benytte klassefellesskapet til diskusjon og kritisk tenkning Bruk av fag-spesialister og relevant litteratur (se f.eks: ) Hvordan sikre at elevene kritisk vurderer sine resultater mot relevant teori? Læringsmål som legger vekt på analyse og kritisk refleksjon av emirisk materiale Veiledning på tidsbruk slik at elevene prioriterer tid til analyse og diskusjon Elevene får veiledning på hva en god rapport bør innholde Elevene er opptatt av å gjøre eksperimenter, men vi ser i mindre grad at de lykkes i å benytte teori for å lage gode problemstillinger, Og de evner i liten grad og trekker inn litteratur i diskusjonen. Derfor blir det de lærer gjennom åpne prosjekter ofte på et lavere kompetanse nivå Hvordan bedre denne situasjonen? (altså opp på et høyere kompetansenivå) Front end back end problem Gode spørsmål trigger gode unddersøkelser (veiledning av hypoteser, må godkjennes av lærer) Spesialister: spør en biolog, spør en energirådgiver, spør en klimaforsker, meterolog, ornitolog osv. Nettsteder: kvalitetssikrede Elevene diskuterer sine emiriske data isolert fra teori/modell

19 Utforskende arbeidsmetode i et kollektivt læringsfelleskap.
Med IKT som verktøy Et viktig aspekt hvis utforskende arbeidsmåter skal få en kollektiv dimensjon, er at elevene lager tekster, og at disse tekstene kan deles, diskuteres, lagres, tas fram og forbedres og gi nye nye tekster. Bente har beskrevet denne prosessen med ett verktøy, Knowledge Forum, men også antydet at dette kan gjøres også med andre verktøy. Strengt tatt trenger en ikke IKT i det hele tatt. Å lime ark på en vegg, eller en tavle så en kan tegne relasjoner mellom arkene, er også en mulighet! Jeg skal vise et produkt fra en annen skole, med et annet verktøy, men med kunnskapsbygging i samme tema: bærekraftig utvikling. Opplegg knyttet til bærekraftig utvikling, en av målene var å få til kollektiv kunnskapsutvikling i klassen: Elevene arbeidet i grupper med tema som var knyttet til et overordnet tema. Til sammen skulle de ulike bidragene inngå i en større helhet. Kollektiv kunnskapsbygging: helheten er større enn summen av delene. Dette ble løst med en forside tekst som utgjorde en helhet. Hvert avsnitt hadde tomme lenker 19

20 Utforskende arbeidsmåter.
IKT – k = kommunikasjonsverktøy. Skriveverktøy. Kunnskapsbygging på tvers av grupper og…… 20

21 …….og på tvers av landegrenser.
Det jeg skal fokusere videre på nå er et samarbeidsprosjekt mellom min naturfagklasse i vgs og en videregående skole i Barcelona. En digital læringsplattform jeg har testet ut gjorde dette mulig. 21

22 Kunnskapsbygging Den digitale plattformen vi brukte er designet for kunnskapsbygging i et kollektivt læringsfelleskap. Kunnskapsbygging baseres på en utforskende arbeidsmetode. I kunnskapsbygging er det er avgjørende at problemstillingen engasjerer elevene personlig – ofte er de da veldig forskjellige fra lukkede lærebokstyrte oppgaver. I kunnskapsbygging ses alle elevenes forestillinger på som gjenstand for forbedring. Variasjon og mangfold er essensielt for kunnskapsutviklingen. (Som i et økosystem) Alle har mulighet for å bidra. Kort fortalt handler kunnskapsbygging om å gi klassen oppgaver som gir de mulighet for å nå lenger enn de vil gjøre hver for seg. I den pedagogiske tenkninger rundt KB så jeg flere fellestrekk til tanken bak samarbeidslæring som bygger på troen om at elever gjennom samarbeid og diskusjoner kan hjelpe hverandre til større og dypere forståelse i fagene de jobber med. Kunnskapsbygging Scardamalia (2002) identifies twelve principles of Knowledge building as follows: Real ideas and authentic problems. In the classroom as a Knowledge building community, learners are concerned with understanding, based on their real problems in the real world. Improvable ideas. Students' ideas are regarded as improvable objects. Idea diversity. In the classroom, the diversity of ideas raised by students is necessary. 22

23 Kunnskapsbygging i et gjennomsiktig læringsfelleskap
Alt som skrives inn på plattformen blir synlig for de andre. Tradisjonelt er elever vant til at tekster de skriver vanligvis kun leses av lærer. Tekster som skrives i KF er synlig for alle som deltar i prosjektet. Å skrive tekster som skal leses av medelever endrer en innarbeidet tradisjon for elvene. Dette endrer på det tradisjonelle monologiske klasserommet der man må vente på tur til et flerstemmig og virituelt klasserom. Dette gir muligheter for samspill og dialog mellom elever på tvers av grupper og landegrenser. Å skrive tekster er en god måte å bli kjent med og få forståelse for temaet man skriver om. Særlig hvis man anvender skrivingen som en prosess for å oppnå forståelse. Det samme gjelder når man leser andres tekster. 23

24 Slik ser plattformen ut
Slik ser plattformen ut. Tekstene elevene skrev ble synlige på en felles side på plattformen vi brukte. 24

25 Tekster skrives inn i tekstbokser der ulike kategorier kan velges
Tekster skrives inn i tekstbokser der ulike kategorier kan velges. Det som skiller denne plattformen fra andre læringsplattformer er at den har ulike kategoriene som fungerer som en støttestrukturer for elevene under arbeidsprosessen. De tre første kategoriene er ”Min teori”, ”Jeg trenger å forstå” og ”Ny informasjon”. Dere skal få se en filmsnutt som viser dette i praksis. 25

26 Et prosjekt gjennomført skoleåret 2007/2008 i faget naturfag på videregående skole.
FELLES TEMA : GLOBAL OPPVARMING Mål i læreplanen Elevene skal forklare hva drivhuseffekt er… Elevene skal kunne gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet arktiske områder, …. Dette er et fagområde i endring der forskningsmiljøene er usikre og uenige og stadig ny kunnskap kommer til. Læreboka vi bruker er skrevet i 2005, og mye har skjedd siden den ble skrevet. Dette gjør det nødvendig å finne nye måter å organisere undervisningen på. Klimasaken er et aktuelt fagområde som egner seg for dialog og til å utvikle elevenes evne til kritisk vurdering og diskusjon av naturfaglig informasjon. En utforskende arbeidsmetode ble et naturlig valg i behandlingen av dette fagområdet. Metoden innbærer at elevene selv skal definere en problemstilling de ønsket å lære mer om og utforske videre. 26

27 Praktisk gjennomføring
Trigger: Filmen ”An inconvenient truth” av Al Gore. Startfasen: Elever jobber i faste 4-grupper. De skal bestemme seg for et tema/problem fra filmen de ønsker å utdype og utforske videre. Samarbeide på tvers av gruppene. Elevene kan bygge videre på egne og hverandres 7 ulike problemstillinger. Samarbeide på tvers av landegrenser. De spanske og de norske elevene bygger på hverandres innlegg. Gjennomføringen kan deles inn i fire faser. Elevene fikk en åpen oppgave innenfor et definert område. 27

28 2. Startfasen Oppgaven elevene fikk
Etter filmen skal vi være på naturfagrommet fram til midttimen klokka Gå sammen i de faste 4-gruppene og legg frem notatene dere har gjort under filmen for hverandre. Den som sist hadde bursdag starter. Bli enige i gruppa om et tema/problem fra filmen dere finner interessant og ønsker å få dypere kunnskaper i. Skriv et innlegg på KF (på engelsk) når dere har blitt enige. Velg kategorien min teori. Dere skal skrive hva dere nå vet og hva dere tror. Velg deretter kategorien jeg trenger å forstå. Her skrivere dere hva dere ønsker å utforske videre. Dette blir utgangspunktet for kunnskapsbyggingen. Vi hadde en fagdag til rådighet. Elevene fikk en åpen oppgave innenfor et definert område. Filmens omdiskuterte ”sannheter” satte i gang tankene hos elevene rundt temaet de skulle lære om. Dette ble utgangspunkt for diskusjonen som skulle munne ut i valg av et tema de ville utforske videre. Vi skal se på hvordan en elev opplevde dette i en filmsnutt. Etter fimen. Eleven oppdaget huller i kunnskaper i denne fasen. Dette gjorde de nysgjerrige og ga de en retning til det videre arbeidet. De formet spørsmål de selv ønsket å finne svar på og utforske videre. = Prinsipp 1 i kunnskapsbygging er at problemstillingen skal engasjere elevene personlig. 28

29 7 grupper – 7 ulike problemstillinger innenfor samme tema.
Global oppvarming I løpet av en time hadde alle de 7 gruppen funnet temaer de ønsket å utforske videre. Disse 7 temaene danner grunnlaget for kunnskapsbygging på tvers av gruppene. Vi ser her et mangfold av vinklinger på temaet global oppvarming. 29

30 3. Samarbeide på tvers av gruppene
3. Samarbeide på tvers av gruppene. Elevene bygger på hverandres innlegg. Oppgaven Nå kan dere starte med å finne informasjon på nett. Når dere har funnet ny informasjon som belyser en problemstilling velger dere Ny informasjon på KF og skriver dette inn. Først i 3 fase skulle de begynne å innhente informasjon. Dette var nytt og uvant. De fleste elevene er vant med å skrive generelt om et tema. Dette fører ofte til ukritisk avskrift eller klipp og lim fra det første og beste de finner er min erfaring. Ved at de selv har laget en problemstilling de ønsker å belyse tvinges de til å være mer bevisste og kritiske til hva de leter etter og hva de finner av informasjon. Dette var i lærers intensjon. Vi skal se på et eksempel fra KF. 30

31 Her har en elev kommet med en kritisk kommentar til en tekst han synes var ufullstendig i forhold til problemstillingen en annen gruppe hadde laget. Han får til svar at de er i ferd med å skrive mer utfyllende. Å være kritiske venner var noe elevene likte. De likte også muligheten for å bygge på hverandres innlegg. De sa at de lærte av hverandre og at de fikk vist hva de kunne. 31

32 4. Samarbeide på tvers av landegrensene
”Jeg lærte mye av filmen til Al Gore, men gjennom arbeidet på KF fikk jeg høre en del kritikk av filmen, blant annet fra en youtube link fra en av de spanske elevene.” ”Jeg og S svarte på et innlegg der en person hevdet at hun hadde lest i en avis negative ting om Al Gore, og da svaret vi at man ikke alltid kan tro på alt som står i avisene, og at det var lurt å lese flere steder for å sammenlikne fakta. Rådet vårt var at hun burde lese avisartikler med et åpent sinn og en spørrende tanke.” ”det var mange som kunne en del om konkrete ting som vi ikke hadde fått med oss, som f.eks når vi skrev om Larsen B, en del av Grønland som brøt sammen og som datt ut i havet. Dette visste ikke vi så mye om, men det kunne Mercia fra Barcelona, og vi lærte masse av innlegget hennes om Larsen B.” Samarbeidet med de spanske elvene var asynkront. De startet litt senere enn de norske elevene. Etter hvert kom det kommentarer fra de spanske. 32

33 Oppsummering Å skrive for og til ”andre” gjorde arbeidet meningsfullt.
Kategoriene i Knowledge Forum fungerte som en støtte for elevenes framdrift underveis i arbeidsprosessen. De spanske elvene var mer skeptiske til Al Gore enn de norske. Dette skapte debatter der elvene måtte argumentere for sitt syn. Dette var elevene utrent i. De tause elevene fikk en stemme og var mer aktive enn ”normalt”. Å få lov til være konstruktivt kritisk til hverandres tekster motiverte. Stor frihet innenfor klare rammer skapte energi og mangfold. Tidsbruk? Tid? Prosjekter tar tid og det er alltid et dilemma vi lærere står overfor. Men hva er det viktigste vi kan gi elevene våre? 33

34 Kompetanse er definert som evnen til å mestre komplekse utfordringer
Hvilke kompetanser det er viktig for elevene å ha inneha når de senere skal ut i den virkelige verden. I Stortingsmelding 30 defineres kompetanse som evnen til å mestre komplekse utfordringer. Gjennom dette prosjektet har flere kompetansemål blitt berørt og forhåpentligvis har vært med på å ruste elevene til noen av utfordringene de vil møte senere i livet. 34

35 Takk for oppmerksomheten
”Jeg syns man er «involvert» i prosjektet sitt på en helt annen måte når man faktisk må jakte på opplysningene og ikke bare får dem ramlende ned i fanget.” Elevsitat. Takk for oppmerksomheten

36 Kunnskapsbygging med wiki
Et viktig aspekt hvis utforskende arbeidsmåter skal få en kollektiv dimensjon, er at elevene lager tekster, og at disse tekstene kan deles, diskuteres, lagres, tas fram og forbedres og gi nye nye tekster. Bente har beskrevet denne prosessen med ett verktøy, Knowledge Forum, men også antydet at dette kan gjøres også med andre verktøy. Strengt tatt trenger en ikke IKT i det hele tatt. Å lime ark på en vegg, eller en tavle så en kan tegne relasjoner mellom arkene, er også en mulighet! Jeg skal vise et produkt fra en annen skole, med et annet verktøy, men med kunnskapsbygging i samme tema: bærekraftig utvikling. Opplegg knyttet til bærekraftig utvikling, en av målene var å få til kollektiv kunnskapsutvikling i klassen: Elevene arbeidet i grupper med tema som var knyttet til et overordnet tema. Til sammen skulle de ulike bidragene inngå i en større helhet. Kollektiv kunnskapsbygging: helheten er større enn summen av delene. OM Wiki som verktøy. Skallet fra wikipedia. Samskriving, redigere tekster sammen. Også internettside, kan velge om alle skal kunne se, eller bare gruppa/klassen. Wiki som ressurs i kunnskapsbygging: Verktøy for å følge enkeltelever, grupper og hvordan det hele utvikler seg. Dette ble løst med en forside tekst som utgjorde en helhet. Hvert avsnitt hadde tomme lenker. Denne inngangen til prosjektet kan arte seg nokså lukket, dette innsåg lærerne selv i etterkant. Handler om balansen struktur/klare rammer, åpenhet. Her var strukturen ivaretatt, men ikke nok av åpenheten.

37 Dette ble løst med en forside tekst som utgjorde en helhet
Dette ble løst med en forside tekst som utgjorde en helhet. Hvert avsnitt hadde lenker til tomme sider som var starten for prosjektet. -- Her kunne en tenkt seg en tekst som var mer integrert, og hvor elevene selv valgte hvor de ville starte med sin gruppes lenke. -- og ulike sjangre, at elevene skulle velge tekster som var beskrivende, leksikalske, eller mer argumenterende eller drøftende skrivemåter.

38 Eksempel på sammensatt tekst.
Viktig at disse innarbeides i tekstene

39

40 Lagt til tekst….

41

42 Kommentarfeltene: Her er det mulig å
Be elevene gi en kort kommentar om hva de har gjort -- trener metakognisjon, bevissthet om redigeringsprosessen. (lagt til, utdypet, slettet, gitt eksempler,…) Historikken bidrar til både den individuelle og den kollektive dimensjonen: Ser hva hver enkelt elev har gjort - + en ser hvordan gruppas tekster utvikler seg: Går de i en retning, har struktur, eller flyter de bare utover? Blir teksten bearbeidet, eller blir det hele tiden lagt til ny tekst?

43

44 Her er det mulig å lage kategorier av innlegg, for eksempel
Min forståelse Min hypotese Vi trenger å forstå Ny informasjon Oppsummering Sidene kan

45 Oppsummering

46 Erfaringer så langt i ElevForsk -
Vurderingskriterier viktig For å gi retning til elevenes arbeid Som støtter i tilbakemelding elever i mellom Lærerens veiledning er formativ vurdering Se artikkel i siste nummer av ”Naturfag” av Bjønness & Knain Viktig valg: grad av styring i valg av tema Klare rammer (tid, organisering) Tid og støtte til faglig dialog (”minds on”) Tydelige læringsmål Oppgaven til elevene må være utformet slik at de ikke kan besvares gjennom reproduksjon Elevene stiller spørsmålene Lokalt tilsnitt, empiriske undersøkelser Variasjon i sjanger; også drøfting, argumentasjon ”Love and critique” Mer info på


Laste ned ppt "Utforskende arbeidsmåter i naturfag"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google