Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Foto: Universitetet i Bergen / J K Wilhelmsen Lille Lungegårdsvann Fagreferentens roller Undervisning i eller utenfor biblioteket? Tove Rullestad Anne.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Foto: Universitetet i Bergen / J K Wilhelmsen Lille Lungegårdsvann Fagreferentens roller Undervisning i eller utenfor biblioteket? Tove Rullestad Anne."— Utskrift av presentasjonen:

1 Foto: Universitetet i Bergen / J K Wilhelmsen Lille Lungegårdsvann Fagreferentens roller Undervisning i eller utenfor biblioteket? Tove Rullestad Anne Sissel Vedvik Tonning Universitetsbiblioteket i Bergen

2 Fagreferentens roller Undervisning i eller utenfor biblioteket? Tove Rullestad Anne Sissel Vedvik Tonning Universitetsbiblioteket i Bergen

3 Fakultetet Vet ikke studentene dette fra før? Hva med min forskning? Har dere tenkt på kurs i informasjonskompetanse? Biblioteket

4 Økende mangfold •Utdanningspolitikk for høyere utdanning (Bologna- prosessen) •Undervisning og forskning på tvers av fag og yrkesgrupper •Hvem er studentene? •Informasjonsoverflod •Informasjonsnettverk (Web2.0)

5 Viktige endringsagenter i Norge •Kvalitetsreformen 2003 •Universitetsbibliotekene blir læringssentre for studentene •Program for digital kompetanse ( ) •Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

6 Institusjonens plandokumenter •UiBs strategiplan •UBs strategiplan

7 Klipp fra UiBs strategiplan Utdanning 3. Læringsmiljø og studentmedvirkning UiB vil både nasjonalt og internasjonalt opprettholde og styrke Bergen som et attraktivt studiested og stimulere til en mer aktiv studentrolle og et bedre studiemiljø. UiB vil (…) d) gjennom Universitetsbiblioteket bidra med pedagogiske ressurser for undervisningen og samarbeide med fagmiljøene om utvikling av kurs i informasjonskompetanse for studentene Formidlingsstrategi - appendiks Bibliotekets formidlingsansvar (…) Formidlingsoppgavene er knyttet til: (…) e) Læringssentre som er en følge av kvalitetsreformen og hvor UB har utviklet en læringssentermodell der opplæring i informasjonskompetanse står sentralt.

8 Klipp fra UBs strategiplan Hovedmål 3: Bidra til høy studiekvalitet og godt læringsmiljø Universitetsbiblioteket vil bidra til opplæring og undervisning for at studenter skal kunne finne fram til relevante ressurser og vite hvordan disse kan brukes i forskning og utdanning. Biblioteket vil også i samarbeid med fakultetene bidra til at studentene får et godt og helhetlig læringsmiljø. For å oppnå dette har biblioteket fastsatt følgende delmål: • Bidra til at informasjonskompetanse utgjør en integrert del av dannelse, utdanning og forskning ved Universitetet i Bergen •Videreutvikle biblioteket som fysisk arena for læring og dannelse, i tett samarbeid med fakultetene/instituttene og Universitetsledelsen •Arbeide for at bibliotekets ansatte har høy informasjonskompetanse, pedagogisk basiskunnskap og faglig kompetanse •Markedsføre bibliotekets tilbud og tjenester innen undervisning overfor Universitetet

9 Klipp fra UiBs strategiplan Utdanning 3. Læringsmiljø og studentmedvirkning UiB vil både nasjonalt og internasjonalt opprettholde og styrke Bergen som et attraktivt studiested og stimulere til en mer aktiv studentrolle og et bedre studiemiljø. UiB vil (…) d) gjennom Universitetsbiblioteket bidra med pedagogiske ressurser for undervisningen og samarbeide med fagmiljøene om utvikling av kurs i informasjonskompetanse for studentene Formidlingsstrategi - appendiks Bibliotekets formidlingsansvar (…) Formidlingsoppgavene er knyttet til: (…) e) Læringssentre som er en følge av kvalitetsreformen og hvor UB har utviklet en læringssentermodell der opplæring i informasjonskompetanse står sentralt.

10 Klipp fra Strategisk plan (Psyk. fakultet)Psyk. fakultet Undervisning og læring (…) Fakultetsbiblioteket har gjennom forrige periode utviklet svært gode verktøy og undervisningsopplegg i informasjonshåndtering for å bidra til studenters informasjonskompetanse med vekt på informasjonssøking, kildekritikk og etiske aspekter ved akademisk skriving. I den kommende perioden vil det være en målsetting at konkrete nivåtilpassede opplegg for å utvikle informasjonskompetanse skal integreres i alle studieprogram.

11 Fagreferentens oppgaver •Samlingsutvikling (pleie, innkjøp) •Klassifikasjon •Undervisning, veiledning •Kontakt med fagmiljøene -Planlegge undervisning -Støtte til forskning •Formidling •Skrankevakter •Holde seg oppdatert i faget •FoU •Utvalg og verv

12 UB Bergen

13 Hvordan etablere et samarbeid med utdanningsinstitusjonen for å utvikle kurs med formålet å fremme studenters informasjonskompetanse? Hvordan få integrert informasjonskompetanse på alle studieprogram? Hva er fagreferentens rolle i et samarbeid med fagmiljøet?

14 Program for universitetspedagogikk ved UiB •Utviklingsprogram for nyansatte akademikere (20 SP) •Basisdel (10 SP) •Valgfrie moduler (2,5 SP eller 5 SP) •UB har samarbeidet om utvikling av en modul hvor vi setter vi fokus på at informasjonskompetanse er sentralt for læring på fagene (5 SP).

15 Informasjonskompetanse – integrering i undervisning Påbyggingsmodul i universitetspedagogikk Læringsmål Kurset skal gi kunnskap om sammenhenger mellom studentens læringsaktiviteter i fag/studieprogrammer og utvikling av informasjonskompetanse.

16 Kurset er basert på: •Biggs’ Constructive Alignment Model for høyere utdanning –Helhetligstenkning rundt læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering •Perspektivet på læring er sosiokulturelt orientert og det legges vekt på aktiv deltagelse –Diskusjon, gruppearbeid, refleksjon og muntlige oppsummeringer er sentralt i kurset

17 Innhold •Kjennskap til ulike perspektiver på IK •Kunnskap om sammenhenger mellom IK og strategier for informasjonssøk og informasjonsvurdering •Økt bevissthet om IK som en del av etisk refleksjon i faglig arbeid •Økt bevissthet om sammenhenger mellom IK og ulike former for plagiering •Kunne vurdere hvordan ulike læringsaktiviteter fremmer eller hemmer studenters utvikling av IK •Kunne tilrettelegg for faglig forankret utvikling av studenters IK

18 Tre faser 1.To dagers seminar 2.En periode til eget arbeid 3.Presentasjonsdag

19 Dag 1 – Informasjonskompetanse •Presentasjon •Avklaring av forventninger og innhold •Teorier og modeller om informasjonskompetanse •Et case om universitetslæreren Petter •Eksempler på integrerte kursopplegg •Oppsummering og forberedelse til neste dag

20 Dag 2 akademisk redelighet •Akademisk redelighet og studenter – veggoppslag fra media •Diskusjon, gruppearbeid og forelesning om –Hvilke faktorer kan påvirke studenters akademiske uærlighet eller ærlighet? –Hvordan kan vi forbygge akademisk uredelighet blant studenter? •Deltakerstyrt samarbeid med fagreferent –Deltakerne tar med egenrefleksjon fra dagen før, studieplaner, emnebeskrivelse, timeplaner osv –Fagreferenten har med kurskatalogen for IK- programmet

21 Deltakerne Biologi Geografi Geofysikk Helsefremmende arbeid Historie Ernæring Farmasi Filosofi Fysikk Språk

22 Dag 3 – Presentasjon og refleksjon Presentasjon: •Hvordan kan IK integreres i mitt fagområde? •Kurs beskrivelse •Tilbakemeldinger fra andre deltakere Refleksjonsnotat: •Utfordringer ved planlegging av kurset •Hvordan møte slike utfordringene

23 BA-program i human ernæring Informasjonskompetanse 1. semester - Introduksjon 2. semester - Sitering og etikk - Informasjonssøk basis 4. semester - Informasjonssøk avansert - Kildevurdering

24 Analysemetoder i ernæring 5 SP på 4. semester •Få et innblikk i analysemetoder i ernæringsforskning •Vurdere analysesvar •Obligatoriske aktiviteter: •Laboratoriekurs med analyse av blodprøver •Skrive rapport og sammenligne egne funn med publiserte funn

25 HIS114 fordypning i eldre historie Behov •Å forbedre studenters forståelse av pensumlitteratur •Skal kunne analysere kilder og trekke egne konklusjoner Kursdesign •Skrive 8 annoterte bibliografier for å få gå opp til eksamen •Dersom stryk. Skrive en artikkel på Wikipedia som skal godkjennes av faglærer. En revidert artikkel publiseres på Wikipedia.

26 Positive tilbakemeldinger fra deltakerne •Gruppearbeid og diskusjon •Eksempler på kurs med IK integrert i fag •Bevisstgjøring om akademisk redelighet hos studenter •Praktisk nytte i å utvikle egne opplegg for å integrere IK i egne fag •Kontakten med fagreferenten

27 For forbedring •For mye generell teori presentert uten klar relevans •Mer fokus på studentens informasjonssøk og atferd •Biblioteket er i en utviklingsfase, og det er uklarheter omkring hva bibliotekets rolle er •Fagreferentens rolle i denne sammenheng bør bli mer konkret •Mindre bruk av powerpoint

28 Læringsutbytte •Lærerike diskusjoner og refleksjon •Informasjon om bibliotekets aktivitet •Noen tips til egen undervisning

29 Noen refleksjoner ”Å integrere informasjonskompetanse i undervisning er noe som er overraskende enkelt å gjennomføre”

30 Noen refleksjoner ” …Et siste aspekt som må tas stilling til er hvorvidt (deler av) undervisningen skal gjøres obligatorisk. Tilegnelse av informasjonskompetanse kan ikke skje ved lesing av pensum, men krever frammøte hos fagreferent. Denne delen av kurset bør derfor være obligatorisk. Det er ikke tradisjon for frammøtekrav på instituttet, men regelverket åpner for det.”

31 Fakultet Bibliotek Integrasjon

32 Evaluering fra fagreferenter 1.Hva var bra med dette samarbeidet? 2.Hva og hvordan kan opplegget forbedres? 3. Hvilket utbytte har du hatt?

33 Positive tilbakemeldinger •Synliggjøring og bevisstgjøring av IK •Markedsføring av UB •Anerkjennelse av UBs kompetanse på dette området •Etablere nye kontakter med fagmiljøet •Refleksjon over IK sammen med universitetsansatte •Utvide og forbedre vårt kurstilbud •Innspill til bokkjøp

34 ”Jeg fikk mange innspill om hvordan fagreferentene kan undervise i informasjonskompetanse. På sikt tror jeg dette samarbeidet styrker samarbeidet mellom UBs undervisningsressurser og fagmiljøene. Forelesere ved UiB bevisstgjøres omkring temaet informasjonskompetanse”.

35 ”Studentoppgavene dreier seg stort sett om å sette opp og å løse regnestykker. Likevel var det nyttig for ham å bli klar over at instituttet har et integrert samarbeid med biblioteket for tre målgrupper (1.semesters-, nye master- og Ph.d- studenter)”.

36 For forbedring •Informasjon •Intern pedagogisk opplæring •Forventninger til fagreferentrollen •Eksempler fra flere fagområder •Søk & Skriv

37 Læringsutbytte •Knytte kontakter til nye personer i fagmiljøene. •Innblikk i undervisningen til et nytt fagmiljø •Bedre planlegging av trinnvise kurs i IK •Markedsføre biblioteket •Kollegaveiledning •Intern opplæring •Motivasjon og ønske om å bidra i neste kurs

38 Utfordringer i samarbeidet: •Tilgjengelighet •Kommunikasjon •Planlegging •Markedsføring

39 Fakultet Bibliotek Oppsummering

40

41 Litteratur: Biggs, J. B. (2003). Teaching for quality learning at university: what the student does. Philadelphia, Pa.: Society for Research into Higher Education: Open University Press. Bruce, C. (2001). Faculty-librarian partnerships in Australian higher education: critical dimensions. Reference Services Review, 29(2), Carroll, J. (2007). A handbook for deterring plagiarism in higher education. Oxford: Oxford Centre for Staff and Learning Development Johnston, B. & Webber, S. (2005). As we may think: Information literacy as a discipline for the information age. Research Strategies, 20(3), p Kuhlthau, C.C. (2004). Seeking meaning: a process approach to library and information services. Westport, Conn.: Libraries Unltd. Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning : legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press.


Laste ned ppt "Foto: Universitetet i Bergen / J K Wilhelmsen Lille Lungegårdsvann Fagreferentens roller Undervisning i eller utenfor biblioteket? Tove Rullestad Anne."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google