Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Rapport Undersøkelse om lærlinger og rekruttering gjennomført for bilbransjen våren 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Rapport Undersøkelse om lærlinger og rekruttering gjennomført for bilbransjen våren 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Rapport Undersøkelse om lærlinger og rekruttering gjennomført for bilbransjen våren 2005

2 2 Bakgrunn for undersøkelsen I samarbeid med Opplæringskontorene for bilfag og Bilimportørenes forening ble det i 2003 gjennomført en kartlegging for å avdekke behov og holdning til rekruttering av lærlinger og fagarbeidere. Vi spurte alle NBF’s medlemsbedrifter om dette og rapporten ble siden brukt som underlag for det videre arbeid. Vi har imidlertid sett at det igjen var behov for en ny undersøkelse, og da vi fikk en henvendelse fra SRY om et samarbeid mht. inntak av lærlinger, tilbød vi oss straks å gjennomføre en ny kartlegging. SRY som er det nye samarbeidsrådet for yrkesutdanning, har satt i gang et arbeid for å kartlegge situasjonen mht dimensjonering av tilbud i skole og læreplasser i bedrift. De har valgt bl.a. å se på faget lette kjøretøy, fordi dette er ett av de fagene hvor gapet mellom søkere til læreplasser og inntak av lærlinger er spesielt stort. NBF fikk en henvendelse om å delta i dette arbeidet, og vi tilbød oss umiddelbart å gjennomføre en undersøkelse. Vi så det imidlertid hensiktsmessig å avdekke forhold rundt alle bilfagene under ett, ikke bare lette kjøretøy, selv om dette er det største faget. Undersøkelsen ble gjennomført i mai 2005 ved bruk av QuestBack, et Web-basert undersøkelsesverkstøy eiet av NHO, som også har vært behjelpelig med å legge inn spørsmålsskjema i QuestBack og sende undersøkelsen elektronisk til medlemsbedriftene i NBF. Vi benytter anledningen til å takke for verdifull hjelp av NHO i denne sammenheng. I alt mottok 969 bedrifter undersøkelsen pr. mail – og i alt fikk vi svar fra 465. Dette gir en svarprosent på ca 48% hvilket er et meget bra resultat. Oslo, 1. juli 2005 ISBN

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn for undersøkelsen s. 2 Responslogs. 4 1.På vårt verksted er vis. 5 2.Hvordan rekrutterer dere nye fagarbeidere?s. 5 3.Hvor mange lærlinger har din bedrift pr. mai 2005 s. 7 4.Hvordan rekrutterer dere lærlinger?s. 7 5.Planlegger dere å ta inn nye lærlinger i løpet av 2005?s. 9 6.Tror du at din bedrift vil ta inn: s. 9 7.Om du tror dere vil øke antall lærlinger i 2005, hva er årsakene?s Om du tror dere vil ha færre lærlinger i 2005s I løpet av de siste 5 år, hvor stor prosent av dine lærlinger har fortsatt fast jobb hos dere etter endt læretid og fagbrev?s Har bedriften ufaglært arbeidskraft? s Hva mener du er fordelen med ufaglært arbeidskraft? s Mener du det er økonomisk for bedriften å ta inn lærlinger? s Hva må til for at dere skal ta inn flere lærlinger i 2005?s Hva vektlegger du ved utvelgelse av lærling? s I 2005 og i flere år fremover ser det ut til å bli krise når det gjelder å få utplassert lærlinger. Er din bedrift villig til å ta inn ekstra lærlinger for å bidra til å løse denne krisen? s Er dere villige til å ta inn lærlinger som har stryk i flere fag fra videre- gående skole som de må ta opp igjen?s Er dere villige til å ta inn lærlinger som har fremmedkulturell bakgrunn?s Kjente dere til lærekandidatordningen fra tidligere? s Har bedriften brukt lærekandidatordningen? s Vil det være aktuelt for bedriften å bruke lærekandidatordningen?s Hvor stor er forventet avgang av faglært arbeidskraft i din bedrift i de nærmeste to årene?s Samarbeid mellom skole og bedrift gir positiv gevinst for begge parter. Har din bedrift: s Noen hovedtrekk fra undersøkelsens. 25

4 4 Response Log Til sammen har 465 bedrifter svart på undersøkelsen, hvilket betyr en svarprosent på 48

5 5 1. På vårt verksted er vi: a1- 3 ansatte b4 - 7 ansatte c ansatte d ansatte eOver 20 ansatte Nærmere 70 % av respondentene er bilverksteder med under 12 ansatte. Hovedtyngden er bedrifter med 4 til 12 ansatte, de utgjør 60 % av respondentene og bør ha gode forutsetninger til å ta inn lærlinger Nærmere 60% av de nye fagarbeiderne rekrutteres fra bedriftens egne lærlinger, mens nærmere 30 % rekrutteres åpent fra arbeidsmarkedet. Det at 30 % rekrutteres på det åpne arbeidsmarkedet kan bety at det finnes noen bedrifter som ikke lærer opp fagarbeidere selv og at det finnes bedrifter som lærer opp lærlinger som de selv ikke har behov for. aVia egne lærlinger bRekrutterer åpent fra arbeidsmarked et cLærer opp ufaglærte d 2. Hvordan rekrutterer dere nye fagarbeidere ?

6 6 Hvordan rekrutterer dere nye fagarbeidere? Utdrag av tekstsvar fra respondentene •Via egne lærlinger og lærer opp ufaglærte •Egne lærlinger og arbeidsmarkedet •Kombinasjon av alle ovennevnt •importerer fra EU •Både egne lærlinger og arb.markedet •Via kjente •Både lærlinger og åpent i markedet •Rekrutterer fra arbeidsmarkede, egne lærlinger og lærer opp ufaglærte/hjelpearbeidere •Gjennom håndverksformidlingen •Innleide gjennom vikarbyråer. •Opplæringsnemnda i Hordaland •Har vært en stund siden noen ble rekruttert, da åpent •Import •TYSKLAND •Rekrutterings byrå eller andre formidlere •Har ikke tilsatt nye medarbeidere på mange år.

7 7 3. Hvor mange lærlinger har din bedrift pr. mai 2005? a1 b2 c3 d4 - 8 eOver 8 fIngen Bedriftene tar ansvar. Nærmere 70 % av bedriftene har lærlinger. 55 % av bedriftene har 1-2 lærlinger. aVi får dem via Opplærings kontorene bDe oppsøker oss og ber om lærlingplas s cDe får jobb etter praksisperi ode hos oss dLærlingpla ss via familie/kje nte eVi averterer etter lærlinger fVi oppsøker skolene for å finne dem g Bedriftene er relativt passive når det gjelder å finne lærlinger. De fleste har god tilgang til lærlinger via opplæringskontorene og ved at potensielle kandidater oppsøker verkstedene selv eller har praksisperiode der. Man kan spørre seg selv om bedriftene vil vært tjent med å være mer aktive. 4. Hvordan rekrutterer dere lærlinger?

8 8 Hvordan rekrutterer dere lærlinger utdrag av tekstsvarene fra respondentene: •ikke vært aktuelt enda • får ingen forespørsler •vi har ikke hatt lærlinger •ingen rekruttering før om 2-3 år •Via kjente •Satser på gode emner vi finner i praksis fra 10.klasse •vi skal ta inn 1 stk lærling fra høsten av. •samarbeide skole bedrift om VK1 kjøretøy. •Ikke behov •Er pr. tiden ikke opplæringsbedrift, jobber med saken •Skolen plasser dem ut hos oss •Via BOS opplæringsring •Vi får liste med søkere fra Fylkeskommunen,som gir oss muligheten til å kontakte kandidater direkte,og delvis etter praksisperiode. •ingen lærlinger siste 5 år.

9 9 5. Planlegger dere å ta inn nye lærlinger i løpet av 2005? aJa bNei Lærlinge-ordningen går over 2 år. Det betyr at mange bedrifter bare tar inn lærlinger hvert 2 år. I år planlegger 49 % av bedriftene å ta inn lærlinger. Dette harmonerer ikke helt med svaret om at 30 % vil ta inn flere lærlinger i Tror du at din bedrift vil ta inn 31 % av bedriftene oppgir at de vil ta inn flere lærlinger i 2005 og 9 % oppgir at de vil ta inn færre. Dette kan indikere at vi muligens kan oppleve at bedriftene tar inn 20 % flere lærlinger enn i Dersom bedriftene virkelig tar inn 20 % flere lærlinger så er det svært bra. aFlere lærlinger enn i 2004 bFærre lærlinger enn i 2004 cSamme antall lærlinger som i 2004

10 10 7. Om du tror dere vil øke antall lærlinger i hva er årsakene til dette? aVi synes det er viktig å sikre rekruttering til fagene bVår oppdragsme ngde øker cVi bygger lojale medarbeider e dFordi vi har relativt høy turnover på verkstedet eDet gir oss tilgang på rimelig arbeidskraft f Det viktigste argumentet er at de ønsker å styrke rekrutteringen til fagene. Dette kan tyde på at kampanjen med budskap om rekruttering har hatt påvirkning på bedriftene. ” Å bygge lojale medarbeidere” er nest viktigste argument. Utdrag av tekstsvar fra respondentene • Det bidrar til å gi oss et rekrutteringsgrunnlag ut ifra våre egne kriterier / bedriftskulturelt • Hvis noen som søker har gode karakterer og evner, vil vi muligens ansette noen. Lokal forankring er viktig, da kan vi ha sjanse til å beholde dem. • Vi vurderer lærling på delelageret • Ingen planer om lærlinger • Eneste måten å få tak i nok faglærte mekanikere • øker ikke antallet / Ikke aktuelt spørsmål for oss • inkluderer andre avdelinger • Vi har ikke plass til flere lærlinger • ikke lærling for 2005 • Er usikker, vil først bli lærebedrift • Hvis det var tilpasset oss bedre • Bare plass til en lærling pr gang • Det er vanskelig å få tak i de rette emnene som takler elektronikk/data. Dagens tunge kjøretøy har blitt meget avanserte. • Vi bidrar sterkt til å lære opp på våre egne kjøretøy og dermed kan videreutvikle spisskompetanse. • ingen lærlinger lærling fra høsten 2006 • Har ikke mulighet for lærlinger nå • Har ikke kapasitet til å ta hånd om lærling for tiden

11 11 8. Om du tror dere vil ha færre lærlinger i 2005 enn forrige året - hva er årsakene til dette? aDet er synkende oppdragsme ngde på verkstedet bVi har ikke fysisk plass til flere cVi ønsker å rekruttere ferdig utdannede fagarbeidere dVi synes det er for dyrt å ha lærlinger eVi tør ikke påta oss ansvaret for lærlinger i 2 år fremover fVi ser ikke at vi har konkrete behov g Viktigste årsaken er at de ikke har fysisk plass til lærlinger/flere lærlinger. Nest viktigste årsak er at de ikke ser behov for lærling. Det er også verdt å merke seg at 15 % oppgir at de har synkende oppdragsmengde Utdrag av tekstsvar fra respondentene • Vi må redusere med en da vi ikke har hatt god nok oppfølging til alle fire. • Vi tar inn lærlinger hvert annet år, så for 2006 tar vi inn 2-4 nye. • Vi tar inn 1 lærling det ene året, og 2 det neste, i syklus... • Vi rekrutterer ikke dersom det ikke er gode nok kandidater med rett holdning til å behandle kundens bil • Har ikke hatt lærlinger før. • De etablerte må gå ut perioden • Vi mener lærlingene har for liten kunnskap om bil og det å være i en bedrift! • Har mange mek. som trenger opplæring; ikke interne ressurser til mer oppfølging. • Ikke lærling for 2005 • Dei kan for lite, stjeler for mykje tid fra fagarbeiderne. • Ein lærling ferdigutdanna 09.05, begynner fast. • Svakere fagopplæring fra skolene • Lærlinger har stadig dårligere kvalitet • For vi som er ein liten bedrift tar det mykje tid med lærlinger. • Vi har fortiden ikke kapasitet til å ta inn flere. Vi må stå over et år, vi har tross alt 4 lærlinger fra før. • Vi tar et "hvileår" etter ha tatt inn lærlinger hvert å de siste 6-7 årene. Har normalt to men kjører med 1 lærling i Vi ønsker å komplettere den tekniske kompetanse på de mek. vi har på verkstedet til det nivå vi synes teknisk leder bør ha. Som et spes. verksted er dette svært høyt nivå deretter vil vi vurdere evt nye lærlinger

12 12 9. I løpet av de siste 5 år, hvor stor prosent av dine lærlinger har fortsatt fast jobb hos dere etter endt lærlingtid og fagbrev? aAlle bOver 50% cUnder 50% dIngen eller svært få Nærmere 20 % av bedriftene oppgir at ingen eller svært få får jobb i bedriften etter endt læretid. Dette kan bety flere ting: Bedriften tar et samfunnsansvar og lærer opp lærlinger som de selv ikke trenger eller at de oppfatter lærlinger som billig arbeidskraft

13 Har bedriften ufaglært arbeidskraft ? aJa, og vi vil fortsette å ta inn ufaglært arbeidskraft i 2005/2006 bJa, men vi vil ikke fortsette å ta inn ufaglært arbeidskraft i 2005/2006 cNei, men planlegger å ta inn i 2005 dNei, vil heller ikke ta inn i 2005 Bedriftene har som i 2003 et stort innslag av ufaglært arbeidskraft. Ca 40 % av bedriftene oppgir at de har ufaglært arbeidskraft. Men vi vet ikke hvor stor faktisk andel av de ansatte som er ufaglærte. aDet er mangel på faglært personell bVi har arbeidsoppga ver som passer for ufaglærte cDet er kostnadseffek tivt dDet er enkelt å lære opp ufaglært personell e 11. Hva mener du er fordelen med ufaglært arbeidskraft? Mangel på faglært personell oppgies som hovedårsak til at man bruker ufaglært arbeidskraft. Dette står i kontrast til deres svar om at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har behov for mer faglært personell.

14 14 Hva mener du er fordelen med ufaglært arbeidskraft? Utdrag av tekstsvar fra respondentene •Det var mangel på faglært arbeidskraft •Det viser ofte at ufaglært personell kan jobben like godt fordi det deres interesse område, og blir letter motivert til å ta •Fagbrev på et senere tidspunkt •Prøver og hjelpe yngre inn i dette yrke •Det er ingen fordel med ufaglært arbeidskraft •Vi har bare ansatt via kjente •En ufaglært med rett holdning og arbeidskapasitet fungerer gjerne mye bedre enn en fagarbeider som ikke deltar i teamets utfordringer •Det er personell som av en eller annen grunn ikke har fullført utdannelsen/tatt fagprøve •Dette er personavhengig, det finnes flinke folk uten fagbrev •For øyeblikket er vi riktig antall. Skulle det slutte noen, må vi muligens ta inn folk uten fagbrev. Det er mange bilmekanikere rundt i dag som ikke har fagbrev. Vi vil selvsagt velge folk med fagbrev hvis dette passer.. •Enkelte ufaglærte er meget dyktige •Fordi vi av og til ønsker å ansette en person som kan ha gode/riktige kvalifikasjoner uten om fagbrev •Mer modne ungdommer. •Modne personer som vet hva de vil

15 Mener du det er økonomisk for bedriften å ta inn lærlinger? aJa bNei cVet ikke 61 % av bedriftene mener at det er økonomisk å ta inn lærlinger. Dette tyder på at informasjonen omkring de økonomiske rammevilkårene har kommet frem og at det nå er en holdningsendring i bilbransjen der man ser at det lønner seg å ta inn lærlinger. aBedre informasjon om hva det innebærer å ha en lærling bLærlinger bør ha bedre faglig utgangspunkt enn i dag cMer motiverte lærlinger dMer oppfølging fra opplæringskonto ret eBedre rammevilkår f Bedriftene er opptatt av at lærlingene må være mer motiverte og ha et bedre faglig utgangpunkt. De er også opptatt av at man må ha bedre rammevilkår dersom man skal ta inn flere lærlinger, det handler både om at flere må bygge på verkstedet for å få plass til flere lærlinger og at man må ansette flere fagarbeidere for å kunne veilede flere lærlinger 13.Hva må til for at dere skal ta inn flere lærlinger i 2005?

16 16 Hva må til for at dere skal ta inn flere lærlinger i 2005? Utdrag av tekstsvar fra respondentene •Større lokaler •Arbeidssituasjonen •Har ikke behov, for liten arbeidsmengde •Vi må se at bedriften har behov for det og at vi har kapasitet å følge de opp. •Bedre kapasitet på verkstedet. •Økende oppdragsmenge •Plassproblemer! •Som nevnt har vi 6 stk i dag og har ikke plass i år •Mer tilgang til arbeid på verkstedet. •Bedre plass i verksted •Ikke mer fysisk plass- tar et hvileår •Tilstrekkelig antall ansatte / fagarbeidere ved verkstedet som har lærling. •Plass og tid til oppfølging hos oss selv •Økt kapasitet til å ta seg av dem •Økt behov, men synes ikke slik pr.dato •Har ikke lokaler for flere ansatte/lærlinger •For å gi de en nødvendig faglig fokus og støtte så blir det mer krevende for produktivt personell og følge de opp. Da trengs det mer økonomisk bistand til å drive en instruktør.

17 Hva vektlegger du ved utvelgelse av lærling? aKarakterer bOppførsel cFravær dKjennskap til lærlingen / hans familie eFørerkort Når bedriftene skal rekruttere lærlinger legger de stor vekt på fravær og oppførsel aJa, i 2005 bJa, i 2005 og i årene fremo ver cNei dVet ikke 28 % av bedriftene er villige til å ta inn flere lærlinger for å løse krisen med mangel på læreplass. Det at 45 % ikke vet betyr at vi må informere mer. Bare 27 % sier at de ikke vil ta inn flere lærlinger. Vi har med andre ord et stort potensial. 15. I 2005 og i flere år fremover ser det ut til å bli krise når det gjelder å få utplassert lærlinger. Er din bedrift villig til å ta inn ekstra lærlinger for å bidra til å løse denne krisen ?

18 18 Hvilke tiltak må til for at din bedrift vil være villig til å ta inn flere lærlinger hvert år? •Vi har en policy i bedriften at vi skal ta inn lærlinger hvert år. I dag er 20 % av arbeidstokken lærlinger, og dette skal vi redusere til 15 % i Hvis lærlingene skal få god nok oppfølging klarer vi ikke mer enn 15 % •Vi har stort sett tatt inn 4 nye lærlinger hvert år de siste 5 årene og vi vil øke litt de neste 2 årene da vi nå bygger nytt anlegg og derfor får flere arbeidsplasser. Vi har satt opplæring i system og gitt personer ansvar for lærlingene slik at de blir en ressurs og får god opplæring. •Subsidierte lærlinger. De må være billigere. •Større plattform å stå på etter to år med skole. •Bedre kunnskap hos lærlingen •Bedre holdning/interesse hos lærlingen •Mer støtte økonomisk •Vi har bare verksted for en lærling. •Vi er en liten bedrift og kan ikke ha mer enn en om gangen •Vi har kapasitet til en lærling. Bedre økonomiske rammer vil bedre muligheten til å ha konstant lærling i bedriften. •Må få større verksted •Arbeidssituasjonen •Vi har ikke kapasitet. •Større oppdragsmengde •At vi får dekka kostnadene med å nytte eige personell til opplæring av lærlinger. Likeeins at det offentlege dekker bedrifta sin kostnad med at fagarbeidere er med i prøvenemnder. •Vi må ha flere bilinteresserte og motiverte ungdommer, vi i mener faget bør heves på et høyere nivå. Vi hadde sist vinter en ny mek.m.fagbrev, han kunne ikke overhale bremser, ikke skifte regreim, måtte ha hjelp til det meste. det samme har vi hørt fra flere hold. •Tettere oppfølging fra opplæringskontoret er viktig men det viktigste er at lærlingene virkelig er motivert til faget (dvs at det ikke er 3. eller 4. valg). •Ryddigere regelverk om og rundt reformer som har vært. Strengere fagprøver, de slipper for lett igjennom og tror de er flinkere og mer verdt dagen etter fagprøven •Hvis vi må ta inn flere enn det som er naturlig vil dette koste penger. Da må vi ha mer støtte. Hvis staten synes dette er et samfunnsproblem, så får de bidra med løsninger. •Skolenes fagopplæring må komme opp i kvalitet. Det kan virke som om en del ikke skjønner hva det innebærer å sende lærlinger ut i arbeidslivet •De må kunne litt om bil når de kommer ut av skolen. I dag er dette et stort problem •Bedre skole og kompetanse. Vi vurderer selv å overta hele opplæringen og eventuelt ha plikttjeneste •Flinke oppegående lærlinger tar vi gjerne inn på gjeldene vilkår •Svake lærlinger er i de fleste tilfeller svært resurskrevende. For disse er det nødvendig med økonomisk støtte samt mer oppfølging fra opplæringskontor. •Enklere administrasjon.

19 Er dere villige til å ta inn lærlinger som har flere stryk i fag fra videregående skole som de må ta opp igjen? aJa bNei cVet ikke Bedriftene har liten vilje til å ta inn lærlinger med stryk fra videregående skole. Dette harmonerer ikke helt med dagens situasjon og kan tyde på mangel på informasjon om stryk fra Videregående skole. aJa bNei cVet ikke Bedriftene har ”gode holdninger” når det gjelder ungdom med ikke norsk bakgrunn. Kun 12 % sier at de ikke ønsker lærlinger med ikke norsk bakgrunn. De fleste er opptatt av at de vil ha gode fagfolk som snakker norsk. 17. Er dere villig til å ta inn lærlinger som har fremmedkulturell bakgrunn?

20 20 Er dere villig til å ta inn lærlinger som har fremmedkulturell bakgrunn? •Norsk kunnskapene må være gode både skriftlig og muntlig •Forutsetter gode norsk kunnskaper •Må kunne 100% norsk •Like vilkår •Avhengig av referanser (Opplæringskontoret) •Så lenge språk er 100% ser jeg ingen problemer •Kommer an på kompetanse og språkkunnskaper •Ekstra stort ansvar. •Forutsatt norsktalende, •Krav til språk •Mer et spørsmål om personlige egenskaper •Bakgrunn er uvesentleg •Vi har to allerede, hvorav en er VELDIG bevisst sine rettigheter. •Er avhengig av at de snakker norsk. •For å passe inn i miljøet vårt må de ha en Norsk livsstil. •Så fremst at det norske lovverket er tilpasset og godkjenner de utenlandske fagene/linjene. •Hudfargen spiller ingen rolle, bare vedkommende oppfører seg etter de retningslinjer som er satt opp. •Årsaken til stryk er vesentlig for et ev. inntak. •Språk og personlighet er en forutsetning

21 Kjente dere til lærekandidatordningen fra tidligere? aJa bNei Lærekandidatordningen er lite kjent. Vi tror også at bedriftene blander den sammen med praksiskandidatordningen Utdrag av tekstsvar fra respondentene: •Vet ikke hva dette er. •Kjenner litt til dette fra tidligere. (men forlite.) •Bør være fullverdig læreplan •Har ikke satt meg inn i skrivet. har ikke vært akt for meg. Men er ikke uinteressert og vil ha lærling med tiden. Vil da sette meg bedre inn i sakene •Har sittet i opplæringsnemda •Vet ikke hva det er •Usikker på kva skriv dette er. •Vert hos oss i praksisuke under skolegang •har ikke lest informasjonsskrivet •Kjenner ikke ordningen •Ukjent for meg.

22 Har bedriften brukt lærekandidatordningen ? aJa bNei Hvilke erfaringer har bedriften med ordningen? • fungerer vel ok • tar for mye kapasitet • Meget bra! • God/OK • Vet ikke. Siste ble oppsagt..... • Virker greit • Både og, en har fungert bre 2stk ikke. • Ikke god! • Ordningen er noe ny for oss, men den kandidaten vi har ser det ok ut.

23 Vil det være aktuelt for bedriften å bruke lærekandidatordningen fremover? aJa bNei cVet ikke Bedriftene er svært usikre på om lærekandidatordningen er noe for deres bedrift. Her er det et stort behov for informasjon. Utdrag av tekstsvar fra respondentene •Avhenger av råd fra Opplæringskontoret •Kommer an på den generelle utvikling i markedet. •Vet ikke hva lærekandidatordning er. •Litt fram i tid ser jeg potesialet i mekaniker med delkompetanse. •Krever mye mer arbeid også fra bedriftens side •Kompetansekravene fra fabrikk på våre merker øker, ufaglært arbeidskraft og arbeidskraft uten full kompetanse blir vanskeligere å benytte seg av, da dette krever ekstra oppfølging og planlegging. •Det er mulig •Ikke så lenge vi får tak i lærlinger med grunnlag fra GK og VK 1 •Jeg tror dette vil skille på merkeverksted og uavh.verksteder •Har ikke lest denne informasjonen enda. •Krever for mye resurser ( nok med vanlige lærlinger) •Vår opplæring er ikke tilpasset dette. •Har ikke mottatt info om dette •Mer informasjon om ordningen

24 24 21 Hvor stor er forventet avgang av faglært arbeidskraft i din bedrift i de nærmeste to årene? aMindre enn 25% b % cMer enn 50% Bedriftene forventer svært lav turnover og dette kan forklare hvorfor de ikke tar inn flere lærlinger aSamarbeids avtale/Part nerskapsav tale med skole bElever som er utplassert i arbeidsuke cSkoleklasse r på besøk dDeltar på arrangeme nt på skolene 22. Samarbeid mellom skole og bedrift gir positiv gevinst for begge parter. Har din bedrift: Bedriftene har god kontakt med skolene, de tar imot elever til utplassering og de tar imot skole- klasser på besøk. Nærmere 1 av 3 bedrifter oppgir også at de har partnerskapsavtaler med en skole. Det kan virke som bedriftene er litt passive når det gjelder kontakten med skolene, det er skolene som er den aktive part. Men bedriftene er positive når skolen tar kontakt.

25 Noen hovedtrekk fra undersøkelsen: •Den viktigste måten å rekruttere nye fagarbeidere er å rekruttere fra egne lærlinger som bedriften selv har lært opp. Det er også et stort innslag av rekruttering fra det åpne markedet. Mye tyder på at enkelte bedrifter utdanner flere lærlinger enn det de selv har behov for mens andre bedrifter utdanner ingen eller få lærlinger. Totalt sett er det færre fagarbeidere med fagbrev enn det bedriftene selv sier at de har behov for. Mangel på faglærte er hovedårsaken til at 40 % av bedriftene har ansatt ufaglært arbeidskraft. •Når det gjelder å ta inn lærlinger, er tendensen er den samme som i 2003; ca 50 % av bedriftene tar årlig inn nye lærlinger. At lærlingene er i bedriften i 2 år forklarer at det selv om 70 % av bedriftene har lærlinger, er det kun 50 % som tar inn lærling hvert år. Viktigste årsaker til å ta inn lærling er å sikre rekruttering til fagene og for å bygge lojale medarbeidere. •Mangel på fysisk plass og manglende behov for flere er årsaken til at bedriftene ikke tar inn flere lærlinger. 15 % av bedriftene melder også som i 2003 om synkende oppdragsmengde. Ca 20 % av bedriftene som tar inn lærlinger ansetter ingen eller få av dem etter endt læretid. Dette kan tyde på at disse bedriftene tar ansvar for å utdanne nye fagarbeidere og/eller at de ser at det lønner seg økonomisk å ha lærlinger uten at de får jobb i bedrifter etter endt læretid. Undersøkelsen viser også at bedriftene har forstått at det er økonomisk lønnsomt å ta inn lærlinger, kun 16 % sier at dette ikke er økonomisk lønnsomt.


Laste ned ppt "1 Rapport Undersøkelse om lærlinger og rekruttering gjennomført for bilbransjen våren 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google