Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norsk ernæringspolitikk

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norsk ernæringspolitikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk ernæringspolitikk

2 DEN SPEDE BEGYNNELSE…. vestlige industriland i 1930-årene
samfunnsproblem utilstrekkelig matforsyning underernæring I Norge var gratis matutdeling en del av fattigomsorgen.

3 NORSK MAT- OG ERNÆRINGSPOLITIKK
1936 retningslinjer for kostholdet: ” Komiteen til undersøkelse av de forsorgsunderstøttedes ernæringsforhold” 1937 Statens ernæringsråd 1939 Statens kostholdsnemd urolige politiske tilstander krig og isolasjon truet forberede Norge på selvberging under en eventuell ny verdenskrig

4 STATENS ERNÆRINGSRÅD – 1940 tallet
Rådets oppgaver i perioden Øke norsk matproduksjon Landsomfattende kartlegging av kostholdet Råd om tilsetting av vitamin A og D i margarin fikk gjennomslag Kritisk til at sukkerprisen ble senket Øke bruken av grønnsaker Opplysningsarbeid om skolemåltidets verdi Andre land: ernæring var landbruksstyresmaktenes ansvar Norsk valg av institusjonell tilknyting kan forklares ved Evangs sterke stilling i helse- og sosialpolitikken

5 BAKGRUNN FOR DAGENS ERNÆRINGSPOLITIKK
Etter krigen (50-60 tallet): økningen i hjerte- karsykdommer 1963: Nicolaysen-komiteen innstilling om sammenhengen mellom kosthold og hjerte-karsykdommer Konklusjon: fett var en sentral årsak til økningen i dødeligheten av hjerteinfarkt anbefaling å skjære ned fettforbruket fra > 40 % til < 30 % minimum 10% av fettet skulle være flerumettet Disse tallene, som har stått nesten uforandret til i dag, innebar en radikal omlegging av kostholdet fra den tradisjonelle sikringskosten

6 STATENS ERNÆRINGSRÅD – 1980 tallet
1980: Ernæringskampanjen Ernæringskampanjen kostholdskampanje for å få nordmenn til å spise mindre fett kampanjen så vellykket at den ble repetert langt utover 80-tallet Fokus: hverdagsmat - to kokebøker og flere brosjyrer 1984: Innføring av lettmelk Lettmelk ble først prøvd introdusert som et prøveprosjekt i Ingen suksess! Nølende markedsføring og lav fettprosent (0,5) I 1984 ble lettmelken på nytt lansert denne gang med 1,5 % fett ble snart den dominerende melketypen i norske hjem opplysning skulle enda sterkere inn som satsningsområde 1987: Styrket administrasjon og internasjonale spørsmål Hans Kolbein Dahle, professor i veterinærmedisin, ble leder i SE. Han styrket rådets administrasjon med faglig tyngde Norum ble på nytt valgt i 1995 Rådet er tømt for representanter for næringer eller organisasjoner Skolemat kom på tapetet med ny styrke Regelmessige kostholdsundersøkelser er i gang Arbeidet med å påvirke mattilbud og matpriser er stadig aktuelle Hovedsatsningsområdet er å øke frukt- og grøntforbruket i befolkningen Det internasjonale arbeidet blir stadig viktigere

7 STATENS ERNÆRINGSRÅD 1990 tallet - INN I MODERNE TID
1999: Nytt navn og nytt arbeidsområde nytt navn: Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet i tillegg til ernæring skal rådet ha ansvaret for å få flere nordmenn opp av godstolen bakgrunnen for det nye Rådet var et forslag lansert av representanter fra Norges Idrettshøyskole Regjeringen, ved helseminister Dagfinn Høybråten, grep forslaget fra Idrettshøyskolen og gav Ernæringsrådet en ny arbeidsoppgave: Myndighetene burde styrke arbeidet med å fremme fysisk aktivitet gjennom oppretting av et statlig råd for fysisk aktivitet, for å snu en negativ utvikling med et stadig mer stillesittende liv for mange, med de uheldige konsekvensene dette har for folkehelsa. Styrke arbeidet med å fremme fysisk aktivitet for å snu en negativ utvikling med et stadig mer stillesittende liv for mange, med de uheldige konsekvensene dette har for folkehelsa

8 NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING - 2000 tallet
Rådets funksjon gi myndighetene råd i spørsmål om kosthold og ernæring bidra i arbeidet med dokumentasjon holde seg løpende orientert om forskningsresultater følge med i utviklingen i norsk kosthold bidra til informasjon om ernæring og helse, og om hvilke forhold som påvirker kosthold og helse foreslå tiltak som kan fremme kosthold og ernæring i helsefremmende virksomhet, forebygging, behandling og habilitering/rehabilitering evaluere effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak på området kosthold og ernæring

9 VIRKEMIDLER I ERNÆRINGSPOLITIKKEN
Normative Omfatter i hovedsak juridiske tiltak (forbud, påbud og reguleringsordninger) Er ofte en forutsetning for å bruke andre virkemidler Økonomiske Omfatter tiltak som påvirker menneskers vurdering ut fra hva som er økonomisk fordelaktig for dem. Toll, prisregulering, skattelegging, inntekstfordeling gjennom beskatning og trygder, avgifter, toll og subsidier Fysiske Tilgjengelighet på mat Pedagogiske Har vært mest benyttet; informasjon, opplysning og undervisning

10 ERNÆRINGSPOLITIKKENS HISTORIE
1972 verdens matvareproduksjon svært lav matvarelagrene nådde et bunnivå etter 2. verdenskrig utviklingslandene ble i økende grad avhengig av matvareimport sterk prisstigning i internasjonal matvarehandel forverring av ernæringsproblemene 1973/74 akutt kornmangel i verden kornprisene steg pga store russiske oppkjøp i USA og Canada FN sammenkalte derfor til en Verdens Matkonferanse i Roma For å drøfte hvordan ernærings- og matforsyningsproblemer kunne løses

11 STORTINGSMELDING 32 FRA 1975-76
Ernæringsmeldingen Norges første nedskrevne politikk for løsning av en av datidens store helseproblemer Representerte historisk sett noe nytt og vakte internasjonal oppmerksomhet Skrevet av Sosial- og helsedepartementet og Landbruksdepartementet i fellesskap Hovedpunkter Samsvar med anbefalingene fra Verdens matvarekonferanse Stimulere helsemessig godt kosthold Reduksjon av inntak av fett Økning av inntak av karbohydrater Stimulere til økt produksjon og forbruk av norske matvarer Bedret selvforsyningsgrad Styrke utnyttelsen av matressurser fra næringsvake områder

12 HOVEDMOMENTER ST. MELD 32 FRA 1975-76
Ernæringspolitikk sammenheng helse, selvforsyning (matforsyning) og distriktspolitikk vanskeligheter motstridende interesser ulike meninger om hva som skulle vektlegges illustrert ved tittelen på den første stortingsmeldingen Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk. Konflikten lå og ligger fortsatt, for det meste i skjæringspunktet mellom helse og landbruk i dag er ernæringspolitikken og -arbeidet en naturlig integrert del av folkehelsearbeidet

13 STORTINGSMELDING 37 FRA 1992-93
Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid Den nye forebyggingspolitikken bygget på en offentlig utredning som kom i 1991, "Flere gode år for alle. Forebyggingsstrategier" (NOU 1991:10). Redusere omfang av kostholdsrelaterte helseskader Sikre at matvarene er helsemessige trygge Styrke forbrukernes innflytelse i mat- og ernæringspolitikk Helse-, miljø- og ressursmessig forsvarlig forbruksmønster

14 FOREBYGGENDE HELSEARBEID 1992-93
Skille mellom to typer forebyggende helsearbeid: Helsefremmende: alle tiltak som tar sikte på å styrke individets helse. alt fra å sikre folk arbeid og trygghet for inntekt til å oppmuntre til økt fysisk aktivitet Sykdomshindrende: retter seg inn mot spesifikke sykdommer: arbeide for en reduksjon av fettinntaket for å forhindre hjerteinfarkt eller å vaksinere mot difteri og meslinger Ernæringspolitikken nært tilknyttet til øvrig helsepolitikk den nye forebyggingspolitikken gjorde forebygging til et svært omfattende område de store dødsårsakene (hjerte- og karsykdommer og kreft) var årsak til ca 70% av alle dødsfall på midten av 90-tallet viktige områder for forebygging

15 HOVEDMÅL FOR ERNÆRING I 1992-93
Å redusere omfanget av kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen Delmål for kostens sammensetning: fett (maks 30 E%) øking av innholdet av kostfiber til 25 g/dag sukker høyst 10 E% salt reduseres til høyst 5 g/dag alkoholforbruket senkes Andre delmål ammefrekvens utjevning av kostholdsrelaterte helseforskjeller sikring av kostholdsbehandling ved helseplager

16 FORTS: HOVEDMÅL 1992-93 Å sikre at matvarene er helsemessige trygge
Delmål: politikk matvarene skal ikke inneholde smittestoffer og fremmedstoffer i mengder som kan medføre helseskade forbrukernes rettigheter må ivaretas krav til kvalitet, trygghet og sikkerhet blir oppfylt Styrke forbrukernes innflytelse i mat- og ernæringspolitikk det bør legges opp til en forbrukerpolitikk som stimulerer til et helsefremmende kosthold Prismekanismer Tilgjengelighet Merking Informasjon

17 FORTS: HOVEDMÅL Helse- miljø- og ressursmessig forsvarlig produksjon, distribusjon og markedsføring av matvarer og til et helse- og ressursmessig forsvarlig forbruksmønster. Delmål: matproduksjonen skal tilfredsstille samfunnets krav til en trygg og etisk akseptabel produksjon av mat produksjonen skal ta hensyn til vern av dyr og planter, vern av genetiske ressurser og vern av miljøgrunnlaget Disse føringene er fremdeles gjeldende

18 ST.MELD. NR. 16. (2002–2003) RESEPT FOR ET SUNNERE NORGE
Folkehelsemeldingen Videreføring av tidligere norsk ernæringspolitikk Forløper til politiske føringer som 2 år senere kom i WHOs globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse Politikk for fysisk aktivitet Mål og strategier for folkehelsepolitikken det neste tiåret Fokus på sammenhengen mellom livsstil og helse, og på sammenhengen mellom samfunnets og den enkeltes ansvar for å påvirke helsesituasjonen

19 FORTS. RESEPT FOR ET SUNNERE NORGE 2002-03
Utfordringene skal møtes med 4 resepter eller hovedstrategier: Det skal bli enklere å ta ansvar for egen helse Det skal bygges brede allianser og en sterkere infrastruktur for folkehelse. Helsetjenesten skal legge større vekt på forebygging Folkehelsearbeidet skal være basert på erfaring og kunnskap

20 FORTS. RESEPT FOR ET SUNNERE NORGE 2002-03
Stortingsmeldingen har to hovedmål: Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn noe helt nytt innen folkehelsepolitikken i Norge første gang et norsk politisk dokument setter søkelyset på sosiale helseforskjeller Sykdommer som hjerte- og sykdom, diabetes og overvekt er det største helseproblemet i dag i forhold til mat og ernæring Sosial ulikhet en aktuell problemstilling Politikken kan ikke være lik for alle Mer målrettet mot de deler av befolkningen der både utfordringene og mulighetene (forebyggingspotensialene) er størst Fokus rettes mot hvilke konsekvenser politikken i ulike samfunnssektorer har for ulikhet i helse Vi har god helse og utviklingen er positiv, men utviklingen går tregere enn i land det er naturlig å sammenligne oss med. De sosiale ulikhetene i helse er betydelige. Vi ser en urovekkende livsstilsrelatert sykdomsutvikling. I global sammenheng har både tradisjonelle mat- og vannbårne sykdommer stor betydning. Forekomsten av livsstilssykdommer øker også i U-land. I vårt eget land anser vi generelt at maten er trygg, men også her er det en god del sykdomstilfeller på grunn av smittestoffer.

21 STRATEGISK PLAN: ET SUNT KOSTHOLD FOR GOD HELSE (2005-2009)
”Et sunt kosthold for god helse gjennom hele livet” Mål: øke forbruket av grønnsaker, frukt, bær øke forbruket av grove kornvarer redusere inntaket av hardt fett (mettet og trans) redusere inntaket av energitette, næringsfattige matvarer I 2005 la Nasjonalt råd for ernæring frem et forslag til strategisk plan for kosthold og ernæring - på oppdrag fra SHdir. Disse strategiske målene skal bidra til en fortsatt reduksjon i forekomsten av hjerte-karsykdommer, redusert forekomst av kostholdsrelatert kreft og stoppe økningen av overvekt og fedme

22 FORTS. ET SUNT KOSTHOLD FOR GOD HELSE (2005-2009)
Tiltak som gjør det lettere å foreta sunne valg Gratis frukt og grønnsaker i barnehage og skole Lavere pris på frukt og grønnsaker Høyere pris på energitette, næringstette matvarer Hindre markedsføring av usunne matvarer rettet mot barn Tiltak innenfor utdanningsinstitusjonene Sikre grunnleggende kunnskap om kost og helse Sikre ferdigheter i tilberedning av mat Sikre god lærerkompetanse

23 FORTS. ET SUNT KOSTHOLD FOR GOD HELSE (2005-2009)
Tiltak i sosial- og helsetjenesten Styrke ernæringsarbeidet i svangerskapsomsorgen, helsestasjonen, skolehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenestene og primær- og spesialisthelsetjenesten Styrke ernæringskompetansen til helsepersonell Økt satsing på forskning og overvåkning Fokusere på helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak knyttet til folkehelseutfordringer Gjennomføre regelmessige undersøkelser av kostholdet og kostholdsrelaterte helse- og sykdomsindikatorer i befolkningen (høyde, vekt, blodtrykk og ulike blodparametre)


Laste ned ppt "Norsk ernæringspolitikk"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google