Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer Ulf Wike Ljungblad Overlege, Barnesenteret SiV Tønsberg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer Ulf Wike Ljungblad Overlege, Barnesenteret SiV Tønsberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer Ulf Wike Ljungblad Overlege, Barnesenteret SiV Tønsberg

2 Aspartame: A Safety Evaluation Based on Current Use Levels, Regulations, and Toxicological and Epidemiological Studies • Magnuson et al • Crit Rev Toxicol. 2007;37(8):

3 Dipeptid av fenylalanin og aspartic acid N-L-α-aspartyl-L-phenylalanine 1-methyl ester

4 Ringform av aspartam • Diketopiperazin (DKP) – En laktamring

5 Oppdagelse • James Schlatter 1965 • Av misstak • Skulle lage en tetrapeptid for å inhibere gastrin • Cloninger og Balwin 1970 i Science – Foreslo å bruke den som søtningsmiddel • Tidligere kun cyclamat og sakkarin

6 Nedbrytning • Bryts ned fullstendig i tarmen • Aspartam tas alltså ikke opp i kroppen Bell and Labuza (1991) and Prodolliet and Bruelhart (1993)

7

8 Karakteristika • Degraderes i varme – Kan alltså ikke kokes eller stekes • Sur miljø forhindrer degradering • Degraderingsproduktene har ingen søt smak – Spises ikke da de ikke smaker søtt lenger • 200 ganger søtere enn sukrose • Ingen metallisk ettersmak som sakkarin

9 Mengder • Akseptabelt inntak mg/kg kroppsvekt • Gjennomsnittlig inntak i USA 4,9 mg/kkg kroppsvekt • 33 cl Diet Coke inneholder 3,5 mg aspartam

10 Metanol • Diet Coke 55 mg/L brus • Appelsinjuice 680 mg/L juice • Appelsin fruktkjøtt 180 mg/L • Citrusfruktjuicer, grønnsaker og øl/vin/sprit • 1000 mg daglig fra frukt og grønt Francot and Geoffroy, 1956; Stegink, 1987; Taucher et al. 1995

11 Metanols nedbryting • Formaldehyd – Produseres hele tiden i kroppen naturlig, er et vanlig mellomledd i stoffskiftet – Formic acid er en byggesten til DNA (puriner) – mg produseres og brytes ned daglig helt naturlig – Levern kan bryte ned ca 22 mg per minutt – En kopp kaffe inneholder 30 mg Owen et al., 1990; Clary and Sullivan, 1999

12 Aspartic acid • Gjennomsnittlig daglig inntak 6,5 g/d • 13 ganger mer per liter i melk jfr i aspartamsøtet brus Butchko and Kotsonis (1991)

13 Phenylalanin • Gjennomsnittlig daglig inntak 3,4 g/d • 6 ganger mer per liter i melk jfr i aspartamsøtet brus Butchko and Kotsonis (1991)

14 Effekter på sukkermetabolisme • Etter inntak av 400 mg aspartam (5-7 mh/kg) og 135 mg sakkarin eller ingen kunstig søtning – Ingen forskjell på blodsukker – Ingen forskjell på insulin – Ingen forskjell på glukagon • Alltså ingen invirkning på sukkermetabolismen Horwitz et al. (1988)

15 Konklusjoner fra forskning • Ingen økt kreftrisiko pga aspartam • Ingen økt neurotoksisitet pga aspartam • Ingen økt kramperisiko pga aspartam • Ingen endring av minnes- eller inlærningsfunksjon eller opptreden pga aspartam • Ingen reproduktiv eller teratogen effekt er dokumentert • Ingen genotoksisitet påvist av aspartam

16 Acesulfam K

17 • K står for kalium • E950

18 • Oppdaget 1967 av Karl Clauss tilfeldig • Lika søt som aspartam • g søtere enn sukrose • Halvparten så søtt som saccharin • 25% så søtt som sukralose

19 • Litt bitter ettersmak (som saccharin) som øker ved høyere konsentrasjoner • Blandes ofte med sukralose eller aspartam før å gi mer sukkerlik sødme • Mer stabilit enn aspartam, også for varme


Laste ned ppt "Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer Ulf Wike Ljungblad Overlege, Barnesenteret SiV Tønsberg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google