Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer

Presentasjon om: "Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer
Ulf Wike Ljungblad Overlege, Barnesenteret SiV Tønsberg

2 Aspartame: A Safety Evaluation Based on Current Use Levels, Regulations, and Toxicological and Epidemiological Studies Magnuson et al Crit Rev Toxicol. 2007;37(8):

3 Dipeptid av fenylalanin og aspartic acid
N-L-α-aspartyl-L-phenylalanine 1-methyl ester

4 Ringform av aspartam Diketopiperazin (DKP) En laktamring

5 Oppdagelse James Schlatter 1965 Av misstak
Skulle lage en tetrapeptid for å inhibere gastrin Cloninger og Balwin 1970 i Science Foreslo å bruke den som søtningsmiddel Tidligere kun cyclamat og sakkarin

6 Bell and Labuza (1991) and Prodolliet and Bruelhart (1993)
Nedbrytning Bryts ned fullstendig i tarmen Aspartam tas alltså ikke opp i kroppen Bell and Labuza (1991) and Prodolliet and Bruelhart (1993)

7

8 Karakteristika Degraderes i varme Sur miljø forhindrer degradering
Kan alltså ikke kokes eller stekes Sur miljø forhindrer degradering Degraderingsproduktene har ingen søt smak Spises ikke da de ikke smaker søtt lenger 200 ganger søtere enn sukrose Ingen metallisk ettersmak som sakkarin

9 Mengder Akseptabelt inntak 40-50 mg/kg kroppsvekt
Gjennomsnittlig inntak i USA 4,9 mg/kkg kroppsvekt 33 cl Diet Coke inneholder 3,5 mg aspartam

10 Francot and Geoffroy, 1956; Stegink, 1987; Taucher et al. 1995
Metanol Diet Coke 55 mg/L brus Appelsinjuice 680 mg/L juice Appelsin fruktkjøtt 180 mg/L Citrusfruktjuicer, grønnsaker og øl/vin/sprit 1000 mg daglig fra frukt og grønt Francot and Geoffroy, 1956; Stegink, 1987; Taucher et al. 1995

11 Owen et al., 1990; Clary and Sullivan, 1999
Metanols nedbryting Formaldehyd Produseres hele tiden i kroppen naturlig, er et vanlig mellomledd i stoffskiftet Formic acid er en byggesten til DNA (puriner) mg produseres og brytes ned daglig helt naturlig Levern kan bryte ned ca 22 mg per minutt En kopp kaffe inneholder 30 mg Owen et al., 1990; Clary and Sullivan, 1999

12 Butchko and Kotsonis (1991)
Aspartic acid Gjennomsnittlig daglig inntak 6,5 g/d 13 ganger mer per liter i melk jfr i aspartamsøtet brus Butchko and Kotsonis (1991)

13 Butchko and Kotsonis (1991)
Phenylalanin Gjennomsnittlig daglig inntak 3,4 g/d 6 ganger mer per liter i melk jfr i aspartamsøtet brus Butchko and Kotsonis (1991)

14 Effekter på sukkermetabolisme
Etter inntak av 400 mg aspartam (5-7 mh/kg) og 135 mg sakkarin eller ingen kunstig søtning Ingen forskjell på blodsukker Ingen forskjell på insulin Ingen forskjell på glukagon Alltså ingen invirkning på sukkermetabolismen Horwitz et al. (1988)

15 Konklusjoner fra forskning
Ingen økt kreftrisiko pga aspartam Ingen økt neurotoksisitet pga aspartam Ingen økt kramperisiko pga aspartam Ingen endring av minnes- eller inlærningsfunksjon eller opptreden pga aspartam Ingen reproduktiv eller teratogen effekt er dokumentert Ingen genotoksisitet påvist av aspartam

16 Acesulfam K

17 Acesulfam K K står for kalium E950

18 Oppdaget 1967 av Karl Clauss tilfeldig
Lika søt som aspartam g søtere enn sukrose Halvparten så søtt som saccharin 25% så søtt som sukralose

19 Litt bitter ettersmak (som saccharin) som øker ved høyere konsentrasjoner
Blandes ofte med sukralose eller aspartam før å gi mer sukkerlik sødme Mer stabilit enn aspartam, også for varme