Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Status Norskehavet – Sammenhengen mellom de ulike fiskebestandene Leif Nøttestad Seniorforsker.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Status Norskehavet – Sammenhengen mellom de ulike fiskebestandene Leif Nøttestad Seniorforsker."— Utskrift av presentasjonen:

1 Status Norskehavet – Sammenhengen mellom de ulike fiskebestandene Leif Nøttestad Seniorforsker

2 Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012

3 Nordøstatlantisk makrell •Mest verdifulle kommersielle fiskearten i Nordatlanteren •Spiller en nøkkelrolle som predator og byttedyr i Nordøstatlanteren •Tallrik og akkurat nå en robust fiskebestand •Massiv utbredelse og årlig langdistanse vandringer •Ekslosiv, utholdende, dynamisk og høyst opportunistisk stimfisk

4 Oppsummering av fra ICES på makrell for 2012

5 Norsk vårgytende sild •Tilpasset et liv både i Barentshavet som oppvekstområde og Norskehavet og norskekysten som voksen og kjønnsmoden •Effektiv planktonspiser av større planktonarter som raudåte, krill og amfipoder. Mindre effektiv på mindre planktonarter •Tåler og trives i lavere temperaturområder (>0-2°C) enn makrellen (>4-6°C), men ikke så varme temperaturområder som makrellen •Spiller en sentral rolle som både predator og byttedyr i Norskehavet •Eksplosiv, dynamisk og effektiv stimfisk men mer begrenset handlingsrom enn makrellen

6 Oppsummering av bestandsberegningene norsk vårgytende sild i 2012

7 Kolmule •Torskefisk og ikke stimfisk på samme måte som sild og makrell •Ulik livshistorie og årlig syklus sammenlignet med sild og makrell •Ulik vertikalfordeling og døgnlig vertikalvandring ( m dyp) og vandringsmønster •Overlappende beiteområder og fødevalg i forhold til sild og makrell •Både predator og byttedyr i Norskehavet •Foretrekker større planktonarter som krill og amfipoder i dietten og ikke i stand til å utnytte mindre planktonarter •Mindre størrelse gir mindre handlingsrom

8 Hovedmålsettinger økosystemtoktene i Norskehavet i mai-juni og juli-august •Kvantifisere mengde og utbredelse av sild, makrell og kolmule i Norskehavet og tilstøtende hav-og kystområder • Kvantifisere mellomårlige variasjoner i romlig utbredelse, tyngdepunkt og lengde, vekt og aldersavhengige vandringsmønstre av de pelagiske fiskebestandene. • Undersøke hvordan temperaturforholdene og endringer mellom år i øvre vannlag og dypere i vannsøylen kan påvirke den observerte utbredelsen og aggregering av sild, makrell og kolmule •Undersøke hvordan dyreplankton biomasse og tettheter kan påvirke utbredelsesmønstrene til sild, makrell og kolmule. •Undersøke hvordan overlappet og konkurransen er mellom de tre store pelagiske fiskebestandene sild, makrell og kolmule •Undersøke hvordan sjøpattedyr kan påvirke sild og makrell

9 Bruk av forsknings- og fiskefartøy i makrellforskningen nødvendig for tilstrekkelig romlig dekning

10 Verktøykasse •Pelagisk trål (Multpelt 832) med standarisert tråling i øvre lag •Flerfrekvensakustikk (18, 38, 70, 120, 200, 330 kHz) m •Flerstråle sonarer med kort og lang rekkevidde (0-50 m dyp) •Standarisert plankton prøvetaking (0-200 m dyp) •SEABIRD / SAIV CTD dybde profiler (0-500 m dyp) •Thermosalinograph ved ~6 m dyp for kontinuerlige oseanografiske registreringer nær overflaten.

11 Ny mengdemålingsmetode for makrell basert på standarisert pelagisk tråling •Standarisert pelagisk prøvetakingstrål (Multpelt 832) •Standarisert taueperiode på 30 min i overflaten •60-70 m horisontal trålåpning •0-30 m vertikal trålåpning •Trålingshastighet 5 knop •Tråling på utsiden av propellvannet •Protokoll for tråling utarbeidet og under ferdigstilling. •Målsetting innen 2014 å få mengdemålingsresultatene fra standarisert pelagisk tråling inn som en ny input dataserie til mengdeberegningsmodellen for makrell i ICES.

12 Skjematisk kart over makrellutbredelse

13 Resultater

14 Ung og eldre makrell vandrer tidlig inn i Norskehavet i sildas rike Økosystemtokt med Johan Hjort 2. kvartal (mai-juni) 2012

15 Makrell fangstrater (kg/nmi) juli-august 2012

16 Signifikant lengde, vekt og aldersavhengig beitevandring

17 Alders og lengdefordeling Flere meget sterke årsklasser tilstede i trålprøvene for 2012: 2005, 2006, 2007, 2008, 2010 årsklassene utgjør ~80% av all målt makrell i løpet av det internasjonale toktet.

18 Tyngdepunkt for makrellutbredelse Tyngdepunktet for makrellen har hovedsakelig beveget seg vestover

19 Gjennomsnittlig fangst index på rektangel (kg/km 2 ) for makrell sommeren 2007 Romlig dekning= mill km 2

20 Gjennomsnittlig fangst index på rektangel (kg/km 2 ) for makrell sommeren 2010 Romlig dekning = mill km 2

21 Gjennomsnittlig fangst index på rektangel (kg/km 2 ) for makrell sommeren 2012 Romlig dekning = mill km 2

22 Mengdemålingsestimater for makrell fra swept area og fangst per enhet innsats (CPUE) analyser •1,634 million tonnes (CV = 0.23) for 2007 •4.852 million tonnes (CV = 0.14) for 2010 •5.079 million tonnes (CV = 0.10) for 2012

23 In situ temperatur målinger ved 10 m dyp i juli-august 2012

24 Temperaturutvikling Rekordhøye temperaturer ved 10 m dyp i perioden juli-august

25 Temperatur anomalier ved 10 m dyp juli-aug Rekord høye overflate- anomalier 10 m dyp i perioden juli- august sammenlignet med langtidsmiddelet

26 Planktonutbredelse og mengde Historisk lave planktonkonsentrasjoner i Norskehavet sammenlignet med år siden.

27 Planktonmengder før og nå Mai 2012 Mai 2000

28 Sjøpattedyr observasjoner juli-august 2007 Mange ulike arter og mange observasjoner av hver art

29 Sjøpattedyr observasjoner juli-august 2012 Færre ulike arter og færre observasjoner av hver art

30 Romlig overlapp mellom de store pelagiske fiskebestandene i Norskehavet i juli-aug 2007 Lite romlig overlapp mellom sild og makrell

31 Romlig overlapp mellom de store pelagiske fiskebestandene i Norskehavet i juli-aug 2012 Silda blir presset ut i randsonene av Norskehavet

32 Hvordan er status i konkurranse- og styrkeforholdet mellom sild og makrell i Norskehavet?

33 Utvikling av pelagiske fiskebestander og plankton i Norskehavet

34 Hovedkonklusjoner •Den nordøstatlantiske makrellbestanden er robust i Norskehavet med 5.1 million tonn total biomasse målt sommeren 2012 •Disse resultatene regnes som underestimater grunnet mangelfull geografisk og vertikal dekning •Betydelige endringer i vandring, aggregering og utbredelse av makrellen i beiteperioden i løpet av de siste få årene. •Makrell har ekspandert betydelig vest og nordvestover og ser ut til å ha mange nye sterke årsklasser på gang •Silda er på vikende front både geografisk og bestandsmessig med ingen sterke årsklasser siden 2004 •Kolmula er raskt på vei opp foreløpig etter å ha vært i kjelleren og ser ut til å ha et par sterkere årsklasser.

35 Veien videre – Huse utvalgets råd for Estimere naturlig dødelighet hos sild i Norskehavet 2.Endringer i fangbarhet og tilgjengelighet for akustikk 3.Predasjon fra makrell på sildelarver 4.Foreta toktbasert bestandsvurdering av makrellbestanden* 5.Estimering av vekst hos torsk i Barentshavet som funksjon av næringsopptak 6.Akustisk mengdemåling av makro dyreplankton 7.Forslag til økosystembaserte rådgivningsteam ved HI

36 ICES strategi for Norskehavet •ICES har opprettet en ny arbeidsgruppe, Working Group on the Integrated Assessments of the Norwegian Sea (WGINOR) •Ledere: Geir Huse og Guðmundur J. Óskarsson •Første møte planlagt i Bergen August 2013 for å: 1.Utvikle en operasjonell tilnærming til integrert assessment av Norskehavet. 2.Utføre moderne integrert assessment for økoystemet i Norskehavet.


Laste ned ppt "Status Norskehavet – Sammenhengen mellom de ulike fiskebestandene Leif Nøttestad Seniorforsker."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google