Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EUs mediepolitikk På hvilke områder og hvordan er norsk medieregulering prisgitt EU? Therese Haslerud.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EUs mediepolitikk På hvilke områder og hvordan er norsk medieregulering prisgitt EU? Therese Haslerud."— Utskrift av presentasjonen:

1 EUs mediepolitikk På hvilke områder og hvordan er norsk medieregulering prisgitt EU? Therese Haslerud

2 EU – et indre marked  Opprinnelig en økonomisk union  De 4 friheter: ◦ Varer ◦ Tjenester ◦ Personer ◦ Kapital

3 EØS og Norge • Norge har ved to folkeavstemninger valgt å stå utenfor EU. • Norges bånd til EU er alikevel tette: EU er norges viktigste handelspartner. • Norge er med i forarbeidet og blir alltid spurt om uttalelser, MEN har ingen faktisk bestemmelsesrett i sluttforhandlingene. ”EFTA-landene får høyere score enn tidligere på å innføre direktiver i nasjonal lovgivning. Norge ligger best an med innføring av 99,6 prosent av alle relevante direktiver (…) Landene i EFTA har i gjennomsnitt 0,7 prosent gjennomførings- underskudd, og er dermed flinkere til å innføre direktiver i nasjonalt lovverk enn EU-landene som helhet, der én prosent av direktivene ikke er innført”(EU- delegasjonen )

4 EUs mediepolitikk: • EUs audiovisuelle medietjenestedirektiv • 1989 • 1997 • 2007 • MEDIA Programmet • Finansiell støtte til medieproduksjoner • Tekniske standarder • Standarder for HD-TV

5 EUs handelsunderskudd

6 Regulering av mediene på forskjellige nivåer:

7 AMT-direktivet • Hva regulerer AMT-direktivet? • Reklame og reklamepauser • Jurisdiksjon • Innhold • Minimumsdirektiv – gir medlemslandene frihet til å regulere innenfor rammene gitt av EU • Medlemslandene kan ha strengere regler for sine medieaktører

8 Har EU betydning for Norge?

9 Konservative Norge Norge har strengere regler enn det EU-direktivet tilsier på flere områder: • Reklame rettet mot barn er forbudt (§ 3-1, Kringkastingsloven) • Reklame for alkoholholdig drikke er forbudt (§ 9-2, Alkoholloven) • Strenge avbruddsregler for reklame (§ 3-1, Kringkastingsloven)  Dette har ført til konflikter med EU-land

10 Summegrupper: • TV 3 sender reklame rettet mot barn. • Reklame rettet mot barn er forbudt i Norge. • TV 3 sender fra Storbritannia. • TV 3 følger britiske regler. • TV 3 har kun et norsk publikum. Bør norske myndigheter kunne regulere TV 3?

11 Jurisdiksjon • En virksomhet som tilbyr medietjenester skal være underlagt reglene i det landet tilbyderen er etablert. • En tilbyder skal aldri være underlagt mer enn én medlemsstats regler. • En medlemsstat kan ikke motsette seg sendinger fra tilbydere som er etablert i en annen medlemsstat. Prinsipper som ligger til grunnlag for TV/AMT-direktivet:

12 3 typer sendinger Nasjonale sendinger er sendinger som er rettet mot et publikum i samme land det sendes fra. Urettede sendinger er sendinger sendt fra ett medlemsland til et ikke spesifikt nasjonalt publikum. Rettede sendinger er sendinger fra ett medlemsland som er spesifikt rettet mot et publikum i ett annet medlemsland.

13 Race to the bottom Liberale regler i ett land  Utflagging av TV-kanaler  Andre land må liberalisere for å få tilbake medieindustrien  Alle land får like liberale regler

14 Hvordan løse problemer Konsultasjonsprosedyren • Kan settes i gang når en kanal bryter mottakerstatens regler. • Senderstaten skal anmode kringkasteren om å følge mottakerstatens regler. Omgåelsesprosedyren • Kan settes i gang kun etter at konsultasjonsprosedyren ikke har lykkes. • Forutsetter at mottakerlandet kan bevise at kringkasteren bevisst har etablert seg i et annet land for å unngå reglene til mottakerstaten.

15

16 Reklame • Liberalisering av reklame- reglene: • Mer fleksible avbruddsregler. • Åpning for nye typer reklame. • Teknologiske endringer.

17 En ny reklamehverdag

18 Produktplassering • Produktplassering har ikke tidligere blitt regulert i TV- direktivene. • Innført en paragraf som tillater produktplassering i visse typer program, med mindre medlemsstaten forbyr dette. • Separasjonsprinsippet: Kommersielle budskap skal skilles fra redaksjonelt innhold (Kringkastingsloven §3-2). • Storbritannia har bestemt at produktplassering ikke skal tillates foreløpig.

19 Mykere reklameregler: ”Kulturdepartementet foreslår at Medietilsynet i tilsynet med reklameavbrudd i fjernsyn etter kringkastingsforskriften § 3-7 går over fra å beregne programmers varighet ut fra netto lengde (nettoprinsippet) til å beregne varighet med utgangspunkt i programmets lengde tillagt reklame (bruttoprinsippet).nettoprinsippetbruttoprinsippet Departementet legger her til grunn at begrepet ”programsatt periode” i kringkastingsforskriften § 3-7 tredje ledd skal forstås som sendingens reelle varighet, inklusive reklameavbrudd og egenreklame som forekommer i selve programmet og eventuelle sponsorplakater før og etter programmet.” (medietilsynet.no)

20 Alkoholreklame: ”I det opprinnelige TV-direktivet fra -89 fikk EFTA-landene ett unntak om at man kunne begrense alkoholreklame i utenlandske TV-sendinger som ble videresendt i kabelnett. Det har sammenheng med at Norge har en noe strengere alkoholpolitikk enn de fleste andre land. Da endringsdirektivet kom i -97, fikk vi et nytt unntak som bare omfattet alkoholreklame i en rettet sending.” ”Forhandlingene blir nok vanskelige. Ingen andre EU-land som har tilsvarende unntak, så hvorfor skal EU tillate det ovenfor EFTA/EØS- landene?” ”For oss er det viktig å prøve det. Og dette er et politisk sensitivt område som det kanskje er lettere å få aksept for enn rene handelsmessige unntak.” Kommisjonen var, i følge Guntvedt, ikke spesielt positive til unntaket som ble forhandlet frem ved forrige revisjon. Det er EFTA som forhandler med EU- kommisjonen om dette og ”[…] De sa i realiteten at dette var siste gang. Så vi tror det vil bli tøft å få et fortsatt unntak” (Intervju ).

21 Kulturelle virkemidler • Reservasjonsretten • Retten til korte nyhetsklipp • Kvotereglene  Bare unntaksvis tatt i bruk  Nytt av AMT-direktivet 2007  Sterkt omdiskutert Hvilke forutsetninger har EU for å regulere kultur? ”The Community shall contribute to the flowering of the cultures of the Member States, while respecting their national and regional diversity and at the same time bringing the common cultural heritage to the fore” (Artikkel 151, Maastricht-traktaten).

22 Kvotereglene • Reserverer minst halvparten av sendetiden til europeiske produksjoner • Reserverer minst 20% av sendetiden til verk produsert av uavhengige produsenter • Anklaget for å være proteksjonistiske. • Anklaget for å være vage. ”Member States shall ensure where practicable and by appropriate means, that broadcasters reserve for European works a majority proportion of their transmission time (…) This proportion, having regard to the broadcaster’s informational, educational, cultural and entertainment responsibilities to its viewing public, should be achieved progressively, on the basis of suitable criteria” (AMT art. 4(1)).

23 Virker kvotereglene? • Andelen europeiske programmer i de store kanalene har økt, men dette kan like gjerne ha andre grunner enn EUs kvoteregler. • Importen av amerikansk medieinnhold er stadig økende. • Utveksling mellom de europeiske landene er ikke betydelig større, men er økende. • Kvotereglene blir i dag ansett for å ha en symbolfunksjon.

24 Anbefalinger og gode råd • Rådgivende anbefalinger som belyser aktuelle problemer. • Gir sterke signaler til medlemslandene om at de bør ta saken på alvor. • Sier lite om hva som er forventet. • Usunn mat • Tilpassing til syns- og hørsels- hemmede ”Member States (…) shall encourage media service providers to develop codes of conduct regarding inappropriate audiovisual commercial communication (…) in children’s programmes, of foods and beverages containing nutrients and substances with a nutritional or physiological effect (…) of which in the overall diet are not recommended” (AMT art. 3e(2)).

25 Indirekte påvirkning ”- De engelske reklamereglene er mer liberale enn de norske, og de har jammen meg liberalisert de ytterligere. Dette er et økende problem for TV 2 og TVNorge. Det viktige er å få endret reglene, men det er liten politisk vilje til dette, sier Hildrum” (Kampanje.com: ”Åpner for utenlandsk TV 2”, ). ”TVNorge-sjef Morten Aass har vurdert opptil flere nye nisjekanaler, men at det i første omgang kun blir snakk om én ny tilleggskanal, som altså kommer til å sende fra London. Aass begrunner avgjørelsen i at TVNorges eier SBS, som har en stor playout-divisjon i den britiske hovedstaden, ønsker å samle flest mulig kanaler på et sted for å skape stordriftsfordeler. Dessuten erkjenner TVNorge-sjefen at mer liberale britiske reklameregler også er av betydning” (Kampanje.com: ”TVNorge tar en TV3” ).

26 AMT-direktivet i Norge • Nye regler er fremdeles til høring har blitt vedtatt, og noen er fremdeles oppe til diskusjon og foreløpig uten avklaring. • De fleste endringene vil være av språklig art, at begreper endres i kringkastingsloven. • I flere tilfeller vil det sannsynligvis ikke være vilje til endring hos norske myndigheter. • Reklamereglene blir mer fleksible. • Produktplassering blir ikke tillatt i Norge foreløpig. • Alkoholreklame kan bli ”påtvunget” oss.

27 Internasjonal medieregulering

28 Tilslutt: • EU legger rammene for norsk medielovgivning, men gir oss stor frihet til å utforme reglene slik vi selv ønsker innenfor disse rammene. • Påvirkning på norsk medielovgivning skjer både direkte og indirekte gjennom EUs medieregulering.


Laste ned ppt "EUs mediepolitikk På hvilke områder og hvordan er norsk medieregulering prisgitt EU? Therese Haslerud."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google