Samhandlingsreformen utfordrer sykepleiertjenesten ?

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen utfordrer sykepleiertjenesten ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen utfordrer sykepleiertjenesten ?
Fagdagen 2011 – Steinar Pleym Pedersen

2 Refleksjon/spørsmål ! Ledende tannpleier – Norges Golfforbund – Den
Norske Turistforening – Friluftslivets fellesorganisasjon – Generalsekretær Troms Idrettskerts – lokalpolitiker – Market acess manager – Oslo Næringseiendom – partner – kultursjef – ingeniør – Plansjef – samfunnskontakt – arbeidsledig – styreleder – Rana Kommune – Norges Bedriftsidrettsforbund – interesse politisk koordinator – rådgiver – boleder – konsulent Idrettspedagog – rektor – redaktør digitale produkter

3 Nordlandssykehuset

4 Organisering i NLSH Egen avdeling – direktørens stab
Bygg – kvalitet/pasientsikkerhet – samhandling (direktøren NLSH 2011) Samhandler vi godt nok i foretaket ? Er intern samhandling viktig for det eksterne?

5 Reformens visjon Rett behandling – ”vitenskapsbasert” På rett sted
Til rett tid

6 NEI – NEI Samhandling – noe nytt ???
”Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte”. (BHH)

7 Stortingsmelding 47 (2008 -2009) Kalles Samhandlingsreformen
”Rett behandling – på rett sted – til rett tid” Behandlet i Stortinget 27. april 2010 Enighet om bakgrunn og behov Politisk uenighet om virkemidler Kommunereform Nasjonal helse- og omsorgsplan -Stortingsmelding nr. 16 ( )

8 Hvorfor reform (1/2) Norge kjennetegnes ved at det er et av de landene i OECD som bruker mest penger på helse målt pr. person Men får ikke tilsvarende ”GOD HELSE” igjen for det. Nye behov og medisinske landevinninger kan ikke finansieres utelukkende av friske midler I dag behov for hver 6. ungdom – om få tiår behov for 3. – helt urealistisk.

9 Hvorfor reform (2/2) SÆRLIG VIKTIG FOKUS : Økonomi
faglige muligheter og pasientforventninger/kvalitet Unngå ”svarteperspill” Forebygging Nye sykdomsbilder

10

11 Diabetes, rus, kols, overvekt, kreft, psykiske lidelser
Sykdomsbildet endrer seg Diabetes, rus, kols, overvekt, kreft, psykiske lidelser Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt SYKDOMSBILDET ENDRER SEG Flere blir gamle og mange lever lenger og bedre med sin sykdom Ca nordmenn har KOLS og antallet er økende. I 2020 vil KOLS være den tredje viktigste dødsårsaken i verden. med demens i Norge i personer rammes hvert år. Antallet dobles mot Halvparten vil ha behov for sykehjem, dvs alene ha behov for 50 pst. flere enn dagens sykehjemsplasser. Diabetes: 90  er diagnostisert. Nesten like mange kan tenkes å ha uoppdaget diabetes. Mellom 5-10 pst av 60- og 75-åringer har  diabetes. Kvinner med diabetes type 2, har 3-5 ganger økt risiko og menn har 2-4 ganger økt risiko for infarkt, hjerneslag og amputasjon dialysebehandlinger i 2007. Fedme: 50 pst av alle voksne og hvert femte barn i Europa er overvektig. Nord-Trøndelag er på linje med forekomsten i USA. Psykisk helse og rus økende omfang frem mot Dobbeltdiagnosene rus og psykiatri vil øke mest (Sintef Helse) og barn og unge med psykiske lidelser. Kreft: nye hvert år. En firedel av alle dødsfall skyldes kreft i Mange med følgetilstander på grunn av kreft. Nøkkeltall (SSB 2008) 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen 1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet 10-15 prosent har psykiske problemer 1 av 8 har ligget på sykehus det siste året 1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet 21 prosent av åringer røyker daglig (2008) 2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom år 1900 1950 2000 2050 11

12 Vi blir eldre ! 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år Kilde: SSB
ELDREBØLGEN – DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Det er flott at vi blir gamle. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og har behov for helsetjenester I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: i år 2000 i 2030 i 2050 Men det vil ikke være like sterk vekst i aldersgruppen som kan ta seg av alle de gamle. Vi har tida på oss fram til 2020, før økningen i antall gamle tar av for alvor. Men det er store forskjeller mellom kommunene. Noen har stor økning i antall eldre allerede i dag. Det betyr at kommunene har ulike utfordringer. Mennesker med demens: Antallet vil fordobles fra 2006 til 2040 2008: 2040: 67-79 år Kilde: SSB 12

13 ØKONOMIENDRINGER Overføring av midler fra spesialisthelsetjenesten for utskrivingsklare pasienter (somatikk); kroner pr døgn, totalt 0,56 mrd. Betalingsplikten skal gjelde fra samme dag pasienten er registrert utskrivningsklar 560 mill. kroner trekkes fra RHFs basisbevilgninger i 2012.

14 En endring av måten regionale helseforetak finansieres på
Annet Basis-bevilgning ISF Annet Komm. med.fin. Bet. utskr.klare pas. Innebærer at midler tas fra respektive budsjettposter for RHF og overføres til kommunene som rammetilskudd fordelt gjennom inntektssystemet. Kommunenes betalinger til RHF gjøres aktivitetsavhengig. ISF Basis-bevilgning Illustrasjon Relative størrelses-forhold gjenspeiler ikke absolutte beløp og forskjeller 2011 2012

15 Sykepleierrollen -Kompetanse 1/8
Største utfordringen Individrettet – det enkelte helsepersonellets Systemkompetanse

16 Norsk Sykepleierforbund (2
Norsk Sykepleierforbund (2.nestleder Jan-Erik Nilsen til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget april 2011) 2/8 ”Hvordan gjør man kommunal helsesektor attraktiv for studenter og dagens helse- og omsorgspersonell når 90 % av de nyutdannede spl velger somatisk spes.helsetj. OG : Hvordan skal vi klare å holde på og motivere våre medlemmer til å ta del i det framtidige fagløftet når nesten 50 % av spl sier det mest negative med yrket er dårlig lønn ?”

17 Sykepleierrollen – Pasientforløp 3/8
I pasientforløp hvor ulike instanser i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er involvert, er sykepleieren en absolutt hovedaktør !

18 Sykepleierrollen 4/8 Det gode PASIENTFORLØP
Hva er grunnen til at det er vanskelig ? ”Svarteperspill” mellom nivåene og fagene ? Nye oppgaver og forventninger krever helsepersonell på en annen måte ?

19 Sykepleierrollen 5/8 Hva er ”dagens” attraktive fag ?
Hvor er de mest attraktive arbeidsstedene? Er de samstemt med behov og politiske prioriteringer ? Hva med ”morgendagens” behov ? Er utdanninga framtidsrettet, og i samsvar med behov/politiske prioriteringer ?

20 Sykepleierrollen 6/8 Delta i debatten
Tenke faglig vidt og muligens utradisjonelt Tenke tverrfaglig – ikke vertikalt men horisontalt Flere i kommunene Lokalmedisinske sentra – PRE-OB Palliasjon Interkommunale legevaktordninger

21 Praksissykepleier 7/8 Etter modell praksiskonsulentordningen for leger
NLSH ønsker trinnvis å bygge ut ordningen med start i Lofoten Spleiselag

22 Fleksibilitet – kvalitet 8/8
Sykepleierfaget utvikler seg raskt, tilsvarende andre fagområder i helsetjenesten Kvalitet er et absolutt krav Fleksibilitet – kan det gå på bekostning av kvalitet ? Sykepleie i primærhelsetjenesten – sykepleie i spesialisthelsetjenesten. Forskjeller ? Likeverdige ?

23 Samhandlingsreformen følges opp gjennom følgende forslag
Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelse Grunnlaget for ny nasjonal helse- og omsorgsplan 23

24 Lov om sosiale tjenester
Nye lover Lov om sosiale tjenester Lov om kommune- helsetjenester Lov om folkehelse Helse- og omsorgslov Folkehelselov Helse- og omsorgsloven; Helse- og omsorgstjenesten i kommunene Helsetjenestens tiltak rettet mot definerte risikogrupper/pasienter Folkehelseloven; Kommuner, fylkeskommuner og staten Retter seg mot systematisk arbeid med faktorer som påvirker helsen i alle sektorer

25 Fagdagen 2012 NSF lager en ”breddekonferanse” med samhandling i fundamentet og med deltakelse og program som samler ulike aktører som betyr noe for folks helse ! Samhandlingstorg